Sint og bekymret...

[Gjest]

Jeg har vært så glad for at min far har vært slik en flott morfar for jentene mine. De elsker ham, og tiden han har hatt med dem har vært knallbra.

 

Men for halvannen måneds tid siden kom "bomben". Pappa skulle flytte til Thailand.

Han gjorde det slutt med sin daværende kjæreste, pakket snippesken og flyttet nedover. Han skulle gå på skole, jobbe og være litt eventyrer. Leve ut en drøm.

 

Men så kom det som ante meg. Han har truffet noen der nede sist han var der på ferie. De har vært sammen hele den ferien, og hele tiden etter han kom ned dit nå.

Min far har ikke penger eller noe slikt og jeg mistenker slett ikke damen for å ha skumle hensikter, men slik jeg ser det innebærer dette kun to alternativer dersom det fungerer mellom dem.

Enten kommer ikke "morfar" tilbake til Norge, eller så kommer han med ei thaifrøken på slep. Og jeg er ikke helt sikker på hvilken av disse som plager meg mest.

Enten mister jentene sin eneste engasjerte besteforelder for godt, eller de får en morfar som blir snakket om og skulet på på grunn av hans valg av kjæreste. (for dessverre så er det fremdeles slik at man er litt "gris" dersom man drar og henter seg thaidame, dessverre)

 

Jentenes andre besteforeldre er bosatt utenlands (Dnamark og i perioder i Bangladesh, hvor de har planer om å flytte for godt de også)

Jeg synes i grunn fint lite om at alle besteforeldrene bare drar sin kos, til land som i grunn ikke passer for ungene(Bangladesh) eller land som er meget tidkrevende å reise til og slett ikke hyggelig for to jenter på 1 og 3 år. (landet er knall for barn sies det, men flyturen er ikke, sånn for å ha det på det rene)

 

Hvor mye kan jeg tillate meg å uttrykke dette ovenfor min far og mine svigerforeldre? Jeg føler de litt etterlater meg og barna " i stikken". Jeg ønsker jo selvfølgelig at mine barn skal ha en vedvarende relasjon til sine besteforeldre, og slik jeg ser det er dette noe vi nesten må gjøre klart at vi foreldre velger bort dersom de ønsker å forbli i Asia alle sammen.

[UnePune äntligen hemma!]

Jeg skjønte ikke helt, men vil dere som foreldrene kutte kontakten med dem om de flytter?

 

Skjønner at det er trist for dere og spesielt barna at besteforeldrene er så langt borte, men bortsett fra det så er jo det besteforeldrenes valg. De har sine liv, og om de gjerne vil være besteforeldre til barna deres når de (en sjelden gang!?) kommer hjem synes jeg ikke dere skal ødelegge for det. Om dere er redd barna skal miste kontakten kan dere jo prate på skype eller msn med video - mange muligheter. Og om de skal bo der fast, kan dere jo dra å besøke når ungene blir eldre - skjønner godt at dere ikke vil dra så langt med dem nå.

 

Som sagt, jeg hadde også blitt utrolig trist, men jeg kunne nok ikke blitt sint - det har jeg ikke rett til.

[flypapir]

Jeg skjønner veldig godt at du er skuffet. Man har visse forventninger til foreldre, hvertfall de som har vært der og stilt opp mens en selv har vokst opp. Samtidig så mener jeg at det jo er deres liv og deres valg. Du kan ytre dine meninger, men da tror jeg du gjør lurt i å si at barnebarna vil savne dem osv fremfor å være negativ til den nye kjæresten. Har selv en far som bodde og jobbet mye utenlands (mest Thailand og Laos) og var gift med ei fra Laos. Han døde for noen år siden, men levde vel slik en 15år ca. Min mor bor også i Thailand halve året, og den halvdelen hun er i Norge bor hun også lange perioder langt unna oss.

 

Jeg vet en del om det å være frustrert på min fars kone. Vi var gode venner så lenge han levde, men da han døde ble det rettssak osv... Ikke noe hyggelig. Samtidig må vi respektere at han valgte å leve det livet han levde med denne dama...

[cherry coke]

Signerer UnePune.

[serin@]

Sur??

Denne tok jeg ikke..

Pappaen din har det jo bra??

 

Hva i alle dager er problemet med at han kanskje tar denne damen med til Norge`??? Er jo ikke en dårligere morfar bare fordi det finnes andre tullinger som liker å prate shit.

 

Besteforeldrene skal jo ikke leve sine liv rundt dine barn heller.

 

Sorry men får ikke noe sympati av meg

[Gjest]

Sint er vel heller ikke rett ord.

Skuffet passer nok bedre.

 

Nei, jeg mener ikke kutte dem helt ut, men forholdet til dem vil bevisst gjøres annerledes. Slik det har vært har jo morfar vært en ukentlig del av jentenes liv, farmor og farfar har ikke, men skryter på seg rollen som superbesteforeldre. Klart er de flotte og snille mennesker, men superduper er de ikke når det kommer til ungene.

 

Det jeg mener er at siden de velger bort denne tiden med barna, så velger jeg bort at de skal være "superbesteforeldre" et par dager i året når det passer for dem. Eller det er nå tanken i alle fall.

Farmor og farfar blir uproblematisk, morfar blir vanskelig.

Jeg synes det blir helt feil at de skal pakke snippesken og reise, for så å forvente at jeg vil feks sende mine barn en uke på besøk til dem/ham som de ikke har sett på 6 mnd så fort de er på besøk i landet.

Så det er, siden jeg ser jeg ikke helt klarer å forklare det jeg egentlig vil frem til, omtrent slik jeg tenker.

Jeg vil ikke ta fra noen noe, på en måte. Men synes heller ikke det er riktig at de skal kunne verken kreve eller be om noe med mine barn når de ikke er der for dem på noen måte i det daglige.

 

Jeg vet også at "noen" ble veldig fornærmet når jeg gjorde det klart at for føreste gang siden jeg og mannen giftet oss så går ikke ferien til Danmark.

[Gjest]

Jeg driter nå i dama Serin@!

Det jeg ikke liker er at perspektivet på "ettår eller to" ikke lenger er "ett år eller to" Det er et nytt liv, med en ny dame. Samme søren om hun heter Olga og er fra Bodø vel, så lenge min far velger å flytte til Thailand for denne dama!

 

Og det er ikke noe faktisk probelm (for meg og mine) om han tar henne med hit heller.

 

Det som ER et problem er at når man flytter 13.15 timer unna, med fly, er at man velger bort noe. Jeg føler at mine far og mine svigerforeldre velger bort å bli kjent med mine barn. Det er en sabla kjip følelse.

 

Sympati vil jeg heller ikke ha, men kanskje en pekepinn på hvordan man på en vettug måte kan lufte en slik poblemstilling med de det gjelder?

If at all...

[UnePune äntligen hemma!]

Ok, jeg skjønner =) Men tenker nok at når den tiden kommer at du synes det er deilig at de vil bruke tiden sin på barnebarna sine når de er hjemme! Sier ikke at du skal slippe alt dere har i hendene bare fordi de kommer hjem, men man trenger jo ikke lage problemer heller =P Men er jo en sjanse for at faren din kommer hjem igjen da, får satse på det!

[UnePune äntligen hemma!]

Så lenge der er gode besteforeldre for ungene når de ser hverandre trur jeg ikke jeg ville lufte denne problemstillingen i det hele tatt jeg. De veit jo godt selv hva konsekvensene av deres valg er.

[partyoffive]

Jeg kan si alt dette om at du burde være glad på besteforeldrenes vegne, og at det er viktig at de har det bra og er glade i sine eldre dager, respektere deres valg, og alt det der....

 

MEN - jeg forsår veldig godt hva du mener. Den ser jeg. Vi har etter 10 år i USA flyttet hjem til Norge. Vi har 3 barn og en besteforelder Norge + ovrgie fam. og 1 besteforelder i irland + ovrige fam. etter og ha brukt hver eneste ferie på og besoke fam. i norge og Irland i 5 år fant vi ut at dette gidder vi ikke lengere. Reise langt så ofte er ikke ideeelt med små barn. Den tar jeg 'tillab'. Og Thailand og Banladesh er jo enda værre enn hva vi hadde. joda, fine strender og mye kultur osv. spes. i Thailand, men fy for en slitsom tur med små barn.

 

Vi oplevde også, om ikke sure miner, så hvertfall skuffelse hvis vi et år ikke tok turen til både norge og Irland.

 

Dette er jo på en måte et valg besteforeldrene også har tatt på vegne av sine barn og barnebarn mtp at de ikke vil se de veldig ofte.

 

jeg er helt med tankegangen din her og skjonner veldig godt skuffelsen.

 

Lykke til, håper dere finner en 'ordning' som er fin for barna deres.

[AneB]

Tror du må prøve å snu det negative til noe positivt. Eller i alle fall gjøre det minst mulig problemfritt og heller ta ting som de kommer.

 

Jeg har også en pappa som driver å flytter til Thailand. Jeg tenker som så at han har brukt hele livet sitt på meg, stilt opp og ordna når jeg har trengt han, og det gjør han fortsatt. Men nå er jeg voksen og greier meg sjøl, og han har mulighet til å leve resten av sitt liv til ære for seg selv, ikke for meg og søsteren min. Vi lever i 2009, verden har blitt liten, og det er ikke noe problem å holde kontakten med folk som lever på andre siden av kloden.

 

Du sier at du "bevisst" vil skape et annerledes forhold (eller noe i den duren) til besteforeldrene som velger å flytte så langt bort, på meg virker det nesten som om du vil "straffe" dem på den eneste måten du kan. Tenker også at det er rart at du velger bort å feriere i Danmark hvis det virkelig er sånn at du vil at barna dine skal ha et godt forhold til, og kjenne og vite hvem farmor og farfar er.

 

Jeg syns ærlig talt ikke du har så mye med dette å gjøre, voksne mennesker tar egne valg. Hvis det var du som fikk et tilbud om drømmejobb eller lignende, er det ikke sikkert at du hadde tatt helt hensyn til hva faren din eller svigers mente om det. I alle fall tror jeg ikke jeg ville gjort det.

 

Men for all del, jeg forstår at du blir lei deg!

[Store My]

Etter min mening har foreldre ansvar for barna sine fram til de flytter hjemmefra (sånn cirka etter gymnaset), og etter det mener jeg at foreldrene faktisk har lov til å gjøre som de vil. Punktum. Det er klart at faren din "velger bort" noe ved å flytte til Thailand (hvis det er det han gjør), men har du tenkt på hva han velger bort hvis han IKKE flytter? Unn faren din et liv! Det kan tenkes at han behøver denne damen (og hun ham) mer enn han behøver å være en oppofrende far og bestefar, og når dine barn en gang flytter hjemmefra, håper jeg du også setter pris på den friheten det medfører.

[Gjest]

Ja, stakkars pappa, som ikke har hatt en dags ansvar utenom noen odde helgesamvær med meg og lillebror fra jeg var 5.

Han har jo virkelig ikke hatt noen som helst mulighet til å leve sitt liv:p

 

 

Slett ikke poenget dog, poenget er at jeg liker ikke,er skuffet over, og lei mg for, at jg føler at alle barnas besteforeldre velger bort å bli kjent med de to menneskene jeg eynes er mest fantastisk i hele verden.

 

[OsloMor]

Ja,ja, men forstå HI rett her da. Selvsagt er det ikke kult at besteforeldrene forsvinner ut av barnas liv. De har jo allerede et godt forhold til morfar, og det vil jo være sørgelig for alle om han flyttet helt til Thailand.

Selv om HI er voksen, så synes jeg hun er i sin fulleste rett til å bli både sint, bekymret og skuffet. Det er menneskelig følelser det, og helt naturlig i en sådan situasjon.

Kanskje du kan overtale han å ta med kjæresten hit? Om andre glor og dømmer er jo deres problem uansett.

 

[Gjest]

Nå har allerede morfar flyttet dessverre.

Men nyheten om denne kjæresten kom i dag og endret perspektivet på hvor lenge morfar blir borte. (og gjorde meg plutselig både smålig, sneversynt og rasistisk på under 5 minutter ihht DiB)

 

Takk for forståelsen OsloMor, og dere andre som helt klart også har kommet med gode innspill.

Jeg har meldt meg litt ut igjen, og leser svarene jeg får men skriver ikke så mye, siden jeg jo bare er smålig osv som nevnt over:(

 

[Store My]

Ja, nå var det jo en del om faren din som du valgte å IKKE skrive i det innledende innlegget, så at han ikke har stilt opp for deg og broren din var jo faktisk ikke så lett å vite. Vi synes alle at barna våre er ganske fantastiske, men det er jo fordi VI er foreldrene - det er derimot ikke besteforeldrene. De synes sikkert også at barn dine er fantastiske, men ønsker likevel å leve sine egne liv. Jeg har bodd to dagers biltur unna "våre" besteforeldre i mange år - det går an å få et ålreit forhold likevel (og to dager i bil er nesten sammenlignbart med flytur til Thailand...) Ungene dine HAR i hvert fall besteforeldre. Beklager, jeg skjønner at du er lei deg, men synes ikke egentlig du har rett til å bli så forurettet.

[partyoffive]

HI,

 

Ville bare tipse deg om at du burde prove denne type innlegg på 'foreldre i utlandet' og 'english forum'. Ikke alltid like stor aktivitet som her, men der er de fleste, hvis ikke alle, i en situasjon hvor de enten bor i utlandet, har bodd i utlandet, og/eller har fam. som bor i et annet land og er vant til og måtte reise langt for og se fam.

 

lett og uttale seg om slike ting hvis man aldri har vært i en situasjon hvor barna ser besteforeldre og ovrige fam. 1-2 ganger i året. vet det er en håndful jenter her inne som er/har vært i en slik situasjon (Nrwegian by injection, One more pls......something, To katter...+ sikkert flere, MEN ikke akkurat flertallet.

 

Heldigvis gikk vi fra at barna så familien 1-2 ganger i året til og se de ukentlig ( i Irland 3-4 x i året). Men jeg synes virkelig synd på dine barn som går fra og se besteforeldrene ukentlig/ofte til sikkert et par ganger i året. Besteforeldre betyr masse for barn. Stor innflytelse på et lite barns liv.

[serin@]

De er jo fullstendig klar over konsekvensene eller ring virkningene det har på resten av familien når de flytter vekk, så er det egentlig noe vits å ta opp "problem stillingen"?

 

Velger jo dere ikke BORT, men lever SINE liv, slik de vil ha det...

 

Forstår at det er trist, selvsagt er det det, men thats it!

[Store My]

Jeg HAR faktisk vært i den situasjonen at vi har sett besteforeldrene 1-2 ganger i året i en periode på 5 år (grunnet laaaaang reisevei og bosted i utlandet), så jeg VET faktisk hva jeg snakker om.

[Gjest]

Takk for forståelsen Party of Five.

Det er jo sånn jeg tenker ja.

 

Og takk for tipset, skal lufte eventuelle fremtidige tanker om dette der.

Skravle og anonym var bare dumt:p

 

[Angelina Jolie]

Så du mener besteforeldrene skal danse etter din pipe kun fordi du har valgt å sette barn til verden? Vær heller glad på fin far og svigerforeldres vegne at du har ork og lyst til å bo i forskjellige steder i verden. Synes ikke synd på deg. Virker som du ikke gidder å være her så fort du får svar som ikke passer deg.

[partyoffive]

Ok, så flott - gratulerer!

 

Og du er sint fordi...??

[Gjest]

Har da ungene dine vært vant til å se en eller flere av dem flere ganger i uken først? Vært veldig knyttet til vedkommende i tillegg kanskje? For så å bare ikke få se vedkommende på 10 måneder?!

[Gjest]

Jeg er her jeg, men skriver ingen "lange avhandlinger" som svar når personangrep er viktigere enn et skikkelig svar, og misforståelser er mer regel enn unntak.

 

Personangrep er nemlig bare tåpelig.

[partyoffive]

He-he..leste innlegget ditt over nå.

 

2 dagers biltur i Norge???

 

Uansett en 2 dagers biltur er IKKE sammenlgnbart med en flytrur til Thailand med små barn. Er du gal? LOL!