Sint og bekymret...

[Gjest]

Ønsker heller ikke sympati og at du skal "synes synd på meg"

Jeg vil ha noen innspill rundt dette. Jeg synes ikke det er noe ålreit å bare flytte fra folk man er glad i, samme hvor spennende og morsomt og hvor mange muligheter man har.

Jeg har ikke bedt noen om å bli her, jeg har ikke sagt et eneste nagativt ord til noen av dem, men jeg lurer på om kanskje jeg skal lufte det for dem at jeg synes det er dumt at de reiser og blir borte på andre siden av verden så lenge som de har planer om, og på den måten velger bort mine barn.

Og skulle jeg si noe vil jeg også gjøre klart at jeg ikke sender mine barn på ferie til mennesker de ikke kjenner, samme søren om de prates på Skype aldri så mange ganger mens de er borte.

[Store My]

Ja, faktisk. Vi bodde nær barnas farmor og farfar, og hadde god kontakt. I dette tilfellet var det vi som valgte å flytte, på grunn av et godt jobbtilbud, så situasjonen var annerledes. Og partyoffive: Jeg er ikke sint, men ville bare påpeke at fordi om folk har andre meninger, betyr ikke det at de ikke vet hva de snakker om, bare at de ser på verden på en annen måte. Jeg er bare generelt imot at familie skal "holde hverandre på plass" enten på den ene eller på den andre måten. Familie kan være bra, men det kan også være en tvangstrøye.

[partyoffive]

Det som er viktig og tenke på her, er at barna hittil har sett besteforeldrene vledig ofte. HI's far ukentlig, og besteforeldrene i Danmark også regelmessig.

 

Det er stort for de at plutselig alle 3 er i Asia av alle steder. man snakker ikke om en 2 dagers biltur for og besoke disse besteforeldrene i framtiden. Jeg forstår HI kjempegodt. Hun er skuffet og s9ret på barna's vegne.

 

Selvsagt kan man ikke gjore annet enn og holde kontakten så godt som mulig på barnas vegne. PS! Skype er fantastisk! Men, jeg forstår hvordan HI foler seg veldig godt.

[Store My]

Nei, det var ikke i Norge (og det har vel egentlig ikke noe med saken å gjøre, tror jeg). Og jeg vet ikke om du noen gang har sittet fra 06.00 til 03.00 neste morgen i bilen med en 3-åring - i snøstorm?

[partyoffive]

MY

 

Ja, hver gang vi var i Norge kjorte vi for og besoke fam. i Helsingor. Med babyer og småbarn.

 

Vi reiste også ofte med bil fra Florida og til Upstate NY med små tasser.

[År og dag]

Vet du, jeg skjønner godt at du er skuffet på barnas (og egne) vegne. Å ha nær og god kontakt med besteforeldre er mye vanskeligere dersom de bor langt unna.

 

Besteforeldrene velger selv, og bestemmer selvsagt selv over eget liv. Men du har i mine øyne all mulig rett til å bli skuffet. Og dersom dere har et åpent forhold er det vel naturlig å snakke om det.

 

Hadde selv blitt veldig lei meg dersom mine barns besteforeldre flyttet til Asia.

 

 

[erteposen + 4]

Jeg har ikke lest alle svarene, og forstår din reaksjon. Samtidig kan du ikke forvente at besteforeldre skal følge opp barnebarn så tett. De kutter vel ikke kontakten fordi de bor i et annet land.

 

Selv har jeg vokst opp i utlandet med besteforeldre i Norge, og jeg tror at på mange måter er forholdet mellom meg og mine besteforeldre tettere enn mange som har hatt de i samme by. En har lang tid sammen, jeg reiste på besøk alene fra jeg var 6-7 år.

 

Skal du si noe så kan du jo fortelle at du er bekymret for kontakten mellom dem og barnebarna, og du lurer på hva du kan gjøre for at kontakten kan opprettholdes?

[Gjest]

Lims og Erteposen, takk for to gode innspill:)

 

Erteposen, ja, det er jo helt klart en mulighet. Og vi har jo alltids Skype og slikt, men man bygger på en måte ikke så veldig mange relasjoner til en ettåring gjennom Skype. Snart treåringen skjønner mer og interesserer seg mer for det, men det er helt klart begrenset, i alle fall foreløpig.

 

 

[erteposen + 4]

Jeg forstår det når de er helt små, men samtidig er barn utrolg lette å skape bånd til om vi voksne jobber og er interessert nok. Det har kanskje litt med at vi alltid har bodd i utlandet som barn, og familien er spredd overalt, men besteforeldrene våre har vi alltid hatt ett svært nært forhold til. 1 mnd med full oppmerksomhet gjør underverk:)

[mamma søker barn-har fått 2]

Vet du, jeg forstår deg veldig godt..

Og det er ingen god følelse.

 

Særlig med tanke på at du vil pappaen din alt godt, samtidig som du føler at han forsvinner...

 

Jeg har ingen gode råd, men medfølelse i massevis.

 

Det som bekymrer meg litt er alle svarene du får ang. at når barna er ute av redet så er man kvitt ansvaret..... Skrekk og gru hvordan kan man få seg til å si det da? At når de er ferdig på videregående så er foreldrejobben over.

 

 

[Gjest]

Det er klart det gjør:)

 

Men jeg vet ikke om det kommer til å bli slik at de får det.

Jeg har 4 svigersøstre, hvorav to av de allerede har barn, to får nok i løpet av de kommende årene. Da kommer de til å gå foran hos svigers. (noe som en en helt annen diskusjon dog, men sånn er det nå engang)

 

Når det kommer til min far har han begrensede økonomiske midler, og dertil mulighet for hjemreise. Altså vil han komme sjeldent og mest sannsynlig bli kortere enn han ville blitt om økonomien hadde vært en annen. Så jeg er dessverre ingen optimist på den fronten.

 

På den annen side også så nevner jeg jo dette med at de kanskje ikke skal ha SÅ mye kontakt og at jeg ønsker å begrense den. Både fordi jeg vet at svigers KREVER på sine premisser, ikke mine, mannens eller jentenes. Noe jeg allerede synes lite om, og enda mindre om dersom de bor så langt unna at de er "fremmede".

Kontakten med morfar handler om følelser. Jeg vil jo ikke såre jentene mine heller, med å gi de som er så små si feks en fantastisk uke med morfar for så at han skal bli borte i et helt år igjen. Da vil jeg heller at de skal være sammen på mine og deres egne premisser, slik at vi unngår fremtidige tåreperser og slikt.

[Gjest]

Takk for svar mamma søker...

 

 

[Gjest]

Jeg skjønner inderlig vel at du er skuffet, for egen del og for barnas del. Jeg håper det ordner seg til det beste for dere

[Gjest]

Takk:)

[yr<3 med 2 gutter!]

Jeg skjønner hva du mener, jeg! OG at du blir litt skuffet over at det er så "enkelt" å velge bort samvær med barnebarna sine.

 

Mulig jeg er både sneversynt og egoistisk, men, men. Videre tenker jeg at det er jo en viss forskjell på å si at masn blir litt skuffet over det, og å "forlange" at andre skal gjøre om sine beslutninger som følge av dette. Etter det jeg har lest av/om deg tidligere, tillab, så er jo min oppfatning at du er ei rimelig "sterk" dame. - Og med sterk mener jeg her ei som ordner opp for seg selv og andre, synes å huske å ha lest litt om ditt forhold til faren din i tidligereinnlegg. Tror du faren din, eller svigerforeldrene dine for del del, skjønner at dette går inn på deg - eller oppfatter de deg som en som "takler alt"?

 

Håper du skjønte hva jeg mente, ble litt krøkkete, men dog.

[carmelasoprano har født:)]

Jeg har hørt om flere tilfeller hvor menn ar vært på ferie i Thailand, filepinene osv. Og finner seg seg damer der, veldig sjeldent er dette kjærliget fra damens side, de vil helst gifte seg for å komme til Norge. Og jeg synes det er elendig gjort av en far, bestefar og flytte fra barna og barnebarna sine, jeg synes det er dårlig gjort, man trenger foreldrene sine selv om man er voksne.

 

Når det er sagt så synes jeg du burde fortelle han hvordan du føler det, det er ikke akkurat så kult at faren din på 50 hadde funnet seg en liten Thaibærte, de pleier ofte og være mye yngre enn mannen også, det hadde jeg ikke likt om faren min hadde gjort. Jeg synes egentlig det er ganske lavmål, når eldre menn drar ned og finner seg thai damer.. unnskyld, men det er min mening.

[kristanna]

Skjønner godt du er skuffet! Håper det ordner seg for dere *klem*