Hvilken fobi(er) har dere?

[Anonym bruker]

Her der det araknofobi....

Blir helt hysterisk bare jeg ser en edderkopp og tørr ikke engang være i samme rom om jeg ser en.

Fobien kommer fra da jeg var liten og fikk et helt "bol" i hodet, de var overalt, og jeg hadde mareritt i flere uker etterpå om edderkopper som vrimlet rundt...

 

[Anonym bruker]

Jeg har ingen fobier. Men jeg kan av til bli veldig redd hvis jeg tror det er 1000-bein i senga mi. Ekleste jeg vet. Da må samboer riste alt av sengetøy, og sjekke under senga. Det skjer sjelden nå lenger, var mer før.

[Anonym bruker]

har faktisk to ting jeg er redd for;

 

1, edderkopper, det er de ekleste som finnes, men jeg klarer til nøds å fjerne de selv om jeg er alene, med hjelp av masse papir, eller insektspray, og noen etter mange desperate telefoner om hjelp.

 

2, er også ekstremt redd havet. Det er fint, å fasinerende på tven og fra fjæra, men små båter, og tanken på å ligge i sjøen er hinsides all fornuft. Jeg ser for meg det ene og det andre komme opp derfra. Og har begynt å skrike flere ganger i båter.

[Anonym bruker]

1. Kakkerlakker. Jeg blir stiv av skrekk ved synet og priser meg lykkelig over at de ekle skapningene ikke trives i vårt klima.

 

2. Bølger. Jeg får skikkelig angst av bølger. Følgelig bader jeg stort sett bare i små innsjøer, tjern og badebasseng.

 

3. Bedøvelse. Jeg får nesten panikk av å miste følelse i kroppen, være det så bare en bitteliten bit av gommen.

 

Hva fobi en og tre kommer av aner jeg ikke, men bølgene ble jeg redd etter at jeg nesten druknet som tiåring.

[Countess]

Edderkopper og generellt små ting med mere enn 4 føtter... *frysninger*

[Lucie*OgGuttaBoys*]

brunsnegle, ekle kryp.. klarte til og med å tråkke på en for noen år siden, stakkars jævel.. )

[Anonym bruker]

Jeg mistrives ganske mye i høyder, så har nok litt høydeskrekk.

 

Ellers er jeg utrolig redd for rotter. Synes de er gyselige skapninger med de forferdelig ekle halene. Noen ganger er jeg redd det skal komme en kravlene opp kloakken og ut av do.

Får noia bare av å tenke på det.

[Anonym bruker]

Edderkopper innendørs. Blir helt stiv.

 

Store høyder (karuseller) da greier jeg ikke puste, men mannen min tror jeg tuller og prøver å dra meg opp i alt på tusenfryd.. sukk. Mister jo følelsen i bena også.

 

Ble med en av sønnene i huskekarusellen og da satt jeg kun og tenkte på å overleve og puste, hvorpå han kom med utsagnet; Å, du koste deg jo ingenting i karusellen, du mamma.. så bare sint og helt hvit ut... Jotakk, svimmel og kvalm også

[Gjest]

Tror ikke jeg har en eneste fobi. Dvs jeg er ikke verbegeistret for edderkopper, de springer så fort og stikker seg så fort unna, så liker de best utendørs, men har ikke noe problem å ta en med hendene og løfte den trygt utendørs - så da er det bel ingen fobi, akkurat.

[Anonym bruker]

KRABBER

 

Dersom jeg kommer nær en krabbe hyperventilerer jeg og blir kvalm og generellt skrekkslagen. _Fikk panikk og begynte å grine en gang i kjæresten løftet opp en krabbe i en matvarebutikk.

 

En annen gang hoppet jeg på sjøen bare fordi et av barna hadde tatt en opp i båten.

Tåler fint alle slagt andre kryp og ekle dyr ,men kan ikke engang se et bilde av en krabbe ei bok uten å bli klam.

[Anonym bruker]

Jeg har for heis så det blir et STORT problem for meg når jeg skal ta den med barnevogna. Går aldri inn i den alene i tilfelle den stopper

[Anonym bruker]

Eddekopper men jeg har heldigvis komemt slik at jeg klarer å ta de opp til en hvis størrelse.

 

Men om jeg syntes de er kjempestore ler gubben og sier den var da ganske liten.

 

Ellers har jeg fobi mot trange rom, store folkemengder (ikke bare å gå på konsert eller handle i julestria....)

 

 

Jeg liker ikke høyder heller men det er ikke så ille at jeg vil si at det er en fobi

[Anonym bruker]

Kakkerlakker og andre sånne ekle småkryp.

 

Men jeg er faktisk ikke redd edderkopper.

 

Og hunder er jeg ikke så begeistra for. P.g.a flere vonde opplevelser i barndommen.

[Gjest]

Jeg har også edderkoppfobi, men er blitt bitte litt bedre etter jeg fikk barn, er likevel ille nok til at venninnen min uttalte "jeg trodde jeg var redd for edderkopper jeg, helt til jeg møtte deg" ;-)

 

Så har jeg angst for å bli sittende fast. Vil ikke helt klasse det for klaustrofobi, for jeg tåler fint små rom, men jeg kan f.eks ikke ligge i soveposer, ville heller dødd ute i kulden enn å gå inn i en snøhule osv.

[Anonym bruker]

Virker som om det er mange som ikke helt forstår forskjellen på å synes noe er ekkelt eller være redd for noe, og en fobi. Relativt stor forskjell, og flertallet av de som syns edderkopper er ekle har definitivt ingen fobi - de synes bare edderkopper er ekle. Punktum.

 

På beskrivelsene her på dette innlegget er det bare hun som snakker om krabber som virker som om hun faktisk har en fobi. For de som har en fobi, som virkelig til tider kan gjøre dagligdagse hendelser til svært problematiske, er det faktisk litt synd at en ikke skiller mellom redsel og fobi. Fordi en blir ikke tatt seriøst, for det er jo "bare" å heve seg over. En som har en reell fobi opplever gjerne en helt absurd angst i møte med det som en har fobi for.

[Gjest]

Jeg har reel fobi mot å bli sittende fast. Om noen holder meg fast, eller den gangen jeg skulle prøve sovepose igjen for å se om det gikk lettere som voksen, så begynte jeg å kaldsvette og å hyperventilere. Har vært noen ganger når mannen og jeg lekeslåss tidlig i forholdet og han holdt meg fast at jeg fikk fullstendig panikk og hylte. Han trodde først jeg bare tullet, men når han så øynene mine forstod han jo fort at jeg ikke gjorde det. Forklarte ham hvordan jeg hadde det og siden har vi kunnet lekesloss fordi jeg vet han slipper med en gang jeg sier slipp. Han er også hensynsfull nok til å ikke pakke dynen helt rundt seg fordi jeg blir kvalm og dårlig av å se på at armene hans er låst fast inne i dynen. Helt teit, jeg vet det, men jeg får noia av å se på andre som sitter fast også. Leser jeg bøker og det blir skildret at personer sitter fast i f.eks en snøhule, må gjennom en trang tunell i et fjell osv, må jeg bare hoppe over den delen av boken, blir dårlig bare av å skrive om det her faktisk, klarer ikke å lese om det. Store vanlige tuneller osv plager meg derimot ikke.

 

Tror nok de fleste vet hva som er fobi, og hva som er å være litt redd, men man går gjerne ikke i detaljer på slike innlegg. Jeg hadde skikkelig edderkoppfobi før (kaldsvettet, gråt, brakk meg en gang da noen latet som de tok en edderkopp borti meg osv), nå er jeg "bare" veldig redd for dem, men jeg tåler dem bedre enn før, i hvertfall de små.

[Aliena]

Er ekstremt redd for å fly. Tror alltid at det kommer til å styrte.

[Anonym bruker]

Slanger, klarer ikke bevege meg- så om jeg noen gang møter en giftig slange vet jeg ikke hva som skjer.

 

Sprøyter, det ble for mye for meg da jeg som barn måtte opereres 4 ganger i full narkose etter dette besvimer jeg bare de skal ta blodprøve.

[Girl Next Door]

Kakkerlakker og sommerfugler.

[Anonym bruker]

Fugler er ekle!

[Anonym bruker]

jeg er livredd for klovner !

 

og har alltid vært det veldig vondt egentlig...og litt flaut..

[Anonym bruker]

Jeg har ingen fobier lenger. Misliker fremdeles tingene jeg hadde fobi for, men det er blitt MYE bedre.

 

Jeg hadde en periode der jeg heller gikk opp 12 etasjer med tung sekk og gymtøy, enn å ta heisen. Til sist tvang jeg meg selv, etter å ha gått inn og løpt ut av heisen i panikk noen ganger. Etter det har det gått greit, selv om jeg stadig vekk misliker det. En av heisene i blokka jeg vokste opp i jeg fremdeles nekter å gå inn i. Og dersom jeg trykker på etasjeknappen, og heisen ikke rikker seg, slår fluktinstinktet inn for fullt. Men som sagt, det hemmer meg ikke lenger i hverdagen.

 

Hadde også fobi for sprøyter, husker at helsesøster og skolelegen mistet tålmodigheten da alle andre i klassen hadde fått BCGen, og jeg, som egentlig var først, fremdeles var frenetisk og nektet. De ba meg legge meg ned på benken å "hvile", og da holdt den ene meg fast mens den andre satte sprøyta. Gjett om det hjalp på redselen... Grusomme mennesker. Kurerte meg selv i forbindelse med fødselen.

[Anonym bruker]

Grøss...jeg har slangefobi. Eller alt som kryper på bakken uten bein, bare kropp. Min verste mareritt er å våkne en dag og ser en pyton slange på rommet mitt. Hadde nok hoppet ut av vinduet uten å se meg tlbake, selv om det er 3 etj. ned. Måten dem spiser på, gjør meg kvalm...urk.

[Gjest Gul stjerne]

Ingen. Hadde en liten greie med snegler da jeg var tenåring, men fant ut at det ble for dumt.

Ikke for å bevisst tråkke noen på tærne, men jeg mener fobier i de fleste tilfelller kan kontrolleres. Mange pleier og dyrker sine fobier.

"Det er bare sånn jeg er...."

Nei, du velger å være sånn.

[Anonym bruker]

Høyder, slanger og edderkopper