Jeg er 19 år.. Og har orntlige hengepupper!!! :(

[Anonym bruker]

Pupper, kviser, lår, ræv. Ting i samme sjanger kan man vel si.

[Anonym bruker]

Rart å lese at det blir bedre med alderen, altså synet damer har på andre damer. For er det noe jeg har opplevd, og det av damer i alle aldre, er dette med baksnakking og negativ fokus på andre damers kropper. Men nå kjenner jeg jo flest mennesker i 20-åra, får inderlig håpe at denne baksnakkinga faktisk blir bedre med alderen. Jeg gjør i alle fall mitt for å bidra til at den ikke skjer når jeg henger med folk.

 

 

[Anonym bruker]

Kviser kommer og går (og skikkelig akne kan i prinsippet behandles), lår og ræv kan man trene, puppene derimot kan man ikke gjøre noe særlig med med mindre det er snakk om operasjon, og det er svært få ungdommer som har hengepupper. For dem som har det så kan det jo være veldig ødeleggende for selvtilliten, spesielt i gym og svømming der man må dusje med de andre.

[Anonym bruker]

Snakk om å trøste seg selv. Alle gutter elsker pupper, om de er små el store. Men de liker ikke utsultede henge pupper! Men for all del, trøst dere med tanken om at dere finner en mann som kun bryr seg om den du er, eller at mannen din sier han elsker deg og ikke puppene. Men tro meg han snakker til kompiser og er misfornøyd. Porno er mer populært enn før.

 

Det er ikke lett å bli mor. Kroppen fallerer og til slutt vil mannen også stikke. Eneste man kan gjøre er vel å prøve å fikse det som er galt. Ikke vet jeg.

[Anonym bruker]

HI, jeg er straks 21 og har hatt hengebryster siden slutten av første svangerskap for 3 år siden, vet nøyaktig hvordan du har det. Lite kult å være så ung å ha slike komplekser for kroppen sin. Har selv bestemt meg for å legge meg under kniven for å fikse litt på brystene - brystløft og muligens innlegg for å fylle ut litt. Blir nok til neste år, men kjenner det verker i kroppen etter å få det unnagjort.

[Anonym bruker]

NN 2020 her..

 

Man velger vel sine venner og omgangskrets..Og antar at noen av de venner jeg har mistet opp gjennom årene har jeg mistet pga at vi har blitt forskjellige..Blant annet på det området med kroppsfiksering og vurdering av andre kvinners kropper..Samtidig har jeg jo fått nye venner opp gjennom årene også, vil si at de jeg omgåes med regelmessig nå for tiden ikke er særlig raske til å kritisere andre kvinners kropp..Vi snakker om mye, men andre kvinners utseende er ikke noe favorittema....Selvsagt blir andre kvinners utseende kommentert,- men da går det vel mer på valg av klær, frisyre og sminke i forhold til den man er,- og ikke på de fysiske attributter.... Og vi er ikke perfekte og snakker nok også om damer som har endret seg fysisk både til det bedre og verre fra da vi var yngre frem til nå..Men det er liksom ikke noe som snakkes om regelmessig....

 

Og jeg tror at selv om damer i alle aldre kan være "racere" på å baksnakke andre kvinners kropp, så tror jeg generellt dette endrer seg med årene...Det har iallefall jeg inntrykk av,- og håper også det gjelder din omgangskrets...Eller er det kanskje bare meg som har endret meg slik at jeg ikke hører slike kommentarer fordi det ikke bryr meg?? Velger å tro at det ikke er tilfelle, for jeg er nok ikke så unik. Tror det skjer med mange med årene at man får andre verdier, og annet syn på andre kvinner....Forbildene går fra og være billedskjønne kvinner til kvinner som faktisk har GJORT noe..Gjerne billedskjønne i tillegg, men det er viktigere at de har fått til ting......Jeg synes ikke det er noe stor bragd i å være 20 år og toppmodell og leve av utseende,det er bare flaks, om man derimot kan leve av utseende som 50 åring og etter flere barn. DA hadde det kanskje vært en annen sak.......

 

 

Nei alle dere med "tenåringsnykker";- jeg har selv vært der, og noen gang angrer jeg på alle de årene med depping og "feil fokus"....hvor mye gøy jeg kunne ha hatt istedet for holde på som jeg gjorde..Men samtidig,- positiv som jeg har blitt (he.he) så har det jo vært med på å gjøre meg til den kvinnen jeg faktisk er-,- både utenpå og inni,- så jeg skal ikke klage.... Men håper at noen av dere biter merke i mine ord og prøver å tenke litt lenger enn til neste tur ut på byn for å treffe en potensiell ny mann i deres liv..For det er bare å innrømme, drømmen om "drømmekroppen" bunner vel i det å bli beundret av flest mulig menn??? Og om da andre kvinner blir sure/sjalu så hadde det bare vært bonus??? DA hadde baksnakking bare vært litt kult...Om det var av misunnelse altså??? Men man skal liksom ikke si sånt,- for så overflatisk er man da vitterlig ikke..Man er da voksen,-liksom.....

[Anonym bruker]

Så var det på`n igjen med "alle menn elsker pupper" bla, bla, bla!

 

Har dere som skriver sånne ting vært sammen med "alle menn"?

Nei.

 

ER du alle menn, om det er en mann som har skrevet det?

Nei.

 

 

Menn er like forskjellige som oss kvinnfolk er.

 

Ta meg fks. Jeg liker ikke hår på brystet på mannfolk. Jeg kan heller ikke fordra menn med muskler på magen, brystet, og store, feite muskler på overarmene. En sånn bodybuilderkropp synes jeg er vemmelig på mannfolk OG kvinnfolk.

Men skal jeg derfor si at "alle kvinnfolk hater bodybuilderkropper og hår på brystkassa på mannfolk!"?

Nei.

 

 

Meninger er forskjellige, de.

 

 

Tanten min døde av brystkreft.

Ei venninne døde av det samme.

Begge tok vekk brystene for å prøve å redde livet. Men mistet det likevel, selv om de kjempet en hard kamp.

Hvem sto trofast ved deres side løpet ut?

Mennene deres!

Og tror dere bryst betydde noe som helst DA? For disse mannfolkene?

Nei.

 

 

 

 

Jeg har ikke bryst som strutter av silikon som en pornostjerne.

Men jeg vil ikke ha det heller.

Og mannen min klager ikke over puppene mine. For han er de perfekte. Han har sagt at det betyr ikke noe hvordan de ser ut, og at det gjør ingenting at de henger litt. Og hva så? Jeg bryr meg heller ikke. Sluttet å bry meg om det for mange år siden. En god BH, og jeg er takknemlig nok.

 

Mannen min elsker meg. Meg som person, og kroppen min. Han begjærer hver cm av meg, selv om jeg har litt ekstra her og der. Han er glad i meg, og ville ikke byttet meg bort for noen andre i hele verden.

Han har hatt mange før meg. Men jeg får stadig høre at jeg er det beste som har hendt han, og den fineste dama han noen gang har hatt.

Vi har vært gift i mange år, så det er ikke noe han sier fordi han er nyforelska.

 

Men når du er glad i noen, skikkelig glad i, så betyr ikke kroppen SÅÅÅ mye. Det er så trist at dere tror det, mange av dere her inne.

Det betyr mye mer å være gode mot hverandre. Takknemlig for ting. Snille mot hverandre, og kjærlige.

 

 

 

At et par bryst henger litt, det betyr ikke noe.

 

 

Ingenting.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

http://www.dinbaby.com/forum/thread/140332880

[Anonym bruker]

Her kan dere finne inspirasjon og vite at dere ikke er alene om å være ELSKET, selv om dere har litt mer her og der.

 

http://theshapeofamother.com/

[Anonym bruker]

Jeg har en nydelig kropp. Med hengepupper!

Føler meg veldig fin etter å ha titta inne på http://theshapeofamother.com/

Og beundrer hver eneste mamma der, som deler kroppen sin med oss andre mødre.

 

[Anonym bruker]

Huffda. Det må være stygt, gla jeg enda har struttende pupper. Tror det ligger i genene

[Anonym bruker]

Nei, det er ikke så stygt som et surt tryne.

[Anonym bruker]

Er man virkelig ikke ung og flott mor dersom puppa henger litt, HI????