Desemberprins kom 20des :) Skrevet 27. juli 2009 #1 Skrevet 27. juli 2009 Jeg fant det vel ut for ca 1 mnd siden når jeg fikk vite at jeg skal bli tante:) ha ha:)
Chiabatta Skrevet 27. juli 2009 #2 Skrevet 27. juli 2009 Jeg er 32 år og føler presset.. Men jeg er iallfall ikke kjerring! Ha ha!
Sjefsmegga Skrevet 27. juli 2009 #3 Skrevet 27. juli 2009 Var vel den dagen jeg fnt ut at jeg venta mitt første barn, da bestemte jeg meg for å bli voksen. Har oppført meg og handlet rimelig voksent siden den gang :-) Men som voksen så kan man jo selv avgjøre hvor mye av ungen i seg man beholder, og jeg har beholdt rimelig mye faktisk som jeg henter fram i passende studner, enten når jeg leker med unga, eller når jeg har jentekveld med venninnene, da er jeg en stakket stund 17år igjen ;-)
eplepeple Skrevet 27. juli 2009 #4 Skrevet 27. juli 2009 Jeg er 30, føler meg ikke voksen enda!!! Tenkte at når jeg ble mor så skulle jeg bli voksen. Slutte å spise barnslig seigt godteri og sånt....bare spise seriøs lakris og peanutter he he he ) sånn som foreldrene mine Men den gang ei! Har fortsatt den barnslige humoren, spiser fortsatt seigt kliss og Braincooler, OG ser på Paradise Hotel!!! Voksen der det trengs ;o)
ditte&malusken&lillebror Skrevet 27. juli 2009 #5 Skrevet 27. juli 2009 Det fortrenges fremdeles, og planlegger og fortsett med det en god stund. (Selv om jeg kanskje hadde hatt godt av å vokse opp på endel punkter..)
LadyLuck & Skrevet 27. juli 2009 #6 Skrevet 27. juli 2009 signerer her.. (bare at jeg er 25, ikke 30)
Gjest Skrevet 27. juli 2009 #7 Skrevet 27. juli 2009 Er 28 år og føler fortsatt noen ganger at jeg ikke er voksen, hehe... Da jeg var 15-16 år følte jeg meg voksen da! Ellers så er det vel slik at jo eldre og mer livserfaren jeg blir, jo mer blir jeg også klar over at jeg så utrolig lite vet, og mindre "voksen" føler jeg meg egentlig. Samtidig er jeg jo voksen. Jeg har utdannelse, inntekt, eget hus, mann, 3 nydelige små barn og venter nr 4 når det måtte være. Jeg er i stand til å tenke framover, analysere konsekvenser, ta velg jeg ikke alltid liker å ta fordi de er de mest fornuftige osv, så er vel relativt ansvarlig av meg. Men jeg føler emg liksom ikke voksen slik jeg hadde innbildt meg at det skulle føles, slik jeg trodde jeg var når jeg var 16 år.
Gjest Skrevet 27. juli 2009 #8 Skrevet 27. juli 2009 Føler meg ikke voksen jeg hehe. Men en ansvarsbevisst ungdom Men det var her en dag i sommer jeg fikk høre jeg hadde blitt kjedelig da,(selv føler jeg meg langt ifra kjedelig altså!) Jeg ble invitert ut med noen venninner på uteserveringen,og jeg endte opp med å lese se&hør mens de andre drakk og koste seg hehehe Jeg hadde det helt supert jeg! De trodde jeg kjeda meg,men det gjorde jeg jo ikke,nøyt bare å være uten unger ett par timer Jeg er "bare" 25 hehe
ifie Skrevet 27. juli 2009 #9 Skrevet 27. juli 2009 Det har jeg ikke funnet ut enda... Jeg er 31 år og venter skatt nr to, men føler meg ikke mer voksen av den grunn
OsloMor Skrevet 27. juli 2009 #10 Skrevet 27. juli 2009 Følte meg ordentlig voksen da jeg fylte 25, vet ikke hvorfor men det var året vi giftet oss og kjøpte leilighet. Så det kan muligens ha noe med saken å gjøre, he-he:) Ikke lenge etter kom jentene også, så det var det liksom avgjort; jeg er voksen og jeg liker det.
2søtesmåh Skrevet 27. juli 2009 #11 Skrevet 27. juli 2009 15 år; første gang jeg var "voksen",-nykonfirmert og "ble sluppet ut av buret",- fikk dra på fest og drikke 18 år; DA følte jeg meg ihvertfall voksen..HAdde 3 år på videregående, skulle til SPania og jobbe..Hadde overvunnet anorexia og en del andre problem ikke alle andrehar.. Fornuftig som få, ble tatt for å være voksen også... 20 år; kom hjem og var ferdig som au-pair..NÅ Kunne jeg ikke bli mer voksen..HAdde hatt hovedasnvar or 3!!! unger..Hverdager fra 0800 til 2100 og og lørdager fra 0800 til 2000....Søndagsfri ....Og hadde "levd" livet og erfart mye og mangt, blittt kjent med mange nye fjes osv...Kunne ikke bli mer voksen nå... 21/22 år..Bodde og jobbet i Spania..HAdde eneansvar for eget hushold og økonomi...Dro hjem mange erfaringer rikere,- og følte meg ikke fullt så voksen lenger... Årene mellom 23-30 tok jeg utdanning, bestemte meg for yrkesvalg, traff mannen i mitt liv, kjøpte hus og fikk første barn.....Følte hele veien at veien frem til voksenlivet var lang,- men at jeg var på vei til å "bli voken" på det vis at jeg kunne ta frnuftige avgjørelser mtp fremtiden min og familiens.. Nå er jeg 32, har fast jobb, nettopp ferdig etterutdannet, har to barn og på full fart med å betale ned studielån, huslån, billån ol... Føler meg voksen på det sett at jeg er ansvarsfull, samfunnsevisst og bryr meg om samfunnet,- både "samfunnet innengor husets fire vegger";- og globalt. Samtidig er jeg åpen for at jeg har MYYE igjen å lære, livet har nettop begynt og om jeg angrer på yrkesvalg en dag vil det ikke koste meg en kcal og starte på et studieforløp på 3-5 år for å nå mine mål..FOr jeg er fortsatt ung, synes det er moro og lære.. Er blitt fornuftig, men har behold "barnslig nysgjerrighet" og vågemot på mange områder..Noe jeg tror er et VIKTIG kjennetegn på at man er voksen....Når man "bare" er fornuftig er manikke "voksen nok";- og tør ikke slippe seg løs..Når man blir voksen, setter amn pris på livet på en annen måte,- man kan å skille alvor fra "lek";- og tar bedre valg pga erfaringer i livet, man tør dumme seg ut, for man vet at det verste som kan skje ikke er så ill osv osv.. Så JEG føler meg voksen nå,- men vil tro at om 20 år kan jeg se tilbake på meg selv og si at jeg var LANGT fra voksen som 32 åring..Fortsatt ung og naiv....Men akkurat NÅ føler jeg at jeg er en meget oppegående "voksenperson":..
Tonita Skrevet 27. juli 2009 #12 Skrevet 27. juli 2009 Jeg fant ut at jeg var blitt voksen da fikk mitt første barn som 19 åring. Men det gikk fort over... Nå er jeg 35 og har fortsatt ikke blitt voksen... Men jeg er ansvarsfull:)
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 27. juli 2009 #13 Skrevet 27. juli 2009 Nja.... det var vel da jeg fikk min første telefonregning. Altså etter at jeg hadde flyttet hjemmefra, og den første tlf. regningen fra Telenor dukket opp. Ikke visste jeg at det kostet såååå mye å ringe:-/ Hadde jo aldri sett en telefonregning mens jeg bodde hjemme. Nå er jo dette noen år siden og lenge før jeg fikk mobil, kanskje lettere for folk flest i dag, siden de har mobil fra de er 8-9 år. Dette var i 1992....
Ranveig R Skrevet 27. juli 2009 #14 Skrevet 27. juli 2009 Kjente eit stikk av voksenhet då vi inviterte mamma og pappa på julemiddag for halvanna år sidan. Det gjekk heldigvis fort over.
CottenCandy♥Butterscotch Skrevet 27. juli 2009 #15 Skrevet 27. juli 2009 Jeg må vel kalle meg voksen, men kan ikke si jeg ble det på et visst tidspunkt Har bare gradvis fyllt ut alle tomrommene
annki83 Skrevet 27. juli 2009 #16 Skrevet 27. juli 2009 hmm nå i mars da sønnen min ble 10år følte jeg meg nestne som en veteran i foreldre faget og når jeg har severt søndags elelr julemiddager føler jeg meg nesten litt gammel men voksen... jeg er da bare 26! lenge til jeg trenger å bli helt voksen..
Kakeåndsen Skrevet 27. juli 2009 #17 Skrevet 27. juli 2009 Da jeg var på det første foreldremøtet i barnehagen i en alder av 28 år... Og kjenner alderen tynge nå, vi har barnefri fra torsdag til søndag. Konsert torsdag, fest fredag og egentlig fest lørdag også. Men jeg er usikker på om jeg orker.... Det var aldri noe problem før.
2søtesmåh Skrevet 27. juli 2009 #18 Skrevet 27. juli 2009 Hva betyr det for DEG å være voksen,- er vel et viktig forbehold her??? Å være voksen betyr ikke at man er "gammel", sliten, med lite energi og gjør bare det som er trygt og det man er vandt med,-eller?? For meg er det å være voksen og ha ansvar for eget liv, jobb, økonomi hus...At man TAR det ansvaret samtidig som man tar avgjørelser basert ikke bare på EGET velbehag og etter egne ønsker, men tenker konsekvenser også for familie, venner, kolleger, landet, globalt ol... Man er voksen når man skjønner at man har mye igjen av livet, samme hvor gammel man er..Når man skjønner at det aldri er for sent å ta utdannelse, spare opp til å kjøpe hus, drømmereisen, eller å bli sunn, frisk og rask..Man er voksen når man vet at man kan være attraktiv og seksuell aktiv lenge enda, og at man alltid har mulighet til å forbedre utseende, helse og sexlig,- om det er det man ønsker... Man er voksen nå man kan avstå fra å gjøre/kjøpe det man ønsker seg uten å føle at man "ofrer det", for barna sin del, for husfreden sin del, for sorholdet sin del osv... Når man avstår fra å GJØR det man har lyst til uten å føle dette offeret.. DA er man i mine øyne voksen..ALtså, man setter ikke seg selv og sine behov først, men ser også på hvordan ANDRE har det,- samt at men begynner å evne igjen å se at livet er så mye mer enn årenen mellom 15 og 25, ...Når en utdannelse på 3 år er kort, når man tenker at å bruke 5 år på å sparet egenkapital til å kjøpe eget hus ikker er lang tid,- DA er man voksen..... Men andre har sikkert andre formeninger..At man tør være barnslig gjør man ikke dermed mindre voksen....Kanskje snarere tvert om..
meg & to små vampyrer Skrevet 27. juli 2009 #19 Skrevet 27. juli 2009 Jeg har vel følt meg ganske fornuftig og oppegående siden lenge før jeg fikk barn. Men her om dagen tenkte jeg på det at jeg gledet meg til neste år når jeg blir 30 år. Og hvor deilig jeg syns det var å være nærmere 30 enn 20 egentlig, og da tror jeg at jeg hvertfall er ganske så voksen... hehe. Man må vel være det for å ikke få panikk over alderen, men glede seg til å bli eldre:)
Gjest Nydelige Christina&Nathalie Skrevet 27. juli 2009 #20 Skrevet 27. juli 2009 Da jeg fikk lappen som 19åring følte jeg at jeg iallefall måtte bli voksen, og følte meg ganske voksen også når jeg kjørte bil...og da jeg fikk min første parkeringsbot like etterpå så visste jeg at jeg var voksen..for den måtte jeg fint betale selv hahaha:) Lærte meg etterhvert å bare parkere på lovlige plasser heldigvis...:=)))
wirre;o) Skrevet 27. juli 2009 #21 Skrevet 27. juli 2009 Når jeg ble kvalm av å kjøre karusell.. nå i sommer.. er 29.
Den heldige eier av ett barn Skrevet 27. juli 2009 #22 Skrevet 27. juli 2009 Har ingen planer om å bli voksen. Ansvarsfull har jeg vel vært så lenge jeg kan huske, voksen blir jeg nok aldri.
Norwegian by injection Skrevet 27. juli 2009 #23 Skrevet 27. juli 2009 Da vi kjøpte hus og skulle få barn i en "voksen" alder av 25år, he he!
hit og dit Skrevet 27. juli 2009 #24 Skrevet 27. juli 2009 No når lærarane mine og eksaminatorane mine innimellom er yngre enn meg. *fnis og sukk*
(S)TinkerBelle <3 Skrevet 27. juli 2009 #25 Skrevet 27. juli 2009 Jeg tror jeg akkurat har blitt voksen og det fant jeg ut fordi jeg nå synes at folk med tungepiercing er ufattelig ekle! Hadde selv tungepiercing fra jeg var 21 til jeg var 27. Har ikke tenkt over at jeg synes det er sikkelig ekkelt før nå! 'Æsj! hahahah. Ellers føler jeg meg langt fra voksen.. tror jeg..iallefall mesteparten av tiden!!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå