Alene igjen.. Og minstejenta er 4 mnd

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Fra før har jeg en datter på 5 år. I går pakket samboeren min tingene sine og dro. Vi har slitt en god stund, og har bare vært sammen i 1,5 år (ble gravid med prevensjon). Jeg hadde virkelig et håp om at dette skulle gå bra. Jeg er jo så vanvittig glad i han. Aldri hatt det så bra med noen når alt var bra mellom oss. Men når ting var dårlig , var det så ekstremt dårlig. Gikk ut over hele dagsformen over flere dager når vi hadde en krangel. Og kranglene har kommet oftere og oftere. Nå har han altså gjort det slutt, etter at han hadde lest alle meldingene jeg har skrevet/mottatt på facebook. Der skrev jeg meldinger med en annen mann i en overgangsfase før jeg og sambo offisielt ble sammen. Altså, jeg hadde kontakt (kun mailer/meldinger) med en annen ca 3 uker etter at jeg traff sambo. Jeg har ikke vært ærlig, og det føles ubehagelig. Han har blitt såret, men jeg synes jo også det er ganske utrolig at han har logget inn med min facebookbruker og lest ALL kommunikasjon jeg har hatt med venner. Og hvis du tror han er ung,.. Neida, han er 40 og ekstremt sjalu. Allikevel elsker jeg han så utrolig høyt.

Igjen er drømmen min knust. Jeg er alene med to jenter på 5 år og 4 mnd. - MED to forskjellige fedre. Det var ikke slik det skulle bli......... Jeg vet jeg skulle vært ærlig, men jeg prøvde bare å "gjøre ting bedre" siden jeg visste at han var så sjalu. Han har jo blitt stille og innesluttet bare andre mannfolk har kommentert noe på facebook, eller at jeg har brukt lang tid i byen osv.

 

Hva gjør jeg nå?????? Jeg har grått og grått, ser omtrent ikke i dag, er så hoven rundt øynene..

[Hikken]

Uff, så trist..

Men hvis dere krangler mye er det kanskje for det beste, eller hva? Nei, uff, skal ikke si noe jeg.. Vet ingenting om hvordan det er å være i den situasjonen. Vil bare sende en trøsteklem og håpe det ordner seg for deg!

(og det gjør det helt sikkert!)

Du har i hvertfall to jenter som elsker deg over alt i verden! Det er da no ;o)

 

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Joda, vi krangler mye. Men det har kun vært sjalusi som har vært bakgrunnen. Vi har ikke hatt den letteste starten på vårt forhold, han har 3 barn fra før, jeg 1 og så ble jeg gravid med prevensjon etter 3 mnd. Alt måtte gå så fort. Og han har jo vært enestående ellers, kjempeflink med barna, glad i å gå turer, omsorgsfull mot meg, gitt meg masse komplimenter, strøket på meg flere ganger om dagen, tatt del i husarbeid uten masing(ikke vant til det). Men. Så forferdelig sjalu.

Kanskje er det det beste. Men får helt vondt i magen av tanken på å være alene igjen. Alle bekymringene... Økonomi, sitte alene hver kveld, være alene om ALT.

 

Men ja, jeg har to jenter som jeg elsker over alt i verden. Vi skal vel klare å få et bra liv sammen, vi tre.

 

[Hikken]

Kanskje han snur igjen? Kanskje han bare trenger litt space en liten stund, man vet aldri. Og du kommer sikkert ikke til å være alene alltid, plutselig kommer det en ridder i skinnende rustning (som godt kan være eksen din) og redder deg )

 

I mellomtiden er det vel bare å prøve å gjøre det beste ut av det, kose deg masse med jentene dine og prøve å ikke bekymre deg for mye )

 

Skal heie på deg jeg!

 

Uansett vil dere vel alltid ha kontakt i og med at dere har en datter sammen, hvis han føler det samme for deg vil det vel være en liten sjanse for at dere finner sammen )

Kanskje han bare ble så sint at han trengte en time-out!

[Miss Misantrop]

Det va'kje snn det sko vr

det va'kje snn det sko bli

 

Livet blir ikke altid som man planlegger. Han sliter med sjalusi, du med åpenhet. Han vil kontrollere og du vil skjule.

 

Håper virkelig dere får snakket om saken, det er så mye stress for et forhold å gå gjennom en graviditet og en småbarnstid at jeg ikke kan skjønne at han kan gjøre et så drastisk valg akkurat nå. Skulle ønske dere kunne snakke om det og finne ut av hva dere kan gjøre for å glede dere over forskjellene deres i stede for å se de som hindringer. Ikke la han gå så lett om du elsker han. Du må åpne opp litt mere og vinne tilbake hans tillit og han må stole mere på deg og vinne tilbake din tillit.

 

Når det er sagt vil jeg legge til at jeg tror du klarer deg super dupert med to på egenhånd. Du har jo tross alt klart deg alene med eldste jenta en stund. Jeg er enebarn selv og syntes det høres fantastisk ut å få søsken, så selv om det blir stritt en stund tror jeg i allefall det er en som kommer til å takke deg for at du holder hode over vannet og at du har klart å lage en liten familie for henne. Hev deg litt over det heteronormative du blir omgitt av, verden er mye mere fargerik en som så.

 

Hold hode over vannet og TRÅKK, det kommer bedre tider.

[frinella]

Jeg kan ikke si så my mye mer enn hav de andre sier, men gir deg en klem og håper dagene fremover ikke blir så altfor tøffe. Kos deg med jentene dine.

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Nei, føler virkelig jeg har fått dosen min nå. Var gjennom en veldig tøff fødsel, hvor jeg fikk hjertestans under keisersnittet, jeg måtte selge huset mitt når vi skulle flytte sammen- flyttet 1 mil unna og dro dattera mi opp fra barnehagemiljøet og nabojentene.. Det har vært tøft. Men jeg trodde jo at dette forholdet skulle gå bra. Nå må jeg først og fremst tenke på å skape en stabil tilværelse for døtrene mine, spesielt hun eldste som nå har hatt nok forandringer. Nå blir jo 3 stesøsken borte fra henne også.

Jeg elsker han virkelig høyt, men jeg ser jo også at vi har hatt store problemer i forholdet. Man kan vel ikke ha situasjoner 1-2 ganger i mnd hvor man tviler på forholdet, sover i hver sin seng osv. Jeg har bare trodd at vi har hatt startvansker og ikke har hatt de beste forutsetningene, mange har vært i mot oss siden han kommer rett fra et langt forhold med 3 unger. Jeg hadde håpet at vi skulle jobbe oss igjennom det, men nå har han jo reist.

 

Tenker at nå blir jeg alene. 2 barn med 2 forskjellige fedre. Ingen som vil ha meg da. Men, det er jo ikke akkurat det jeg skal tenke på nå. Jeg ville bare ikke være alene, men ha familielivet mitt med han jeg faktisk elsker.

[Mamma`n til Jens Olliver]

Er kjempe kjedelig å bli alene igjen. Har vært alene i noen år.

 

Men får bare gjøre det beste ut av det.

 

Men hvorfor sletter du ikke bare facebook profil osv, vis han er så sjalu. Vis det er han du vil ha og du vet han er sjalu, så kunne du kanskje fjernet div nettsteder som gjør han enda mere sjalu.

Datet selv en fyr som hadde veldig mye i mot facebook og nettby osv. Og jeg viste han var litt sjalu av seg.

Hadde det blitt særiøst hadde je ikke trengt å tenkt over saken, da hadde je bare slettet meg fra slike steder.

 

Men nå er det kanksje forsent?

 

Du kan jo prøve å snakke med han da, og høre hva du evt kan gjøre for at han er villig til å prøve igjen?

Er han 40 år, så er han jo så voksen så han kanksje er villig til å snakke om det som har skjedd og at dere kan finne felles løsninger?

 

Uansett lykke til videre. Går nok veldig bra å være alene med to jenter, er som regel barna som holder en oppe når tingene er tunge.

 

[Gjest]

Det finnes jo mulighet for å få hjelp. Både en og en og sammen. Hvis man vil og ikke får det til bør man kontakte profesjonelle, for å se om det kan føre til noe positivt. Kommunikasjon er ofte problemet i mange forhold.

[UnePune äntligen hemma!]

Det var trist å høre! Håper det ordner seg for deg snart. Stor klem fra meg

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Jeg har sagt jeg kan slette hele facebookprofilen. Ikke noe problem. Men, det hjelper nok ikke.

Det siste nå er at jeg fikk en melding om en siste sjanse. Fordi han kjenner mange her vi bor- og mannfolk også prater- så kunne jeg innrømme hvor mange jeg hadde hatt sex med siden jeg traff han...

 

Og det er kun han. Det vet jeg, det vet alle vennene mine. I tillegg var jeg jo alene med datteren min på den tiden, med lite barnefri. Hadde uansett ikke hatt muligheten.

Han sier han stoler mer på andre enn meg nå- og at jeg gav han feil svar. Han sier at har evnen til å tilgi, men aksepterer ikke at jeg lyver.

 

Problemet er - jeg lyver ikke.

 

Men, stoler han så lite på meg, kan vel ikke dette forholdet reddes uansett. Han har nå fortalt det til foreldrene sine, skal si det til eksen sin i kveld og unga i morgen.

Jeg sitter og presser ned brødskiver og brekker meg. Må spise, siden jeg ammer...... Jeg trodde virkelig ikke at det skulle bli sånn.

Føler meg virkelig alene.

 

[Gjest]

Han har jo seriøst problemer...... vet du hvorfor det ble slutt i hans første forhold?

[mammatil2 nydelige jenter <3]

jepp, ikke følelser. Og så møtte han meg..

Men, sjalusi var vel ikke problem i det forholdet. Hun hadde aldri hatt noen andre....

[(S)TinkerBelle <3]

Seriøst, det skal ikke være sånn at man må slette facebook eller andre nettsteder fordi man har fått seg kjæreste!! Det er han som har et problem med sjalusi. Det ville sansynligvis ikke hjulpet om du hadde fortalt han om denne flørten du hadde før dere ble sammen. Det ville alltid vært noe annet. Det er aldri den andre part som kan kurere sjalusi, det kreves utrolig mye jobbing med egen psyke!!

 

Good riddans! og lykke til med ditt nye liv. Det er klart det er noen som vil ha deg selvom du har 2 barn med forskjellige fedre!

klem.

[Gjest]

Off, han hørtes skummel ut :-P

Ville aldri vært sammen med noen som var sykelig sjalu...

[Gjest]

I alle dager for noen svar som har kommet lenger opp her jenter! Dere kan ikke seriøst mene at hun skal måtte slette Facebookprofiler etc for at han ikke skal bli sjalu? Hva med dette med at han reagerer dersom hun er for lenge i byen da?

Er det bare hos meg det ringer noen STORE bjeller her? Noen som sier "løp for livet"?!

 

Du sier du elsker ham og gjerne vil være sammen med denne mannen, og jeg skjønner du har det tøft i dag og kommer til å ha det en stund fremover, men jeg må bare spørre deg, er du virkelig villig til å sette alt i ditt liv vekk for en så sjalu mann? For dersom han er så sjalu som du beskriver kommer det til å gå på bekostning av ditt sosiale liv, ditt samspill med andre mennesker, ja, alt du foretar deg i hverdagen.

Det er faktisk langt over grensen å si at du kan få en sjanse til dersom du forteller hvor mange du har hatt sex med mens du har vært sammen med ham, selv om du ikke fortalte ham om noen helt uskyldige skriverier på Facebook i starten av deres forhold.

 

Det er galskap å faktisk ønske å ha et forhold til denne mannen, samme hvor omtenksom, hjelpsom og familieorientert han er. Han er sykelig sjalu og INGEN i verden fortjener å leve med en mann som tar kontroll over ens liv!

 

[Gjest]

Dumpet han kona han har tre barn sammen med pga manglende følelser for henne? eller dumpet han henne fordi han traff deg?

 

Det er sikkert mer bak samlivsbruddet deres enn bare sjalusi.

 

Skjønner at du er i en vanskelig situasjon.

 

Ønsker deg lykke til...

 

[Tøysetipp]

Varsko varsko

 

Utifra det du skriver virker det til at han har et sjalusiproblem. Du skal da ikke måtte slette din fortid fra før du ble sammen med han- som da er 1 1/5 år siden. Da vil jeg jo si at mannen leter etter problemer. Eller er veldig usikker på seg selv og i forhold til deg.

 

Du skal se at det vokser liv i alle kratt. Ta tiden til hjelp - den er som oftest god. Selv om det er tungt og tøft til deg nå.

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Han gikk fra tidl. sambo fordi han traff meg. Dvs. han hevder han skulle gått fra henne før. Han hadde ikke hatt følelser for henne på lang tid.

Lurer på om han kanskje ikke er helt ferdig der?

 

Uansett, nå har jeg fått en del meldinger av ham om at jeg kan beholde huset, at jeg ikke er noe offer her. At han ønsker at jeg en gang får ha det så vondt som han har det nå. Han sier tillit er viktig i forhold og at jeg har løyet i 1,5 år.

 

Altså, nå er det ikke slik at jeg har gått og løyet hver dag i 1,5 år, men om denne spesifikke greia.

 

Jeg elsker han så UTROLIG høyt, jeg vil ikke være alene!!!!!!! Jeg har hatt det så bra med han. Og så forferdelig dårlig. Han er den perfekte mann utenom sjalusien. Men den dominerer så fryktelig.

Hadde aldri trodd jeg skulle bli alenemor med to unger med to forskjellige fedre. Føler at nå blir jeg alene...

Skjønner ikke hvordan jeg skal klare å stable meg på beina nå.

Brekker meg når jeg spiser, har nesten ikke brystmelk. Minsta gråter og vil ha mer mat.

Jeg fatter bare ikke hvordan jeg skal klare dette.

 

[Tøysetipp]

Min erfaring er at forhold som ikke er så sunne gjerne blir veldig følelesladet. Det er som du sier enten veldig godt- eller veldig vondt. Det er ikke dermed sagt at dere ikke elsker hverandre. Kanskje er kjærligheten sterkere, men ikke så konstruktiv for hverken deg eller ham.

 

Lytt til deg selv. Og ikke mist stemmen i deg selv som heter fornuft. Hva sier den deg - hva ville du rådet andre til i lignende situasjon?

 

Det er urimelig å reagere så sterkt. Og langt fra en sunn reaksjon.

Jeg er sikker på at dette sikkert føyer seg inn i rekken med en del andre ting? Hvem føler du er skyld i kranglene- og hva er det som ofte trigger dem?

 

[Gjest]

Spør om han er villig til å være med på familievernkontoret for å få satt ting litt i perspektiv. Dere må jo dit uansett.....

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Vi har time til familievernkontoret 14 aug faktisk. Det skyldes at han holdt på å gå når babyen var 10 dager. Jeg satte oss på venteliste da.Han var sur i mange dager den gang. Husker ikke hva som utløste det, men det var nok begges skyld. HUsker bare at jeg valgte å svelge mange kameler siden vi hadde et helt nyfødt barn.

Stort sett er det noe jeg har sagt el gjort, el hans fantasier om mitt tidl. liksom fantastiske singelliv. Jeg vet jeg var en flørt da (altså når jeg var singel), og det vet jo han. Og når han da er så sjalu blir det veldig vanskelig.

 

[Gjest]

Da synes jeg du skal ringe dit på forhånd og fortelle litt om hva status er nå. Slik er de litt forberedt. Samtisid bør du snakke med mannen om hva slags samtale dere vil ha. Om dere vil ha rådgivning eller megling (samvær). Jeg tror forholdet deres er veldig destruktivt og at veien er laaaaang hvis dere velger å fortsette sammen. Uansett masse lykke til og trøsteklem på veien:)

[mammatil2 nydelige jenter <3]

til tøysetipp.

Jada, det føyer seg i en lang rekke... Men jeg har vært så glad i han at jeg har valgt å svelge mange kameler. Han har ofte bare gått og lagt seg på et annet rom, ikke ville prate med meg, vært helt stille i flere dager. Da har jeg som regel grått, bedt om unnskyldning (noen ganger har jeg da også sagt ekstremt dumme ting når man er sammen med en som er sjalu), jeg har krøpet mye.

Jeg er en person som tilsynelatende virker veldig sterk, det vet jeg. Jeg har vært gjennom mye før. Men jeg har ALDRI vært så knust som nå.

Men denne gangen skal jeg også vise omgivelsene at jeg slett ikke har det bra. Jeg kan ikke klare alt alene..

Jeg har masse bekymringer for framtiden. OG jeg må jo ha kontakt med han resten av livet. Stakkars lille babyjenta mi. Hun er jo helt uskyldig oppi dette. Tårene mine bare renner og renner, mens hun ser opp på mammaen sin med de nydelige blå øynene og det fine smilet.

Nei, dette unner jeg virkelig ingen!

 

 

[mammatil2 nydelige jenter <3]

Ja, jeg får ringe de og fortelle om status på familievernkontoret.

Det er helt ufattelig, jeg har så nederlagsfølelse. Føler alle kan si "det var det jeg visste"....

Det som blir "festlig" oppi dette her , er at vi jobber sammen. Men, jeg har permisjon enda en stund og jeg skal nok alltids finne på noe til da.

 

Mest av alt savner jeg bare å ligge inntil han mens han stryker meg gjennom håret.

FØler at dette er min skyld. Hadde jeg fortalt om denne flørten fra dag 1 hadde det kanskje vært glemt. Samtidig har han jo stilt meg skikkelig til veggs i forhold til andre flørter jeg har hatt da...

Men, nå har jo han tatt avgjørelsen og dette ligger ikke i mine hender lenger.

Jeg ser jo også de varselslampene flere av dere nevner....