NÅR FANT DU UT AT DU VAR BLITT VOKSEN?

[CMH]

Er ganske ung enda da..

 

-Men den dagen jeg fant ut jeg var gravid

-Når jeg lærte meg å like rødvin og hvitvin ( typisk "voksendrikk")

-Den dagen jeg fant ut at jeg liker meg bedre hjemme med familien enn en fyllatur på byen.

- Den dagen jeg ble helt økonomisk uavhengig og veldig flink å spare!

 

Nå bruker jeg ordet "mamma" ganske mye til datteren min, så føler meg litt voksen da

[Sabina og gjengen]

Tja, jeg tror selv at jeg voksen da sønnen min var født og jeg etterhvert forstod at jeg ga faen i hva andre trodde om meg. Jeg så ut som en 15 åring og var 20..

 

Grunnen var at jeg mener at man kan ikke skryte på seg å være voksen før man kan leke og oppføre seg som barn uten å bry seg om hva andre mener, tørre å være barnslig.

 

Selvsagt økonimi, jobb, husarbeiid og alt som høreer med, men dette handler ikke om å være voksen, det er jo ting man MÅ gjøre uansett. Gjør man ikke det får man bare igjen sjøl..

[prekæs]

Det fant jeg ut den dagen det ikke lenger var så viktig å framstå som voksen. Merkelig nok.

[AO3]

Helt ærlig - og dette høres teit, ut, jeg vet - men det var da samboeren min og jeg skaffet oss felles Coop-kort!

[partyoffive]

Når jeg begynnte og 'glede' meg til og gå og handle på supermarkedet/matbutikken!

[partyoffive]

Den skikkelig reelle opplevelsen av og bli voksen kom vel da jeg som 19 åring flyttet til USA, og ble boende (helt fram til 2007, he-he).

[♥Kristoffer&Harald♥]

Jeg er 26 år og føler meg voksen i noen tilfeller men i andre tilfeller så er jeg forsatt bare 26 år.

 

Jeg tok noen voksne valg da jeg var 19 og valgte å beholde gutten min, tok igjen nye voksne valg når jeg valgte å sette ned foten mot BF.

Jeg har ingen problemer med å oppføre meg, men så kommer brått den 26 år gamle kinderegget fram og spør om noe helt utrolig dumt noe.

Men jeg merker jeg føler meg voksen når folk som gjerne er eldre enn meg brått oppfører seg som den største fjortisen og de i tillegg ikke har barn men står å skriker og hopper og bærer seg i fylla for et eller annet idiotisk så man lurer på om man er tilbake på fjortis stadie eller om det er første gangen man drikker.

 

Men ja jeg vil si jeg er voksen i den forstand når det trengs. sann som til valg og ting med barn og mann, jobb osv...

[Knotten & lille persille]

Nærmer meg styggfort 30, men føler meg fortsatt som jeg er 18. Da jeg fikk førstemann var jeg "ung mor" og følte at alle de andre mødrene i barnehagen var gamle. Nå har jeg fått nr 2 og føler at alle de andre mødrene er mye yngre enn jeg....

 

Men er vel voksen når det er behov for det og barnslig når det trengs - noe som heldigvis er ganske ofte(spesielt når jeg diskuterer med mannen:)

[Monajenten]

Jeg er ikke voksen jeg!

 

Tror aldri jeg kommer til å omtale meg selv som "dame" hehe, jeg er da en jente! :-) (på 24;-))

[Voilà]

Jeg er tenåring fortsatt - er jeg blitt voksen da?

Jeg føler meg hvertfall ikke voksen:)

 

Dere mener nok sikkert også at jeg ikke er voksen!

[-mammsen-fikk tulle 060606]

Eg syns den definisjonen på voksen er vanskelig. Eg følte meg meire voksen når eg som yngst i FAU blei leiar og når eg som leiar i FAU ikkje klara å finna 17.mai talar og tok den jobben. Fram til da har eg følt meg litt "ung og uerfaren" blandt dei andre foreldra i bhg. Fikk så mange koselige tilbakemeldingar på tala mi at eg nå føler meg meire akseptert på ein måte...... Litt vanskelig å forklare for eg har aldri følt meg utanfor på nokon måte.

 

Eg syns det er deilig å sleppe å tenke på kva andre syns og heller gå for det eg syns er greit. Føler vel at ein blir litt meire voksen da, eller er det sjølvbilde som er bedre og ein stolar meire på sine egen avgjørelsar osv?? Uansett så seier eg stadigvekk til "barna" mine på jobb, har sommarjobb sida eg er student og me klarer oss ikkje på ei inntekt, "husk at eg er ei gammal dame da" Altid med eit smil da, blir slik når dei er 16+ og eg er 29..........

 

 

[Vilja<3]

Jeg er 26 år og føler meg fortsatt ikke voksen. Ble jo mor som 16 åring så på den måten ble jeg jo voksen tidlig.

Men det er noen ting som gjør at jeg føler meg voksen, f.eks at jeg liker å være hjemme på lørdagskveldene, jeg vil heller til legoland enn jenteturer i ferien, jeg lager ofte fisk på mandager og jeg har begynt å strikke:)

[Gjest]

Jeg fikket panikkanfall da bestemoren min døde og jeg innså at det kun var foreldrene mine igjen av generasjonen over oss.

Eller. Det finnes jo seff flere i vår familie på deres alder.

Men alle beste og oldreforeldre er døde.

 

Da følte jeg meg for voksen til at jeg kunne takle det!

 

 

Så får jeg avogtil litt sanne "oi shit, nå er jeg 25år gammel med to barn hus og egen bil". Hehe.

 

Men voksen? Nei. Jeg ligger fortsatt på sofaen med ei bok midt på dagen om det passer slik, jeg spiller høy musikk i bilen og har vanskelig for å styre unna godteri når det ikke er noen der å sier "nei". Alle slike ting jeg trodde ville falle på plass helt naturlig den dagen jeg ble voksen! At livet mitt bare ville bestå av å lage middag, handle mat, vaske, betale regninger og jobbe i en kjedelig jobb. Det er jo ikke heeeelt slik da.

Selv om det kanskje ofte føles slik, når jeg tenker meg om......