hva vil du sammenligne fødselsmerten med?

[Anonym bruker]

når man ikke er bedøvd

 

at man brekker noe i kroppen kanskje? mer eller mindre vondt?

[Anonym bruker]

Menssmerter x 1000. Det gjør så vondt at man blir kvalm, og det er veldig vanlig å spy av smerte. Det kjennes ut som om det er en vannmelon på vei ut av rumpa. Det er helt umulig å sammenligne det med benbrudd e.l.

[Anonym bruker]

Akkurat som menssmerter.

[Anonym bruker]

jeg tok medisinsk abort i uke 9 uten smertestillende og det var ikke så vondt, men hun i sengen ved siden av (som også tok medisink abort) skrek på sykepleieren for hun ville ha mere bedøvelse, noe hun ikke fikk.

 

lurer på om det kanskje er like mye smerte bare at noe større kommer ut? det verste var bare å måtte bæsje mens doen var opptatt hele tiden.

[Anonym bruker]

Jeg har hørt at noen kjenner smerten i magen mens andre kjenner smerten i hoftene og som et belte rundt bekkenet. Jeg hadde det definitivt i hoftene. Jeg hadde trodd at jeg ville føle en sprengende følelse utover, men for hver ri føltes det heller som jeg ble skviset sammen. Følelsen var som om jeg satt i en pappkomprimator som de har på de store containerene eller i papirinnsamlingsbilen. Den gjør en svær pappboks paddeflat. Jeg hadde følelsen av å sitte inni en sånn, at den klemte rundt hoftene mine.

 

Også var det forferdelig vondt å gå på do. I den halvveis sittende stillingen som man sitter i på do, akkurat i den høyden var helt forferdelig. Da kom riene tett som haggel,så det var håpløst å få gjort det jeg måtte. Spurte en jordmor om det ikke fantes et handicap toalett, de er jo høyere og ville da vært mer behagelig å gå på, men da bare lo hun av meg og sa at det hadde de ikke.

[Anonym bruker]

Du kan gange alle smerte du har hatt i livet og gange det med en million. Så begynner du å nærme deg noe. Du skal tross alt presse et digert hode ut. Jeg syntes ikke veene i forkant var så galt. Men siste fase da barnet skulle ut trodde jeg ikke det fantes noe som kunne være så vondt.

 

Mens veene gikk greit. Våknet med 9 cm åpning. Så det sov jeg meg gjennom. Da jeg kom på sykehuset hadde jeg 10 cm og tenkte at dette skal gå bra.

 

Men så kom altså siste fase. Den varte lenge og var syk vondt.

Men tro det eller ei man kan le av det etterpå.

[Gjest]

Som usedvanlig sterke menssmerter x mange.

 

Jeg splintret beinet i ene overarmen en gang, og det var vondere enn rier.

[Anonym bruker]

Ikke bli skremt av sånne historier som dette. Ja, NOEN opplever en så intens smerte, høres ut som at du har hatt en kjapp fødsel i og med at du ikke merket noe før du var klar til å presse og de fødslene er ofte mer intense. Min fødsel gikk over mange mange timer, og JA det var vondt, men det har absolutt ikke skremt meg fra å føde igjen. Og hos meg var det riene i forkant som var verst, selve fødselen (å presse ungen ut) gikk greit som bare det.

[Anonym bruker]

Riene er en ting, men det kommer en annen smerte når du får pressrier og når ungen skal ut. Epidural fungerer ikke i siste fase av fødselen, det er kun mens du venter på full åpning.

 

Ingen smerte i verden kan sammenlignes med det helvete det var da lillejenta skulle ut (ble tatt med tang). Det er det desidert jævligste jeg noen gang har kjent.

 

Jeg hadde en veldig lang og hard fødsel, men uansett.

 

Alle fødsler er ulike og alle opplever den forskjellig, men det irriterer meg at alle sa til meg at - joda, det går greit. det er verdt det etterpå.

 

Ja! Det er SÅ verdt det etterpå, men jeg trodde noe var galt under fødselen, ingen hadde vært ærlige med meg før etter det var over.

 

En fødsel er noe av det ytterste man kan klare (iallefall mange)

 

Hadde jeg fått valget om å dø da jeg lå med 9,5 cm åpning hadde jeg gladelig gjort det. Der og da var det ingen tvil om at jeg heller ville ha sovnet inn og aldri våknet opp igjen.

[Anonym bruker]

Syns ikke utdrivingen var vond i det heletatt jeg, bare som å bæsje.

[Anonym bruker]

Hatt mensenkramper som har vært sterkere, så absolutt ikke det værste jeg har opplevd.

[Anonym bruker]

Ser mange sier "sterke menssmerter X mange/1000" osv.

 

Da må jeg ha hatt ekstreme menssmerter, for fødsel/rier var ikke så ille som menssmertene jeg hadde før..... Jeg hadde hørt dette før fødselen, så jeg gikk nå der og ventet på de ekstreme smertene..... men de kom jo ikke......

 

Jeg var mer sliten enn noe annet, gadd ikke mer, ville hjem...

[Anonym bruker]

"Menssmerter x 1000. Det gjør så vondt at man blir kvalm, og det er veldig vanlig å spy av smerte. Det kjennes ut som om det er en vannmelon på vei ut av rumpa. Det er helt umulig å sammenligne det med benbrudd e.l."

 

Signerer den... Jeg spydde som bare det under fødselen. :/

 

Og jordmora mi sa faktisk dette til meg da jeg lå og fødte: "Jeg vet det gjør vondt, det er akkurat som å presse en melon ut av ræven."

[Serenity Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Hos meg var åpningsfasen det verste, fra ca 5-6 cm begynte det å gjøre _veldig_ vondt (tok mindre enn en time fra 5-10 cm, så det ble litt intenst en stund). (jeg spydde av smerte, men da sto jeg heldigvis utenfor ) Det føles ut som menssmerter, bare veldig veldig intenst! Jeg gikk helt inn i meg selv, og hadde null kontakt med omverdenen.

 

Når jeg fikk pressrier så forsvant all smerte! (den første pressrien presset jeg ikke på, det var ... rart og ubehagelig) Jm skulle klippe meg midt i en ri for å være snill, og det var vondt - da hylte jeg til, haha. Hun mente jo å klippe i en ri for at jeg ikke skulle kjenne det, men da tok hun feil gitt

 

Jeg har aldri brukket noe, så jeg kan ikke sammeligne det, men har du noensinne hatt så vondt i magen at du har blitt kvalm? Det minnet om det, bare litt vondere. Heldigvis har vi drugs hvis det blir mer enn vi kan klare

[Anonym bruker]

De aller første riene kan sammelignes med veldige sterke menssmerter. Men det blir bare mer og mer vondt... og disse riene følte jeg kjentes ut som om noen tok et brennende bånd og strammet alt de klarte rundt magen og ryggen min. Helt jævlig.

Pressriene var helt annerledes. De føltes ut som om noen kjørte en tømmerstokk gjennom deg og som skulle ut rumpa..... Vondt, men mest ubehagelig. Åpningsriene var klart værst.

Når hodet stod i åpningen kjente jeg en intens svie.

 

 

[Anonym bruker]

Jeg klare ikke å sammenligne fødselsmerte med noe jeg har hatt i livet mitt hittil, jeg.

 

Riene var aboslutt det verste, men så har jeg ikke brukket noe bein eller arm i hele mitt liv.

[Anonym bruker]

Herregud, folk må jo bli livredde for å føde av å lese dette her! Er jo bare skrekkhistorier som kommer frem her! Kan ikke noen som har hatt en normal fødsel også skrive da?? Jeg har skrevet lenger opp her om min opplevelse, og det var ikke i nærheten av så vondt som det noen her skriver!

[Anonym bruker]

21.27.

 

Ikke glem at alle ikke er deg. Alle har forskjellige smerteterskel. Noen tåler smerte mer enn andre.

 

Jeg hadde det synnsykt vondt da jeg fødet. Kan ikke sammenlignes med noe annet. Mens kusina mi syns ikke det gjorde så vondt. Så det er forskjellig fra folk til folk.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er bra at man sier hvor vondt det er. Så er folk forberedt på at det er vondt, men ikke farlig. Min jordmor sa at det ikke var vondt bare hardt arbeid. Ha, ha hadde vært en fordel å vite at det er veldig vondt, men at det går fint likevel. Det er bedre og vite at det gjør vondt og forberede seg på det enn at vi i dagens samfunn pakker det veldig inn og så kommer folk helt traumatiserte ut. Tror faktisk vi hadde hatt mindre problemer etterpå hvis folk var litt mer forberedt på at det kan være veldig vondt. Og for de fleste er veldig vondt.

[LillaGorilla♥♥]

Synes ikke det var så ille jeg

Misforstå meg ikke, det var sykt vondt, men ikke mer enn jeg greide.

Jeg ble satt igang jeg, pga vannavgang i uke 35, og de første riene var som å ha mensen- helt greit. Så ble jo smertene sterkere og sterkere, og vondere enn noe jeg har kjent, men likevel ikke så ille som jeg hadde trodd.

for meg føltes det som veldig sterke menssmerter foran, men de var egentlig helt greie å takle, det som var verst var at jeg hadde så vondt i ryggen også. Men jeg fikk akupunktur og steriltvannspapler i ryggen etterhvert, og da gikk de smertene vekk, så etter det gikk det egentlig fint.

 

Jeg synes ikke pressfasen var så ille, for da kunne jeg jobbe med smertene/riene, bruke kroppen. Jeg måtte konsentrere meg om å presse, så da glemte jeg smertene. Det som var vondest var de riene rett før pressfasen, for de var veldig sterke, men jeg fikk ikke lov å presse og måtte virkelig konsentrere meg for å ikke gjøre det.

 

Jeg hadde en helt fin fødsel jeg, uten bedøvelse, og kunne gjort det igjen dagen etterpå. Det som var verst med min fødsel var det at jeg var så trøtt og sliten på slutten, siden jeg hadde vært våken i 30 timer i strekk pga at vannet gikk tidlig på morran dagen før hun kom. Selve fødselen varte i 15 timer fra jeg ble satt igang til hun var ute.

[Anonym bruker]

He, he Emilie!

Alle greier det jo! Alle som er her har jo greid det.

[Gjest]

Hadde en flott fødsel, det var kun det siste når hodet skulle ut som var jævlig.. kjente at jeg skulle revne, men han var ute på 5 press. Uansett hadde jeg nok trodd det skulle vært mye værre.

Har aldri hatt menssmerter eller brukket noe, så kan ikke sammenligne med det.. Men mistet litt kontrollen på slutten der, og jeg har vanligvis full kontroll over meg selv... men varte så kort, så synes ikke det var så ille når jeg tenker tilbake. Hadde en utrolig lett fødsel, så jeg ble ikke skremt for å si det sånn.

[Tigerpote]

Æsj, jeg ble litt uvel jeg nå. Jeg som egentlig ikke har grudd meg så mye hittil. Hva slags dop kan vi få? Jeg vil ikke ha epidural.

[Anonym bruker]

Fint å gru seg litt, for da er man forberedt når tiden kommer. Jeg grudde meg skikkelig. Grudde meg så fælt, at jeg virkelig ønsket at jeg ikke ble gravid.

 

Men da dagen kom, så var jeg så forberedt som jeg kunne bli. Og det hjalp veldig. Selv om det gjorde sykt vondt. Hørte masse skrekkhistorier av mange jeg kjenner, men min fødsel gikk kjempe greit og fort.

[Ladycaliente]

Riene er som menssmerter ganger 1000000. Spøy av smerte gjorde jeg å.

Pressriene og det å presse ungen var ikke noe vondt.Men når hodet stod rett ved exiten så føltes det ut som hele greie ble rivd i stykker.Var sikkert på at jeg revna noe helt sykt, det var sinnsykt ubehagelig det..men revnet ikke noe nevneverdig.

Og nå 1 år etter fødsel er jeg 12 uker på vei..og gjør dette frivillig igjen..