Hva synes dere om barn i begravelser?

[plastblomst♀♂♂]

Har vært i begravelsen til farfaren min idag, uten barna mine. Jeg syntes før jeg dro at eldste på 4 år kunne fått vært med, ihvertfall på minnesamværet etterpå, men i ettertid er jeg egentlig glad for at hun ikke var med. De andre i familien ville ikke ha med barn. Hadde vært veldig slitsomt å ha henne med i kirken. Det var flere som holdt minnetaler, og jeg er sikker på at jeg måtte ha gått ut med henne hvis hun hadde vært med. I minnesamværet etterpå var det også taler, som jeg er glad for at jeg fikk hørt. Var kun en som hadde med barn, men det var en liten baby som ble ammet. Men de dro tidlig. Det var mye tårer under hele begravelsen, og jeg vet ikke hvordan det ville vært for eldste å overvære alt det. Hva er deres synspunkter?

[Gjest]

Jeg ville tatt med barn på 3-4 år pluss i begravelse til noen som stod dem veldig nærmt (deres egene besteforeldre, tanter/onkler osv), jeg tror ikke barna har vondt av å se, føle og få ut sorg, men da må det være nært dem også. Jeg ville ikke tatt dem med i begravelse til noen de ikke kjente så godt, og jeg ville i det lengste unngått å ha med meg babyer eller små barn da disse gjerne lager mye uro og uansett ikke forstår så mye. Større barn kan også lage uro, men de forstår mer likevel.

[Tøysetipp]

Ikke før de er store nok til å forstå hva død og begravelse innebærer. For barn er døden reversibel frem til 6 årsalder. De forstår ikke at de aldri kommer tilbake.

 

Jeg ønsker ikke å ha med meg mitt barn. Hun er i tilegg et tander barn. Dessuten har jeg mer enn nok med meg selv i en begravelse.

[It's all about me]

Har alltid barna med og de er en koselig adspredelse både for meg og for de andre.

Selv om mine ikke er så gamle enda har de behov for å være inkludert de også.

[Mrs. Bouquet]

Jeg ser at det kan være kjedelig og litt styr med et lite barn i begravelse, men på en anne side bør døden og begravelser være en naturlig del av livet som man er med på så tidlig som mulig. Kunne ønske (om jeg kan si det slik) jeg var mer vant til begravelser. Nå er jeg voksen og føler jeg kan for lite rundt dette med begravelser.

[Let's hear it for the boys!]

Jeg var i min farmors begravelse i februar og hadde egentlig ikke tenkt å ta med sønnen min, som da var 13 mnd. Men pappa ville så gjerne at han skulle være der, og det samme gjorde presten. De mente at et lite barn (han forsto selvfølgelig ikke hva som skjedde) ville bringe litt glede inn i all sorgen. Jeg var ikke i stand til å dulle med han, så det var det mamma som gjorde.

 

Men hadde han vært litt eldre er jeg ikke sikker på om jeg hadde gjort det. Som Tøysetipp sier så skal de være ganske store før konseptet døden blir forståelig. På den annen side er det en naturlig del av livet... Nei, jeg vet ikke. Tror det blir veldig individuelt.

[Gjest]

Gjør de ikke? Jeg har inntrykk av at min 5-åring skjønner det. Han peker på gravplassen og sier at der graver de ned de som dør og så vokser de opp som blomster etterpå.....

[Meg,Vesla & Antonio:) + spire]

jeg hadde nok tatt med datteren min i oldemoren sin begravelse om hun hadde vært 4 år.. nå va bare hun 1år og 10mnd så jeg hadde hun ikke med.. jeg holdt minnetale i kirken å i tilegg tok det ganske tungt så siden hun forsto så lite hadde vi ikke henne med. men i en alder av 4år tror jeg nok jeg hadde tatt henne med. men man må gjerne se ann barnet litt også..

[ariel78]

Jeg hadde med eldstemann på 4 i min bestemors begravelse nylig.

Hun var gammel og syk de siste ukene og vi var veldig åpne om hva som skjedde både før og etter hun døde.

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle ha han med på forhånd, var redd det skulle bli tøft for han, men jeg er glad han ble med.

De skjønner mye i den alderen og han spurte mye om døden osv og vi fikk forklart det på en fin og naturlig måte uten at han tok skade av det.

[It's all about me]

Guttungen var yngre enn det da han var med i sin første begravlese og han jodlet glad gjennom det meste av den.

Dette syntes både presten og de andre at var så koselig moment i sermonien, den ble letter å takle da.

 

Selv har jeg sakt fra til mannen at skulle det skje meg noe så skal barna til og med få klatre på kista under sermonien om de vil det. Og enda bedre, sitte skrevs over kista når den bæres ut.....

[Tøysetipp]

Det kan godt være din 5 åring forstår. Forstår han at de aldri mer kommer tilbake da?

 

Det var det jeg leste og lærte da jeg skrev avsluttende eksamensoppg. om barn og sorg på førskolen.

 

Alderen er en indikasjon, men ikke definerende.

[Gjest]

Jeg hadde latt små barn være igjen hjemme (i hvertfall under skolealder).

 

Jeg tror det kan være en veldig sterk opplevelse for små barn å se sine nærmeste gråte og ikke skjønne hvorfor de er lei seg.

I tillegg tror jeg mange (særlig eldre og nære venner av avdøde) kan synes det er forstyrrende med unger tilstede som jodler og "makker".

Mange ønsker begravelsen som en siste avskjed med noen som var nær og kjær og ønsker å kunne ta farvel i ro og stillhet.

Såklart er det noe annet om det er en av barnets foreldre som er gått bort, da er jo barna de aller nærmeste og en naturlig del av avskjeden, men da vil jeg også tro at seremonien tilrettelegges i den grad det er mulig.

 

I stedet for å ta dem med i begravelsen hadde jeg heller tatt dem med på gravstedet enten senere på dagen eller dagen etter. Forklart litt i ro og fred om det som er skjedd og kanskje hvorfor. Også brukt tid på å se på gravstenen og hva som står der, blomstene/kransene og hva som står på dem og hele tiden forklart og snakket med barnet.

Jeg tror barnet vil ha et mye større utbytte av å ta farvel på det viset kun sammen med foreldre og søsken, enn i en forvirrende seremoni med masse fremmede og folk som gråter.

 

 

[Gulosten™]

Det kunne ikke falle meg inn i halvsøvne å IKKE ta med Soff (4 1/2 år) i begravelsen til mormoren min. Hun var bare syk en ukes tid før hun døde, ble operert også gikk det dårlig. Jeg var hele tiden åpen på at oldemor var syk og lå på sykehuset, og forklarte at hun døde og hva begravelsen gikk ut på. Har ikke fått et eneste spørsmål i ettertid om hva som foregikk, hun satt på første rad sammen med oss og så både presten og kisten og fikk med seg alt som foregikk.

 

[~sjiraff~]

For meg er det veldig naturlig at de skal bli med i begravelse til personer som er nære. Men det er også viktig å forklare godt i forveien hva som er skjedd og hvorfor folk er lei seg og gråter. Barn i begravelser er bare fint synes jeg. Letter også stemningen litt å se de søte små )

[erteposen + 4]

Jeg har alltid vært med i begravelser, og mine barn har vært i alle med unntak av et svært tragisk tilfelle. I vår familie har barn en naturlig plass og viktig rolle i sørgeprosessen, og de deltar aktivt. Er det ikke familie eller noen andre nære kan barna være hjemme, eller om den nærmeste til avdøde ikke ønsker barn eller er redd for at noen forstyrrer.

 

Gutta min la roser på kista i kirka, eldstemann var på minnestund med åpen kiste til oldemor og for meg er det svært unaturlig å ikke ha med barna.

[Stort pepperkakehjerte]

Jeg har hatt med barna mine i (desverre) flere begravelser. Det har alldid gått bra.Da har de vært fra 4 år. Vi har stort sett sittet foran, de har vært rolige og tause under hele sermonien. Vi har stort sett mistet unge mennesker, også barn, har mistet kun en av besteforeldre. Jeg har forklart nøye hver gang hva som skjer, at mange kommer til å gråte, jeg selv også. I ettertid har de ikke snakket noe særlig om begravelsen, men har et klart inntrykk av at de satte pris på å bli tatt med. Viktig å ikke undervurdere barns sorg, selvom de ikke gråter og sørger slik som vi voksne.

[gerd]

Man må se an barnet.

Jenta mi på tre år var med i mamma sin begravelse. Det var veldig riktig for oss. Hun satt som et tent lys i kirka. Hun hadde 100 spørsmål og fikk ærlige svar på alle. Ikke noe mystifisering av døden.

Hun er nå snart seks år og husker det godt.

[gerd]

men yngre barn hadde jeg ikke tatt med. Vi hadde en baby også, men hun hadde vi pass til.

[Gjest]

Alle som jobber med sorgarbeid anbefaler at man tar med barna i en begravelse. Eldste her var 3 når moren min døde og hun var selvfølgelig med. Så døde bestemoren min 2 år senere og hun var med igjen. Hun hadde mere "utbytte" av begravelsen når hun var 5 enn 3, men jeg føler fortsatt at det var en selvfølge at hun skulle være med i sin egen mormor sin begravelse. Det blir da "knagger" man kan henge informasjon på senere.

[gerd]

Veldig enig.

 

[Tøysetipp]

Min datter var med helt inntil to dager før mamma døde. Da så hun meg gråte og mamma sluttet å puste da. Det mest opprivende for henne var at jeg gråt. Hun hadde visst lenge at mamma skulle dø.

 

De tok sitt farvel følte jeg da hun lå i sykesengen til mamma. Hun klarte å ta hånden om hodet hennes og de lå inntil hverandre en liten stund. To dager etter sovnet hun inn.

 

Skjønner ikke hvordan dere klarer selv jeg. Var helt ferdig i begravelsen til mamma og visste knapt nok hvordan jeg skulle komme meg gjennom den selv. Å ta meg av min datter var aldri et alternativ.

[Gjest]

Jeg hadde jo med mannen i huset som er som en steinstøtte. Hun var ikke med på syningen av moren min, men hun ville når bestemor døde. La nyplukkede markblomster og tegning i kisten. Alle må jo velge utifra hva de føler tippen:)

[gerd]

Min datter har da aldri sagt at mamma kommer tilbake selv om hun bare var tre år. Og i begravelsen hadde jeg mannen min som tok seg av henne når jeg ikke orket. Hadde det blitt vanskelig hadde vi sendt henne ut til hun som passet babyen. Så backup hadde vi jo og det tror jeg at jeg kanskje hadde hatt også uten baby.

[Salat]

Det kommer ann på forholdet mellom barnet og avdøde tenker jeg. Når min mann mistet moren sin var eldste jenta 2,5 år. Og det var en selvfølge å ha henne med og et lyspunkt i en veldig tung tid. Hun er nå 5 år og husker det hele og jeg er veldig glad hun var med og på en måte har et forhold til farmoren sin ennå.

 

Men jeg har vært i andre begravelser uten barn selvfølgelig, der barna ikke kjenner avdøde eller bare har truffet avdøde noen få ganger.

[Gjest Mylian&A.V+2til:-))]

Nå er datteren min litt over 2 år og oldefaren hennes er død. Hun kjente ikke ham særlig godt da han har vært innlagt lenge og vært veldig syk lenge. Hun vil nok kjede seg veldig i en begravelse og lage mye skrål, og selv om alle vet at hun bare er to tenker jeg at det er ikke nødvendig at hun skal sitte der og kjede seg og lage uro. Kommer til å ta henne med når hun blir større.