Blir bare så ufattelig oppgitt, bekymret og lei meg....

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hva liker hun da?

 

har selv en gutt på 3 år (knapt 11 kg) som spiste veldig lite da han var mindre.

rådet vi fikk fra hs og lege var å l han spise det han hadde lyst på, være seg nugatti på brødskiva o.l

 

det viktigste var å få han til å spise.

 

nå spiser han det meste igjen, dog lite.. men han følger kurven sin, å er ellers en meget aktiv å frisk gutt.

 

men jeg var sånn selv da jeg var barn, mamma fikk knapt i meg mat. men jo mere hun stresset jo mindre spiste jeg.

 

prøv en dag å ikke fokuser på maten hennes, sett dem framfor henne si værsegod å that`s it.

 

spiser hun ikke/lite så kommenter det ikke.

virker som du har et alt for stort fokus på mat å det merker hun nok.

 

friske barn sulter seg ikke ihjel.

 

liker hun smooties da? mye næring å hente der i såfall:)

 

[Mom2Two]

Kanskje det er noe med at du selv har vonde følelser rundt dette med mat? At hun merker at du er lite avslappet osv.

 

Hvis du sier at du ikke har tid til å sitte ned, men styrer rundt og spiser etter dem, så er det noe du kan gjøre noe med. Hvis du vil, så har du tid til å sitte ned med barna dine og spise middag. Har du ikke tid, så må du bare prioritere det rett og slett.

 

Du må skape ro rundt måltidet. Rydding og alt annet får bare vente til ungene er i seng. Lag ordentlige middager, så sitter dere alle tre ned og har det hyggelig sammen, selv om du ikke vil ha mat, kan du ta et par biter slik at du i hvert fall sitter ned og deltar i middagen. Hvis datteren din får tid og ro rundt maten, skal du se hun begynner å spise.

 

Vi har slitt med det samme med vår minste. Hun var heller ikke store flisa, 4 år og 11-12 kg. Hun brukte laaaaaang tid på måltidene, og det var en tålmodighetsprøve uten like noen ganger... Det jeg passet på var at jeg aldri laget noe press rundt det å spise. Jeg tvang ikke i henne noe mat (og ja, hun spiste bekymringsverdig lite!). Vi bestemte hva hun skulle spise, hun bestemte mengden. Det var ikke andre alternativer. Det er viktig at måltidene ikke blir en maktkamp, og noe hun får vonde følelser for. Skap ro og hygge rundt situasionen, selv om det ikke er så lett.

 

Hos oss hjalp det faktisk veldig at hun fikk tatt mandlene. Hun spiser mye bedre nå

[*Rutletutt*]

Takk for kjempbra tips.Expat:o) Osten må være i vanlige ostehøvel-skjærte skiver, ellers spiser hun det ikke;o) Jeg pleier å ha lite på tallerkenen hennes, slik at hun heller kan få mer hvis hun vil - og det har fungert i noen tilfeller. Det verste vi kan gjøre er å gi henne en stappfull tallerken med noe....da rører hun ingenting;o)

'

Får prøve litt nye ting, ja - kanskje hun liker noe av det.

Brødskorpen er sunt, ja - men det blir jo litt lite mat av det ift om hun hadde spist hele skiven;o)

 

Gir henne omega 3 og sana sol hver dag også, forresten.

[pea-in-the-pod]

Skjønner veldig godt frustrasjonen! Ingen som selv ikke har en kresen unge vet hvordan det føles og hvor fortvilet man kan bli...

 

Dette kan skje i alle familier uavhengig av hvor sunt forhold de har til mat (selv om mange ikke vil innrømme dette...).

 

Vil bare tipse deg om en bok skrevet av Jessica Seinfeldt (yupp, kona til Jerry). Hun har laget en oppskrift bok hvor man "lurer" barn til å spise sunne og næringsrike ting. Man lager pureer av de flotteste ting, og gjemmer det inne i god-saker som brownies, kaker, taco +++

 

Da tror barna de får favorittene sine og du får samtidig i de næringsrike matvarer slik at du ikke bør bekymre deg for underernæring.

 

Mange vil sikkert si at dette er en dårlig løsning, men når man er desperat etter å få barnet til å spise, synes jeg dette er bedre enn måltider preget av hylgrining og frustrasjon!

 

Søk etter Jessica Seinfeldt på Amazon Lykke til!!

[*Rutletutt*]

Leader - hun liker ketchup av og til...i går var en ketchup-dag, men da ville hun bare ha ketchup...og det er jo ikke så bra;o) Noen dager før ville hun ikke røre den maten som var borti ketchupen....så det er aldri godt å si. Eggerøre liker hun en sjelden gang, stort sett vil hun ikke smake på det...

[*Rutletutt*]

Hun er ganske trassig til tider, ja - er i en typisk periode hvor hun prøver å formidle mye som vi ikke helt skjønner, hun blir blir fort utålmodig og sint. Det har nok kanskje noe meddet å gjøre også...storebror ble ikke trassig i det hele tatt før han var nærmere 3 år, og da på en helt annen måte - så dette er nytt territorium for oss...;o/

[Expat]

Du får la henne bruke slike barnekakemannformer i plast til å lage figurer i gulosten Da blir det ihvertfall spennende med ost!

[*Rutletutt*]

Takk for fint svar Mom2Two - jeg har skjerpet meg på det å spise sammen med dem de siste mnd - har skjerpet meg ift maten i det store og det hele...men jeg får meg ikke til å spise "vanlig" middagsmat....enda.....er så jeg tviler på jeg noensinne vil kunne klare å spise en vanlig porsjon middag med poteter, kokte grønnsaker og fiskekaker for eks...tviler...blir kvalm bare av tanken;o/

 

pea-in-the-pod - takk for boktips, jeg skal sjekke den ut!)

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

hva spiser du til middag da?

 

så lenge det du spiser er næringsrikt nok til til barnet ditt så kan hun spise det samme?

hos min småspiste gutt blandet vi inn ekstra smør i potetene ol, kun for å få i ham litt fett.

[*Rutletutt*]

God idè)

[*Rutletutt*]

Har nok ikke prøvd det nok - takk for tips:o) tar som regel opp på tallerkenen hennes rett fra platen...skal begynne å dekke på alt og løa henne velge, det var lurt:o)

[*Rutletutt*]

Ja, jeg vet jeg må slutte å stresse med det...lettere sagt enn gjort, men må få det til...;o/

 

Jeg er veldig glad i å lage met og lager mye mat fra bunnen og liker å prøve nye ting:o)

 

Smoothie har jeg forsøt, men det vil hun ikke ha:o( Nøtter liker hun og det får hun når hun vil ha - men som med alt ennet, så varierer det fra dag til dag...

[*Rutletutt*]

Hun ble sjekket for alt mulig, ink cøliaki, da hun var rundt året (i fjor) men ikke noe slo ut. Virker ikke som om hun har vondt noen steder heller...

[*Rutletutt*]

Spiser som regel salat med enten skinke el kylling, oliven, fetaost, brød eller pasta...men hun vil ikke ha det heller, for det kunne hun jo gjerne fått:o)

[To små, med øyne blå :-)]

Hei

 

Jeg har ikke lest alle innleggene, så jeg vet ikke om noen av foreslått dette. Snakk med legen ang testing av ph-verdiene i magen. Jeg har en 3-åring som spiser lite. Hun ble utredet når hun var 15 måneder og fikk diagnosen refluks, Dette er en sykdom som gjør at barnet får sure oppstøt etter måltider. Min datter gulpet eller kastet ikke opp, men gikk med konstant halsbrann. Dette er ekstremt ubehagelig og er npok til at de ikke spiser. Datteren min får nå tabletter hver dag som stopper sure oppsøt og som gjør at hun spiser bedre. Hun har også medfødt spisevegring og spiser ekstremt lite variert kost. Men nå spiser hun i hvertfall 4 måltider om dagen!! Det gjorde hun ikke før august i fjor da hun fikk riktig mengde medisiner.

Snakk med legen din om det, flere barn enn man tror har denne sykdommen.

 

Jeg vet akkurat hvordan du har det og hvor vondt det er og lage måltid etter måltid som går i søpla! Fortvilende situasjon!

[*Rutletutt*]

Hun liker ost, oliven, nøtter, brødskorper, salami, pølser, epler, gulerøtter, Hipp babykjeks og noen ganger pasta...greien er jo at det varierer veldig fradag til dag - en dag kan hun gafle i seg av sorte oliven, mens neste gang skal hun ikke smake det engang...ikke lett å bli klok på;o/

 

Har kjøpt nugatti og forsøt det også, men hun vil ikke ha det.

 

Prøver jo å ikke ha et fokus på mat overfor meg selv, men jeg stresser nok litt for mye ift når det kommer til henne og det må jeg gjøre noe med, ja.

 

Smoothies liker hun desverre ikke:o( har aldri fått henne til å smake mer enn en slurk...

[*Rutletutt*]

Du er ikke slem, bare ærlig...;o/ jeg er jo veldig redd for at mine problemer får ungene mine til å få et like forskrudd syn på mat som meg selv, og det er mitt mareritt:o( Jeg jobber med meg selv hver eneste dag (og legen min) og har kommet et stykke på vei syns jeg - men det er ikke bare å slå av og på en knapp ift egne mati-ssues...uansett om man bør ta seg sammen aldri så mye. Jeg fikk barn før jeg fikk disse problemene da, så er ikke akkurat som om jeg fødte unger inn i dette her...

 

[Enliiitentil?]

Hei hei

 

nå har jeg ikke lest alle innleggene her, men hvertfall er det flere ting jeg vil si:

 

*barn merker ALT, og det vet jeg for jeg har en fobi som er helt altoppslukende til tider og det får dattera mi med seg altså. Man skal ALDRI undervurdere et barn, så barnet ditt har nok "fått dette inn med morsmelka", men det er sånn det er. Alle har vi noe "shit" vi lærer fra oss, der er du søren meg ikke alene!

 

*barn liker å lage mat selv, la henne delta fra a til å

*gi henne ting hun liker i perioder. Liker hun skorpe så gi henne bare skorpe da. Og liker hun yoghurt, så la henne spise det. Nøtter, rosiner og oliven er da vel jammen bra nok mat det også i forhold til at hun ikke skulle spise.

 

*barn spise når de er sultne (det er heldigvis mange år siden folk døde pga sult her i Norge!:-)

 

*dersom datteren din er sunn og frisk ellers og da mener jeg mtp at hun er aktiv, ikke gråter hele tiden, er oppvakt, har vilje og virker glad og fornøyd, så syns jeg ikke du trenger å tenke sånn veldig på det (men nå tenker du kanskje mye på mat i utgangspunktet og det skriver jeg bare fordi jeg vet åssen det er å ha hang-ups selv altså...)

 

Hvis du vil kan du sende meg en PM.

 

Hilsen meg:-)

[ippemo får augustbaby]

Jeg tenker litt som de andre, at dine spiseforstyrrelser mulig har smittet over. Mammaen min har nemlig spiseforstyrrelser og det har hun hatt helt siden ungdommen, dvs lenge før jeg ble til, hele min barndom og ungdomstid. Og nå voksentid...

Og selv om mamma mente at hun behersket seg foran meg, så gjorde hun ikke det så bra. For hennes smittet over på meg.

Og jeg kan risikere å smitte mine over på mine barn. Men så langt har de bra og god apetitt!

 

Ta kontakt med helsestasjonen din. De vet uansett bedre enn en haug med vilt fremmede på et nettsted! Der kan du få gode råd og tips til hvordan du skal håndtere din egen forstyrrelse og din datters mulige forstyrrelse. Lykke til!

[2søtesmåh]

Man MÅ spise sammen med barna OG det samme som dem...hvis ikke så viser man jo tydelig at å spise, det gjør man når man selv bestemmer, og man spiser det man har lyst på...FOr det gjør jo du,- mamman....

 

Jeg har fulgt litt med på deg,- og tror etter å ha leste noen av svarene her at du er mer alvorlig syk enn du gir uttrykk for....Det er umulig å skjule en spiseforstyrrelse for barna sine..De SKJØNNER ikke hva som foregår, men de tar etter på den ene eller andre måten..

 

HVorfor skal ikke HUN få spise det hun har lyst på når mamma spiser noe annet enn det som blir servert? Hvorfor skal ikke HUN få spise ETTER måltidet,- når mamma gjør det? Hvorfor må hun i det hele tatt spise,- siden mamma nesten ikke spiser..De ser jo at du spiser mindre enn pappa og de andre voksen i barnehagen, tanter og onkler...

 

 

Nei, jeg tror du bør ta dette opp som en MULIG årsak til din datters oppførel,- faktisk..Det er hardt å innse det,- men kanskjer er det DIN feil,- kanskje er det bare datteren din som "er vanskelig",- uansett bør du ikke utelukke det ene eller det andre,- selv om du føler at "det blir for mye å bære" å ta på seg skylden når du alikevel har det så vanskelig....

 

Husker forresten det bilde du spurte om..Om du virkelig så så tynn ut...Jeg svarte da, men sier det igjen....Jeg ser bilder fra min sykdomstid..180cm lang og 45 kilo,- og synes den dag i dag jeg ikke ser så syk ut som de anorektikere vi ser på dokumentarer og i ukeblader......Men ser jeg på fakta, tallene, så skjønner jo at jeg VAR tynn...Men sollys som tar vekk de mest "skremmende" skygger og store solbriller som skjuler mye av et utmagret ansikt kan gjøre så mangt (bildet av meg er også tatt en solskinnsdag....)

 

Jeg tror også at din datters "problem" med mat er "Litt godt" fordi du kan få fokuset over på henne istedet for deg....Du får mulighet til å vise at du vet og kan hva som er riktig og galt i forhold til mat,- og at du derfor ikke kan være syk,- som noen antyder..Det er ikke for å være slem,- men som nevnt tidligere,- jeg har en del kunnskap og personlig kjennskap til "Ana" og hennes følgevenner,- og de er skumle og ha innomhuses.... Og hva jeg har lest ut ifra dine innlegg så blir du bare vere og verre foreløbig, men med dager du "har gitt opp " og ønsker å la være og tenke mat og slanking og å komme deg ut av spiseforstyrrelsen din og skriver dermed deretter i innleggene dine deretter....Men stort sett, de siste inlegg bærer preg av at du er mye verre nå enn da du kom hjem fra bryllupet...Tar vel ikke feil om du er noen kilo letter nå enn hva du var som brud......

[mathilde]

Med tanke på din datter:

 

Kan du alliere deg med din mann og over en to ukers periode være knallbestemt på at i måltidssituasjonen skal vi IKKE ha fokus på hennes matinntak/ matnekt. Prøv å være avslappet, positiv og samtalende. Vil hun ikke spise- så får det være slik dette måltidet- og kanskje neste. Hvis dere klarer å holde dere til planen vil hun garantert begynne å spise litt. Hun har sikkert merket at det lønner seg å "spille opp" rundt måltidet.

Ikke bekymre deg om det er bare rosinene hun spiser en dag, neste gang kan det være kjøttet- eller osten osv. Hvis barna selv får velge, har de ofte et sært og snevert kosthold sett over et par dager, men over tid er det faktisk ernæringsmessig fornuftig! (Dette er det forsket mye på). Hvis hun veier 9 kg. skal hun faktisk ikke ha så mye mat for å tankes opp.

Det viktigste er at dere griper fatt i DERES måte å håndtere dette på.

Om dere er bekymret for det somatiske gjør endelig en utredning til. Men er svarene OK, så må dere jobbe med å stole på at hun vil selv komme på banen hvis hun ikke blir presset.

Masse lykke til- dette problemet har mange familier!

[Gjest ✿biss med twins✿]

Hei Rutletutt:-)

Jeg syns du har fått mange fine svar her, spesielt det siste..Jeg har skrevet før at jeg hadde (har) spiseforstyrrelse, jeg er for så vidt frisk i dag og det er ingenting jentene mine merker eller vet noe om.

 

Men, jeg går likevel til psykolog og ernæringsekspert som kun jobber med jenter med spiseforstyrrelser..mest for å ikke falle tilbake igjen, og det gjør jeg kun fordi jeg har barn;-)

 

Har du prøvd næringsdrikk enda eller? *mase mase* Det kan trigge matlysten. Trenger litt mer energi i kroppen for å øke appetitten!

 

Og korrigerer Enlitenentil? ( husker ikke nicket helt) NEI, det er ikke alltid et barn spiser når h*n er sulten. Ikke når det er et barn med faktiske spiseproblemer.. Sjelden jenta mi har gjort det.

De blir 3 i oktober, hun er 8,5 kg. De kiloene er det vi som har puttet der for å si det sånn:-)

[Emil & Røra]

Jeg synes du skal be om henvisning til et spiseteam der du bor. I Oslo er det et slikt knyttet til Rikshospitalet som har en landsfunksjon. Be fastlegen eller helsestasjonelegen henvise deg. Der utreder de barnet og ser på allt fra det fysiske til det psykiske og samspillemønstre.

 

Det er ikke nødvendigvis er noe du gjør som fører til at barnet ditt sliter med å spise, men i og med at du selv har et problematisk forhold til mat er det viktig at du søker proffesjonell hjelp til barnet ditt. Det er viktig at dere tar tak i det tidlig før det virkelig setter seg fast. Man ser en økt tendens til spiseforstyrrelser i tenår/voksenalder blandt småbarn som har spisevegring (men spisevegring hos små barn er noe helt annet en "voksne" spiseforstyrrelse ).

 

Lykke til!

[miss_chica]

Jeg har ingen gode råd å gi deg, men jeg må bare skrive siden jeg kjenner meg så godt igjen.

Jeg har en sønn på snart 5 år som har vært akkurat som din datter siden han var 1 år. Til middag var det kun pølser som var godkjent i over et år, så var det sodd-boller i nesten to år, så var det tilbake til pølser igjen...Jeg blir kvalm hver eneste gang jeg steker en pølse nå, skjønner ikke at han ikke brekker seg og er drittlei disse pølsene.

Nå får han ikke pølser hver eneste dag, men vi får han til å spise litt pannekaker, risengrynsgrøt og pommesfrites. Han er EKSTREMT kresen. Hadde aldri fått stappa i han en oliven hvertfall.

Jeg har snakket med diverse leger om dette, som har tatt diverse tester og de sier at så lenge han ikke er slapp og underernært, så er det ingenting å gjøre. min sønn er veldig glad i melkeprodukter som melk, milkshake, yoghurt osv, så det legen anbefalte var rett og slett å bytte ut middagen med sånne ting. Vi har prøvd ALT fra å sitte å nesten tvinge i han annen mat, til å la han sitte ved borde og gå derfra sulten fordi han ikke ville spise, men ingenting hjelper. Nå som det har pågått så lenge så lar vi han styre sitt eget løp..både leger og sykehuset mener at han ikke lider noen nød, og så lenge han får i seg litt av melkeproduktene, litt middag, litt brød og fiber, så er det ingen fare med han. Vi har bare måtte innse at han aldri kommer til å spise noe annent enn det han føler seg trygg på, før han blir gammel nok til å avgjøre det der selv.

Håper dette hjalp litt, det var ikke et ting-vil-bli-bedre- innlegg, men en bekreftelse på at hos enkelte barn er det ikke stort man kan gjøre. Jeg disker ikke opp med fem forskjellige retter, men serverer og spiser han ikke så får han vente til neste måltid.

Det finnes forresten en gul næringsdrikk på apoteket med en lilla dinosaur på, som legen anbefalte oss å kjøpe en periode. Det er en type "sjokolademelk"i boks med sugerør. akkurat som kuli og sånne ting...den har gutten min likt hvertfall.

Off dette ble rotete, måtte bare la deg vite at det er flere som har det sånn som deg, og jeg har ikke spisevegring, så det er ikke derfor.

 

Lykke til videre med dere Ikke stress for mye med spisingen, en grov fullkornskjeks kan også erstatte en brødskive i ny og ne

[Gjest ✿biss med twins✿]

Hun har gått ned litt siden bildet..men her er min vakre, lille stilk:D

 

http://www.dinbaby.com/content/view/slideshow_user/561330/offset/4