:(((( Er så lei!!!

[Anonym bruker]

Ble gravid igjen kort tid etter førstemann. Var ikke planlagt og jeg fortalte min samboer at jeg ikke ville ha sex igjen før jeg hadde startet prev., men han måtte selvfølgelig forpisse dagene mine og straffe meg psykisk siden jeg "nektet" han sex. Gav etter en liten gang, han hoppet av i svingen men jeg ble likevel gravid.

 

Er superkvalm og spyr masse og er ellers dårlig.. Kjenner jeg begynner å bli små deprimert og mister melken til barnet mitt på 6 mnd. (Nå kommer vel amme-politiet her inne å pisker meg)

 

Samboer vil ikke at jeg skal ta abort, men han vil heller ikke ta i ett tak. Hjelper generelt lite til, han sier at natten er hans så jeg må bare ikke vekke han for å få hjelp... Er våken opp til 10 ganger per natt med barnet vårt som sover veldig urolig. Når jeg da spørr om jeg kan være så snill å få sove ett par timer etter han er kommet fra jobb, så blir det sure miner da også.

 

Uff, vet ikke hva jeg skal gjøre og måtte bare få det ut her. Hadde jeg vist at han skulle bli sånn, hadde jeg aldri funnet på å bli gravid med han i utgp.

 

Jeg er redd, skuffet og lei meg!! Og jeg vil at barnet mitt som allerede er her ikke skal lide av all denne tullskapen. :/

 

Puh!

[Anonym bruker]

Hvor langt er du på vei?

 

Elsker du mannen din? Er han slik som du fremstiller ham her hele veien?

[Anonym bruker]

Jeg ville faktisk vurdert abort dersom du ikke er for langt på vei, og flyttet fra denne fjortisen.

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

det er SJELDEN jeg noen gang sier dette, jeg syns egentlig du burde flytte fra ham:( Det første som slo meg som utrolig skummelt med denne mannen, er at han tvang deg til sex! Det er et stort faresignal. At han i tillegg er hensynsløs ang barna og vil styre deg mtp abort gjør at denne mannen vil brenne deg ut fortere enn du aner.

 

jeg syns du burde flytte ut. Kanskje du ka flytte inn hos foreldrene dine en liten stund mens du ser etter et annet sted å bo? Eller annen nær familie eller venner? Også snakker du med HS ang home start hjelp når du kommer i orden, slik at du får hjelp med å klare to meget tette barn (hvis du velger å beholde) Ordne samvær via familievernkontoret og NAV, ikke privat, det blir ofte kluss og surr. Snakk med NAV i DAG hvis du føler du vil flytte ut. Vær 100% ÆRLIG og forklar situasjonen din. Få hjelp til å vite hvilke skjemaer du skal fylle ut mtp OS og andre støtteordninger du skal ha som alenemor. Se deg etter en leilighet/hus i nærområdet til venner/familie slik at du har mulighet til å få hjelp og avlastning når du trenger det. Det kan gjøre store forskjeller å bare ha en trillepike en gang eller 2 i uka.

 

Hiv deg rundt å snakk med familie, venner,NAV og familievernkontoret så fort som mulig, og kom deg ut. Du skal IKKE bli behandlet slik. Og det at du begynner å miste melka di er et klart tegn på at det er MYE som ikke er riktig i forholdet ditt nå. Blir den borte, så er erstatnig mer en bra nok Min sønn er NAN unge, og helt perfekt;) Frisk og fin

 

Du kunne ikke vite hva som ville skje i fremtiden, det vet man aldri. Men husk å se etter faresignaler neste gang:) DETTE KLARER DU!! Kom deg ned på HS i DAG, få hjelp og støtte. Kanskje du kan ha en god samtale med helsesøster, få litt ammehjelp og bare være der i en time eller to? Så du har litt snille og bejhelpelige folk rundt deg? Ta deg en tur til nærmeste familie eller venner, vær sammen med noen som bryr seg om deg. Dette er tungt og vanskelig, men du klarer det:)

 

En stor klem fra meg til deg

[Anonym bruker]

Jeg bor i en annen by enn venner og familie i tillegg :/ Så jeg har ingen å støtte meg til her... Jeg er på kanten med min mor også, og hun kan langt i fra søtte meg eller gi meg hjelp og råd.

 

Garfy, hva er home start hjelp??

 

Ja, samboer er ofte slik som jeg beskriver, men han nekter for dette selv, til og med ovenfor meg.. Han ser det vel ikke, eller så spiller han kortene sine lurt...? Han sier videre at jeg bør slutte å syte, aktivisere meg selv mye mer på dagen, alltid ha noe å gjøre, så slipper jeg sikkert å ha svangerskapskvalme... Spørr jeg om hjelp, sier han at han er sliten også etter jobb, men så gjør han litt i stor protest likevel, men jeg merker jo at han mener jeg skulle klare alt selv.

 

Jeg er 10-11 uker på vei, og jeg har vurdert abort, men jeg synes det er vanskelig også. Har tatt abort en gang for mange år siden og det var ikke noe hygelig. Sambo mente jeg var tullete som trodde jeg kunne bli gravid igjen så snart etter fødsel, men det ble jeg jo.

 

Virker som han er ute etter tittelen to barnsfar, hva hva gjør han i virkeligheten, svært lite.

 

Uff, trodde aldri at det skulle bli som dette.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har sagt til han at jeg ønsker ut, men han vet at det blir vanskelig for meg.. Det er nesten ingen leiligheter til leie her og dem som er har jeg ikke råd til.

 

Ærligtalt vil jeg ut, men tanken på å være alene om alt skremmer meg forferdelig!! Han spiller på at jeg ikke har familie her osv osv... Hans familie er veldig ok, men jeg forstår jo at dem er der for han fremfor meg. Det er vel bare naturlig. At det er meg det er noe i veien med, at jeg bare syter og syter og burde faen meg skjerpe meg kraftig...

 

Jeg begynner jo å lure på meg selv om han har rett, men jeg vet jo at han ikke har det...

 

 

[Anonym bruker]

Forstår deg godt i denne situasjonen... Ble gravid selv når for ikke så lenge siden og lille jenta er bare 6 mnd... Vi snakket ikke noe særlig om graviditeten og det ble liksom på en måte bare bestemt vi skulle beholde, jeg hadde dager hvor jeg var lei meg og nedfor fordi jeg var så dårlig og følte det gikk ut over lille jenta. noen dager spydde jeg bare jeg reiste meg og kunne da gjør lite med jenta mi:(

Heldigvis satt vi oss ned en kveld og snakket skikkelig ut og bestemte oss for abort...

Jeg vurderte faktisk og ta abort bak ryggen hans og heller si at jeg mistet:( dårlig gjort men så dårlig hadde jeg det...

Kansje det mest dårligste rådet jeg kan komme med men kansje det hadde vert en mulighet? og gå og ta abort uten at han vet dt. men det kan kansje bli litt vanskelig ang barnevakt? er jo en hel dag på sykehuse...

 

Det skal ikke alltid være lett og vøre 2 om en ting, vertfall ikke med en som oppfører seg slik som du beskriver...

[Anonym bruker]

Jeg har fortalt han at jeg har bestilt lege time for en abortprat.. Han sa at jeg ikke burde gå og at det er min feil at jeg er dårlig, siden jeg i hans øyner later meg dagen lang. Men når jeg kjenner at jeg er små deprimert, så får jeg rett og slett ikke lyst å gjøre alt mulig annet. Jeg prøver å kose meg med barnet vår på 6 mnd, steller, leker, synger og gir masse god oppmerksomhet. Så kommer husvask, klesvask og middagslaging og kanskje en dusj til meg selv om jeg er heldig. Spørr jeg om han kan rydde av bordet etter middagen, får jeg som jeg har skrevet tidligere slengt i trynet at han er sliten også. Han tar på seg overtid på jobb, bare for å slippe å gjøre noe i hjemmet.

HI

[Anonym bruker]

Anonym 10:36 igjen...

 

Mannfolk er late... Slik er det her også og min går hjemme med meg hele dagen så han har egentligt ingen unnskyldning på og være trøtt og sliten....

 

 

Mannen din er visst lite oppdatert hvordan et svangerskap er... Man kan faktisk ikke styre kvalmen selv, det er hormonene i kroppen når man er gravid som gjør det...

Da jeg tok abort gikk kvalmen vekk med en gang omtrent...

 

Du burde bare konfrontere han skikkelig uansett hvor sur han måtte bli, vet det er vanskelig(jeg får så dårlig samvittighet dersom jeg blir sur på han og han da blir sur på meg igjen) Men har funnet ut at jeg bare må bite i det sure eplet...

 

Jeg har begynt og gi skikkelig beskjed og det funker mye bedre enn at jeg holde kjeft og bare går og irriterer meg over det for da blir jeg irritert over mye annet også....

[Anonym bruker]

Hadde ungen din vert eldre og litt me selvstendig hadde ting vert lettere.. Syns han burde bidra mye mer dersom han vil du skal beholde..

[Anonym bruker]

Jeg sier ifra altså, men det hjelper jo ikke!!

 

Da blir han forbanna, ser rødt og slår løs på dører og vegger, eller sparker til sengen osv osv...

[Anonym bruker]

11:08 = HI

[Anonym bruker]

hver dag i min jobb har jeg med slike personer du bor sammen med å gjøre. det lyser lang vei bare i det korte innlegget du har. jeg forstår deg så godt at det er vanskelig å flytte, og han psyker deg ned med å si at du ikke vil klare deg på egenhånd, at du ikke har noen til å hjelpe deg osv. om jeg har rett her vil jeg tro han spiller alt han kan på at du har behov for han. kjære HI, slike menn er farlige. jeg kunne skrevet ett foredrag her om hvordan slike samboerskap har en tendens til å utarte seg, men jeg skal la være. jeg har selv tatt abort og vet hvordan det er. helt forferdelig. har selv levd med en mann som er slik du beskriver. det starter i det små, men etter en tid er man fanget i ett sant helvete. kanskje det ikke blir slik for deg, men jeg hadde ikke tatt sjansen. du bestemmer over din kropp, og jeg forstår at en abort vil være tungt. men vil du virkelig ha ett barn til med denne mannen? er det andre familiemedlemmer du kan få hjelp av enn din mor? kanskje de kan hjelpe deg å finne en leilighet. som aleneforsørger har du masse rettigheter til hjelp. ta kontakt med NAV. de vil hjelpe deg. da skal du se at du får råd til ditt eget sted å bo. lykke til. håper du kommer deg bort fra denne mannen.

[Lykke X 4]

Sett fyren på plass en gang for alle, fremfor å jatte med han. Du er nok muligens altfor snill. Hjelper ikke det, ta med ungene og flytt!

[Anonym bruker]

11:25 her. og at han går løs på inventar sier jo litt om hva som bor i mannen. at han må sparke på ting for å få ut aggresjon over en hverdagslig diskusjon som husvask og slikt er. det starter som regel med vold mot ikke-levende ting som dører osv, men går altfor ofte over til å bli vold mot ektefelle og barn. og deres barn på 6 mnd vil før eller senere bli vitne til at sin far raser rundt og sparker i ting. dette vil oppleves som svært skremmende for henne. tro meg dette vet jeg etter mange års utdanning og jobb med dette fagfeltet. om han ikke er istand til å kontrollere sinnet sitt bør du ikke bo sammen med han. du har ett barn å tenke på, og barn bør skånes mot å oppleve vold, også vold mot ikke-levende ting. det kan bli redd for at han/hun kan bli slått, og jeg vil jo anta at du ikke står og er blid og glad når mannen din raser rundt, men heller redd. dette vil ungen din oppfatte. vær så snill å søk hjelp til dere. du kan ta kontakt med familivernkontor og be om hjelp der til mannen din. han har alvorlig behov for å lære å kontrollere sinnet sitt. dersom dere flytter fra hverandre blir dere innkalt til megling. det er obligatorisk at man må møte til slikt. de kan kanskje hjelpe mannen din i å innse at han trenger hjelp til sitt temperament. det fins faktisk menn som innser at de har behov for det, selv om de nekter aldri så mye overfor familien, og får hjelp.

[Anonym bruker]

Har dårlig tid, men svarer litt kjapt her:

 

1: Kom deg vekk fra denne mannen, du kommer til å hate deg selv hvis du blir værende.

 

2: Vurder abort seriøst, det tjener deg ikke noe å få enda et barn med en så uintelligent og egoistisk mann.

 

3: NAV kan hjelpe deg, du får jo bidrag fra bf samt kan du søke om bostøtte osv osv, mange muligheter her. Blir neppe noe problem å flytte alene for å si det sånn.

 

Sier det bare for din egen skyld, SE ham for den drittsekken han faktisk er, å tenk om det er verdt det?

[Anonym bruker]

Takk for svar alle...!!!

 

11:25:

 

Du tror han er en av de farlige typene?? Er ikke sånn at han utagerer på ikke-levende ting hele tiden da, men det forekommer! Og jeg setter IKKE pris på det. Han har sett etterpå at det ikke er oppførsel å komme med, men etterpå er jo alltid for sent da....

 

Vurderer abort seriøst til dere andre. Jeg er jo bare ett menneske, ikke ett maskineri uten følelser. Jeg vil være en god mor for mine barn, ettersom jeg selv ikke var så heldig som liten.

 

11:25: Ja, dette med at barn plukker opp og blir redd vet jeg alt om, hadde det slik selv da jeg var liten. Men da var det på skikkelig også, ble slått og banket av min far så mye at jeg aldri trodde jeg skulle se lyset igjen. Heldigvis fikk jeg vokse opp under barnevernet.

 

Men uff ja, når jeg tenker på min barndom, så føler jeg at jeg burde vite bedre enn å havne opp med en så egoserntrisk type som dette. Vi eier leil sammen, og jeg tror eneste grunnen til at vi enda er sammen er på grunn av at han ikke har råd å holde den alene hvis jeg flytter med ungen. Og han holder med meg på grunn av ungen...

 

For en forvridd situasjon da! Herlighet! Når jeg sitter her å hører på meg selv tenke og skrive, så burde jeg egentlig vite disse svarene selv.

 

 

[Anonym bruker]

11:50 = HI...

 

Glemmer vist å skrive dette hver gang nå.. hehe

[Anonym bruker]

Men hva mener dere med rettigheter osv???

 

Jeg får foreldrepenger og barnetrygd nuh.... Men jeg har ikke noe fast jobb å gå tilbake til ettersom den jeg hadde kun var en engasjemang stilling jeg hadde under forrige svangerskap.

 

Jeg kan vel ikke like greit flytte tilbake til hjembyen min heller, uten at sambo ikke skulle hatt noe å si??? Vi har jo delt omsorg/foreldreansvar, Er det ikke regeler for dem som kommer fra andre byer innenfor kommunen, lenger ventetid osv??? Har bodd vekke fra hjembyen i 1.5 år nå.

 

Vet jeg har rett på foreldrepenger med nestemann også om jeg skulle bestemme meg for å beholde, men det strekker jo ikke til i lenden det heller?? Eller kanskje jeg er dårlig med penger. Har 12.000 i mnd, som da skal gå til barn, mat, strøm, husleie, telefon og andre utgifter som lege f eks... Syter jeg over pengemangel nå, eller er 12.000 lite, slik jeg synes??

 

HI

[Anonym bruker]

jeg skjønner deg veldig godt at du sliter med valgene. det er mye følelser i sånne situasjoner selv om man kan se galskapen i det som skjer også. nei han trenger jo ikke regagere med å slå til dører hver gang, men det skal ikke være slik at man ikke klarer å kontollere sinnet sitt slik at man må slå. det har som jeg sa en tendens til å starte i det små, for så å eksalere. kom deg bort fra han mens du enda er sterk nok. ved å skrive innlegget som du har gjort ser du jo allerede at denne mannen ikke er av det gode slaget. jeg vil ønske deg masse lykke til. tenk på barna i denne situasjonen. å se på vold er like skremmende for barn som å oppleve det. forskningsbasert. det er faktisk regnet som vold mot barn om de er vitne til vold mot f eks mor. går inn under straffelovens 219. ikke la barnet(a) vokse opp med dette. dere fortjener så mye bedre.

 

jeg som skrev innlegget. 11:25.

[Anonym bruker]

12 000 er litt lite, MEN! i en overgangsperiode går det. Søk om bostøtte, så hjelper det utrolig godt på.

 

Du ser jo selv hva som er det smarteste, ikke tenk så mye på økonomien, den ordner seg alltid!

[Anonym bruker]

Men far må vel betale barnebidrag i tillegg?? Og hvis jeg velger 100% perm i steden for 80% som jeg har denne gangen, så hjelper det vel på litt...

 

Søke om bostøtte?? Hva kreves da???

[Anonym bruker]

HI... Glemte meg igjen, men dere forstår vel hvem det er....

[Anonym bruker]

ring NAV. de kan svare deg på alt du lurer på av stønader osv

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvor gammel du er HI?

 

Jeg ville tatt en tur til NAV, sagt skikkelig fra hvordan situasjonen er og hvilke rettigheter du har. Anbefaler deg å søke litt på nettet hvis du ikke har noe peiling, NAV kan være litt for flinke til å "glemme" å nevne alt man har krav på.