Hvorfor ikke tillate barn i bryllup?

[Norwegian by injection]

Enig med tosøtesmå.

 

Din dag, ditt bryllup, du bestemmer.....det er nesten den eneste dagen i livet hvor man kan sette seg selv foran alt annet og andre.

 

Det er ikke brudeparets problem at vi har valgt å få barn vettu!

[Galskapens overhode]

bryllups middag og kaffe var med unger.. Festen kl 23 var uten unger..

 

Jeg ammet også, så for meg var det naurlig at begge ungene + venners barn og nieser og nevøer fikk være med

[partyoffive]

Forstår ikke poenget med barn eller babyer i ett bryllup. Det er en 'voksendag/voksenfest'. Ikke en familie/barnefest i det hele tatt. Det er taler, og skåler og historier og sanger. Etterpå gjerne dans og prat og sosialt samvær.

 

Ville ikke hatt barnegråt, skrik og hyl i mitt bryllupp. Foreldre som ikke kan slappe av, men lope fram og tilbake og sjekke på barna. Selv om de har barerom m/aktiviteter adlri så mye.

 

Mye koseligere hjemme med besteforeldre eller barnevakt.

 

Hilsen en som ALLTID har barna med i festlige sammenhenger. Brylluppet er det ENESTE unntaket for meg.

[Tante Gustava]

For oss blir det faktisk et økonomisk spørsmål. Våre egne barn + nieser og nevøer kommer selvsagt. Om vi skulle invitert alle venners barn måtte vi faktisk hatt et helt annet lokale, + at de skal jo også ha middag. Antall gjester ville faktisk gått fra ca 90 til en 120-130, og det har vi ikke råd til.

 

Venner med babyer tar de selvsagt med

[Gjest]

Hvis vi går lengre sør er barna en glede , ikke en byrde i sosial sammenheng. De er selvsagt tilstede ved livets store begivenheter. Barna sovener på en sofa/i vogna, utmattet etter all moroa, og hva gjør vel det. Vi nordeuropeere derimot, himler med øynene over at barna ikke har en rutine og en skikkelig leggetid.

Hvorfor virker det som om "voksentid" og "alenetid" er noe jeg hører mer her oppe enn i feks Italia?

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Når me gifta oss så hadde me ein sønn på litt over eit år, han var selfølgelig med. Ungane til søstra mi var også med uten problemer, svigerinna mi valgte å la farmor passe jenta deiras, deiras valg. Vennene me inviterte valgte også å la ungen sin vera heime og det er deiras valg. Tanta og onkelen min hadde med seg sine 5 barn der dei to minste blei 1år like før. Det var aldri noko problem under middagen, hadde med nokon leiker som dei kunne leike med i eit hjørne og dei satt faktisk og spiste meste parten av tida dei også!! Søstra mi passa på sønnen vår og satt rett ved oss. Når kvelden kom så sovna han i vogna og mamma og pappa tok han med seg heim om natta, ingen problem i det heile tatt. Eg sprang ikkje etter nokon ungar og det forstyrra ikkje i det heile tatt!!!

 

Det er jo ulik smak detta men eg har ingen problem med barn i bryllup.

[*Rutletutt*]

Vi hadde barn i vårt bryllup...meeeen så må jeg jo legge til at det ikke var et tradisjonelt bryllup her hjemme da...vi feiret i utlandet og hadde med oss nærmeste familie, dvs fem barn tilsammen. Middagen var over kl 23 så da var det ikke så lenge for de små å være oppe + at stemningen rundt bordet var ganske så avslappet med 17 stykker i forhold til om vi skulle vært 60-100 gjester...;o)

 

Våre to var invitert i bryllupet til mannens bror i fjor, men vi valgte å ikke ta dem med. Mannen min var forlover, og hadde nok å tenke på, og vi ville slappe av under middagen og ikke løpe rundt etter de små hele tiden...for med mange timer til bords og utallige taler og sanger, så hadde de kjedet seg og blitt urolige til slutt...;o) Min svigerinne og svoger hadde med seg sine barn, og det gikk stort sett greit (men så var disse noe eldre enn våre da...) men jeg merket godt at de ble utålmodig og urolige siste delen av middagen, men ellers gikk det veldig fint:o)

 

 

[Gjest]

Vel, kan bare snakke for min egen del.

Da vi giftet oss hadde ikke vi egne barn, og ville at dagen skulle være et selskap som passet for oss og andre voksne.

Vi ønsket velkomstdrinker, formell middag med taler og flere serveringer (altså det tok sin tid), og en real fest på kvelden.

Dette passet overhode ikke med at gjestelisten skulle fylles opp med unger. De "nærmeste" ungene var venners og våre søskenbarns, og for å være helt ærlig var vi heller noen søskenbarn færre enn å fylle lokalet med unger. Dersom vi skulle invitert gjestene med barn hadde det faktisk blitt 80 voksne og ca 60 unger! Det utgjør en viss forskjell!

 

Hadde vi hatt barn selv hadde saken kanskje vært en litt annen til og med middagen, men på festen hadde ikke egne unger fått være med heller. Og for gjestene blir jo barnevakt-problemet det samme uansett ... for har man ikke barnevakt til middag+fest har man det gjerne ikke til bare festen heller. Og å måtte reise fra et bryllup etter middagen er jo ikke noe trivelig for verken gjest eller brudepar.

 

Fremdeles liker jeg faktisk best å bli invitert i bryllup der ungene ikke skal være med. Rett og slett fordi det er en fin anledning til å hygge seg på voksent vis (og det er for meg ikke ensbetydelde med flatfyll), sammen med andre voksne. Og kunne nyte god mat, danse til sent på kveld osv. uten å måtte tenke på og legge til rette for barna.

 

Dersom vi blir invitert i bryllup og ikke har mulighet for å få barnevakt reiser den av oss som er nærmest brudeparet, og den andre passer ungene. Som oftest er det ikke så veldig vanskelig å finne en ordning om en bare prøver litt.

[*Smiley*]

Det er ikke alle barn som klarer å sitte stille ved et bord over lang tid.Og det er ikke ålreit med hyl og barneskrik midt i taler , foreldre som kansje må ta med barna ut osv.Det kan bli mye forstyrrelser.

 

Min 2 åring klare ikke å være mye rolig og jeg hadde ikke syns det hadde vært ålreit å måtte fly etter han overalt .Og han slår seg skikkelig vrang når han blir utålmodig.

 

Det er faktisk brudeparets dag , de må få bestemme selv hvem som skal komme og ikke.