Tørr dere oppdra barna deres forran andre?

[Anonym bruker]

Da tenker jeg på helt fra 2-3 års alderen. Forbauser meg at mange tøyser bort hendelser der barna gjør slemme/gale ting med vilje.

Vi sier alltid klart ifra til vår lille jente, men hun er da usedvanlig snill og grei og har aldri slått eller bitt eller gjort noe som helst vondt mot andre.

Men hvis vi er i butikken og vi synes hun blir for masete så sier vi ifra om dette selv om andre kan høre det (dårlig eks.men fant ikke på noe annet i farta)

 

Kanskje derfor desto mer frustrerende hvis noen for eksempel klapper til henne med vilje og så later mora som ingenting.

 

Er det om å gjøre og virke mest mulig harmonisk ovenfor andre (spesielt fremmende kanskje)?

 

Hva gjør dere? Holder dere tilbake?

[skorpionfruen]

Ja det skal jeg love deg, har verdens mest viljesterke onge og skulle hun lære seg at mamma ikke fungerer når andre er til stede, ja da hadde jeg fått det trivelig sammens med andre folk. Lunta er kansje litt lengre, men ikke så veldig mye Har prøvd å lagt linja for hva jeg tolererer og ikke og står på det uansett!

[Anonym bruker]

haha, skulle jeg holdt tilbake med tassen på 1 år, da hadde han vært meget vanskelig å hatt i hus Senest i dag ble han forarget over at jeg tok en bit av bollen han hadde fått, og begynte å hyle og vræle. Krokodilletårene spratt og ungen fektet etter meg (han er IKKE flink til å dele!!) da tok jeg hele bollen fra ham og kastet den. Han ble enda mer sinna (selvsagt!) men jeg viket ikke en tomme. Satt meg ned sammen med ham og sa at det var helt i orden at han ble sinna, men at han ikke fikk lov å kjefte på og slå mamma når vi delte bolle. Han var fortsatt sinna på meg, men jeg satte ham i vogna og trillet videre. Han ga seg etterhvert, men var pottesur på meg

 

Mange så nok på meg og mente jeg var "slem" eller noe, men jeg kan ikke godta alt han driver med heller. Han er som sagt veldig dårlig på det å dele, og ihvertfall mat (han elsker mat) så derfor er det viktig syns jeg, at vi deler på sånne ting som bolle. Så jeg er ikke en av de mammaene som bare duller ungen for at de skal forholde seg rolige. Samme regler inne som ute

 

Har forøvrig lært dette av min søster som la seg ned på butikkgulvet og trasset sammen med ungen hennes når han slo seg vrang Han ble så forstyrta at han slutta tvert, og gjentok det aldri igjen Så bare vent, om et års tid eller to så vil dere se meg ligge på butikkgulvet å hyle ved siden av sønnen min, bare for å lære ham en lekse

[Anonym bruker]

jeg slapp unna alt som heter trass med min lille prins, frem til nå. Nå er han 5 og han kan kaste seg i gulvet i rent sinne uansett hvor, og nei, finnes ikke et sted jeg er redd for å ta han for oppførselen!

Om det er tillsnakk eller å forlate trallen i butikken for å reise hjem evt en i bilen med guttungen om vi er to....

 

Kanskje disse som fniser det vekk offentlig, gjør det hjemme og???

[Anonym bruker]

Selvsagt tør vi oppdra barna framfor andre om det er nødvendig. Men vi prøver å opptre så diskret vi kan ut fra forholdene, først og fremst for barnets egen del. Ingen grunn til å gjøre barnet unødvendig flaut, å opptre annerledes bygger ikke et godt forhold for oppdragelse i lengden.For akkurat som en voksen setter også barn pris på at man irettesetter mest mulig diskret og minst mulig i andres påhør.

 

Den beste oppdragelsen i lengden )kanskje den eneste som egentlig virker i lengden) er den man gjør i forkant, ved forklaring, belæring og tilrettevisning hjemme. Men selvsagt, noen ganger må det "akuttoppdragelse" til (lite om man har gjort "hjemmeoppdragelsen" skikkelig, men vil alltid forekomme, det perfekte barn finnes ikke blant oss). Noe vi altså ikke er redd for! Men da er målet der og da å fortelle barnet HVA det gjorde galt og HVORFOR dette var galt (og forhåpentligvis få barnet til be om unnskyldning, men vi tvinger aldri en slik fram, en unnskyldning som ikke kommer fra hjertet er lite verdt). Så følger vi heller opp hjemme. Noe barnet også får vite der og da!

[mamman_til _♥♥♥♥♥]

ja selvfølgelig..

[Anonym bruker]

eeeh.... den var vell litt drøy NN 19:02??? Greit at du skal ta de, men kaste bollen til en et åring, haloo? Virker som om du må sette deg litt inn i alder og utvikling??

[Anonym bruker]

HAHA ler meg skvett 19.02. Ligge på butikkgulvet og trasse ;-)

[Anonym bruker]

Ja, det gjør jeg. Mitt barn er på det jevne. Ofte veldig grei, men av og til noe trassig. Hi som skriver at ungen din aldri har bitt eller slått noen. Det er litt vel naivt. Hun har nok gjort det et par ganger i barnehagen hun også. De gjør det ofte når du ikke ser det. De er ganske smarte. Så det er litt naivt og tro at hun aldri har gjort det. Sånne foreldre er like ille som foreldre som ikke tar tak i barna som du kritiserer. Barn er barn på godt og vondt og skal ha korreksjon når vi ser noe som ikke er akseptabelt.

[Anonym bruker]

19:06 : Nei, den var langt fra drøy. Vi har hatt mange slike kamper, nettopp fordi han ikke liker å dele. Og det har ikke hjulpet det grann å irrettesette oppførsel og fortsatt la ham ha bolla (eller evnt annet han har i hånda) så da ble bolla borte! Og det kommer jeg til å fortsette med, for han er helt vill i nikkersen ang dette med deling av mat noen ganger. Jeg snakker med ham om hva han føler HVER gang vi har en konflikt, (HS ba meg begynne med dette ved 8-9 mndrs alder pga sinne hans) og han vet at mamma er trygg og snill, men at han har gått over grensen når han slår og blir så sinna.

 

 

Syns det virker 100% fornuftig jeg. Slår han mamma, så blir det ikke bolle på ham. Rett og slett.

[Anonym bruker]

Hm...regner med at de som vet med seg selv at de holder litt eller mye igjen holder seg unna dette innlegget. For det er en del av de....

 

HI

[Gjest]

Ja selvsagt, men prøver gjerne litt mildere metoder ute blandt folk, og å være litt diskret for å ivareta deres integritet også. Hva andre måtte mene blåser jeg i, men er opptatt av at barna helst ikke skal føle seg ille til mote blandt folk, så da tøyer jeg meg litt ekstra. Som regel, hender jeg sprekker likevel ;-)

[Anonym bruker]

Jeg (19:05) støtter deg fullt ut, 19:16! Tar du dette konsekvent NÅ, sparer dere både barnet og dere selv for mange, mange problemer senere! Du kan knapt begynne for tidlig med konsekvent oppdragelse som skal "luke bort" trass hos et barn! Og han kommer fort (relativt) til å lære konsekvensen. Om dere bare er opptrer HELT konsekvent og aldri "ser gjennom fingrene" med noe. For da lærer dere barnet EN ting: "At mamma/pappa er upålitelig og at jeg ikke alltid kan stole på hva de sier".

 

Ellers: Rådet om å legge seg ned og oppføre seg som barnet har jeg hørt før. Jeg var selv "mentalt forberedt" på å bruke det under oppdragelsen, om nødvendig! Heldigvis ble det aldri nødvendig så langt (og nå er yngste 7 1/2 år). Men det er effektiv oppdragelse!

[Gjest lillemamsi]

JA, er veldig konsekvent !

 

Vet at om hun "slipper unna" 1 gang... så er det gjort. Vi har hatt mange episoder på butikken, på gata, på gåturer lags veien, bort på besøk også videre. Men guud for en snill og herlig unge jeg har nå i dag =)

Hun fyller snart 4 år og vet at negative handlinger får negative konsekvenser og omvendt.

Hun var ganske krevende en periode, begynnte da hun var 1 og et halvt og holdt på mer eller mindre til hun var 3 år.

(en tidlig trasser) Tør nesten ikke tenke på hvordan min dramatiske drama qeen hadde vært i dag om ikke jeg hadde vært så konekvent med henne.

 

[Anonym bruker]

Nei, jeg synes ikke det er naivt. Vi har fått den tilbakemeldingen fra barnehagen og hun er bare rett igjennom snill og sympatisk. Ikke det at hun ikke blir sint men hun utagerer aldri med dytt ol. Ikke mot oss og ikke mot andre. Kanskje fordi hun kunne utrukke seg veldig bra allerede som 1,5 åring.

[Anonym bruker]

19:35 var forresten meg, HI

Litt forundret over at det er uvanlig med barn som ikke er "fysiske" mot andre barn. Hun er altså ikke i nærheten av å være "fysiske" mot noen, tro det eller ei. Hun har begynt å tråkke på bittesmå insekter, det er det nærmeste ;-)

 

HI

[Gjest]

jeg håper jo at jeg "tør" å oppdra barnet mitt foran andre når den tid kommer, men jeg tror også det (naive meg) at jeg ikke vil gjøre barnet mitt forlegen i offentligheten. ikke hjemme heller for den saks skyld, men være fast og konsekvent. om det går. jeg aner jo ikke hvordan det er. barnet mitt er bare 6,5mnd

 

jeg vet jo at det ikke går ann og planlegge så altfor mye av oppdragelsen siden en ikke vet hvordan barnet blir, men ideen min er jo at om barnet trasser så skal jeg ta barnet vekk og sette meg ned sammen for å "oppdra" som du sier. ikke stå i en folkemengde hver gang å fortelle at dette går ikke ann på en sur og streng måte (jeg har visst en latterlig lang lunte)..

 

altså. jeg er ikke flink til å få ut det jeg vil si på den måten jeg vil si det her på dib, men om dere skjønner så er det hvertfall sånn.. jeg blir garantert rettet på. det blir jeg somregel hehe

 

 

[Anonym bruker]

Uff og uff det der med insekter ville jeg tatt veldig alvorlig. Veldig dårlig trekk som dere må ta skikkelig med en eneste gang.

[Anonym bruker]

Ja jeg skjeller henne ut hver gang og så har vi en laaaang samtale om at det ER faktisk liv det er snakk om her ;-)

 

 

 

HI

[Anonym bruker]

Flott med slike tilbakemeldinger, men jeg er likevel skeptisk til om hun absolutt ALLTID er snill og sympatisk, for tvers gjennom perfekte mennesker finnes ikke, verken som barn eller voksne. Så å lukke øynene for at slikt KAN ha forekommet, uten å bli oppdaget eller påtalt, synes jeg er litt farlig.

 

Men barn som OPPDRAS, helt konsekvent, som barn (små barn, start gjerne i enkelte tilfeller før de er året) blir oftest vesentlig lettere å ha med å gjøre den dagen de er tre enn barn som går på selvstyr som ett- og toåringer fordi "stakkar, de er for små til å skjønne noe, og de mente sikkert ikke noe vondt" (at de har en porsjon forstand innebygget hjelper absolutt i oppdragelsesarbeidet, men medfødt forstand må videreutvikles gjennom oppdragelsesarbeidet). At man også får et tryggere og mer harmonisk barn med mer tillit til foreldrende (siden de er konsekvente og barnet VET "hvor de har dem") er jo bare en bonus for begge parter.

 

Det er sterkt fristende å utsette oppdragelsen av en "uskyldig" ettåring! Men gjør man det, ber man om større problemer siden! For ugras er lettest å håndtere når det er lite! Både i åkeren og i barnesinnet! Får ugras vokse seg stort har man virkelig problemer! Og intet ugras forsvinner av seg selv!

[Anonym bruker]

smulaa: Du kommer nok dit fortere enn du aner;) Jeg er hun med 1 åringen som ble fratatt bolla:p Det beste tipset jeg har, er å GODTA at de blir sinna, det er helt greit at de blie sinta, men slag o.l er IKKE lov. Og nei betyr nei. de kan bli så sinte de bare vil, men de får ikke den tingen eller den godisen hvis man har sagt nei. Du må bare ta det som det kommer, du finner nok ut hva som er best for deg og dine:)

 

Klem fra meg

[Anonym bruker]

Skjønner det er vanskelig å forstå men hun er faktisk "for god til å være sann" som pappaen akkurat svarte da jeg spurte om han trudde hun noen ganger hadde vært "fysisk" med andre.

 

Hvorfor er det så vanskelig å forstå? Vi kjenner jo henne godt, både hennes gode og dårlige sider.

 

Hm...tror vi skal anse oss som veldig heldige....;-)

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg får også bare gode tilbakemeldinger i fra barnehagen. De har aldri sagt at han er fysisk mot andre etc. Men jeg har kommet overrumplende på og sett at han har kastet sand på andre. Dette her de helt sikkert sett i barnehagen også, men det er ikke sånn de nevner uten at det er et problem. Har dere spurt dem direkte om de aldri har sett at barnet deres har gjort noe galt? Jeg har heller aldri fått tilbakemelding på at barnet mitt er fysisk mot andre. Men barnehageansatte forteller deg bare ting når det er et problem.

[Gjest]

hei "bollemor" hihi

 

jeg ville nok gjort samme som deg. trooor jeg.. sitter med MANGE tanker om denne oppdragelsegreia hehe.. håper bare det går seg til. at jeg kan være like konsekvent som jeg har vært med bl.annet legginga.

 

klem tilbake og takker for svar

[Anonym bruker]

Hm....nå lurer jeg på om du erter meg eller er misunnelig ;-)

 

Ja de har uoppfordret fortalt at hun aldri er observert "fysisk" på noe som helst måte og at hun er veldig populær blant de andre barna. Hun er blant annet meget flink til å aktivisere de andre.

Til da hadde vi ikke tenkt over det men ja ingen andre har heller ikke observert henne "fysisk". Hun er bare ikke typen til det. Man får virkelig inntrykk av henne at hun er usedvanlig sympatisk og bryr seg om andre. Det ligger ikke i henne å kaste sand eller ønske noen ondt. Hun gråter sårt når noen er slemme mot henne, og det virker som det er skuffelsen og ikke smerten som sårer mest.