Hva vet egentlig en 19-åring?!? :-)

[solstråle69]

Tenkte på det når jeg leste et annet innlegg.

 

Husker tilbake til når jeg selv var 19 år - trodde jo at jeg visste "alt". Ikke noe var noe problem, og verden "lå for mine føtter".

 

Nå har jeg passert 40, og skjønner jo at jeg egentlig ikke visste en "dritt". :-)

 

Men gud hjelpe meg - det var befriende godt med ungdommens overmot! :-)

[Storesmurf+Lillesmurfene]

tror det kan være forskjellig fra person til person jeg

noen er voksnere enn andre osv..

kjenner ei som er 19 skal bli mamma og er kjemperolig og klok

og kjenner noen over 20 som er helt motsatt igjen

 

[Storesmurf+Lillesmurfene]

hmm faktisk kjenner jeg noen som er nesten 40 og er sånn som tror dem vet allt hmm..tror jaggu det kommer helt ann på personen jeg altså

og kansje hvilken opdragelse de fikk i barndommen?

grenser og ikke grenser?

[Storesmurf+Lillesmurfene]

men kansje jeg og tror jeg vet allt nå? hehe..neida..var egentlig bare et "fundere" spørsmål ..elsker å svare det jeg tror kan være

[solstråle69]

Joda, det er klart. :-)

 

Men jeg var selv en "moden" 19-åring - tror jeg. :-) Dessuten tror jeg ikke man klarer å se dette før man faktisk har blitt noen år eldre.

 

Mener ikke noe vondt med innlegget, altså - var bare en litt morsom refleksjon. :-)

[Storesmurf+Lillesmurfene]

ja det var det jeg også synes..morro med sånne refleksjoner hehe.

[meg & to små vampyrer]

Heldigvis for noen (og uheldigvis for en del andre) så kan dette være litt sånn både og. Jeg kjenner 50åringer som er like modne som 14åringer (folk som faktisk driver med hevnaksjoner, baksnakking, utagerende fyll som beste moro i hele verden og intet ansvar for egne handlinger) til 20åringer som er både modne og reflekterte.

 

Heldigvis er det som regel litt samsvar mellom erfaringer og modenhet da, men det trenger ikke være det.

 

 

[Storesmurf+Lillesmurfene]

interresangt dette altså er 23 jeg da..men kunne tenkt meg å ta en eller anna test på hvor moden eller ikke jeg er morro om det fantes

[:::) Frøken Velferdsrett]

om dette handler om å være mor, så tror jeg ikke at livserfaring alltid er så nødvendig. veien blir til mens man går, og en 19 åring er jo ikke 19 for alltid.

 

jeg hadde aldri holdt i en baby når jeg fikk en. funket det også.

[solstråle69]

Tenker vel egentlig ganske generelt.

 

Når jeg var 20 feks, var jeg helt sikker på at jeg kom til å holde sammen med min daværende kjæreste resten av livet. Vi var ganske så seriøse, og holdt sammen i 10 år - til jeg var 29. Da forelsket jeg meg i sjefen min, var utro til og med - det skulle da ALDRI jeg være! :-)

 

Og gud hjelpe meg hvor mange ganger jeg har møtt meg selv i døra etter at jeg har blitt mamma! :-)

 

 

[gerd]

enig. DA jeg var 19 hadde jeg en kjæreste på 30 og følte meg mer voksen enn ham.... Det sier jo litt om han også da, men Herregud! Jeg er glad jeg ikke etablerte meg da - jeg har blitt mye klokere nå iallefall.

[solstråle69]

Ikke sant? :-)

 

Men tror det har med mer enn modenhet å gjøre også - tror det rett og slett har med livserfaring å gjøre. Man formes av sine opplevelser, på godt og vondt.

[:::) Frøken Velferdsrett]

alle møter seg selv mange ganger i døra etter de blir mamma tror jeg

[Potetstappe]

Det er nok ganske stor forskjell! Jeg ble mamma da jeg var 18, og har ikke lenger mye til felles lenger med de jeg var gode venner med før. Jeg har stort sett alltid bare hatt eldre venner, men når jeg var 18 og hadde barn tenkte jeg ganske annerledes enn de på 20+ uten barn.

 

I fjor sommer skulle leiligheten vi leide selges, og hun som eide ringte å lurte på om hun kunne komme innom med noen som ville se leiligheten. Da hadde jeg besøk av venninnen min som er like gammel som meg, og vi hadde begge hver vår på 1 år. Damen som kom på visning var 40 og hadde akkurat fått sin første. Først spurte hun om vi var barnevakt, men så så hun alle lekene og babytingene, og da spurte hun om vi bodde sammen for det er tross alt tøft å være helt alene med små når vi var så unge:P haha. Hun ønsket nok et hull i gulvet da vi fortalte at vi begge er samboere med bf. Videre spurte hun om ikke vi følte livet vårt var ødelagt siden vi hadde fått barn så tidlig osv. Hun følte ihvertfall det, og skjønte så vidt opp ned på babyen sin.. Damen endte med å sitte hos oss i over en time mens hun la ut om hvor vanskelig det var å være mor:P

Så ja jeg tror det er store forskjeller!!

 

[Gjest]

Jeg er 19, føler jeg vet alt, men det er nok langt unna sannheten...ennå!

 

[gerd]

Definitivt store forkjeller.

Det er jo ikke et tegn på å være dum å få barn tidlig.

De fleste har jo sex før de er 20. Jeg tror jo det er mange barn som ikke er planlagt når de kommer tdl i livet. Det er også mange måter å takle det på når man får barn tdl. Jeg er sikker på at det er mange oppegåande unge mødre, men man legger mer merke til de som er innesnødd for å si det sånn...

[Pengetreet]

Forstår godt hva du mener solstråle 69. Da jeg var 19 - 20 var jeg veldig skråsikker og hadde ganske så bombastiske meninger. Hehe.. Jo eldre jeg har blitt jo mer innser jeg at jeg ikke kan så mye likevel.

 

Jeg har nok blitt mer reflektert og flinkere til å se flere sider av en sak.

 

Men jeg kjenner ei jente på 19 som er over gjennomsnittet voksen for alderen, så det finnes helt klart unntak Og det finnes også svært umode 50 åringer...

[gerd]

veldig sant.... spes det med mange umodne 50-åringer

[NormaJean]

slike ting er jo ganske forskjellig.

Selv var jeg en litt kjedelig 19åring som jobbet og så begynte å studere. Ikke veslevoksen eller bråsikker på noe, men ganske "moden" hvis man skal bruke slike betegnelser

Hadde aldri hatt det største behovet for å utagere og feste i tenårene

 

Men under studiene så festet jeg ganske masse og hadde det kjempe gøy da jeg var 21-22. Kanskje jeg tok igjen for mitt rolige ungdomsliv???

[solstråle69]

mammamia og nurket - det er nettopp det jeg mener, det med at man gjerne er veldig skråsikker og har bombastiske meninger. :-) Jeg tenker mer på det enn på modenhet, egentlig.

 

Hvor mange 19-20 åringer sier feks at de ALDRI skal være utro? :-))

[Gjest Sauen har 2 jenter =)]

Jeg ser tilbake på meg selv som 16-17 åring, og ser allerede nå hvor mye jeg har forandret meg. Jeg har nok blitt "voksen" (vil vi i det hele tatt bli det?) i form av at jeg tar mye mer ansvar og nok har nyansert meg ganske mye. Jeg skulle jo redde verden, og var ganske radikal på det meste. Jeg var også sikker på at jeg var utlært.

 

Nå har jeg blitt 22 år og fått to barn, og har innsett at jeg har mye igjen å lære her i livet. Ting blir ihvertfall ikke alltid som man planlegger (jeg skulle jo ikke ha barn før jeg var 30 - minst!) Jeg er nok ikke lenger like bastant på noenting, men prøver så godt jeg kan å ta rette avgjørelser utfra de erfaringene jeg har. Så får vi bare håpe det går godt=)

 

[Patetica fåkksi]

Man kan fortsatt ha sine prinsipper som 19-20aaring, som f.eks "Jeg skal aldri vaere utro og jeg skal aldri bruke narkotika", og ti aar senere ha de samme prinsipper, da det er snakk om ganske viktige ting..?!

 

 

[WF og ♀jentene♀ 06&08]

Det tror jeg, som mange allerde har svart, er veldig individuelt.

 

Jeg føler ikke jeg var "kjepphøy" og verdensvant som 19-åring, men var nok noe mer voksen allikevel enn mine venninner/venner. Jeg har alltid fått høre at jeg har vært "voksen for alderen" nesten hele livet, og det stemmer nok egentlig når jeg ser tilbake. Jeg har stort sett alltid hatt en del venner som har vært eldre enn meg, sågar voksne venner også.

 

Mannen min er 11 år eldre enn meg, så jeg har også fått en vennekrets gjennom ham som vel er 5-10 år eldre enn meg selv, selvom jeg fortsatt har "mine" venner i behold ;o) Tror denne minglingen med folk i ulike aldre har gjort at jeg ikke har følt meg verken ung eller gammel. Folk har vært folk, og det har jeg vært og - uavhengig av alder.

 

Erfaringer gjør man seg i ulike aldre, og selvom noe kan være forbeholdt visse aldersgrupper, så finnes det allikevel unntak fra regelen.

 

Konklusjon: Noen 19-åringer er nok litt "oppesen" og føler seg veeeeldig voksne, mens fasit er at de ikke har peiling på hva de driver med. Disse må få lov å prøve seg, så kommer erfaringene etter hvert. Å fortelle dem det de ikke vil høre hjelper ingenting ;o)

Andre 19-åringer HAR allerede blitt voksne, og disse må også få lov til å være så voksne som de faktisk er.

Så har vi de aller fleste, som nok er midt i mellom et sted.

[solstråle69]

Selvfølgelig kan man det. Men man finner gjerne ut etterhvert at "man skal aldri si aldri". Plutselig så tar livet en dreining man ikke har forutsett.

 

Og det er gjerne "prinsipp-rytterne" som lærer den tøffe veien. :-)

[Sjefsmegga]

Finnes de 19åringene som er både fornuftige og voksne av seg, men det er ikke de som tror de kan og vet alt, er vel de som forstår at de har mye å lære som er de mest fornuftige.

Men vi har alle vært ungdommer selv en gang så vi skal vel vise litt overbærenhet med dem..