Hadde dere klart å svelge dette for barna deres?

[Anonym bruker]

Nå håper jeg at jeg kan få saklige svar selv om jeg legger dette spm på anonymdebatten.

 

Altså, etter 10 års forhold ente mitt forhold til x´n med at han ble sammen med venninna mi. Vi har ett barn sammen som vi i dag har delt omsorg for. Jeg har ikke ønsket å ha noen kontakt med denne venninna og vi har altså ikke snakket sammen på 3 år. Min datter blir nå 5, og skal snart feire bursdag. Hun har lurt på hvorfor vi alle feirer sammen men ikke denne dama da, hvorfor hun aldri kommer i burdagen hennes. (vi har alltid pga situasjonen feiret hos meg og faren har stukket innom hit).

 

Det er to løsninger som jeg ser, at hun får to selskap der jeg og far ikke er sammen og de respektive familier hver for seg eller at hun kommer og feirer sammen med oss. Men vi har ikke sagt hei til hverandre på tre år og jeg føler det kommer til å bli særdeles krampeaktig at hun skal komme i min stue for å feire min datter. Men vil jo ikke at min datter skal føle at hun ikke bryr seg heller.

 

Hva tenker dere om dette, hva hadde dere gjort? Er kansje urimelig overfor henne at denne dama som tross alt er en stor del av livet hennes ikke kommer, men samtidig synes jeg det er greit at jenta ser at jeg og faren kan fungere sammen, noe vi stort sett gjør en gang i året.

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Her er jeg i grunn like rådvill som du er. Glad jeg ikke er deg!

[Joikaboll@]

Det er mange kameler å svelge når man har barn med en x. Som i ditt tilfelle har du nå fått et spørsmål fra din datter, og et ønske (?) og da er tiden inne for å legge sine egne følelser på hyll og svelge kameler. Det gr helt sikkert bra, alle parter har nok voks på sine erfaringer med åra som har gått. Mest sannsynelig går det eklere enn du tror. Tenk bare på hvor lykkelig ditt barn vil være på sin bursdag ;o)

[Gjest]

Jenta di forstår jo ikke at din tidligere venninne såret deg veldig og at du derfor synes det er vanskelig å se henne. For henne er vel denne damen nå på god vei til å bli en fast del av livet hennes. Jeg hadde nok vurdert å inngå en fredsavtale som gjaldt ved viktige anledninger som bursdager, men jeg er jo ikke i dine sko da. Hadde jeg vært det hadde jeg kanskje svart helt annerledes!

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i verden gått med på det,jeg hadde gått for to selskaper.Slik vi forøvrig gjør selv,har gjort det siden vi gikk fra hverandre.

 

Nå er det nok endel som mener du skal svelge kamelen og late som for din datters skyld,men jeg syns det er grenser for hva biomødre skal gjøre og tillate seg selv!

 

DIn datter vet at hun har 2 familier som er glad i henne,men de er separerte.Hun kan leve med det:)

[malingus]

Jeg tenker nok også at det beste ville være om dere fikk til å feire sammen. Svelge en stor kamel

Men skjønner at det ikke kan være lett! Som en annen sier, jeg er gla jeg ikke er i dine sko akkurat nå. Meeen, jeg er jo alenemor, så mulig det bare er et tidsspørsmål før jeg er det...

Jeg vill nok anbefalt å prøve felles feiring. Treffe denne dama/eks venninna. Går det til helvete, så får dere vurdere det andre alternativet neste år?

[Anonym bruker]

Min bror og min ekssvigerinne gjør det veldig greit, de setter seg selv til side på bursdagen til sitt felles barn, og inviterer alle på alle sidene av familiene..(annenhvert år til mor og far). Syns det er flott at de kan gjøre det sånn, til tross for at broren min er sammen med hun som var grunnen til at forholdet han hadde med xdama tok slutt..

 

Det er noe som heter å gå videre vet du..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Synes du burde tenke på barnet ditt og la livet gå videre. Du burde nå kunne oppholde deg i samme rom som barnefaren og kjæresten hans.

Hvorfor skal din stolthet ødelegge for dattera di?

[Anonym bruker]

Takk for fine svar, er ikke lett men man må jo sette barna sine først uansett.

 

Ja det er helt klart noe som heter å gå videre og det har jeg jo gjort. Ny mann og barn på vei så det er ikke det. Tiden kommer vel før eller siden. Men som jeg ser det så vil ihvertfall denne dagen ikke deles annet hvert år mellom oss, jeg er en sånn fikser som liker å bake og ordne, noe de hater, men må vel bare invitere henne. Selv om tiden har gått kommer der til å bli SINNSYKT merkelig, jeg har god kontakt med hans familie og alle er veldig inneforstått med hva hun har gjort og jeg vet at det kommer til å bli merkelig for alle parter faktisk. Ikke bare for meg! Personlig tror jeg aldri jeg hadde turt å komme hadde jeg vært henne... hadde skjemtes så. men som en sier, tiden leger alle sår så det er vel bare å svelge storkamelen og la det stå til. Gruer meg litt det må jeg innrømme.

 

HI

[Anonym bruker]

Huff, 17:07 dette var trist lesning. Tror ikke du aner hvor tungt og slitsomt det er for barn med 2 familier som ikke fungerer i lag. De bruker mye tid og tanker på det og veier hele tiden sine ord for å ikke å skuffe dere. Enorm egoistisk av dere, og ikke minst umodent. Stolthet ødelegger så mye....også for barn.

[Anonym bruker]

Godt gjort HI. Det viser at du er moden for det og er trygg på deg selv.

Ikke alle her inne som er det desverre.

[Anonym bruker]

Æsj, kjip situasjon altså!

Jeg vil bare fortelle deg om hvordan dette er fra et barns standpunkt da jeg var i sånn situasjon selv da jeg var liten jente.

Jeg feiret bursdag med mamma og hennes nye mann og med pappa og med hans tidligere elskerinne som til slutt ble samboeren hans. Var aldri i verden aktuellt å feire med hele familen samlet.

For meg ble dette veldig naturlig og jeg fikk overhodet ingen traumer av å feire på den måte vi gjorde.

Tror mamma sa noe sånn som at pappa ville feire meg hjemme hos seg selv og det var det liksom, jeg lurte ikke noe mer da:)

 

Nå ser jeg jo at du velger å be den nye damen og det er stort av deg altså, bare håper datteren din ikke merker at stemningen blir annerledes!

[Anonym bruker]

Foreldrene mine har vært skilt i snart 10 år. De møtes aldri og har veldig lite til overs for hverandre. Jeg er 30 år, og jeg mener det: Alt jeg ønsker, er at vi alle skal kunne være i samme rom ved større anledninger uten av jeg, som jo er barnet her uansett hvor voksen jeg er, skal måtte føle på en spent og kjip stemning.

 

Dere trenger ikke bli venner igjen, men dere, og ikke minst barnet, vil vinne så utrolig mye på å kunne være siviliserte mot hverandre. Det er en dritkjipt situasjon å være i når man lurer på hvordan man skal organisere bryllupsfest eller ettårsdagen til sine fremtidige barn med tanke på møte mellom egne foreldre. Og ja, det blir merkelig første gang dere møtes, men hvis dere er noenlunde oppegående, så går det veldig bra. Fiks det mens hun er liten, så slipper hun og dere det senere når hun blir obs på hva som foregår.

[Anonym bruker]

Anonym fra rett over dette innlegget. Jeg vil bare presisere at jeg skjønner at du og din eks kommer overens, men jeg mener likevel at det jeg skriver, er relevant for kjærester og andre som måtte komme til.

[Anonym bruker]

En dag MÅ man bare svelge denne kamelen.:Eller hvordan har du tenkt å gjøre det med konfirmasjon,- to selskap da også..hvorav en av dere får ha det på dagen, mens den andre må arrangere det en annen dag. Hva med når hun gifter seg,- skal du nekte og komme hvis eks.vennnda kommer? Nei, en dag MÅ der treffes og feire din datter sammen, hvorfor ikke begynne i det små?

[Anonym bruker]

Vanskelig, men hvis det er et ønske fra dattera di, syns jeg du skal svelge stoltheten din i et par timer og gjøre det beste ut av bursdagen hennes:)

[Anonym bruker]

Idyll: Mine foreldre giftet seg begge på nytt da jeg var lita. De fikk begge flere barn. Pappa er i dag skilt igjen men de har hele tiden besøkt hverandre, sendt julegaver/kort og ringt hverandre. Pappa bor der mamma vokste opp og mamma og stefar er ofte i mammas fødeby.

Flere ganger har pappa bodd hos mamma og stefaren min i forbindelse med en festival som er dårlig der de bort.

 

Pga av dette tror jeg at i dag kunne hatt teselskap for både eksene mine og deres nye kjærester. Har aldri vært sjalu og har hatt gode forbilder på hvordan man behandler hverandre og hvor viktig det er å være trygg på seg selv.

[Anonym bruker]

årlig skal det stå ikke dårlig hehe

[Anonym bruker]

Hvis du syns at det komme til å bli altfor krampaktig når hun dama kommer, så ville jeg anbefalt at dere holder 2 forskjellige selskaper. Selv om jenta di ikke skjønner, så vil hun nok merke atmosfæren.

 

Hadde anbefalt 2 forskjellige selskaper. Det har vi. Funker helt fint.

[Anonym bruker]

Jeg var alenemor i en årrekke og har aldri feiret bursdag sammen med eksen. Er samboer med en mann som har barn med to forskjellige, og det feires ikke bursdag sammen der heller.

 

Nå er vi nye familier og bursdager feires hos de respektive familier. Dette betyr at det blir dobbel bursdagsfeiring for ungene, men det gjør da ingenting. Synes det er mer naturlig å invitere familien til samboeren min på min datters bursdag, enn min eks sin familie.

 

PS! Ville aldri i livet svelget denne nei.

[Anonym bruker]

Men HVORDAN skal dere gjøre det når barna blir så store at de skal konfirmeres, holde storslagent 20årslag, 30 årslag,- når de GIFTER seg..Skal dere nekte og komme hvis ekser med nytt følge blir bedt? Skal dere få barna til å velge mellom dere og pappan? ELler tror dere at dere pluteslig, nr den dag kommer, vil greie å oppføre dere normalt og hggelig ovenfor disse personene?

 

Er det ikke bedre og ta første steget nå, "venne dere" til at dere faktisk er involvert i en felles "utvidet familie" og alltid kommer til å være det.Og at om dere alltid skal holde egne selska hos mamma og pappa så vil det bli VELDIG vanskelig for barna den dagen de skal arrangere et selskap selv...Hvem skal se be, skal de måtte ha TO feste for å tilfredsstille både mamma og pappa, eller blir de så selvstendig at de greier å si at jeg ber dere begge med følge, så får dere komme om dere vil...

 

Har jo mange eksempler her inne hvor folk spørhvordan de skal gjøre det i dåp, i bryllup osv når det er kvinner med foreldre osm ikke tåler synet av hverandre, men som elsker begge like høyt..det er VOKSNE kvinner, og de SLITER med tankern på feire diverse begivenheter fordi foreldrene ikke kommer overens..Og da skal liksom ikke et BARN la seg merke av det???

[Anonym bruker]

Lyst å kalle deg for taper, men det er barna som er tapere her. "Svelge".....hva fa.. det er barna deres det handler om ikke en prinsippsak. Det handler ikke lenger om dere en gang men BARNA deres. Egoister er dere......burde skammet dere.

[Anonym bruker]

Her snakker vi om en femåring. Det er sannsynligvis 9 år til hun skal konfirmeres, og forhåpentligvis blir bitterheten svakere innen den tid, slik at man lettere kan takle noe sånt.

 

Barna er viktig ja, men man kan faktisk ikke sette dem foran absolutt alt hvis man virkelig føler at det er feil. Jeg ser ingen problemer med å ha to besøker - et hos far og et hos mor.

[Anonym bruker]

Jeg ser virkelig ikke poenget med å feire bursdager sammen med eksens familie. Sorry, jeg ser ikke den og ser heller ikke hvordan det gjør oss egoistiske. Det var jeg som dumpet barnefar og jeg har et godt forhold til hans nye samboer, det er ikke der det ligger. Har ikke noe problem med å kunne planlegge konfirmasjon sammen med dem.

 

Jeg synes rett og slett det er mer hyggelig å feire sammen med min familie og familien til mannen min, pluss venner og naboer. Har rett og slett ikke et behov for å slå dette sammen til selskap med 50-60 inviterte.

 

 

[Anonym bruker]

Så bitterheten vil forsvinne uten at man gjør noe for å få den til å forsvinne? HI sier faktisk hun ikke har sett damen irl på 3år!!1 Vil nok bli sjokk om 9 år når de skal sitte nesen sammen med hverandre på jentas konfirmasjon da,,,

 

Barn tar nok ikke skade av dette, er ikke det jeg sier, men en dag må man ta det største steget, og hvorfor ikke begynne i det små mens de er barn? trenger ikke strate med å feire jula i lag eller dra på ferie sammen, men å feire ungens bursdag sammen for eksempel..... Så blir ikke steget så stort å ta den dagen fellesbarnabarn skap døpes eller ungen holde bryllup...