Passer dere på å lese nynorsk/sidemål..

[Ranveig R]

) (<-- sjå! Slik ser eit nynorsk smilefjes ut!)

[Anonym bruker]

Ranveig,det var jeg som nevnte at vi leser alle nordiske språk.

 

Dansk/svensk leser vi, akkurat som islandsk, færøysk, engelsk og tysk, først og fremst for vår egen del, men vi har også lest slike bøker høyt for barna våre. Da i første rekke dansk. Vi har gode venner i Danmark, og guttene har derfor jevnlig hørt dansk siden de lå vi vogga, Selv har jeg såpass ferdighet i dansk at jeg kan få til en noenlunde forståelig (for en danske) uttale på dansk. Det har jeg vært fint nødt til å lære meg, fordi danske barn har en adskillig lavere "toleranse" for uttaleforskjeller en norske, danske barn som snakker "dialekt" blir gjort til latter i skolen, og stadig "rettet" av læren i uttalen. Siden de ikke er vant til å høre annet enn EN språkform, med NULL variasjoner i uttale, har du oftest lite å stille opp med om du prøver å snakke norsk til danske barn. Og det blir jo litt trøttende å være avhengig av foreldrene som "tolk" når vi skal snakke med vennene til våre venners barn (barna deres er svært flinke til å forstå annet enn riksdansk, vennene til barna deres skjønner ikke et kvidder når vi snakker norsk oss i mellom)

 

Svensken høres nok adskillig mer "svorsk" ut, ja, og her har det ikke blitt MYE høytlesing, det har nok oftere blitt "simultanoversettelse" mens jeg leser. Forsøkt meg har jeg likevel, sannsynligvis med en uttale som ville gitt en innfødt svenske småfrysning på ryggen.

 

Men det å ha åpenhet i forhold til svensk/dansk/islandsk/færøysk litteratur, i tillegg norsk i begge former, gir jo en mye, mye rikere litteraturtilgang enn om man bare leser norsk bokmål! Enten vi nå snakker om å lese en roman som "Ludvig paa Bjerget", noveller som "Snarljós" eller "Eitt heppið bragd", et dikt som "Lofsöngur", en barnebok som "Kvar vart det av jola", eller noe så praktisk som en "Cykelreparationshandbok". Alt sammen utilgjengelig uten å lese noe mer enn norsk (bokmål)! Og det lærer jo også barna å skjønne språkhistorien/språkutvilingen i Norden(ikke lære om den, men SKJØNNE den) på en helt annen måte.

 

Og nøyaktig samme bok kan gi helt forskjellig inntrykk f eks norsk og dansk. Eldste gutten her (knapt 12 år) har f eks nettopp lest boka "Herman" av Saabye Kristensen. Han leste den først på dansk, fordi han fikk boka til 11-årsgave av våre danske venner, som trodde det var en ungdomsbok, det var slik den hadde vært utstilt i bokhandelen hos dem. Etterpå leste han nå nettopp boka på norsk (bokmål). Og kommentaren hans var umiddelbart at han likte den mye bedre på dansk, for "Herman var slett ikke slik rampegutt der". Etter selv å ha lest bøkene på begge språk, må jeg si meg helt enig. Du sitter igjen med et totalt forskjellig inntrykk.

 

En slik "dobbeltlesning" kan også minne deg på sider ved språket du elles aldri ville komme til å tenkte på. Hva HETER f eks "lompe" på dansk? Eller hva BETYR uttrykket "Amager Halshug" på norsk? Slikt vekker interesse hos et barn for å gå videre og lære mer...

 

Og til slutt: Ja forskjellen mellom norsk (bokmål) og norsk (nynorsk) ER overveldende. For språkformene har faktisk grunnleggende forskjellig rot. Bokmål er (via dansk) runnet av ØSTnorrøn rot, mens nynorsk er runnet av VESTnorrøn. Derfor har faktisk norsk (nynorsk) MER likhet med islandsk i setningsoppbygging enn det har med norsk (bokmål)!

 

Får en skoleelev tak i DET, oppdager han/hun fort at det ikke bare er å ta "fornorskningstillegget" i ordlista fatt når man skal "oversette til nynorsk", men at man havner i et redselsfullt kvasinynorsk om man gjør det. Og DA får pluseselig han/hun glede av å ha opplevd, og blitt vant til, spennvidden i nordisk, og av ha lest nordisk i alle former.

 

Hvorfor avgrense seg selv til bare å lese norsk (bokmål) når nordmenn flest faktisk har mer "oppdradd" talent for å lese andre nordiske språk enn både svensker og dansker?

[lÅktiHaUDe]

Hehehehe Ranveig )

[Ranveig R]

Takk for langt, fint svar!

 

No er våre søte små ikjke så store enno, men eldste på snart 4 er allerede opptatt av språk. Har snakka godt norsk lenge, og kjem med engelske og danske uttrykk han har hørt.

 

Då vi var på ferie i Danmark i fjor fekk han to dvd-ar, ein om traktorar (og andre landbruksmaksiner) og ein om gravemaskiner (og andre store maskiner). Han skjønar stort sett alt som blir sagt, og viss eg av ein eller annan grunn snakkar om ein bossbil, får eg kjeft for det heiter jo faktisk "skraldebil" ;o)

 

Har ikkje tenkt over at det kan vere greitt å lese fleire språk, men ser heilt klart poenget og kjem til å begynne å lese anna enn norsk. Så lenge ungane har det norske språket godt inne er det vel heller ingen særleg fare for at dei skal bli "forvirra" og ikkje klare å skille mellom dei heller.

 

Takk for tips!

[Anonym bruker]

Takk for hyggjeleg svar, Ranveig R!

 

Ja, eg veit at borna dine er små framleis, men det er når borna er tri-fire år at dei tek til å verta språkmedvitne og opptekne av språk. Noko du heilt sikkert har oppdaga hjå sonen hjå dykk. Serleg om foreldrene er språkmedvitne, noko både eitt og hitt viser du er! For det vert her som i alt anna hjå born: "Eg gjer kva DU gjer". Altså: "Opptek språk DEG, opptek språk MEG óg". Og det er i tri-fireårsalderen at mange born er verkeleg opptekne av å læra! Har du høyrt spørsmålet: "Kvifor DET, mor" nokon gong?? Det aller minst lure ein då kan gjera er jo å seia "ikkje mas"! Flott måte å kjøva lærehugen hjå born på! Du greier lett å "overkøyra" han no. Men det møter deg att som ein boomberang om 6-8 år.....

 

Å lata guten få danske DVD-ar er ein god start. No har han allereie fått meg seg at det heiter "skraldebil" på dansk, og no har du eit godt grunnlag for å gå vidare. T d ved å syna han eit verdskart og fortelja at dette er eit bilete av heile verda, at kvar "farge" syner eit land", at "vårt land" ligg her og vår heimstad nokonlunde her. Og at kvart land har sitt språk, nokre land mange. Difor heiter det i landet HER (Danmark) "skraldebil", her (Noreg) "bossbil" eller "søppelbil" (sidan me har to språk!), her (Sverige) "renhållningsbil", her (Færøyene) "rusk(a)bilur", her (Island) "ruslakarfaakfar". Osb... Spanande for ein på 3-4 som er oppteken av språk og i ferd med å utvikla språkleg medvit. Kvifor liknar orda i nokre språk kvarandre, medan dei er heilt ulike i andre? Spørsmål, spørsmål, spørsmål. Heile tida meir å læra...

 

Og så "lærte" han jo litt om kva eit kart er og kva land er med det same. Sjølv om dette vert "pensum" fyrst om 4-5 år. For det "var NO eg ville læra". Og mange born på 3-4-5 skynar det utrulege, om ein berre tek seg TID til svara på "kvifor det". Men ein skal "lesa" borna og skyna når nok er nok. Det er når DEI vil at dei lærer, ikkje når DU vil. Og når DEI vil kan dei læra ufatteleg mykje.

 

Forvirra av ulike språk vert sjeldan born, så lenge dei er støe i sitt eige språk fyrst. Det kan verta meir forvirring om dei skal læra andre mål saman med morsmålet som ett-to-triåringar. Og på same vis er det ikkje lurt å læra born å skriva andre språk før dei nokonlunde stødig skriv sitt eige. Serleg er dette viktig når språka liknar kvarandre mykje, som t d norsk (bokmål) og dansk. Difor er det ikkje OK her enno at minsteguten på 7 1/2 skriv serleg mykje dansk enno. Hadde han hatt bokmål i skulen skulle han ikkje skrive dansk i det heile før no!

 

Diverre er det ikkje alltid så lett å få tak i bøker på dansk/svensk/islandsk/færøysk i Noreg, norske bokhandlarar er mykje meir lukka for "andre nordiske språk" enn i dei andre nordiske landa (merkeleg nok!). Men alt kan skaffast, om du berre veit kva du vil ha. Og det kan jo vera god grunn for å vitja ein bokhandel når ein på ferie i Danmark/Sverige, det er vel mykje sjeldnare ferieturen vert lagd til Island/Færøyane (serleg no etter at "Norrøna" har slutta å sigla frå Bergen...). For tenk om guten pluseleg finn ei bok han har lyst på i bokhandelen i Danmark eller Sverige? Då ligg jo vegen open. Og siden guten valde boka heilt sjølv óg, vert ho jo ekstra spanande når han høyrer at ho ikkje "høyrest norsk ut", sidan ho er på eit anna språk, men at han kan skjøna det LIKEVEL. For born på ikring 4 skjønar i utgangspunktet det aller meste av dansk/svensk, om dei er vant til å høyra ymse dialekter i Noreg.

 

Minnest til dømes at eldste guten her fekk ei bok om fuglar (på dansk) då han var ikring 5 år og nett hadde lært å lesa. Då kom spørsmålet med ein gong om kvifor heiter den fuglen "solsorte" i Danmark, han heiter jo svarttrast her (hvor mange voksne vet egenlig det)? Og kva betyr "heden? Noko å grava i for ein 5-åring...

 

Og at ein les både bokmål og nynorsk for borna vert difor sjølvsagt. Det lærer dei fort å skjøna kor RIKT og skiftande språket i Noreg er. Og kan du få lese sama boka på båe målformene lærer deg seg óg å leggja merke til skilnadene. Det kan vera nyttig lærdom om 10 år når dei sit og skriv "sidemålsstil"... Og så kjem spørsmålet opp: "Kvifor har me to språk i Noreg, når det er nestan like". Nytt emne klart for å oppdagast....

 

Men, som du nemner i eit anna innlegg: Det at ei bok er skrive på nynorsk gjer henne ikkje av den grunn automatisk til ei god bok det er er verdt å skaffa seg! Ho skal halda same mål som LITTERATUR for det. Dårleg litteratur er dårleg litteratur, same kva språk han er skriven på. Difor er det særs, særs sjeldan at det her vert kjøpt ei bok på nynorsk av di ho er på nynorsk, då vert det gjort av di fordelen med målet i boka veg opp for at han er LITT i ringaste laget.

 

Nokre gonger gjer det valet forfattaren gjorde m o t målform boka betre, slik at ho av den grunn vert betre litteratur. Men det er fleire tilfeller kordet for meg verkar nærast som forfattaren har skrive boka på nynorsk av di et er PRINSIPP hjå han/henne å nytta denne målforma enn av di det er ein styrke for boka. Og då er det (nesten) nett det same for meg om boka er på bokmål eller nynorsk. For det er ikkje sjølvsagt at ei bok skal vera betre på nynorsk! Prøv t d å lesa Sigrid Undset på nynorsk (eg har sett eit døme). Det vart flatt mål... Nett som når du les Snorre på bokmål!

 

Og så håper jeg at dette overbeviste deg om at jeg også kan ordlegge meg noenlunde på nynorsk, selv om det er bokmål som er "skolespråket" hos meg! For, med unntak av siste år på vgs, opplevde jeg at bokmål og nynorsk var sidestilte målformer, og at man viste respekt for "den annen målform" I stedet for det "hatet" jeg opplevde , hos både lærere og elever i "byskolen" da jeg gikk siste år på vgs....

 

Språklig mangfold er rikdom. Og språk KAN være makt....

[blond]

Jeg gjetter på at noen fra dib har lyst å si sin mening også.

[Anonym bruker]