Til dere som advarer mot....

[Anonym bruker]

samsoving,fordi barnet kan bli bortskjemt og vanskelig å få i egen seng!!!

Slutt med det.Er det godt for barna og ha den nærheten,så la barnet få den nærheten...Jeg har samsovet med alle mine,å har aldri hatt problemer med det,ikke barna mine heller..

 

Skjønner ikke dem foreldre der det er om å gjøre å få barna i egen seng og helst eget rom så tidlig som mulig...Hvorfor i all verden får dem barn???

 

Barna skal overøses med kjærlighet og trygghet,respekt og sannhet å får de det trenger så klarer de fint å gi beskjed når det blir for mye...

[Anonym bruker]

Helt enig med deg, HI. Mitt barn sover i egen seng og vi er fornøyd med det, men jeg ser klart at samsoving kan ha sine fine sider. Barn blir ikke bortskjemt av kjærlighet.

[Anonym bruker]

he he. Jeg fikk i alle fall ikke barn for at de skal sove i samme seng som meg. Så mye kan jeg si.

 

Jeg er nok en av de som er imot samsoving. Barn skal ha egen seng og eget rom mener nå jeg. Men det er nå ikke slik at jeg nekter barna mine og komme inn og ligge i senga sammen oss hvis de har mareritt ol.

 

Jeg vet om de som har samsovet de første åra, og når da ungen er 4 år, så nekter den og sove i egen seng på eget rom. Hvor bra er det da? Jeg er vel ikke den som advarer mot det, men ser ikke helt poenget med og dele seng med barna hele tiden. Eller ha de på samme rom i mange år. For meg er soverommet stedet der meg sambo kan slappe av og kose oss. Ligge lenge og prate på kvelden, ha sex og bare kose oss, uten og være redd for at barn skal våkne.

 

 

[Anonym bruker]

her i huset pleier vi ha samsoving den første tida ca 4-5 mnd.. så er det avgårde i egen seng. Jeg sover veldig lett og får dårlig kvalitet på søvnen når eg har en unge i senga og syns ofte barnet sover bedre i egen seng også, lengre tid i mellom måltider o.l. Mine unger har og "krevd" å få eget rom fra ca 7-8 mnd det har de vist med å våkne midt på natta og er LYS våken og når de har ¨fått eget rom sover de natta gjennom og er mye mer våken og fornøyd på dagen. Det er det vi har erfart med mine unger. Det er og mange som har unger som ikke sover uten at foreldrene sover i lag med de dvs. at en voksen må legge seg i lag med barnet for å få det til å sove. Det kan jo umulig være særlig heldig....

Og ikke minst foreldrenes mangel på intimitet..??

Syns i hvertfall det er turn off å ha en unge i senga.. Pluss at jeg er en mye bedre mor om jeg får søvnene jeg trenger på natta..

[Trollemor og snuppa!]

Og hvorfor kan ikke menneker få lov til å gjøre det slik det passer dem best?

 

Skjønner ikke hvorfor man får barn for at de skal sove på eget rom? Skal ungene sitte klistret til kroppen til dem er atten fordi det skal være legalt å få unger da??

 

Foreldre må samsove med unger så mye dem vil, men det er ikke noe for meg.. Her får ungene masse kos, nærhet, respekt og kjærlighet på dagtid, men om natten sover de i egen seng, på eget rom...

 

Det som er viktig er at man har et bevisst forhold til hva man ønsker, hvis man vil at ungene skal sove i egen seng, må man være konsekvent på det, ellers blir det jo bare tull... Vil man samsove og at det er det man har valgt, så gjør man det.

 

Her har snuppa fått ligge i sengen vår når hun våkner om morgenen, og ellers ligger jeg litt hos henne i sengen sin hvis hun har drømt feks.

Men hun sover så godt på eget rom, vegg i vegg med vårt..

[Anonym bruker]

det synes jeg var reflektert sagt HI... hvordan kan du stille spørsmål ved hvorfor de som er imot samsoving skaffer seg barn!!! halloo... jeg liker ikke samsoving, av den grunn at jeg sover svært dårlig/urolig da.. mye bedre for meg og barna mine å sove i egen seg, og komme inn til oss dersom de har mareritt eller er syke.. vil påstå at de får nok nærhet og kjærlighet på dagtid jeg da.. flott hvis samsoving fungerer for deg, det gjør de ikke for meg... men ikke kom å si at jeg ikke burde skaffet meg små av den grunn!

[Anonym bruker]

Samsoving og selvstyrt amming på nettene reduserer faren for krybbedød.. Og det er naturlig i dyreriket forøvrig, mens vi mennesker forlanger at de skal sove alene helst med en gang. Det er naturstridig.

Og dette med at barnet blir bortskjemt... Kan virkelig et barn bli bortskjemt på kos og nærhet? Nei.. Det er noe den eldre generasjonen prakker på oss, vi må ikke ta de opp når de skriker osv for de blir bortskjemt. Eller enda bedre, det trener opp lungene deres. Hvem har sagt at lungene er en muskel liksom.. *sukk*

Visste dere at i land som f.eks Afrika så har de ikke noe ord en gang for krybbedød fordi det forekommer så sjeldent? De bærer, praktiserer selvstyrt amming og samsover..

[Anonym bruker]

Jeg har samsovet med alle mine barn til de har vært over 1år og de får også komme opp i sengen hvis de har mareritt eller våkner på natta så lenge de selv ønsker det. Aldri had problemer med å hverken få lagt barna eller med at de har vært urolige på natta annet enn en skjelden gang hvis de har vært syke eller noe spesielt har skjedd.

 

 

[Anonym bruker]

Det er jo ikke sånn at barn som sover på eget rom aldri får komme inn til foreldrene hvis de trenger det! Nå lager du en forestilling om at barn som har foreldre som ikke samsover ikke får så mye kjærlighet som dine barn. Mine barn sover i egne senger, men vet at hvis det er noe så er det bare å komme inn til mor og far. At du ønsker å la ungene sove sammen med dere er ditt valgt, men det gjør deg ikke til en bedre mor for det. Ikke dårligere heller.

 

Det er stort sett ikke barna som lider det er foreldrene som aldri får en natt for seg selv. Og det kan jo slite litt. Men dette får hver enkelt vurdere hva de orker. Men jeg tror ofte det er mor som ønsker samsoving i mange år, mens far ikke har noe han skulle ha sagt. Hvorfor ikke finne en mellomting som gjør at barna er trygge og mor og far får et pusterom.

 

 

[Trollemor og snuppa!]

Det er vel ikke noe som heter at samsoving hindrer krybbedød, men at det er greit å samsove fordi det ikke øker faren..

 

Nå er ikke det veldig vanlig med krybbedød, og kjører man forhåndsregler er vel det veldig liten sjanse for at det skjer..

Og sånn vi har gjort det, sover babyen i senga vår de første par mnd, så har de fått sove ved sidnen av senga vår en liten stund, før de flytter på eget rom.. Hos oss har det funket veldig greit, og for meg hadde det vært naturstridig å gjort det annerledes..

 

Her er vi igjen - man kan argumentere frem og tilbake, men klue er at folk må gjøre det som passer dem og deres familie best!!

[Trollemor og snuppa!]

Her får faktisk ikke snuppa sove i vår seng... :oP

[Trollemor og snuppa!]

Altså; Hun får ikke til å sove.. (Ble litt feil den setningen...)

[Anonym bruker]

Hos oss sov datteren vår på eget rom fra hun var seks mnd,og før dette sov hun i egen seng,men på vårt rom.Vi hadde heller aldri noen problemer med sovesituasjonen,hvis hun våknet og gråt roet hun seg raskt bare ved litt kos.

Selvfølgelig tok jeg henne opp i senga da hun skulle ha mat,og også om morgenene for kosens skyld,men hun sov aldri i vår seng før hun var nærmere 2 1/2-3 år.Da hadde hun en periode hvor hun kom inn til oss hver eneste kveld da vi la oss,og hun fikk selvfølgelig lov til å sove sammen oss fordi hun tydeligvis hadde behov for dette.

Dette varte noen mnd,og jeg synes faktisk det var kjempekoselig å samsove med henne denne perioden.Det hele gikk over av seg selv,og etter dette har hun kommet inn til oss et par ganger i mnd ca.

Men jeg skjønner godt de som ikke vil samsove med barna sine,for min datter sover i allefall kjempeurolig,ruller rund og sover på tvers i senga,og sparker og vifter med armene,men så sover jeg heldigvis godt likevel:)

[Skyfrihimmel]

Her samsover vi ikke! Lå i egen seng de første mnd,så fikk de eget rom. Kommer de inn om natt pga mareritt ol følger jeg de ut på rommet sitt å snakker/roer de så de sovner i sin egen seng! Gjør de trygge på å sove selv.Om morgenen får de komme inn å kose.

De får omsorg o g kjærlighet i bøtter å spann!

 

 

Å du HI innlegger bruker vel ikke b hage eller skoler heller du?? Hvorfor få barn vist andre skal passe de???!

[Gjest]

Jeg har lissom aldri fått til det med samsoving, har vel blitt noen få ganger men det etter mye arbeid. Det har alltid vært sånn at så lenge jeg legger henne i sin egen seng med en smokke så sovner hun etter 5 min. Men skal vi prøve å ha henne i senga med oss, ender det stortsett med flere timer for å få henne til å sove. Så hun kommer heller opp i senga om morgenen^^

[Anonym bruker]

Jeg har lært sønnen min å sove i sin egen seng helt siden han var liten. Men det betyr søren meg IKKE at jeg ikke er glad i han fordet. Han sover i sin egen seng, på sitt eget rom.....og jeg elsker han over alt på jorden.

 

Han får mye oppmerksomhet, omsorg, og kjærlighet fra meg om dagen. Vi begge trenger en god natt søvn om natten, for å fungere om dagen. Og det gjør vi best i hver våres seng. Men dem som velger å samsove med barna sine...ikke slutt med det. Dere gjør det dere liker best.

 

En ting er jeg helt sikkert på: jeg fikk IKKE sønnen min for å samsove med han!!!

[Anonym bruker]

 

Næmmen,nå var det jammen noen som ikke kunne lese og attpåtil kverulere på det!!

 

Jeg sa IKKE

-at man fikk barn for å samsove med dem

-at man ikke var glad i dem om de ikke får lov å sove i mammas og pappas seng

-eller at de ikke fikk kjærlighet etc.

 

Dere med lesevansker....jeg sa ingenting om at jeg mener dette er rett for alle,men synes heller ikke det er rett å advare andre foreldre mot det,for det er noe som kan passe for noen og andre ikke i det hele tatt.

 

Og at jeg ikke forstår dem som på død og liv skal ha barnet inn på eget rom når det er nyfødt,men men bekymrer meg gjerne for mye.

 

Personlig synes jeg det er feil å nekte barn samsoving,om de sover bedre da..seff må det også passe for de voksne at alle sover godt!!!

 

Det er heller ikke snakk om at barna skal ligge i sengen til foreldrene til de er myndige....Min sønn samsovet med meg til han kunne komme seg rundt på egen hånd.Siden han sluttet med nattamming ca 10mnd.har han sovet søtt i sin egen seng,hver eneste natt...Uten noe som helst problemer!!

Neste gang...vær snill å les hva som står skrevet,før dere kommenterer i hytt og dynevær

 

 

[Anonym bruker]

Amen, HI. Enig.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

hehe, Alex klarer ikke å finne roen i vår seng han. Så samsoving ble det dårlig med gitt:p Har vel skjedd noen få ganger når han var spedbarn, men han våknet så mye mer og var så mye mer urolig da enn når han sov i vognbagen at vi heller trillet vogna inn på rommet vårt;) Og når han skulle på eget rom sov han fortsatt i vognbagen, emn den stod pent plassert i senga hans:p

 

Men samsoving generelt ser jeg virkelig ikke noe problem emd så lenge foreldrene ønsker det. lettvint mtp amming, og koselig, ikke minst:) Barna har et hav med tid på å bli bortskjemt, tror ikke de klarer å få til det på 4-5 mndr soving i samme seng som mamma altså

[Anonym bruker]

Hos meg har det vært barnas behov som har styrt det hele:)

 

Eldste ville ikke sove i min seng. Greit det, men jeg tvang ham når han var syk som liten;)

 

Mellomste liker fortsatt mammas seng best(8 år), men der er jeg først nå blitt litt streng; hun MÅ begynne natten i sin seng, så får hun komme til meg om hun våkner:) Men vi har da samsovet i nesten 8 år.

 

Minste vet jeg ikke enda, for den er ikke født:)

[Anonym bruker]

Det virker som du har misforstått helt begrepet om barns rett til medvirkning.

 

Sett i fra et pedagogisk ståsted, så trenger virkelig ikke barn samsove for å overøses med kjærlighet, trygghet, respekt og sannhet, si meg- er det ikke snakk om i sovetiden dette her?? Dette har vi primært våkentid til.

 

Hvor gamle er barna dine, hi? du sier DU aldri har hatt problemer med det- men du må da for all del respektere de som legger barn på egne rom? Hva med mannen din? Hvorfor skaffet du deg han? For at han skal se ryggen din til barna skjønner at de ikke må sove med mamma så hun får sove??

 

Jeg mener samsoving er latskap. Det brukes i stor grad for å dekke over dårlig samvittighet i mangel på tid på dagtid.

 

Barn har krav på hvile. Og de KAN sove på eget rom, til og med i egen seng!! Hvorfor skal man tillegge de egenskaper de må vennes fra når de blir større og mer bundet og tilknyttet deg og kroppsvarmen din?

 

Hva gjør du når de sover borte? Tvinger barnevakten til å ligge ved siden av? Nei, vettu hva...

[Anonym bruker]

Er ikke alle som setter bort ungen sin så tidlig.. 07:10, du virker svært lite reflektert. Har du i det hele tatt lest om samsoving? Og det er absolutt ikke snakk om hele livet, bare en periode mens de er små. Og når det gjelder gubben så vil han også samsove. Vi setter selvsagt barna våre først! Våre egne behov vil nå for resten av livet komme som nummer 2.

Tillegge de egenskaper? Jeg blir seriøst rystet over at det i det hele tatt er mulig å mene sånne ting om samsoving i 2009. Hadde det vært snakk om teppe foran vognåpningen hadde jeg forstått deg, men når du sier det sånn virker du bare blåst..

De små tilknyttes oss også på natta, det er faktisk naturstridig å tvinge de inn på eget rom for å skrike seg i søvn tidligst mulig..

[Anonym bruker]

En ligger da ikke med ryggen til mannen når en samsover. Barnet ligger jo mellom mor og far, slik at de begge har ansiktet både mot barnet og hverandre.

[Anonym bruker]

Jeg kan lese jeg, men forklar meg gjerne hva du mener med dette her du skrev.

 

"Skjønner ikke dem foreldre der det er om å gjøre å få barna i egen seng og helst eget rom så tidlig som mulig...Hvorfor i all verden får dem barn???"

 

Her har begge jentene mine hatt egen seng på eget rom fra dag 1. Hvorfor må jeg forsvare meg når det gjelder min avgjørelse? De har ikke skreket seg i søvn, sovna fint og har sovet godt på natta. Og de er to trygge flotte jenter som får masse kjærlighet.

[Anonym bruker]

men hallo, det blir jo helt feil. Dette annbefaler de ikke pga kvelningsfare. Barnet skal ligge ytterst.