Tilbyr du deg å passe andres barn?

[Gjest]

Finnes det flere her inne som ikke tilbyr seg dette frivillig? Spesielt små barn da. Vi kan godt ha besøk av eldstemann sine skolekamerater noen timer, det er bare kjekt fordi de er så store og klarer seg mest selv, men jeg har aldri vært noe glad i å passe (små) barn og tilbyr derfor heller aldri å passe andre sine små barn med mindre jeg evt føler meg veldig presset til det. Hadde trodd dette ville endre seg når jeg fikk barn, men det har det ikke gjort. Mannen har ikke noe problem med dette, men jeg har altså... Er det flere som har det slik også? Føler alle innlegg her er så preget av "bare lemp ungen over her, så skal jeg passe h*n i noen timer", "skal passe xxxx og det skal bli så kos", "hadde det vært min nabo hadde jeg tilbudt meg å se etter h*n noen timer" osv.

[solei]

Ja, hele tiden. Er de samme som er flinke igjen.

[Rååååsa på ball]

Synes det er kjempe koselig å passe andres små så jeg gjør gjerne det

Eneste jeg kan ha litt problemer med er de rundt 3-4 år om de er litt uoppdragne og ikke vil høre etter. Jeg synes det er trist å måtte gå å "kjefte" på andres unger en hel dag, men jeg finner meg ikke i hopping i sofaen og busemenn klint på veggene.

 

[nedtråkka kaviartubepupper]

hehehe, nei... Jeg har alltid vært glad i barn, passet kusinen og fetteren min masse, nabobarn osv før... Men ikke nå som jeg har barn selv... Hender størsta har med seg venner hjem (snart 3 år), men da vil jeg at mannen skal være hjemme (vært sliten gravid og har nå liten baby...) Men etterhvert når baby blir større orker jeg kanskje alenebesøk av små barn...

Hadde selvfølgelig gjort det hvis noen av vennene til størsta ikke hadde noe annet sted å være.

[Gjest]

Nei, tilbyr og tilbyr... Det hendte før at noen nieser gjerne ville ligge over til oss, og det syntes jeg var veldig kjekt da. Brukte da å ta de med på det nærmeste kjøpesenteret og kose oss litt. Men nå har de blitt så store at det er ikke aktuelt lengre. Har ei jente som jeg er fadder til, som jeg har tilbydd meg å passe da....

 

Men ellers er jeg ikke den mest aktive på den fronten akkurat nei:s

[signe maten]

Jeg passer gjerne venner sine barn hvis det er nødvendig og jeg har anledning! Syns det bare er koselig. Kan være nyttig til senere også det. What comes around goes around, eller noe sånn

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Hvis jeg vet noen er i beit for barnevakt og vedkommende unge er trygg på meg/oss kan jeg godt gjøre det, men i praksis blir det sjelden siden de fleste i min krets er like priveligerte som meg selv på å ha tilgjengelige barnevakter i nær familie. Har hatt nevøene våre noen ganger og det er helt ok, men sånn generelt føler jeg meg utrygg på andres barn. Jeg er ikke den som setter meg ned i sandkassa og leker med, med noen andre enn egne unger egentlig - uten at jeg helt kan sette fingeren på hva det er osm gjør det. Jeg er ikke REDD dem, men litt reservert likevel - nesten sjenert, hehe. SæreLine.

[Gjest]

Akkurat sånn jeg har det også! Misstrives og føler meg utrygg med andres barn og er ikke av den typen som setter meg ned og leker dem dem.

 

Vet at det blir sånn "en tjeneste er verd den andre", men ubehaget med å passe andres på under 4-5 år er så stort at jeg da heller ikke vil ha et pass til gode. Heldigvis er venninnene mine forståelsesfulle ovenfor dette, de vet jeg stiller opp om det er krise (og det gjør jeg), og det er det viktigste :-)

[Sjefsmegga]

Jeg passer gjerne barn jeg kjenner godt, selv om jeg har stilt opp i krise å passet barn jeg ikke har kjent så godt også, men det synes jeg er litt verre oppgave og gjør helst ikke annet enn om det er noe veldig viktig vedkommende skal. Har passa barn fra lenge før jeg selv ble barn og har vel alltid likt å passe barn.

Spørs personlighet, interesse, hva man har vært vant til i oppveksten tror jeg, og ikke minst naturlig håndlag med unger.

[partyoffive]

Jeg er akkurat som deg Alva.

 

Når jentene ble 4+ begynte bhg. venner og komme over og leke etter bhg. osv. Stadig vekk, og det er jo egenltig bare 'lettere; for meg egentlig. Krever litt ekstra rundt middag, og oppryddningen til slutt, men det er helt greit.

 

Babyer/små barn har jeg aldri hatt/tilbudt meg og passe.

 

Men jeg er kanskje litt snodig der også, ofr jeg var litt 'rar' med og ha andre passe mine babyer også. Kun nærmeste familie og mannen min hvis jeg skulle ut en stund. Nå slenger jeg de til hvem som helst, he-he.

[Sjefsmegga]

ble barn ja, før jeg fikk barn skulle det stå..haha

[Gjest]

Ja, det tror jeg også. Passet aldri andres barn da jeg var liten, hatet det om foreldre skulle si sånn "gi nattasuss til xxx" når ungen deres på 10-15 mnd var innsmurt i sikkel, grøt og snått - æsj, hehe... Barn interesserte meg rett og slett ikke før jeg fikk dem selv. Er blitt mye flinkere til å omgås barn etter ejg fikk barn selv da, men foretrekker fortsatt og slippe å ha ansvaret for dem ;-) Større barn på 5-6 år + som kan oppføre seg normalt har jeg ikke problemer med da, er små barn jeg aldri helt har klart å finne tonene med. Med ungdommer er jeg visst et naturtalent ;-)

[Knotten & lille persille]

Ikke babyer, har nok med min egen:) Men passer gjerne litt større barn, er nesten lettere når største har noen å leke med. Nieser og nevøer er titt og ofte på overnatting og det er (stort sett) bare koselig. Venner har ikke hatt behov for pass så det har liksom ikke falt seg slik. Har bare hatt behov for barnepass til sønnen min en gang og da var han hos ei venninne, hun syntes det var kjempestas, men jeg følte faktisk at det var litt rart.....

[annki83]

jeg tilbyr me skjeldent å passe andres små barn (eller større barn)

syns rett å slett det er nok me mine egne. hehe

har ikke noe i mot å ha venner barn noen timer vis de spørs for alldel men tilbyr meg veldig sjeldent. var en del barnevakt for mitt fadderbarn når hu var liten å syns det var koslig. men har sett lite til henne siden jeg fikk minsten som når er 1,5år.

syns også det er mye greier når de har begynt på skolen.

da er de lettere å snakke med og til å de aktivisere seg selv.

[Sjefsmegga]

Slik er det ofte. Jeg var typen som drassa på dukker og dukkevogn som lita, som begynte å gi flaske og stelle lillebror da jeg var 3år selv, som trilla naboungene fra jeg var 8år og var dagmamma i skoleferiene på u.skolen og vgs. Jeg håndterer eldre barn også greit og ungdom, men jeg har nok kansje et ekstra godt lag med de aller minste.

Min egen mor er nok litt som deg, hun har vært ubekvem med å passe ungene når de har vært under 2år, aldri vært opptatt av dukker, unger osv som jente selv heller, mens svigermor har vært helt tullerusk babygærn som jeg er.

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Jeg er visst rar, men jeg liker ikke å passe store barn, jeg syns det er skumle :s (ungdommer kan være kos da, men de trenger ikke så mye barnepass ;P )

Små barn har jeg ikke noe problem med. Babyer har jeg tilbudt meg å passe noen ganger, de er så gode å passe <3

 

Men nei, jeg tilbyr meg ikke å passe andres barn, m.m. jeg vet at det er noe viktig foreldrene skal

[Gjest]

Hehe... Ja, jeg tror mamma kan telle på en hånd de gangene jeg lekte med dukker som liten ;-) Var skikkelig gutte-jente som hatet dukker, kjoler og dilldall. Må innrømme at jeg er betenkt på framtiden som bestemor, er seriøst redd for at jeg ikke vil like å passe dem før de blir store, sånn vil jeg jo ikke at det skal være. Får bare krysse fingrene hardt for at noen bestemor følelser slår kraftig inn slik at jeg klarer å bli tullerusk etter baby og småbarns-barnebarn også ;-)

[Sjefsmegga]

Mamma syntes det var helt ok å kose og dulle med dem når jeg var der, og passa dem hvis det var noe viktig, men hun var ærlig og sa rett ut at hun ikke var helt trygg på dette med småbarn som ikke snakker og kan si fra selv. Så hun kosa seg mer og var mye mer avslappa når jeg var i nærheten.

[Gjest]

Nei, jeg er som deg. Eldstemann har jo kompiser på besøk innimellom, men jeg gråter ikke akkurat når de blir hentet - he he.

Har liksom nok med mine egne to troll ;-)

[Gjest]

Ja, det gjør jeg. Ikke vilt fremmede barn, altså! ;-) Men barna til venner og familie.

 

Nå er ikke mine barn bittesmå lenger (3.5 og 6.5 år), så en gjest hos oss, gjør jo faktisk dagen min enklere. Lekekamerat til barna, mindre slåssing dem i mellom! ;-)

[Gjest]

Kan føye til (siden jeg ser det blir nevnt) at jeg var en skikkelig guttejente som liten. Eide ikke dukker og hadde bare guttevenner!

 

Og unger skulle jeg aaaaldri ha. Det sa jeg helt til den dagen jeg fant ut jeg var gravid! ;-)

Men det var da. Nå er ikke unger så aller verst!

[Gjest]

Jeg pleier det, men ikke akkuratt nå som jeg har en toåring som er supersjalu + en nyfødt for meg selv.

[Snuppa!]

Ja, tilbyr meg og passe venner av lillesnupp, de har blitt over 4 år nå, så det er kjempegøy

[Twintipp og himmelblå]

Jeg har passet fadderbarna og niesen min mye, og synes det er kjempekoost!

Men, klart jeg er redd når jeg passer andre enn de, redd for at det skal skje noe med de, mens de er i min varetekt, he he.

Men, håper og tror jeg skal bli en tullerusk bestemor:o)))!! For jeg elsker barn, og det har bare forsterket seg en million ganger etter jeg ble tante og mamma for første gang.

 

PS: Min søster er vel den rammeste babysitteren jeg har vært borte i. Hun har hele tiden masse barn på overnatting, og elsker det. Ordner med dem, og lager god mat fra bunnen av med dem. Og foreldrene til datterens venninner er veldig priviligerte må jeg si, for de får mye barnefri.

Ho er typen som kunne tatt med seg 6 unger på fjelltur og hatt the time of her life, he he.

Nå er hun førskolelærer også da, så interressen ligger muligens der.

[De tre gull]

Ja jeg tilbyr meg støtt og stadig.. Både venner av barna mine og nevøer og nieser.. Syns det er kjekt at barna mine kan ha venner på besøk og overnattning.. og så er det kjekt å bli kjent med nevøene og niesene mine uten at foreldrene deres er tilstede.. Barn oppfører seg ofte annerledes når foreldeldrene er tilstede