Hvis din samboer slo deres barn...

[Anonym bruker]

Hadde du forlatt ham da?

 

Hvis det skjedde 1 gang...

[Anonym bruker]

JA!!

Ingen grunn til at det ikke kan skje igjen.

Jeg har selv blitt slått av min far, og det er ikke noe jeg unner andre.

[Anonym bruker]

Ja, og jeg hadde klikka i vinkel. Hadde aldri utsatt mitt barn for noe sånn.

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Ja, det hadde sjokkert meg så kraftig at jeg nok ikke hadde kunnet komme over det. Barna er det kjæreste vi har, og jeg kunne aldri godtatt at mannen min hadde lagt hånd på dem, eller meg, for den saks skyld.

[tresøtesmå-torødogenblå]

Hvis det skjedde èn gang og han angret seg, ba ungen og meg om unnskyldning og lovet å aldri gjøre det igjen: Nei, det er ikke god nok grunn til å frarøve barna faren sin.

[Anonym bruker]

Kommer jo ann på hva dere mener med å slå...et klaps? det har jeg dessverre gjort selv en gang. kommer aldri til å gjøre det igjen,det er over tre år siden.. men å banke eller slå slik at ungene får vondt,det er noe ganske anet mener jeg,selv om det ikke rettferdigjør det jeg den gangen gjorde...men man må ikke bli "hysterisk" så man må nesten vurdere hva som er å slå...

[Anonym bruker]

selvfølgelig. spesielt små unger. hadde ikke tenkt på det engang.

[LillaGorilla♥♥]

JA! Og jeg hadde gjerne anmeldt ham for vold mot ungen også.

Vold mot barn er fullstendig uakseptabelt, uansett grunn.

[Gjest]

Ja selvsagt, barna mine er da mye viktigere enn noen mann. Faren for gjentakelse er altfor stor!

[Anonym bruker]

Ikke akseptabelt! Du kan aldri stole på at han ikke vil gjøre det når han er alene med barnet heller.

 

Jeg vil faktisk gå så langt til å si at du ikke er en god mor om du fortsetter å utsette ungene dine for en mann som har slått dem. Det sier ganske mye om en person om han slår forsvarsløse barn. Kom deg vekk!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg synes dere overdramatiserer. Spm gjaldt om det skjedde èn gang. Alle kan gjøre en feil, det viktigste er hva man lærer av den feilen. Slår han igjen, er det en annen historie. Og selvsagt følger man med!

 

Men jeg svarer selvsagt ut fra egen situasjon, hvor jeg har trygge barn og to foreldre som aldri har slått barna. (Selv om jeg har hatt lyst!) Om min mann plutselig hadde slått et av barna, hadde jeg regnet med at han ville blitt så ulykkelig at han knapt ville ha turt å snakke hardt til noen av dem på flere år...

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Leste jeg overskriften galt, eller?

 

Selv om det var en engangshendelse er det snakk om å slå, ikke forsiktig håndtering av ungen. Jeg mener det vitner om mangel på impulskontroll, dersom noen kan nedlate seg til å slå et lite barn. Mannen min og jeg er helt på linje i forhold til fysisk avstraffing, slik at om han plutselig hadde slått et av barna, ville jeg trodd at det var noe alvorlig galt med hodet hans. Det blir ikke overdramatisering for meg.

 

[Anonym bruker]

Er det barnets biologiske far, eller "bare" din samboer?

Litt uklart ift overskriften.

Er det en "ny" samboer så er det ikke tvil om at du burde kvitte deg med denne mannen umiddelbart.

Er det biologisk far så skal han jo være i barnets liv uansett, så da hadde jeg vurdert nærmere hvordan jeg skulle håndtert det.

Kanskje du bør søke råd fra en fagperson?

[Anonym bruker]

hva slags spørsmål er det????

JA SELVFØLGELIG!!

[Anonym bruker]

syns dere skriker vel mye til at dere vet hva slags "slåing" det er snakk om.

Hva hvis det er snakk om et klask over baken eller hånda?

Å hvor gammelt er dette barnet? Jeg ble slått EN gang av faren min når jeg var 9-10 år, grunnen var at jeg hadde dratt ut uten å si fra, å foreldrene mine ikke hadde den fjerneste anelse om hvor jeg var. Da jeg kom hjem var både mamma og pappa fra seg av bekymring, og i sin frustrasjon over å ha sett mor gråte sine modige i den lange stunden jeg var borte, ble jeg filleristet å slått over munnen en gang av far.Dagen etter ba han på sine knær om unnskyldning å gråt som et barn over det han hadde gjort. Så jeg tror dere bør forhøre dere litt om fakta før dere skriker ut om å ha forlatt samboeren deres!

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Med det utsagnet synes jeg at du skal lese mine innlegg en gang til, før du drar meg under kammen din.

 

Jeg mener det kommer godt frem at jeg mener det er uakseptabelt å SLÅ, ikke klaske forsiktig på hånden(!), små barn.

 

Hvilke fakta mener du at jeg skal undersøke? Jeg uttaler meg om hvilke handling som vil være naturlig for meg under overnevnte forutsetninger!

[Anonym bruker]

Jeg synes heller ikke at det er "overdramatisering" at man reagerer kraftig her. Merkelig at du som skrev det signerte med nick.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om det var min samboer så ja. men han er ikke far til mitt barn så han kan jeg jo bli kvitt rimlig raskt.

 

ser ikke at det på noen måte løser problemet om dere går fra hverandre og han får vanlig samvær

[Anonym bruker]

...hva mener du med å slå? Er det snakk om å gi ungen juling? Et slag en gang? Er det det du mener? Og med det spørsmålet mener jeg ikke at noen som helst form for fysisk straff er greit! Men er litt uklart i spørsmålet syns jeg... Men Jeg personlig hadde aldri godtatt! Og det at det "bare" har skjedd en gang? Det er vel til nå? Tror du ikke det kan skje igjen? Men om jeg tvert hadde forlatt ham...? Det kan jeg ikke svare på dessverre. Du vet ihvertfall selv at det ikke er akseptabelt siden du reagerer på det. Så du har en jobb foran deg. Snakk med samboeren din. Forklar hva du mener om dette. Det kan ikke under noen omstendigheter skje igjen! Noe så ydmykende for et stakkars lite barn. Huff. Håper det går bra med deg og den lille. Lykke til videre:)

[Anonym bruker]

Jeg valgte og tilgi min samboer .

Han slo sønnen vår en gang mens jeg var på jentetur .Sønnen vår var 1 år når det skjedde .Han valgte og fortelle meg om det ,enda han viste at sansynligheten var stor for at jeg gått fra han ,han kunne ha holdt kjeft om det og jeg hadde aldri funnet det ut .Han angrer veldig og har lovt og aldri gjøre det igjen .Gjør han det en gang til ,og det spiller ingen rolle om det er i morgen eller om 10 år ,så kommer jeg til å gå fra han og politianmelde han på flekken .

[mamma søker barn-har fått 2]

Hadde vel banka han først, før jeg hadde tatt med meg barna og flyttet ut.

Hadde ikke betenkt meg et sekund.

Har man slått en gang, har man gått over den grensen som sier at man ikke skal slå. Er grensen allerede passert, er jeg redd det er enklere neste gang.

[Anonym bruker]

Jeg vet faktisk ikke. Synes også det har mye å si hvor gammelt barnet er. Er det snakk om en 1 åring hadde jeg nok ikke kunnet tilgi. Et så lite barn er så forsvarsløst. Hadde det dreid seg om en syvåring hadde det vært lettere å forstå hvertfall.

 

Jeg har hedigvis aldri vært i en lignende situasjon.

[Anonym bruker]

Lett å si at en ville ha flytta på flekken, men hva da med barnet som faktisk skal være hos far feks annenhver helg. Hvem vet hva som skjer der...

[Kassie]

Jeg hadde aldri godtatt at noen slo mitt barn, ikke under noen omstendigheter. Et voksent menneske er så mye sterkere enn et barn, og man trenger ikke slå for å hevde seg.

Til deg som sa at om det var en på 1 år så var det utilgivelig men var han syv så kanskje, jeg har en på syv år, kunne ALDRI tenke meg å slå han. Når et barn er syv år kan man snakke dem til fornuft, og de skjønner utrolig mye.

Finnes ingen unskyldning for å slå et barn. Slår man har man allerede tapt ovenfor barnet.

[Anonym bruker]

Aner ikke. Spørs jo hvorfor, og om jeg kunne bevise det. Hadde jeg forlatt ham hadde han jo uansett fått samvær med ungen med mindre jeg fikk bevist hva som hadde skjedd (noe som er vanskelig i norsk rettvesen, spesielt hvis fyren aldri har vært voldelig før), og det sier seg selv at det hadde vært en hjerteskjærende ting å gå igjennom.

 

Hadde sendt ham på seminar med Alternativ til vold da.