Gjest Skrevet 23. juni 2009 #26 Skrevet 23. juni 2009 Jeg var hos legen med en alvorlig nerveskade i armen da hun var noen uker gammel. Da jeg kom tilbake på kontroll da hun var 3 mnd sa legen (som er verdens koseligste barnløse 50 åring) "Det må jo være mye lettere for deg å ta deg av babyen nå som hun er så stor og greier seg mye selv og sånn. Du trenger vel ikke å løfte henne så mye lengre heller." Jeg måtte forklare han at den eneste forskjellen siden sist var at babyen veier mer og sover mindre:-)
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 23. juni 2009 #27 Skrevet 23. juni 2009 heheh... en lege som ikke vet bedre en det stiller jeg meg skeptisk til... hehe
LillyLilly Skrevet 23. juni 2009 #28 Skrevet 23. juni 2009 "Hva, kan ikke gutten din sove i bråk?" Dette kom da fra en fyr med en unge selv, dog bare tre mnd og de sover jo hvor som helst. Min sønn derimot er snart ett år (HERREGUD!!) og sover som regel ikke på resturant eller hvor som helst!! "Lar du ungen din sove på fanget ditt?? Blir han ikke bortskjemt da?" Fra samme fyren før han fikk unge og da var min ca 2 mnd, født for tidlig så han tilbragte de to første mnd i konstant søvn omtrent! Deres unge derrimot blir omtrent ikke holdt og jeg synes virkelig synd på han!! "Skal han ha mat nå igjen? Han spiser ganske offte!" Fikk da mat hver tredje time, pga han var under 3 kg, måtte da forklare at han må ha mat så ofte for å legge på seg. Får da kommentaren "Om natten også? Nei gud det orker ikke jeg når jeg får unge!!" Siden jeg ikke har ammet så har jeg jo fått en del kommentarer på det også, og en som ikke mente jeg kunne si noe om amming siden jeg ikke hadde gjort det selv. Hun ble da drit sur på meg fordi jeg fortalte henne at amming er uforutsigbart i forhold til når ungen blir sulten igjen for en kan ikke kontrolere hvor mye ungen får i seg i forhold til flaske mating når en kan kontrolere hvor mye som går inn! Da måtte jeg nesten le litt! En kommentar jeg virkelig hengte meg opp i når jeg nettopp hadde født kom fra min kusine som fødte ca 6 mnd før meg da, og da trodde jeg at jeg skulle falle i bakken! Jeg forteller da at min sønn hadde snudd seg i seteleie når jeg skulle føde og at han derfor kom med ene foten først og så kom resten, da kommer kommentaren: "Gu, ligger de ikke med hodet ned hele tiden da? Kan de snu seg å komme ut med rumpen først. Nei det trodde jeg ikke gikk ann!!" haha
Bolla:) Skrevet 23. juni 2009 #29 Skrevet 23. juni 2009 "ammer du ikke??? Men hva spiser han da??" ehh..pølser
PAVEEL Skrevet 23. juni 2009 #30 Skrevet 23. juni 2009 en kongekomentar fra ei veninne av ei venninne. var det vondt???? hva da? når de stakk hull i puppene sånn at melka kom ut............ djiiiiiiiiizes!!!!
♥ Anadyome ♀&♀+♀ Skrevet 23. juni 2009 #31 Skrevet 23. juni 2009 Kom på en annen... Det også av barnløs venninne. Foreslo at hun kunne være med meg på babykino, siden voksenkino er litt mer krevende med ammende bebiser. Det syntes hun var genialt. Så i løpet av samtalen kom det frem at hun trodde at kinoen hadde barnepark, hvor man leverte bebisene til fremmede mens vi gikk inn å så filmen :-) hehe - gleder meg til hun får barn selv. Måtte nok forklare at vognene ble parkert på et annet rom, og at bebisene ble med. Mer lys og dempet lyd enn vanlig kino, men dog. Men herlighet, har man ikke barn selv, så kan man jo ikke vite hvordan det er. Det er jo egentlig bare en herlig uvitenhet som kommer frem - som gir oss noe å le av i ettertid.
mamman_til _♥♥♥♥♥ Skrevet 23. juni 2009 #32 Skrevet 23. juni 2009 hehe, den eldste lillesøstra mi (2 år yngre) kritiserte mye jeg gjorde med barna mine. jeg hadde 2 (var alenemor) før hun og mannen fikk nr 1. enten var jeg -for streng -for slepphent -ga de for mye goderi -for lite godteri -at de lå i senga mi +++++ myye som jeg ikke husker lengre (mange år siden) meeeen, så fikk hun barn selv. å husker jeg riktig var ikke babyen hennes gammel før hun kom å ba meg om unnskyldning..) men man vet jo selv hvor fort det er å "dømme" andres måte å oppdra barn på.. vi er tross alt forskjellig å har forskjellige verdier og meninger om hva som er riktig å gjøre.. men jeg holder meg for god til å kritisere andre,! men følelsen av at noe/noen er håpløst, ja det har jeg kjent på men det er sikkert noen som synes det jeg gjør/ikke gjør er på trynet også..
mamman til to gutter Skrevet 23. juni 2009 #33 Skrevet 23. juni 2009 En av nabojentene her på ca12år kom innom sikkert 10ganger før mini ble 2mnd og hver gang var et av spørsmålene "hvor mange år er han nå?" Ehh.. du vet han ble født i sommer og han blir ikke flere år eldre i løpet av noen dager, hadde nesten lyst til å spørre tilbake hvor gammel hun var, for syns hun burde ha lært seg noe om hvor lang tid det tok før man blir et år... Eller så skulle jeg ikke få (planlagte) barn før jeg var gift og nå har jeg et barn og forhåpentligvis snart et til på vei og er fortsatt ikke gift (og ja, han som løper rundt var også planlagt...). I tillegg skulle barna sove i sin egen seng og aldri i min, men det er utrolig mye lettere å bare bære de inn i sin egen seng enn å bruke en time på å roe dem ned i sin egen seng.
ifie Skrevet 23. juni 2009 #34 Skrevet 23. juni 2009 Venninna mi fikk unge fire mnd før meg, og da gutten hennes var ca 6 uker var hun og kjæresten ute av huset for første gang uten babyen for å få med seg en teaterforestilling. Babyen var da hjemme hos foreldrene hennes - som de til og med bodde hos! Hun syns det var vanskelig å være borte fra gutten sin i et par timer, noe jeg på ingen måte kunne forstå siden 6 uker tross alt er ganske mye!! Da skatte vår ble født, skiftet jeg selvfølgelig mening... Han var ca tre mnd da jeg for første gang dro ut av huset uten han, og jeg syns det var "skummelt"! Da var han hjemme sammen med pappan sin...
UnePune äntligen hemma! Skrevet 23. juni 2009 #35 Skrevet 23. juni 2009 Fra meg selv: "Kan ikke ungen noen triks ellerno? Hu bare ligger der jo!"...ungen var 5 mnd`er gammel =P Haha! Også husker jeg at jeg reagerte på venninna mi som tørket vekk litt sikkel med handa og tørka på buksa si...bid deal! Ellers så fikk vi endel velmenende(!?) tips og råd ang. barneoppdragelse fra noen som enda ikke hadde barn. Nå har de barn, og jeg må si barneoppdragelsen i det huset er litt mer "tilfeldig" enn her =P
Gjest Skrevet 23. juni 2009 #36 Skrevet 23. juni 2009 Jeg har en gutt på 1,5 år og forrige måned hadde jeg mest sannsynlig en kjemisk graviditet. En venninne i klassen min på 20 år trodde i samme periode at hun kunne være gravid. En dag da vi snakket om dette kom vi inn på dette med graviditetssymptomer. Jeg fortalte at jeg hadde smerter nederst i magen, mensmurringer på en måte. I det jeg sa dette ble hun helt blek og lurte på om det virkelig var et graviditetssymptom, for det hadde hun nemlig også! Ja, sa jeg, det er jo et tegn på at ting vokser der nede. HVA? Der nede? Begynner ikke babyen og vokse her oppe da? spurte hun og pekte rett under puppene.. Måtte le da gitt og spurte henne hvordan hun trodde sædcellene kom seg helt opp dit.. Må si jeg ble litt skremt over den manglende kunnskapen om egen kropp da. En annen venninne skulle være snill og holde babyshower for meg da jeg var gravid. Jeg hadde kraftig bekkenløsning og smertefulle låsninger i ryggraden på slutten av graviditeten og da hun oppga datoen lurte jeg på om ikke vi kunne ha den litt før? Nei, en babyshower skulle holdes så nærme fødselen som mulig var svaret jeg fikk. Var visst ikke så farlig om den som var gravid orket å komme. Husker forsåvidt også at jeg tenkte mitt om min beste venninne da hun fikk sin gutt. Synes alltid det var så rart og litt ekkelt at det lå brødskiver i sofaen og sånt. Det gikk da vel an å bare fjerne de med en gang? Synes også hun gjorde seg selv en bjørnetjeneste ved å gi ham bestikkelser når han slo seg vrang. Når jeg nå er i samme situasjon; alenemor til en 1åring, skammer jeg meg veldig over de tankene.
Sanasol har 2 herlige jenter Skrevet 23. juni 2009 #37 Skrevet 23. juni 2009 Hehehe pølser....den var god ;-)
Kickie Skrevet 23. juni 2009 #38 Skrevet 23. juni 2009 Da gutten min var en måned gammel ringte en (barnløs) venninne av meg på formiddagen og lurte på om jeg ville være med på et show på kvelden. Nja, sa jeg, Kan jeg ta med meg gullet da? Nei, det trodde hun ikke passet... Hva trodde hun jeg skulle gjøre med han i fem timer da? Greit nok at barnefaren kan passe ham, men det er begrenset hvor mye melk han har i puppene sine
Brillefint - Jadda! Skrevet 23. juni 2009 #39 Skrevet 23. juni 2009 "Kan du ikke bare gi han flaske!?" "Jeg mener man kan skjemme bort babyer med å holde dem hele tiden!" (Så du mener du skal la et lite barn - bare dager gammel - ligge alene å gråte?!) Ellers har venninnene mine vært gode mødre, så jeg har heldigvis ikke kommet med noen brølere selv, men før jeg fikk ungen var jeg veldig bestemt på at han skulle IKKE sove i MIN seng.... JO JO....
Gemini77 Skrevet 23. juni 2009 #40 Skrevet 23. juni 2009 "hvorfor krabber babyen rundt på gulvet? Du burde lære han å kun krabbe innenfor rammene av leketeppet sitt for da vet du hvor du har han". "så møkkete det er i bilen dere! Tar dere ikke av barna alle klærne og rister dem for sand før dere setter dem inn i bilen (etter barnehagen)??" Nei, her prioriterer jeg å faktisk få dem inn uten for mye leven. ;-)
mozell Skrevet 23. juni 2009 #41 Skrevet 23. juni 2009 Vel, det var ikke morsomt, men jeg ble regelrett skjelt ut fordi jeg hadde gått over på mme med førstemann. Det var fra min barnløse venninne, som var på besøk for første gang siden fødselen (han var da 1 mnd). Jeg fikk ikke sjans å forklare hvorfor en gang. Husker bare hun sa noe om hvorfor jeg heller ville gi ungen DRITT enn livsviktig melk. Jeg ble ganske satt ut, og full av hormoner satt jeg og grein i flere timer etter at besøket var gått. Festlig! Hun har fremdeles ikke fått barn, og min 'mørke' side håper hun får problemer med ammingen hun også. Men, får prøve å være litt voksen i tankegangen i stedet...
Nagilimia Skrevet 23. juni 2009 #42 Skrevet 23. juni 2009 Sagt når jeg ver 16-18: Jeg skal ha barn i mai, ihvertfall ikke i mars/april! En som er vær til stjernetegn orker jeg ikke! Når ønsket om barn kom, så gav jeg blanke så lenge vi kunne FÅ barn! Han kom 16. desember, 10 dager over termin. Ble jo selvfølgelig gravid den månden vi liksom ikke skulle prøve ;p
Gjest Skrevet 23. juni 2009 #43 Skrevet 23. juni 2009 ha ha..jeg også skulle ha alle mine barn i mai for det var så fin bursdagsmånde.. skjønte jo fort da vi begynte å prøve at det ikke var opp til oss..
Ranveig R Skrevet 23. juni 2009 #44 Skrevet 23. juni 2009 Søt den kattunge-idéen ) Har ein kamerat som er like gamal som meg, og då eldste vart fødd for snart 4 år sidan blei han heilt sjokkert over at ungen ikkje hadde tenner ;-D Har ledd litt av det i ettertid ja )
ApriIbaby Skrevet 23. juni 2009 #45 Skrevet 23. juni 2009 Vi skulle flytte og Min mannlige sjef på 55: Så fint for dere å få bhg så nært (500m), da kan jo gutten deres (nettopp fylt 3) begynne å gå dit alene. - han håpte vel jeg kunne komme litt tidligere på jobb tror jeg
Gjest Sauen har 2 jenter =) Skrevet 23. juni 2009 #46 Skrevet 23. juni 2009 Det "morsomste" må være kompisene til mannen som gang på gang ringer klokka 9 om kvelden og lurer på om vi skal være med på byen. Æh, javel, hva skal vi gjøre med ungene da? "Kan dere ikke bare skaffe barnevakt?" Hm, spør en uke på forhånd, takk. Også fra mannens kompiser: "Så heldig du er som skal ha ferie i et helt år!" Ferie å være hjemme med en baby og en toåring? Neppe.
Fisk med CV Skrevet 23. juni 2009 #47 Skrevet 23. juni 2009 -"Hva, skal du bare være hjemme et helt år du da? Skal du ikke jobbe noe?" Det må da bli utrolig kjedelig, hva skal du gjøre om dagene da??" (til sambo som skal være hjemme med toåring+baby det kommende året) Nei si det liksom, hva i alle dager skal han fylle dagene med... -"Du skal bare slutte med det tullet med en gang(å amme baby på natten) Det er INGEN som trenger mat på natten..står du opp på natten selv og spiser kanskje? " -"Alle gravide kan trene, jobbe og fungere som normalt frem til fødselen, sant..bare tull dette med bekkenløsning. (joda, jeg humpet rundt på krykker for moro skyld jeg altså...det ser så kult ut) -"Når jeg får baby skal jeg lære han å gå på potte fra begynnelsen av, det er bare latskap å bruke bleier". -"Hvorfor kan du ikke bli med på festen da(1 uke etter KS), det er da bare å gi babyen flaske??? -"Når jeg blir gravid skal jeg ikke ha strekkmerker" -"Men...gjør du ingenting du da, er du BARE hjemme???? (joda, med en 8 uker gammel baby vil jeg vel kanskje påstå at det er normal?) -"Jeg orker ikke få en unge som skal sitte på fanget...det ser bare sååå teit ut.."
Himmel og hav Skrevet 23. juni 2009 #48 Skrevet 23. juni 2009 I vennegjengen vår var det et par som strevde med å få barn, så da de endelig ventet sitt første så hadde vi andre både to og tre. En kveld da det nærmet seg termin begynte vi å snakke om barneoppdragelse... De, enn så lenge, barnløse fortalte at de hadde bestemt seg for hvordan barna skulle oppdras, i detalj. Bl.a. så skulle barnet ikke bæres/rugges/bysses/ til det sovnet. Barnet skulle sove hele natten..vi som hadde barn som var våkne om natta hadde bare ikke vært konsekvente nokne, men hadde lært bara disse behove. De skulle aldri snakke med hevet stemme osv. og de skulle oppdra barnet sitt til å ha en behagelig personlighet!! Vi som hadde barn fra før kunne ikke dy oss for å le! For er det noe som er brennsikkert så er at når du har et barn som ikke vil sove så blir du tilslutt så desperat at du rugger til krampa tar deg mens du synger "Lille kattepus" for 43 gang med et bein på vaskemaskinen og støvsugeren på mens du i det stille forbanner den som fant opp ordet "prinsipp"... Og at barn ikke kommer ut som en blokk blanke A4 ark, men faktisk har sin helt egen personlighet, behov og meninger om hva de foretrekker demret ikke for dem. De har svelget mange kameler... En litt festlig kommentar jeg fikk fra en kamerat da jeg var gravid type sprekkferdig sperreballong: "Kona mi skal ikke ha så stor mage når hun blir gravid, hvorfor vil du ha det?" Neeeeiiii....fordi det bor et BARN inni der kanskje? Og fordi størrelse på mage ikke er noe du kan styre så veldig selv... Ellers så overhørte jeg en fascinerende kommentar fra to jenter i 20 åra, hvorav den ene var gravid: Den gravide lurte på om hun andre visste hva jordmor hadde ment da hun snakket om å "sjekke åpning" og lurte på hvorfor i all verden de måtte kjenne innvendig? Man kunne vel bare se på skjedeåpningen når den var 10 cm, for det var vel ikke mer åpent ytterst enn lenger inn...
Gjest Sauen har 2 jenter =) Skrevet 23. juni 2009 #49 Skrevet 23. juni 2009 Når jeg var nygravid med førstemann fortalte jeg mannen litt om svangerskap osv. Jeg sa jeg hadde lest at man ikke burde bade i offentlig bad etter at slimproppen var gått, og da sa han "Åja, for da kan vel babyen drukne?" Hehe, han glemte at ungen faktisk lå i vann inni der... Jeg hadde selv klart for meg hvordan unger skulle oppdras - man skal alltid være rolig og behersket, ikke bestikke ungene og ta opp alle kamper som måtte komme. Men jeg ble allikevel en "hverdagsmamma", som velger sine kamper og innimellom mister beherskelsen =)
CMH Skrevet 23. juni 2009 #50 Skrevet 23. juni 2009 Vet ikke om det er så morsomt, men har omtrent bare venninner uten barn. Innimellom ringer de å spør " Skal du være med å grille"? Så ville jeg jo kanskje det da, og spør når de skal dra. "Om 5 minutter" Dååån. Skjønner ikke folk at foreldre må PLANLEGGE? Med små babyer. Hun ene har med å ringe like før de skal noe, åsså høres hun skuffa ut når hun vet at samboeren min jobber seinvakt og jeg ikke kan. Søsteren til samboeren min på 14 er forøvrig litt fisefin. Når vi var på besøk hos svigers rapte lillegull mens hun spiste. Hun bare rynket fælt på nesa da. Så gulpa hun engang svigersøstra min holdt henne. Og da var det bare "EEEww, hva er det der"? og "Ta henne, ta henne" med engang hun begynte å gråte. Ikke alle som er like vant med babyer
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå