hva vil du sammenligne fødselsmerten med?

[Emil & Røra]

Det gjør forferdelig vondt! Jeg er skikkelig stolt over å ha mestret de smertene to ganger.

 

Men: det er en helt annen smerte enn ved skade/sykdom fordi den er knyttet til noe normalt og positivt. Det er kun i korte perioder av fødselene mine jeg har følt at smerten var uholdbar og det var når jeg har mistet kontrollen og blitt redd. Takk og lov for jordmødre som har klart å roe meg ned slik at jeg taklet smerten igjen.

 

Jeg har spydd og hylt og grått, men født uten smertelindring og har faktisk lyst til å gjøre det igjen =) Det er en helt sinnsvak opplevelse !

[Anonym bruker]

Jeg fikk vondt i magen og ryggen. Riene opplevde jeg som bølger og på vei opp ble jeg kjempekvalm og ville kaste opp. Vanskelig å sammenligne smerten med andre smerter. Dette var en type smerte jeg aldri før har kjent. Langt fra menssmerter...

 

Fikk lystgass og det tok toppen av bølgene og de ble liksom ikke så høye og vonde at kvalmen kom. Da åpningsfasen var over og pressriene startet gikk det vonde over. Da trengte jeg ikke noe bedøvelse. Og da jeg fikk presse kjente jeg ikke noe særlig smerte. Det sved litt da jeg revnet, og var litt ubehagelig å bli sydd etterpå, men åpningsfasen var desidert det verste!

 

Men likevel var fødselen bare barnematen foran det jeg opplevde etter fødsel med vonde sting og hemorider. Og gå på do var et mareritt. Det tok mange uker før jeg kom meg ordentlig....

[Turbomamma<3<3<3]

Jeg synes ikke det kan sammenlignes med noen ting! Jeg har ikke opplevd noe særlig mensensmerter, men det lille jeg har kjent har vært noe helt annet. Jeg kjente noen tak i mot ryggen til å begynne med, og etterhvert ble det ilinger/strålinger nedover mot lårene faktisk. Bare noen tussige tak, ikke dritvondt liksom. Fikk mer vondt i knærne, rumpa og andre steder som jeg sto/satt på mens jeg hadde riene.. Hadde veldig laaaang åpningstid nemlig.. Utdrivingen var heller ikke så vondt som jeg hadde trodd, bare tussig den også. Kjente jo at det sprengte på osv, men alt er overkommelig. Såfrem til at det ikke blir konplikasjoner, det kan jeg ikke uttale meg om.. De som må ta med tang eller sugekopp kan det kanskje være værre til, alt etter grunn til at de gjør det da.

Se på det som en liten maraton, det er hardt arbeid. Smerten er der den også, men ikke vær redd den. Det går jo over!

[Turbomamma<3<3<3]

Komplikasjoner skulle det stå..

[Anonym bruker]

Åpningsriene er som ... et helvete... hehehehehehe... var forberedt på at det var som menssmerter gange en million... men syntes det var jævligere enn det - hahahaha - men for meg satt det mest i ryggen! Pressriene syntes jeg ikke var vonde - det var mer som når du virkelig VIRKELIG må på do, og så presser du for å få alt ut *ler* For meg var det ikke som å brekke noe - er mer en seig vond følelse... muskelkramper gange en milliard kanskje??? *ler*

[Anonym bruker]

Det var som å ta røntgen av tarmen. Da blåser de hele tarmen opp med luft, og det er JÆVLI vondt!!!!

[Kongeørna]

Brakk beinet på tre steder en gang, åpent brudd. Lang værre i flere uker enn noen av fødslene - uten smertestillende.

[Anonym bruker]

Jeg vil si det minner om å bæsje ut noe på størrelse med en kålrot, eller kanskje en honningmelon. Oh joy!

[Anonym bruker]

Ikke det at jeg har prøvd å drite ut noe sånt, men regner med det vil være ca. det samme.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde det helt grusomt psykisk første gang jeg var gravid. Jeg hadde panikkangst for fødselen. Jeg fikk stadige anfall av desperat panikk, krampegråt. Innimellom tenkte jeg på selvmord fordi jeg følte at ingen tok min angst alvorlig. Jordmora sa jeg kunne få epidural, men likevel presterte hun å si "jeg skulle ønske du kunne legge angsten bak deg, skal se du vil prøve å føde uten bedøvelse likevel" og så hadde jeg en mann som var imot at jeg ville ta epidural. Mannen min påstod at det er naturlig at det er vondt å føde, det er beste er å føde uten noen bedøvelse. Heldigvis fikk jeg det som jeg ville, jeg fikk all den smertelindringen jeg ba om. Jeg var helt fortvilet i forhold til å skulle føde uten bedøvelse, å skulle kjenne de grusomste smertene man oppleve ga meg selvmordstanker. Jeg stod noen ganger for meg selv og vurderte å skjære over pulsårene mine - da kunne mannen finne meg DØD på gulvet når han kom hjem fra jobb. Det mannen min gjorde ved å forsøke å overtale meg til å føde uten smertestillende, var indirekte å drive meg til selvmord.

[Figa]

Riene var vonde ja, men jeg synes folk overdriver litt her. Synes at det verste med fødselen var at jeg fikk allergisk reaksjon av epiduralen og klødde noe helt jævlig over hele kroppen, klarte ikke å tisse selv om jeg var kjempe tissetrengt og var nesten lam i beina.

 

Tidsforløpet fra når riene begynte til barnet var ute var alt for langt (riene kom natt til mandag og hun var ute onsdag ettermiddag) og det gjorde meg helt utslitt.

 

Men fødselen var kjempeflott og jeg gleder meg til termin som er om 40 dager. Uansett hvor vondt det gjør så er det fantastisk og gøy å føde!

[Sugarbells med 2 jenter<3]

Her var det masse skummelt gitt...

 

Mine rier var null problem, ubehagelig ja, men ikke sinnsykt-10000-ganger-værre-enn-menssmerter-vondt... neinei, helt greit!

 

Jeg kjente riene begynne i korsryggen, så kom de murrende frem i magen, magen ble steinhard før rien trakk seg tilbake i ryggen. Så derfor hadde jeg hele tiden en god følelese på når rien kom, og når den snart var ferdig.

 

Jeg fikk epidural og hadde lystgass. Det som var "værst" med fødselen, var når de nesten dro meg ut av fødesengen når de tok henne med sugekopp, men det gikk fooort over. Og 10 minutter smerte for å få jenta mi var ingenting!!!

 

Men jeg så for meg det værste av det værste, og ble belønnet med en smerte som ikke var i nærheten av det jeg trodde det skulle bli.

Det er sunt å grue seg.

[Anonym bruker]

Jeg er glad jeg ikke gravid for første gang nå, da hadde jeg fått lyst til å skyte meg når jeg leser alle de forferdelige beskrivelsene av smerter som folk kommer med her inne.

[Mrs. Bouquet]

Jeg syns riene kjennes ut som skikkelige luftsmerter, men man vet at det ikke er farlig smerte og man vet at man får pause i mellom der smertene er helt borte. (gjelder de fleste). Riene var helt greie å takle den gangen jeg hadde en naturlig fødsel, den gangen jeg ble igangsatt var riene veldig tette og like sterke fra start til slutt. Babyen ble tatt med tang, og legen måtte også inn med hånda for å løsne babyens skulder som stod fast i bekkenet mitt, det var ikke godt, men da var jeg så sliten og nærmest ut av meg selv, så det husker jeg nesten ikke lengre.

 

Å skvise barnet ut syns jeg var veldig vondt, og verst i mellom riene når hodet stod i åpningen. Da klagte og smågråt jeg, mens jeg hele tiden prøvde å få dem til å si at dette er nok siste pressrie.

 

Det mest traumatiske med min første fødsel syns jeg faktisk å ikke få ha babyen sammen med meg etterpå, og være på sykehuset en hel uke fordi både babyen og jeg ble veldig medtatt pga. den tøffe fødselen.

[V.A.B]

altså,man er jo forberedt på at det skal være vondt, så gjør vel ingenting at folk skriver om det? gruer meg ikke noe mer til fødselen jeg av den grunn...bare fint å være forberedt på at det kan bli et smertehelvete, er man heldig blir det ikke fullt så ille som man ser for seg:)

[LillaGorilla♥♥]

Jaja, men jeg mener at det slettes ikke var så ille som jeg hadde forventet, og ikke verre enn at jeg fint pustet meg gjennom det.

[LillaGorilla♥♥]

Jeg grudde meg også veldig- og nettopp derfor ble jeg positivt overrasket:) Det var slettes ikke så ille som jeg hadde trodd.

 

Utenom epidural kan man få lystgass, men det tar ikke direkte vekk smertene, det gjør deg bare mer likegydlig til dem. Og så kan man få akupunktur, og steriltvannspapler- de sprøyter inn saltvann på div punkter. Dette svir som vepsestikk idet de stikker, men etterpå blir man nummen og kjenner ikke smerten i det området.

[Gjest]

Å få armen revet av, i etapper over en ti timers tid.

[Anonym bruker]

Som sterke menstruasjonssmerter. Ikke ganger tusen, men de verste mensensmartene du har hatt. Om du er av de som har vridd seg i smerter og tatt smertestillende, noe de fleste en eler annen gang har hatt? Noen oftere enn andre.

Ikke som å brekke noe eller slike unaturlige hendelser. Adrenalin og andre naturlige stoffer bedøver og redegjør kroppen for den uunnværlige smerten. Det er en naturlig smerte som føles "riktig" og kroppen din jobber med deg, du vet hva som skal skje, og følelsen etter at underet er ute er til å dø for. Unner alle i verden den varme deilige følelsen. Orgasmisk ganger tusen, minus det seksuelle ved det selvfølgelig. Men bare den lykkerusen.. Akkakk.. Gled deg.

[Gjest]

Yeah right, og det gjelder selvsagt for alle...

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Den etter-fødselen-følelsen er den beste følelsen i verden!

[Anonym bruker]

Nei, men det står hva jeg vil sammenligne det med, og det der var MIN historie.. Har du en så gjelder vel ikke den for alle heller. Sug lut.

[Gjest ✿biss med twins✿]

Jaja, greit å være forberedt... jeg har jo aldri opplevd en rie (da jentene ble tatt ut i uke 29), men planlegger en til. Syns det er fint å lese om både positive og negative opplevelser, bra at dere deler:-)

[Kongeørna]

Du verden, her var det jammen ulike opplevelser... Takler vi smerte sååå forskjellig, eller er det noen som virkelig får gjennomgå mye værre enn andre?

 

Jeg hadde slett ingen opplevelse av smerter under åpningsriene. Det som var mest vondt var å få trykka ut hodet. Men jeg opplevde det som en slags positiv smerte, det å brekke beinet stygt medfører ingen glede what so ever. Ikke engang morfinrusen var morsom, det var bare forpult jævlig.

 

En fødsel derimot gir jo et etterlengtet resultat. Tror helt sikkert det gjør noe med opplevelsen av smerte, i allefall for meg.

 

Gleder meg veldig til fødsel nr 3, jeg. Hadde aldri fått tre barn om jeg hadde hatt det så forferdelig som mange beskriver.

 

Men, jeg legger inn et ønske her og nå Jeg vil at denne fødselen skal starte av seg selv. Ble satt i gang med de to andre, det var ikke så moro.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jeg syns ikke riene var så ille jeg ,Jeg holdt på i 2 døgn og hadde epidural de 4 siste timene ikke for at det var vondt ,men pga at jeg var så sliten at de var redd jeg ikke hadde nok krefter til og holde ut .

Men det værste syns jeg var når hode sto i åpningen ,det svei noe helt for forferdelig og de to første ukene etter fødselen ,Gjorde grusomt vondt hver gang jeg var på do .