Han er så utrolig fjern!

[Anonym bruker]

Jeg føler jeg har 3 barn i stedenfor 2 hehe.Det er helt utrolig! En dag sier jenta vår på 3 år: mamma jeg kan passe på lillebror mens du går i butikken-Hæ??? Hva mener du jenta mi?Dere kan ikke være alene hjemme.Jo men pappa handler mens vi er alene.Det viste seg å være tilfelle.Han hadde satt lillgutt i vippestolen å latt jenta vår på 3 år som ikke er i stand til å være alene en gang passe han mens han gikk en tur i butikken.Gud jeg tenker på det verste som kunne skjedd!

 

Flere ganger har jeg sagt at det er ikke greit å la ungene være igjen i bilen eller gå fra vogna.Jeg må fortelle han om konsekvenser hele tiden.Jeg må flytte på kniver å fjerne andre skarpe gjennstander hele tiden.Jeg må også dunke borti han minst en gang daglig for at han skal lytte til hva jenta har på hjertet.Når vi er ute på ting må jeg ha øyne i nakken pga jeg stoler ikke 100%på at han også passer på.Det er som om jeg er alene med begge.

 

Jeg må fortelle han eller be han om alt! Av og til føleles det som å oppdra en stor vanskelig baby hehe.......sorry men er det flere som kjenner seg igjen her eller er det bare jeg som har en sånn fjerning:=)??Er faktisk ganske slitsomt i lengden:=(

[Anonym bruker]

Wow....

Stakkars deg!!

[Anonym bruker]

av og til skjønner jeg ikke hvorfor dere gidder å la dem oppføre seg sånt. synes det er mange her inne som har rent ut håpløse mannfolk...

 

 

[Anonym bruker]

Ja off ganske flaut men han har sine gode sider også.Han er f.eks ganske tålmodig noe jeg ikke er.Han er kjærlig å snill men veldig fjern!

[Anonym bruker]

WTF?!

Og dette finner du deg i?!

Jeg hadde sørget for at himmel og jord hadde beveget seg om det hadde skjedd hjemme hos meg! Fy som han skulle fått hørt det.

 

Min har dog også sine skavanker, han hadde flyttet på barnesetet uten å feste det, og uten å si fra. Jeg benyttet anledningen til å ringe å skjelle ham ut, på jobb. For jeg hadde en bråbrems, dog kun i 30 kmt og sete og unge satt klistra i setet foran.

Jeg påpekte pent at "Du er klar over at hun nok hadde dødd dersom jeg hadde kjørt fortere?" Det skremte ham nok til å tenke seg litt om neste gang.

 

Så kanskje du skal skremme vannet av ham?!

[Anonym bruker]

seriøst?

 

Han høres jo ut som om han er 'syk' på en måte, fjern på hasj eller andre stoffer.

 

Hvem lar en 3 åring og en mini være alene hjemme?

 

hadde aldri aldri overlatt barna mine alene til ham altså

[Anonym bruker]

Stakkars deg. Ikke la han kjøre ungene til barnehagen iallefall.

[Gjest]

Masse symp...

 

 

[Gjest]

Tror man må røyke sinnsyke mengder med hasj for å bli så fjern som han her høres ut...

[Anonym bruker]

Det er jo derfor vi krangler å har det veldig vanskelig til tider:=(

[Anonym bruker]

Faktisk så har jeg minnet han på å huske barna når han har dem med seg alene.Han ler bare!For bare et par dager siden gikk han inn i en butikk uten å ta vogna med seg.Jeg gikk et stykke foran han å måtte rope:Ta med deg vogna for svarte!!!!!!!!!Den kan lett tippe bakover hvis han skulle finne på å reise seg.Han synes selvfølgelig at jeg overdriver å unnskyldte seg med at han bare gikk noen meter fra den.Han ba fort om unnskylding når han merka at han ikke kom noen vei! Vi ble venner igjen.Rett etter gikk vi for å spise(vi var i en fornøyelsespark).Han ble litt irritert på at jeg ga lillegutt brus så han gikk for å hente vann.Jeg mener at det er enn bagatell i denne varmen å er bare glad for at han får i seg NOK veske.Han ble sur å gikk ut for å ta seg ein røyk.Jentå vår sprang på samme tidspunkt ut for å se etter den store bamsen som gikk rundt å danset for barna.Da jeg kom ut spurte jeg han hvor hun var blitt av?Hmm nei hun sprang av gårde et sted.Jeg ble litt sur på deg å mista henne derfor ut av syne pga jeg ville ta meg ein røyk.Åhh at det går an!!!!!! Ok svarte jeg da--så du driter i ungene hvis vi er i en diskusjon?Ikke første og heller ikke siste gang.

 

hi

[Anonym bruker]

Sitter her hjemme og er irritert på kjæresten min fordi jeg føler meg kraftig nedprioritert midt i masse venner hjemme på sommerferie, festivalpass, bursdager osv...

 

Men, vi bor ikke engang sammen, han er ikke far til sønnen min, og likevel, han er 10.000 ganger mer oppmerksom både mot sønnen min og mot meg enn det jeg leser her...

 

Jeg synes virkelig synd på dere, og setter samtidig pris på min fantastiske, om enn litt travle kjæreste...

 

Ta en ordentlig prat med fedrene her, dette er bare ikke akseptabel oppførsel... Hvis noe skjer i en situasjon hvor man mister kontroll over barna på denne måten ville de aldri tilgi seg selv...

[Anonym bruker]

Det mange ikke skjønner er at:veldig mange som f.eks min ber om unnskylding men endrer seg ikke.Det er ikke alle som klarer å forandre seg.Jeg har skremt han tusen ganger! Og en ting til: jeg godtar ikke oppførselen hans men jeg klarer ikke forandre han.Min er motsatt av din ja pga han går så og si aldri ut.

[Anonym bruker]

akkurat for øyeblikket er min mann også helt fjern.. jeg går egentlig rundt og er drit sur på han om dagene.. HELT fjern.. men vi venter nr 3 så jeg lurer på om det er noe som liksom holder på å synke inn i han at han holder på å få litt panikk.. hehe.. i dag hadde han ikke smurt ungene med solkrem (er 30 grader ute)!! Gikk på do og satt der så pass lenge at ungene hadde rota ut hele stua og grist i hele første etasje..Selv om det siste jeg gjorde i går var å vaske og shine huset.. Ja helt fjern han har ikke glemt ungene noen plass (enda) heldigvis. Jeg ber han bære skittentøy (som jeg har henta på gulvet, vaska, hengt til tørk, bretta og lagt klar i baljen) opp på rommet vårt og legge i hyllene og den korga kan godt stå i hvertfall ei uke før det skjer noe og da er det jeg som faktisk går bort å peker på korga og lurere på når noe skal skje og da blir den gjerne kun båret opp på rommet der jeg selv legger klerne på plass etter ca enda ei uke.. må jo tørke støv av klærne før jeg legger de i skapet....Grr.. håper det er en fase for jeg holder på å tørne..

 

[Anonym bruker]

Ja håper for din del at det er bare er en fase for det er faen meg ikke tilfelle her i gården hehe.....prøv 4 år!!!!:=)

 

hi

[Anonym bruker]

Ja det håper jeg inderlig... men har du prøvd å snakke med mannen din om dette? Tok meg en prat med min gubbe i sted og vi får håpe det hjelper.. han lova i hvertfall å skjerpe seg og hjelpe mer til.. Men noen ting skjønner bare ikke menn noen ting av...som støvtørking, solkrem, re senga... hmm.. ja vi får velge våre slag som det heter men kansje du er veldig flink å ta annsvar så han liksom ikke trenger, og har blitt sabla lat.. høres jo ganske ille ut på det du skriver, men rekner med at han har gode sider også :-)

Ta en skikkelig alvors prat, forklar han hvor alvorlig dette problemet er for deg, og at det ikke er til å leve med...

Saken har som regel to sider da, kansje han ser det på en heeeelt annen måte.

lykke til!!

[Anonym bruker]

Det er da ikke synd på HI, ungene til HI derrimot! Makan til trøsting og forståelse som gang på gang stoler på mannen hun VET utsette ungene for fare!!! Nei, spør du meg er hun like ansvarlig selv!

 

[Anonym bruker]

Det at ungene var uten tilsyn mens far var i butikken er en sak for barnevernet. Du kan jo nevne at dere kan bli fratatt ungene fordi han bryr seg så lite om dem.

[Anonym bruker]

Jeg er søren meg ikke medansvarlig for hans manglende hjerneceller!!!

Hva mener DU jeg skal gjøre da utenom å skremme vette av han ved å skjelle han ut og virkelig forklare han de ulike konsekvensene?Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener til han! Mener du jeg skal slutte å overlate ungene til han?Eller kontakte barneverne?

 

Ikke at det betyr så mye men butikken er heldigvis 1 min unna å det var tidlig på morgningen så det var derfor ikke kø i butikken.Jeg brydde meg fint lite om han unnskyldninger men det var ikke slik at han var vekke 30 min men snarere 5 min selv om jeg som sagt synes det var helt sykt uansett.Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre! Som sagt er dette et av de problemene vi har å jeg nekter å ta ansvar for hans uansvarlighet.Han er en god pappa på andre områder selv om det hjelper lite når jeg tenker på hans uansvarlighet og hvilke følger det kunne fått.

 

hi

[Anonym bruker]

Du nekter å ta ansvar for hans uansvarlighet??? Er jo ungene det er snakk om her. Det er jo de hans uansvarlighet går mest utover. De kan jo ikke passe på seg selv!!!

 

Dere høres fjerne ut begge to for meg. Før du vet ordet av det har dere barnevernet på døra når han gjør såpass alvorlige ting som å forlate to barn under 3 år alene for å dra på butikken!! Han virker jo nesten tilbakestående!! God pappa?? NEI!!!!!

[Anonym bruker]

Desstuen forsvarer du han! Vanskelig å svelge at du har valgt denne udugelige mannen som far til dine barn. Jeg kan skjønne det. Men gå fra han og krev full omsorgsrett for barna dine. Og at han bare får se de med tilsyn. Hadde du stolt på at han hadde ungene alene en helg f.eks?

[Anonym bruker]

Det samme u sier til meg har jeg sagt til han! Jeg tror jeg har fått banka inn det meste ang sikkerhet i hode hans.Ja jeg har ansvar for barna,det er enig i.Jeg har ansvar for barnas sikkerhet men jeg føler også at jeg har ansvar å prøve å endre situasjonen å hjelpe han å være en god pappa.Ikke bare gi opp!

Jeg skriver jo her pga jeg har et problem! Forstår ikke helt hva du kjefter på meg for! Men typisk er jo det her inne!

[Anonym bruker]

Jeg kjefter på deg fordi du bare lar det skure å gå!! Hvor lenge skal du finne deg i dette da? Det er jo det du gjør så lenge du bare kjefter litt hver gang han gjør idiotiske ting. Han kommer jo unna med det. Og han ser jo tydeligvis ikke problemet.

 

Du føler ansvar for å hjelpe han, men burde heller sørge for at han ikke er alene med ungene før han har fått hjelp. Skjønner ikke hva mer du kan gjøre. Han virker jo ikke helt god i hodet sitt. Skjønner at du går midt oppe i alt dette og dermed ikke klarer se dette utefra, fra andres perspektiv. For oss som leser dette høres det jo sykt ut. Og enda mer at du bare venter på at han skal skjerpe seg. Finn deg en annen mann. Som du faktisk kan ha litt hjelp i, og som kan være en støtte og ansvarlig voksen.

[Anonym bruker]

Ja lettere sagt enn gjort! Jeg har flytta fra han men vi er fortsatt sammen.Jeg prøver å finne ut hva jeg føler og om det er verd å jobbe for.

[Anonym bruker]

Det er meg som selv har en små fjern man fortida..

Det er da ingen grunn til å skjelle ut HI, men det er jo ganske alvorlige ting som faktisk kunne skjedd den gangen han lot ungene være alene, men nå spør jo faktisk HI etter hjelp her.. Ho sier jo selv at det er uakseptabel oppførsel og spør oss hva ho kan gjøre med det... Ingen vil da melde seg selv for barnevernet.. Men syns det var en god ide å si at det faktisk kan komme til å sje.. Kansje det vil åpne øynene hans?

Men som sagt har jo saken to sider.. Kansje han har prøvd men føler han uansett ikke strekker til, og har gidt opp, eller at ingenting er godt nokk uansett hvor hardt han prøver..Det er jo ikke mye hjelp i å snakke om det her inne.. Det du må gjøre er å snakke med han om det og da må man jo være saklig og forklare ham hvor alvorlig denne situasjonen er og forklare ham at slik det er nå er det lettere for deg å være alene mamma og at det faktisk kan være et faktum. At hans uaktsomhet kan koste deg dine unger.. Og faktisk kan det være et faktum at du MÅ gå i fra ham om du selv syns det er så ille som du selv skriver om det her inne.. Det hjelper ikke å prøve å skremme han med å gå i fra han om dere begge vet at det bare er snakk..

Men som sagt har han sikkert flere gode sider som du sier og det kan nok hjelpe å si at du er glad for de gode sidene hans, men at de negative har gått over styr..

Ifølge BIM dommerene skal man vist bare gå fra mannen som eneste gode og logiske forklaring, og selv gjør vi aldrig noe galt..