Innlegget vi helst ikke vil se? Eller?

[BlåklokkaVest]

Etter 3 svangerskap kjenner jeg meg så inderlig godt igjen hos dere som går og venter! Jeg synes påkjenningen på slutten var vanvittig både fysisk og psykisk. Men kanskje er det som jordmoren min sa: Du SKAL vere avsindig lei på slutten, det er da du er klar for å gjøre den jobben en fødsel er, og det er da du virkelig er FØDEKLAR! I alle 3 svangerskap gikk jeg på slutten og håpte og håpte at fødselen skulle sette i gang litt før temin. Jeg holdt på å bli aldeles gal til tider! Alt gjorde vondt! Mistet jeg noe ned på gulvet holdt jeg på å begynne å grine....måtte jeg bøye meg ned ENDA en gang!!!! Det var jo bare helt sinnsykt tungt å komme seg opp igjen!!!

Med nr 3 ble jeg lagt på venting på sykehuset 14 dager før termin. Her kom det inn flere som skulle settes i gang av ulike grunner, og mine oppdagelser var av en slik art at jeg velger å dele dem med dere, selv om dere kanskje helst ikke vil vite? Eller?:

De som var kommet til siste dagene før termin (3-4 dager) gikk forholdtsvis greit å få i gang. Det gikk med et par modningspiller, og så var det som regel i gang. Men de som var en uke før termin eller mer slet de veldig med å få i gang. De gikk gjerne opp til et par dager på modningspiller før det i det hele tatt så ut til at noe hendte, og noen ble gående med kun maserier (rier som er så svake at de ikke klarer å åpne opp). Da var det i gang med drypp og epidural, og det hele drygde ut til å ta ganske lang tid.

Vi er mange som har prøvd å sette i gang fødselen på ene eller andre måten, og jeg har selv prøvd. Som så mange andre endte jeg opp med maserier, og en fødsel som varte i 44 timer (30 timer med maserier før det satte skikkelig i gang). Jeg kjenner til mange som har klart å få i gang fødselen uten å få maserier også, så det er ikke nødvendigvis slik. Men jeg vil bare si at det KAN skje. For min del kan kan det godt hende jeg hadde prøvd likevel om det var risiko for maserier. Jeg hadde det rett og slett pyton på slutten......

Det jeg prøver å si med dette innlegget er: å prøve å få i gang en fødsel en uke før tiden er kanskje i det meste laget. Når selv sykehusene med sine midler har såpass store strev med å få i gang en fødsel 1 uke før termin, så tror jeg nok at det skal en del til å klare det selv med kjerringråd......

Jordmødrene på sykehuset sa at beste kjerringråd de visste om var å begynne med sengehygge et par dager før termin. Da kunne man kanskje klare å få det i gang..... Men noe tidligere enn noen dager før var litt optimistisk mente de....

Så nå går min største medfølelse til dere som kanskje hadde et håp om å klare å få i gang fødsel før tiden. Prøv heller å bruke tiden til å gjøre ting du liker, selv om det begrenser seg mye for tiden. Sliten du med søvnen og smerter, så snakk med lege eller jormor. Jeg fikk selv lov til å ta Phenergan et par/tre ganger i uken for å få litt søvn (allergitabletter som en kan ta når en går gravid, men som en helst ikke skal ta for mye av på slutten).

Lykke, lykke til alle sammen! :-)

[guaguita2009]

Hmm meget greit og oppmuntrende innlegg.. jeg er nå i uke 32 og begynner å se frem til fødsel, når jeg leser slike innlegg tar det litt motet fra meg.. Synes det er litt unødvendig og skrive inn slike negative innlegg til alle som bare går å venter og gjerne ikke har så mye energi og overskudd.. Vi bør heller prøve å oppmuntre hverandre om at dette kommer til å gå så fint og vi får snart den lille skatten vår til verden og heller ta det litt som det kommer Det er veldig enkelt å spre frustrasjon over disse sidene her.. Synes det er unødvendig når de fleste av oss er ganske frustrert fra før

 

Lykke til alle sammen...

 

Husk at uansett hvor lenge dere må vente så vil det være verdt det når den lille er kommet til verden

[Gjest]

Jeg er helt enig! Venter nr 4 selv og har fått på/nær termin alle gangene. En gang igangsatt med modningspille, og det er IKKE noe ønske seg *grøsse av minnet*

 

Jeg synes ikke det gjør noe at man prøver uskyldige kjerringråd som fødepizza, rømmegrøt med kanel osv, og ha sex er jo bare fint uansett, men jeg må innrømme at jeg kjenner det småkoker litt i meg når jeg leser om de som vil hoppe på trampoline, ta lakserolje osv av ikke helt riskofrie muligheter for en mulig egen igangsetting. Ikke bare på termin, men kanskje så mye som 2-3 uker før termin. Eller enda lenger før! Det er ekstremt egoistisk i mine øyne, da tenker man mye mer på seg selv enn på den stakkers babyen...

 

Nå har jeg fortsatt 20 dager igjen til termin, så har ikke kommet i desperat-modus enda i hvertfall, men merker også at jeg slapper mer og mer av for hver unge. Ting skjer når de skjer. Jeg vil heller gå et par dager lenger og være opplagt og så uthvilt som mulig er, enn å styre med alt mulig rart av trappegåing, rundvask osv og kanskje føde 2-3 dager tidligere, men være kjempesliten. Og ja, jeg har mye plager jeg også, klarer f.eks nesten ikke løfte 2 åringen min, eller gå mer enn et veldig kort stykke pga store smerter i rygg og bekken.

[Gjest]

Men er det bedre å fortelle hverandre at babyen kommer snart, gjerne begynne slik 2-3-4 uker før termin, og så kanskje begynne å tro mer og mer på det, bli overbevist om at slik blir det nok og innstille seg på å føde både 1 og 2 uker før termin - for så å kanskje måtte gå over termindagen (som jo er veldig vanlig)?

 

Tror det smarteste man gjør er å forberede seg på å gå over, og så heller ta det som en positiv overraskelse om man får før. Jeg gikk i den fellen sist i hvertfall. Trodde ejg skulle få minst en uke før både fordi nr 2 kom før termin og jeg hadde MYE maserier osv, men gikk over termindagen. DET var tungt det! Skulle øsnke jeg hadde innstilt meg anderledes på forhånd...

[Fallerifallera]

Tror du har mye rett i dette ja. Jeg ble satt i gang på termin sist (men en uke før min egen termin) pga de trodde ungen skulle bli så stor, hvilket han ikke var. Uansett, det var en hard og dryg fødsel, 36 timer tok det fra første modningspille ble satt, ueffektive rier startet umiddelbart, og til ungen var ute. Da holdt de på å gjøre i stand til keisersnitt fordi hverken jeg eller ungen greide stort mer. Så jeg fatter ikke når de på føden sier de blir nedringt av folk (helst førstegangsfødende) som ber om å bli satt i gang før eller på termin, fordi de er lei. Jeg går MER en gjerne noen dager til slik at kroppen er klar for det selv!

 

Samtidig kjenner jeg nå hvor ufattelig lei man kan bli ja! Til nå har jeg kost meg, vært i ok form tross kvalme og bekkenløsning. Men de siste dagene er energien helt borte. Maserier holder meg våken natt og dag, kvalm døgnet rundt. Så NÅ begynner jeg endelig å tenke at jeg kan greie en fødsel (har grudd meg noe innmari pga sist), for først NÅ begynner jeg å bli lei av dette. Og har 10 dager til termin..

[2 Hærligheter!]

Jeg syntes det var ett fint inlegg jeg!

 

Det er jo bare sannheten og det er bedre å forberede seg på å gå over enn å føde ett par uker før terminen..

 

[Fallerifallera]

Guaguita2009: Da tror jeg vi leste innlegget litt ulikt, for jeg opplevde det ikke som negativt? Mer realistisk? Hvis man mange uker i forveien begynner å se etter det minste tegn og fokusere på hvor lei man er, da blir det noen laange uker å vente!

 

[pauline og knerten]

Vel talt!

 

Jeg er førstegangsfødende og har tre uker til termin, og håper veldig at jeg skal få lov til å være gravid i en god stund til. Eller uansett, at barnet mitt skal komme når det selv er klart for å komme. Det er vel det viktigste.

Men jeg må si mange av innleggene her gjør noe med ventetida – det skapes en forventning av at babyen må komme NÅÅ og at det å føde over termin er et slags nederlag. Jeg har også vært inne på tanken om at mye av det lyder veldig egoistisk og selvsentrert, spesielt alle rådene som går ut på å stresse og slite ut kroppen sin i forkant av fødselen og den tida da man aller mest trenger de kreftene man har.

Men det er kanskje lett å si for en som stort sett har hatt et greit svangerskap?

 

Jordmoren min har i allfall sagt at det viktigste man kan gjøre for barnet sitt i forkant av fødselen er å ta det med ro, og hvis man merker kynnere og modning skal man aller helst legge seg til å sove...

Å løpe trapper og hoppe opp og ned hjelper ikke, sier hun, det er bare når man er i aktiv fødsel at det er et poeng å ikke ligge og å være i bevegelse. :-)

[♣ Christiane ♣]

Liker folk som tør å kalle en spade for en spade.

Syns til tider det er enormt mye mas om å få igang fødselen flere uker før tiden. Hvis det hadde vært meningen at de skulle komme etter 37 uker så hadde de jo gjort det...

Her skal det ihvertfall ikke prøves på noe som helst av kjerringråd osv.

Går ut i permisjon på fredag, da håper jeg virkelig jeg får slappet av et par uker ihvertfall før prinsen kommer.

Har jobbet 100% helt ut og heller ikke tatt ut noe ferie, så trenger noen late dager før den store styrkeprøven, hehe.

Er også forberedt på å gå 14 dager over for det har både mamma og lillesøster gjort.

Søster`n ble forresten satt i gang på dag 15 etter termin og hadde en helt jævlig lang og tung fødsel, så vil for alt i verden ikke settes i gang hvis det ikke er nødvendig for babyens skyld.

[Frøkna vårbarn 2014]

Jeg syntes det var et flott innlegg jeg! Har fått høre skrekkeksempler på folk som tar feks lakserolje og ikke skjønner helt at man ikke kan ta en halv flaske... som da er så utslitt etter flere dager med magesjau at når fødselen faktisk starter så har de null energi til å gjennomføre den! Eller står og graver i hagen eller andre veldig tunge fysiske utskeielser. Ja, kanskje fødselen setter i gang, men er det noe poeng å slite seg ut på forhånd? Som en sier over her så er det når fødselen er i gang at man skal ut og gå rundt på gulvet etc for å hjelpe tyngdekraften. Tror det er et veldig godt råd å prøve å slappe av så mye som mulig. Gjøre mest muligh klart i hjemmet noen uker i forveien så er det bare å slappe av og vente på babyen. Se en god film, lese den boka du skulle ha lest i sommer, kose deg med kjæresten osv. Jeg tenker en del på at dette er de SISTE ukene han og jeg "bare" er kjærester. Snart er vi foreldre også og det KAN være lenge før kjærestefølelsen kommer tilbake hvis ungen feks har kolikk i 3 mnd (håper ikke det da!). Og husk at mannen også trenger å slappe av litt selv om selvfølgelig skal gjøre hverdagen lettere for deg også.

 

Dette er mine tanker da. Jeg er førstegangs og er i uke 33 nå og det er fortsatt en del igjen å gjøre hjemme, men jeg begynner å se slutten på det nå Snart har sambo 3 uker ferie og da skal vi la redebygging være redebygging og bare kose oss sammen med venner og familie

 

(og ja, jeg kommer helt sikkert til å være like lei og utålmodig på slutten jeg og

[Minnie_Moon]

Bra innlegg! Jeg blir så oppgitt av alle som skal prøve alt mulig for å få i gang fødsel flere dager før termin. Jeg tror det beste for kroppen, og ikke minst for babyen er at alt får starte så naturlig som mulig, og ikke at man prøver å fremskynde en fødsel med både det ene og det andre. Veldig mange som opplever en lengre og tøffere fødsel pga dette.

 

Men nå må jeg vel bare innrømme at jeg vet ikke helt hvordan det er å være så lei at jeg bare vil ha babyen ut... Sist fødte jeg 10 dager før termin, og hadde forventet å gå over, så hadde ikke rukket å bli lei. Meget mulig jeg blir drittlei hvis jeg går til termin og over denne gangen... Men håper likevel jeg klarer å fokusere på at det beste er om jeg er tålmodig og lar tingene gå sin naturlige gang.

 

Nå ser jeg bort fra de tilfeller hvor igangsetting er nødvendig pga medisinske årsaker...

 

 

[MissSofie - Jente09Baby11]

Jeg syns det var bra at HI la ut harde fakta på den måten, man trenger jo å vite sannheten!

JEg er en av de som er så lei at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Er 35+5 bare, men innerst inne ønsker jeg at fødselen skal starte NÅ(og ja, det er super egoistisk, men også veldig ærlig fra min side)

Jeg har vondt overalt. Sover ikke om natten, og er utslitt om dagen men klarer ikke å sove da heller. Det gjør vondt å stå, sitte OG ligge, så jeg har INGEN mulighet til å slappe av. Jeg går til fysioterapeut men det hjelper ikke.

Kroppen min er helt utslitt: høyt blodtrykk og er "nesten syk" hele tida. Alt fra skikkelige mageknip/magasjau til at jeg er forkjøla hele tiden. Hodepine konstant også.

Skriver ikke dette for å klage, men for å forklare hvorfor jeg ikke klarer mer og er så egoistisk at jeg ønsker at fødselen skal starte nå.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har gått igjennom SÅ mange smertefulle døgn og har SÅ mange igjen foran meg, at jeg heller vil bli satt igang et par uker før fødselen og få en tung fødsel enn å gå 2 uker over. Men vet jo at jordmor ikke setter meg igang før tidligst en uke etter termin.

Menmen......ville bare si min mening og "erfaring" av dette...

[Simarier]

Tusen takk for et veldig godt innlegg.

 

Jeg har fått beskjed om at jeg ikke skal gå på overtid av helsemessige årsaker. I utgangspunktet tenkte jeg "å så deilig" da er det ikke altfor lang tid igjen. Men jo mer jeg hører jo mer skeptisk blir jeg.. Har begynt med modningsakupunktur i håp om å gjøre det lettere for meg selv, særlig i tilfelle det blir igangsettelse.

 

Er 36 uker nå og sliter veldig med søvnproblemer (har gjort i mange uker) og andre plager, så vil gjerne at fødselen ikke drøyer altfor lenge. Innlegget ditt syntes jeg faktisk gjør det lettere å holde ut :-)

[nesten30]

flott og realistisk innlegg!

 

Jeg er til UL annenhver uke pga. at min lille skatt i magen er litt for liten for alderen. Jeg har fått beskjed om at jeg ikke skal gå overtid. Og jeg håper inderlig at jeg får lov å gå frem til termin, eller iallefall til uke 37, slik at småen ikke blir prematur. Jeg er nå i uke 33 og er konstant på vakt og kjenner etter om bevegelsene til småen er like sterke og der er like mye bevegelse som i går. Jeg vil være veldig takknemlig om babyen får være inni der så lenge h*n har godt av det. Jeg vet ikke om je får føde engang eller om småen plutselig må ut med KS. Men uansett hva som skjer skal jeg klare det bare vår lille skatt har det best mulig.

 

 

[mammac m/spire nr.3]

Synd jeg ikke så dette før helgen:) Ble forsøkt å bli satt i gang i uke 38, nå før helgen p.ga voldsom ødem...lå i 2 døgn med vonde maserier, for å så bli utskrevet på søndagen...da var jeg helt utslitt. I morgen er jeg 39+6 og skal settes igang igjen...litt nervøs for at det ikke skal gå nå heller, men får håpe på det best.

[Dane]

Syns det er fint å høre sannheten... selvom jeg ikke syns det var så positivt for min del. Er 31 uker straks - og allerede nå ser de vekstavvik på ungen, så legen min regner med at vi skal avslutte svangerskapet rundt i uke 35... Ugh! (Morkaken min er ikke særlig effektiv på slutten). JEg har da hele tiden tenkt at modningspiller er det jeg skal igjennom, men det høres ut som det er for tidlig da...??? Blir det keisersnitt tro? Det vil jeg ikke... VElvel, alt håp er ikke ute - får håpe ungen vokser seg til litt... Skal til jordmor imorgen på kosetime; 3D. Uka etter blir det vekstestimering igjen, så da får vi se om det går den rette veien.

[icls]

Syns det var et fint og realistisk innlegg og hvorfor skal det være så fælt å høre sannheten da om hva mange faktisk gjennomgår??

 

Jeg ble faktisk mer klar over situasjonen om hva som faktisk kan skje når jeg leste det,så jeg er veldig fornøyd med å lese det..men så har jeg vært ganske så avslappet i forhold til andre ting også da..mulig det er derfor....er kanskje fordi jeg har lest mye om ting og ikke vært redd for å spørre JM om ting jeg har lurt på hvis det har vært noe.

 

Har jeg hatt noen små bekymringer,har jeg spurt JM istedenfor,for meg har det vært løsningen og da slapper jeg mye mer av også egentlig.

 

Syns iallefall det er mye bedre å heller lese realistiske innlegg som dette her enn å tro at jeg skal føde før,det er heller bedre den veien å bli positivt overrasket enn å gå andre veien å tro at det skjer NÅ også går jeg en uke eller to over....det er deprimerende da....mye mer deprimerende enn å lese det innlegget som var her.

 

Takk for nyttig info sier jeg....tar imot alle realistiske innlegg med stor TAKK så kommer babyen min når den kommer og håper virkelig ikke jeg vil bli satt igang med piller eller hva det måtte være.

Men det kan godt hende jeg prøver nåler el soneterapi når det nærmer seg dagen..er litt innenfor den biten der .... for det er ikke akkurat noe som er slitsomt.Så skjer det som skjer..:-) Lykke til alle sammen

[BlåklokkaVest]

Jeg ønsker dere så inderlig lykke til alle sammen! Når tidene blir tunge, så snakk med jordmor eller andre her inne om gode råd for å gjøre den siste tiden litt lettere. Jeg er selv en av dem som var redd for å få depresjoner på slutten fordi jeg var så inderlig sliten, og jeg fikk absolutt nytte av å ringe jordmor å få noen gode råd! :-)

 

Tenker på dere alle! Klem!

[guaguita2009]

Hei igjen:) Leste nettopp mitt eget innlegg her :) Litt vittig, tok litt tid før jeg idet heletatt skjønte at det var jeg som hadde skrevet..

Kan trygt si nå at jeg visste ikke mye hva det ville si å vente da i uke 32..

Nå har jeg termin på torsdag om 3dager og nå vil jeg si at ventingen er jævlig.. men mest for jeg er så utålmodig også fordi det begynner å bli passe tungt og slitsomt..

Tror jeg bare var litt frustrert da og litt lei av mange negative innlegg her..

Ikke rette nettsiden dette om man har en dårlig dag :)

 

Lykke til jenter

[nesten30]

var til kontroll på KK ved termin. Modning ble da sjekket. Og legen sa at det ikke var aktuelt å sette i gang hvis det ikke var modent, fordi det da ville føre til en meget lang og slitsom fødsel for både mor og barn, samt mye større fare for keisersnitt. Så det er nok noe i det at småen kommer når den er klar;)

[BlåklokkaVest]

Jeg vet så inderlig vel hva du mener! Både det å være sliten, og det at denne siden ikke er noe når man har en dårlig dag! Jeg ble faktisk litt deprimert til tider, og måtte la være å gå inn på sida her i perioder. Eller at jeg lot være å lese de innleggene som så ut til å være negative.... Det er utrolig hvilken påvirkning vi har på hverandre! Jeg skal ta å legge inn et skriv jeg har liggende, om morsomheter med graviditet, så kanskje dere får noe å le av! Jeg ler så jeg griner hver gang jeg leser det! Det heter "Man vet man er gravid når...." Ta en kikk, det er absolutt verdt det! :-)

[ormeynglet]

Syns det var et fint innlegg du skrev jeg. Skjønner at mange er veldig lei og slitne mot slutten, men det å prøve å sette igang fødsel er ofte ikke så lurt. Kan resultere i lange og smertefulle døgn. Det vet jeg alt om, og ingen får strippe meg eller prøve å få igang noe som helst. Iallefall ikke før jeg har gått ei god stund på overtid. Fikk helt skrekken etter 54 timer med rier med nr. 2. Ble satt igang av akupunktør dagen etter termindato. Ble også strippet på sykehuset noen dager før det igjen uten at jeg hadde bedt om det!

 

Med nr. 1 gikk vannet i uke 36+4, og alt ble prøvd av modningspiller osv. men ingenting virket. Måtte ta ks etter 4 dager inn og ut av sykehus. Hun klarte ikke å suge ordentlig, måtte mates med kopp og ammingen gikk mer eller mindre til helv.. allerede der.

 

Nr. 3 startet av seg selv natten etter termin, og alt gikk så mye bedre. En fin fødsel uten komplikasjoner.

 

Vet at ting kan føles fryktelig slitsomt mot slutten, og jeg er nok av de heldige som ikke har så mange plager. Men prøv å hold motet oppe jenter, det er til det beste både for baby og dere! Sov på dag hvis dere får det til, og ikke slit dere ut. Prøv å tenk positivt, likevel om det er vanskelig. Snart er dere i mål uansett, bare bittelitt til.

 

Selv er jeg 38+1 i dag og er ikke lei enda, men som sagt så både sover jeg om natta og kan stort sett hvile litt på dag. Føler med dere alle sammen som har mange plager nå mot slutten. Vi får prøve å piffe opp hverandre litt til å holde ut den siste tiden:)

 

 

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Jeg oppfatter heller ikke dette innlegget som negativt. Det er jo fakta. Det er like naturlig å føde etter termin som før termin. Selve termindato er bare en indikator, og en cirka- dato man må forholde seg til i forhold til å følge med på fosterutviklingen.

 

Jeg er 36+4 nå, og håper selvsagt at jeg slipper å gå på overtid, men jeg belager meg på at det kan skje. Min plan er likevel å ikke sette i gang noe som helst, ihvertfall ikke før termin. Eneste er å ha litt mer sex

 

På slutten håper vel selvsagt de fleste at ungen vil komme før tiden, fordi det er tungt, men tror det blir ekstra tungt mentalt, når man henger seg oppi termindatoen. (er vel umulig å ikke henge seg opp i den, hehe) Ungen kommer når den er klar, stort sett.

 

Jeg kommer nok til å bli jævli utålmodig de neste ukene, men jeg VET at ca. halvparten går på overtid, sånn er det bare dessverre. Jeg får ta det som en bonus om hun kommer noen dager før terminen.

 

Jeg har angst for å føde og derfor går nok kanskje ikke tiden så sakte for meg ennå, selv om jeg bare vil ha det overstått. Men jeg har lyst til å bli så lei at jeg går på veggene, slik at det overskygger angsten. Vil være topp motivert til å få ut den babyen!

[BlåklokkaVest]

Da ønsker jeg deg masse lykke til, og håper du får en jordmor som kan hjelpe deg gjennom angsten og spenningene. Det er en salig påkjenning for fysiske og det psykiske å komme i en slik situasjon der man ikke har kontroll i det hele. Merkelig nok får de fleste av oss en merkverdig ro når selve fødselen er i gang og de verste adrenalinkickene har gitt seg :-) :-) Heldivis har kroppen en egen evne til å styre dette merkelige fenomenet, og heldigvis har vi gode helpeapparat rundt oss både i form av jordmødre, barnepleiere, leger m.m. Etter hvert har også Doula blitt en svært så beroligende faktor for mange fødende. Noe for deg? De beste ønsker fra meg i alle fall, lykke til! :-)

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

Tusen takk:)

jeg har en kjempeflott jordmor som tok meg på alvor med en gang jeg tok opp dette med angsten. Jeg føler meg veldig godt ivaretatt, og derfor føler jeg meg mye tryggere enn det jeg gjorde for noen måneder siden.

Kan endelig begynne å føle mer spenning enn redsel.

Jeg har hørt om Doula, men føler at de jordmødrene jeg har møtt på sykehuset virker så koselig og flotte, at jeg har troen på at det vil gå bra.

Håper det blir som du sier, at jeg får en slags ro når det hele er i gang. Og jeg får nok ikke anledning til å kjenne på noe nervøsitet, når smertene er i gang likevel:)