Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #1 Skrevet 23. juni 2009 Jeg snakket med bf nå,og han sier stemor skal være med.Og jeg kjenner på meg selv at jeg får en vond følelse i kroppen. Hadde vi hatt en slags forhold der vi kunne snakke sammen i det minste,hadde jeg kanskje ikke følt det på denne måten.Men nå er det slikt at jeg vegrer meg for å gå,og jeg sitter her og gråter for jeg vil ikke la henne styre meg i forhold til mitt eget barn. Jeg syns ikke hun har noe der å gjøre i det hele tatt. Og det er ikke snakk om bitterhet eller noe slikt.,vi er begge i nye forhold,men jeg hadde ikke tanken engang at min nye samboer skulle vært med,selvom han og bf går overrens.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #2 Skrevet 23. juni 2009 hun er en viktig bit i ditt barns liv..hvorfor skal du hindre en omsorgsperson å ta del i ditt barns liv? tenk på at barnet setter pris på det...og skjerp deg! herlighet!
rampetrollet Skrevet 23. juni 2009 #3 Skrevet 23. juni 2009 Min mening er at slike dager er for barnet og forbeholdt foreldrene. Hadde ikke tatt med min nye flamme så lenge far skal dit. Enkelt å greit. Skjønner at du reagerer, og jeg hadde sagt fra at det ikke er ok.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #4 Skrevet 23. juni 2009 Jeg er helt enig med deg. Jeg er selv skillsmissebarn, og jeg husker at alle situasjoner hvor stemor/stefar skulle være i samme lokaler som mine foreldre ble rare og anspente. De prøvde nok alt de kunne å skjule at det var spenninger mellom dem, og alle var høflige mot hverandre, men jeg syntes, og syns fortsatt det er ekkelt. Jeg har ingen stemor lenger, og har et dårlig forhold til min stefar, så når jeg har barnedåp, bursdager osv, er det bare mine foreldre som blir invitert. Enkelt og greit. Dette synes jeg stemødre/stefedre skal respektere uten problemer. De vet utmerket godt at de har gått inn i et forhold med noen som har familie fra før. Da må de og akseptere at de ikke er en del av denne familien. De er tross alt den voksne parten i denne konflikten, og hensyn til barna skal ALLTID komme først! Jeg blir helt dårlig av stemødre her inne som blir fornærma for at de blir tilsidesatt. Det handler FAKTISK ikke om dere, og jeg synes dere er noen kjempeegoister som forventer å bli tatt spesielt hensyn til av partnerens eks og barna deres.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #5 Skrevet 23. juni 2009 La nå stemor få komme da, herregud. Også tar du med deg samboeren din. Det er sommeravslutning i bhg, ikke bryllup.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #6 Skrevet 23. juni 2009 hvorfor skal det aldri handle om stemor?? hvorfor alltid om en bitter biologisk mor som uansett nytt forhold eller ikke klarer å gi slipp på sin ex...herlighet! og hvorfor kan man ikke snakke sammen som voksne folk.... stakkars barn som lever med så sneversynte foreldre...skjønner godt hvis disse barna blir mobbere...for romslighet...empati....og å inkludere har de ivertfall ikke lært i heimen!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #7 Skrevet 23. juni 2009 Anonym 12.19: du må være HI som skrev innlegget med USLE BIOMØDRE til overskrift.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #8 Skrevet 23. juni 2009 er nok ikke det...er ikke stemor heller...men har lurt på hvorfor det alltid må være sånn...man skal liksom alltid være annenrangs når man er stemor.... og man blir ikke annerkjent som omsorgsperson for barnet... selv om man har omsorgen kanskje annenhver uke....og er viktig for BARNET!....skjønner bare ikke hvordan noen kan miste gangsynet når det kommer en ny dame inn i bildet...
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #9 Skrevet 23. juni 2009 Far har allerede bestemt at hun skal være med,så da dukker hun nok opp. Jeg fatter bare ikke at hun har lyst å være der i det hele tatt,hun har ingenting der å gjøre så lenge vi har det forholdet som vi har.Type: Hun har sendt meg mld på telefonen at jeg er en dårlig mor og om det var rart de ville ha datteren på fulltid(dette fordi jeg traff de på byn engang,kan jo ikke gå ut om man har barn) En annen ting er at hun overstyrer samvær meg og bf har avtalt fordi jeg virker utakknemlig(?) noe som bare gikk utover barnet,og ikke meg.++ Jeg har virkelig prøvd å tolerere henne,i begynnelsen var jeg nesten glad han hadde truffet henne,for han begynte å ta meg ansvar o.l.Men etterhvert har det blitt til at jeg ikke klarer henne,og jeg blir helt kvalm av å tenke på at hun skal være med der,og få meg til å føle at jeg ikke vil gå.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #10 Skrevet 23. juni 2009 Enig anonym 12.23. Jeg er biomor selv. Jeg og faren til sønnen min og samboeren hans samarbeide godt sammen. Og jeg er bare glad for at han har funnet en som er gla i sønnen min som sin egen sønn. Hun tar godt vare på han, og gir han masse omsort. Sønnen min prater veldig mye om henne, og det syns jeg er bare positiv. Hadde vært verre hvis hun ikke var glad i han. Han ser på henne som en viktig del av livet sitt. Hva for et menneske ville jeg blitt om jeg hadde blitt sjalu på det?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #11 Skrevet 23. juni 2009 det erda du setter deg selv til side og tenker på BARNET!! dine følelser er faktisk ikke viktige her...beklager altså men..... oppfør deg som folk på festen..og gå hjem og grin eller gjør det som trengs...men tenk på barnet!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #12 Skrevet 23. juni 2009 Hvorofr er det ALLTID biomor som er bitter og vanskelig??Her på denne siden er stemor alltid den beste,stakkarslige som gjør alt i sin makt for å være den beste engelen på jord!! Og jeg blir så jæ*** kvalm av det!Det er snakk om barnet til biomor,og om mange av dere hadde kommet opp i samme situasjon så hadde pipen fått en annen lyd. Jeg vet at ikke alle stemødre er troll,men noen er det faktisk!!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #13 Skrevet 23. juni 2009 HALLOOO!!!! JAAAA!!! Når du er stemor er du SELFØLGELIG annenrangs. Du kommer aldri til å være noe annet for det barnet. Når det er sagt, har også foreldre et ansvar for at de kommuniserer med personen som har omsorg for barnet. For det har man, uansett om man er annenrangs. Som stemor tar du på deg et stoort ansvar, men du kan ikke forvente å få igjen det samme som foreldre kan. Sånn er det bare, og man har et naivt og egoistisk syn på det hele om man tror noe annet.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #14 Skrevet 23. juni 2009 Hun overstyre deg bare fordi du la henne gjøre det. Og fortsette du å la henne gjøre det, så vil hun bare tro at det er greit og fortsette med det. Du må gjøre noe med det. Ikke sitt her inne og syte over det.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #15 Skrevet 23. juni 2009 Og er det noe godt for barnet å være i en slik situasjon?Skal jeg utslette meg selv fordi stemor krever å komme??Tror du det er en god atmosvære rundt datteren min?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #16 Skrevet 23. juni 2009 hvordan skal man bygge familier idag da? hvis steforeldre skal holdes utenfor ditten og datten? når man er splittet og danner ny familie, så bli den som kommer inn en omsorgsperson for barnet enten man vil eller ikke. og for barnet er det viktig at man viser at det går ann å være sammen alle. sommeravslutning er ihvertfall i vår barnehage for familien (mor/far, tanter, besteforeldre) og da er nå steforeldre en del av familien.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #17 Skrevet 23. juni 2009 Jeg var den forlatende part i vårt samboerbrudd, og det er fem år siden nå. Jeg har gått veeeldig varsomt fram med å "presse" min samboer på biofar på noen måte. selv om han kom inn i bildet lang tid etter bruddet. Jeg tar han med på skole/barnehageavslutninger osv kun når biofar ikke stiller opp (det er ofte..) og selv om vi begge har nye samboere så synes jeg det er naturlig å avtale med den andre part om hva som passer seg. Hvis vi kan og vil møte begge to så gjør vi det, hvis en av oss (biologiske foreldre) ikke kan er det ok å ta med sin respektive samboer. MEN dere er voksne mennesker og et ansvar ovenfor barnet å oppføre dere voksent. UANSETT så MÅ dere prate sammen, sett dere ned å sett opp retningslinjer som begge kan leve med. I vår barnehage er det satt opp grenser på to foreldre pr barn som kan komme på avslutninger osv. Dette er noe pga plassmangel og også pga at det har vært uheldige opplevelser for barna i barnehagen når en av foreldrene har kommet "uanmeldt" med stemor/stefar..
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #18 Skrevet 23. juni 2009 kan ikke skjønne at du sier det ikke ligger bitterhet til grunn her, for det skinner jo så tydelig i gjennom. det er opp til deg som mor å få barnet ditt til å ha det fint, klarer du ikke overse at stemor kommer syns jeg du har et stort problem,
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #19 Skrevet 23. juni 2009 steforeldres følelser i forbindelse med sånne dager er fullstenidg irrelevante. Barnets og foreldrenes følelser er det som betyr noe, men foreldrene har faktisk siste ordet. Hvis en av foreldrene ikke er komfortabel med at steforeldren er tilstede, ja da er ingen steforeldre tilstede. det er sannsynligvis viktigere for barnet at foredlrene er tilstede fremfor steforeldrene. hvordan man skal bygge en familie på nytt? Ved å ta hensyn, ved at steforeldrene er SVÆRT forsiktige med å bevege seg inn på foreldrenes enemerker. Steforeldre er IKKE like betydningsfulle som foreldrene i de fleste tilfellene. Og et skulle da bare mangel. Steforeldre som står på sin rett til å delta på sånne arrangementer, og dermed tråkker på en del tær, de gjør ikke det beste for barnet de påstår de er glad i.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #20 Skrevet 23. juni 2009 har ikke snakket om steforeldrenes følelser, men det er viktig for barnet å føle at steforeldre er noen som bryr seg og tar del i livet! og ved å hele tiden holde de utenfor fordi den andre part er ubekvem med deres nærvær henger ikke på greip. umodent.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #21 Skrevet 23. juni 2009 Voks opp litt. Selv om man blir forelder har man følelser. Selv om man er forelder kan man ikke svelge alt av følelser så det ikke skinner igjennom. gjennomsnittsmennesket er ikke en oscarverdig-skuespiller. Folk må bruke huet litt, Man setter ikke barnet i en situasjon hvor det kan merke foreldrenes vonde følelser overfor steforeldrene fordi man mener man skal svelge alle følelser. Da er man bra umoden, barnslig og selvsentrert.
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #22 Skrevet 23. juni 2009 Anonym 12:16, hadde bare min mann og ikke jeg blitt invitert i bryllup, dåp osv til stebarnet mitt hadde jeg blitt utrolg lei meg og følt meg veldig tilsidesatt. Det handler FAKTISK om stemødrene og, ikke bare barna. "De vet utmerket godt at de har gått inn i et forhold med noen som har familie fra før. Da må de og akseptere at de ikke er en del av denne familien." Der er jeg helt uenig med deg. Når pappan din gifta seg med dama ble de en familie. Så stemor er ikke noe mindre del av familien enn det stedatra er!!!
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #23 Skrevet 23. juni 2009 Men stemor er mindre i familie med sin steforelder enn sine foreldre. Det må faktisk bare steforeldre forstå. I en setting som skoleavslutning, konfirmasjon ol er ikke stemor automatisk likestilt som familiemedlem, uansett hvor ille hun selv føler at det er.
Bare™ Skrevet 23. juni 2009 #24 Skrevet 23. juni 2009 Hos oss er alle med. Å ikke invitere min mann, som er stefar til mine to eldste gjennom mange viktige år, ville være med å undergrave han i den rollen han har som nettopp stefar. Min mann er også far til mine barns yngste søsken. Han følger den eldste på fotball og kamper hver uke og helg. Ikke faren. Dette er ETT av mange eksempler. Skal da stefar holdes utenfor bare fordi han er en stefar, eller fordi han er en trussel for farens rolle som pappa utad?
Anonym bruker Skrevet 23. juni 2009 #25 Skrevet 23. juni 2009 Nei, men han kan holdes utenfor hvis det går på bekostning av far. man sleper ikke med nye partnere uten at det er enighet om at man gjør det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå