Hilde_85 Skrevet 6. juli 2009 #26 Skrevet 6. juli 2009 Jeg elsker min sønn på en helt annen måte enn jeg elsker min samboer. Jeg hadde valgt barnet mitt fremfor sambo. Men ikke til enhver pris, barna skal ikke få gå forann alt.
LillaGorilla♥♥ Skrevet 6. juli 2009 #27 Skrevet 6. juli 2009 Ungen min- ingen over, ingen ved siden av. Jeg elsker mannen min over alt på jord, og kan ikke forestille meg livet uten ham- men kjærligheten til barnet mitt er i en helt annen klasse. Jeg ofrer både mannen og meg selv før ungen, glatt.
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2009 #28 Skrevet 6. juli 2009 Selvsagt barnet!! Den kjærligheten man har til barnet kan virkelig ikke sidestilles med noe annet. Jeg elsker barnet mitt så høyt at jeg hadde gått i døden mange ganger.. Dere som sier mannen, hva feiler det dere?
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2009 #29 Skrevet 6. juli 2009 hvis du er normal foretrekker du barna.....er dette et tema?
Anonym bruker Skrevet 6. juli 2009 #30 Skrevet 6. juli 2009 altså..mine barns behov går først. De er barn, jeg har satt de til verden, og jeg elsker de over all forstand. hvis samboeren min hadde gjort livet deres utrygt eller på noen annen måte vært en dårlig omsorgsperson ville jeg forlatt ham. uten å blunke. MEN nå er jeg i et trygt og godt forhold, han er en god far, en god mann og kjæreste, og han er faktisk likestilt med barna. Selvsagt må jo behovene dems komme først, de er barn, men han er like viktig. De kommer til å forlate meg en dag, jeg vil bli mindre viktig, de vil få egne familier. Men samboeren min skal fremdeles være her. Så hans behov er faktisk like viktige, og sånn er han med meg også..(om enn kanskje ubevisst). Vi er kanskje litt egoistiske, men jeg har fremdeles lyst til å elske ham når ungene mine flytter hjemmenfra. Og ungene mine får se at mammaen og pappaen deres elsker hverandre, og kysser og at vi faktisk vil være sammen. Har ingen plunder med å si at denne helgen skal dere til mor fordi hun savner dere, og mamma og pappa vil være litt alene. Så jeg elsker samboeren min like mye som mine små. Fordi han har gitt meg de. han er min, han elsker meg, han tar vare på oss, og han fortjener det. Kjærligheten er jo ikke den samme, men den er like sterk. Så helt ærlig, har dere det ikke sånn, synes jeg litt synd på dere
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå