Anonym bruker Skrevet 3. august 2009 #26 Skrevet 3. august 2009 Maken til useriøs dame du er Dancing Queen.... For det første er du inne på en side som er tilrettelagt for oss over 35 + og så skriver du for å såre og kritiserer oss for å få barn over 40+, er det for å føle deg vel på en måte??? Hva er egentlig hensikten med å bry deg om hvilke ønsker og vi har i livet våre? Vi er ikke eldre enn vi kan få barn, og det sier jo sitt??? Barna er ønsket og etterlengtet, og vi har som oftest en god økonomi, og stablie forhold som gjør at barna vokser opp i gode og trygge hjem! Har selv fått barn da jeg var i 28 - 31 - 35 - 38 og nå 42 år og alle er akkurat like elsket og planlagt, og alle med samme mann! Vil også si at vil si at jo eldre man blir, jo sterkere og stødigere blir man som foreldre! Hvis du ser i gamle slektsbøker fra forrige århundrer og frem til vår besteforeldregenerasjon, så ser du at det var like vanlig å få barn i moden alder da som nå! Selvfølgelig var det ikke så vanlig med prevansjon da, men dei fleste ønsket nok barnet dei ventet da som nå! Hilsen ei som har ei bestemor som var 43 da min mor ble født og flere eldre slektninger som var både 44 og 45 år da dei fikk barn! Og som selv har mange barn, er selv over 40 og gravid og kunne tenkt meg enda flere! :-) Stå på alle modne gravide, vær stolte over livet som vokser i magen og få dei barna dere ønsker dere om dere er 35 eller 45 år! :-) Klem! :-)
Cajsa Skrevet 3. august 2009 #27 Skrevet 3. august 2009 Flott at du kom med nick. Jeg er selvfølgelig ikke enig med deg, men det er en annen sak. Jeg tror vi modne mødre og dere yngre mødre har to ting til felles: 1: Vi ønsker å bli gode mødre. 2:Vi prøver å finne de gode argumentene for at akkurat vi selv kommer til å bli en god mor. Dessverre kan det noen ganger føre til at vi ser litt ned på andre som ikke er like oss selv. Kanskje vi skulle være så rause mot hverandre at vi innser at både ungdom og modenhet kan ha sine fordeler og evt sine ulemper. Selv er jeg forøvrig barn av en meget moden mor (44) og er svært glad for at hun ikke tok abort :-). Det samme er min søster som ble født da mamma var 22 og egentlig ikke var så interessert i barnefaren. Vi har begge hatt våre utfordringer i barndommen, men også gleder av det å ha en moden og erfaren mamma / undommelig og sprek mamma. Min søster mener forøvrig at 28 er den perfekte alder å bli mor på. Hun burde vite hva hun snakker om etter 6 barn som hun har fått i alderen 20 - 42. Som du ser er det flere modne mødre her som har samme erfaring.
magica fra tryll Skrevet 3. august 2009 #28 Skrevet 3. august 2009 Hmm,-jeg har fått 5 barn mellom 25 og 42 år. -Og føler faktisk at jeg bare blir en bedre og bedre mor;) Dette er selvfølgelig helt individuelt,-og det er vel hele poenget kanskje? Fungerer som regel dårlig å generalisere,-det vet jo vi som har levd en stund hehe...Lykke til alle vakre, strålende, modne mammaer:) Måtte vi alle få de barna vi ønsker oss....
Cmoi Skrevet 3. august 2009 #29 Skrevet 3. august 2009 Blir provosert av å lese disse innleggene. Hvem bestemmer når vi er FOR gammel til å få barn??? Er det en gjeng umodne drittunger som bestemmer, eller er det vi????? Ble selv mor som 19 åring, og planlegger å få flere selv om jeg er 40. Vet at modenhet og erfaring vil gjøre meg en bedre mor nå enn for 20 år siden. Slutt å hyl over våre valg, pass på dere selv. Enkelte av dere klarer ikke engang stave enkelte ord riktig, hvordan kan dere da hjelpe ungene deres når de begynner i skolen?? Med årene kommer visdom, det må dere bare innse. Og hva i h........ vet dere om vår helse?? Tror nok at man blir mere oppmerksom på å ta vare på seg selv når man er mere moden også. 10 poeng til ALLE modne mødre( og prøvere)
mamma søker barn-har fått 2 Skrevet 4. august 2009 #30 Skrevet 4. august 2009 He he, ja, ja... Hei, jeg hører ikke egentlig til her, men skulle på 35+ og trykket feil. Hvor skal man begynne liksom?? Denne diskusjonen kan sikkert holde på til evigheten virker det som. Men greia er den, at man kan i grunn ikke uttale seg så bastant før man har gått i de skoene. Altså, når man har blitt 42 år og synes at en selv er steingammel, da kan man uttale seg føler jeg. For da jeg var 20, var jo alle over 35 gamle. Sånn var det bare. Nå er jeg 39, og synes slett ikke at jeg er gammel, tror faktisk ikke at jeg kommer til å være så gammel når Knerten skal komfirmeres heller. Da er jeg 50:-) Selv fant jeg ikke han jeg ønsket meg barn med før jeg var 29, og utifra planen jeg la da jeg var 17... så stemte det ikke i det hele tatt. For da skulle jeg være ferdig med alt av barn før jeg var 25 (hvilket jeg synes var mer enn gammelt nok;-) Nå ja, det var jo ikke dette det var spørsmål om:-) Nei jeg bekymrer meg ikke for at barna mine får gamle foreldre. Og grunnen til det er at i klassen til Storebror som nå er 7år, er det kun en mamma som er det jeg vil kalle veldig ung. Ellers er resten på vår alder. I gata hvor vi bor er det en familie som er under 30 ellers er resten av barnefamiliene på vår alder. Hadde jeg kunnet valgt helt fritt utifra når jeg selv ville ha startet med barn, og ikke tatt hensyn til om jeg fant en mann jeg ville dele livet med, eller at ting skulle ligge til rette. Så tror jeg at å starte med første når jeg var 28år ville vært greit. Sånn ble det ikke her, og det er jeg veldig glad for:-) He he morsomt med de som er født i -88 som sier sin mening da:-) Jeg har kjørt bil lenger enn de har vært her på kloden:-D
Magica*fra*Maridalen Skrevet 5. august 2009 #31 Skrevet 5. august 2009 HEI DERE!!! Jeg har en god ide: HVA OM VI STOPPER Å KOMMUNISERE MEN UNGJENTA? Da slipper vi jo å tenke slik i negativ rettning. Vi har fortjent å gå graviditeten positivt i møte:-) M
husfred66 Skrevet 3. desember 2009 #32 Skrevet 3. desember 2009 Heia!! Kun en kommentar til "Dancing queen! Så flott noen stoppet smella på lille frk veslevoksen, sikkert født i 88, da hadde jeg tilbakelagt russetida 3år før, Veldig festlig og provoserende lesning, og bare for å gjøre det kort, - barn kan IKKE BESTILLES FRA NETTET, DET KAN IKKE VETT heller. Til opplysning lille knøl!!
lurengren Skrevet 4. januar 2010 #33 Skrevet 4. januar 2010 Så de som er skilt, med alt det innebærer av smerte, tap av barn i hverdagslivet osv, som er heldige nok til å treffe kjærlighetn på nytt, og dermed også ønsker barn med denne kjærligheten, de har du mindre forståelse for? De som ønsker en attpåklatt....er disse gruppene egoister i større grad enn yngre foreldre som også egentlig er egoister som ønsker seg barn..for det er vel slik at det å ønske seg barn, uavhengig av alder, er egoisme......man ønsker ofte barn fordi man er glad i barn,et biologisk behov for reproduksjon m.m Beklager,..men livet er aldri svart eller hvitt, mennesker og livet er full av nyanser,og de aller fleste ønsker seg barn, uavhengig av alder. Synest ditt innlegg, anonym, som svarer hovedinnlegger er veldig preget av en sneversynt holdning med manglende respekt for menneskets mangfold så vel som mangel på respekt for voksne foreldre. Jeg er en av de du ikke har forståelse for. Min historie er lang, og vond uten at det er noe jeg kommer til å dele her inne, men jeg skulle så inderlig ønske at det var færre fordomsfulle mennesker her på disse foraene. Til alle andre modne mødre og prøvere......modne foreldre er etter min mening ofte de beste foreldrene, slik jeg har erfart etter mange år som pedagog i barnehage, skole og atferdsinstitusjoner, så stå på:-)
Pinnus Skrevet 13. januar 2010 #34 Skrevet 13. januar 2010 Heisann! Jeg er også bare innom av ren nysgjerrighet, da jeg får min første til sommeren i en alder av 25 år. Er vel verken ung eller gammel mor jeg da? Måtte bare innom å titte litt da jeg har flere venninner som er 30++ og som har slått seg til ro med at de er for gammel til å begynne nå. Trenger noen gode tips til å oppmuntre dem! Syns forøvrig at Dancing queen også skal få lov til å komme med sin mening, i likehet med alle andre. Når jeg leser reaksjonene nedover er det ikke stort annerledes enn å lese reaksjoner på sidene for unge mødre for å være ærlig;) Å få barn er noe som berører jenter/damer i alderen så langt som ned i 14-15års alderen og til opp i mot 50 år, så alle kommer til å ha forskjellige meninger om dette. Når mange her inne skriver at de blir bedre mødre i eldre alder og helt tydelig har bestemt seg for at man nesten er "dum" fordi man er født i 88, så syns jeg ikke det vitner om modenhet fra noen dere. Men som sagt, i følsomme emner er det ikke alltid vettet som står sterkest, uansett alder. Jeg har ikke tenkt å si hva jeg mener om å bli gravid når man er 40+. Jeg er 24 og aner ikke hva jeg kommer til å syns når jeg er 40 selv. Det jeg har lyst å oppfordre dere til er å tenke på alt dere kan tilby som vi litt yngre ikke nødvendigvis får mulighet til. Selv har jeg en mor på 46 og en mormor på 67 så barnet vårt får nok oppleve flere familiemedlemmer en deres. Når jeg vokste opp var det imidlertid mye både jeg og mine søsken ikke fikk oppleve pga unge foreldre. Jeg fikk aldri spille piano, ta sangtimer, reise på utlandsferier og mye annet som andre i min klasse fikk. Jeg som eldst fikk nye klær, som regel fra Spar Kjøp, mens mine yngre søsken har måttet nøye seg med arvegods frem til de var 13-14år. Greit for min søster, kjipt for mine brødre. Har ikke tenkt over før i senere tid at andre barn fikk flere "goder" fordi de hadde eldre foreldre med bedre økonomi og flere muligheter. Mitt liv har så absolutt vært fullkomment, med 3 søsken og glede av både foreldre, besteforeldre og oldeforeldre. Jeg tror det er viktigere å fokusere på det man har enn der man kanskje kommer til kort. Ok, så er dere 50 år når poden skal konfirmeres, men i min mening er årene frem til dette viktigst. Etter dette blir man mer selvstendig har forståelse for at foreldre i ulike aldre har ulike muligheter. Tviler på barna deres kommer til å tenke noe videre over alderen deres før dette. Ikke minst så blir det jo, som flere bekrefter, mer og mer vanlig med eldre foreldre?
maria isabell Skrevet 14. januar 2010 #35 Skrevet 14. januar 2010 kvinner over 40 med kulemage gjør meg lykkelig:) det er ofte vanskeligere å bli gravid når en er over 40:) når det klaffer er det jo helt fantastisk:) har stor forståelse for at kvinner over 40 ønkser barn... men har ingen forståelse for dem som rakker ned på modne mødre:) glad historier:) begge oldemødrene mine fødte i en alder av 48 år:) naboen min fødte når hun var 47 år:) en venninne av mamma fødte når hun var 51 år:)
maria isabell Skrevet 14. januar 2010 #36 Skrevet 14. januar 2010 en har ingen garantier her i livet:) en kan dø når en er 20 eller når en er 80:)
Galathea73 Skrevet 15. januar 2010 #37 Skrevet 15. januar 2010 Egiosme kommer ofte opp i disse diskusjonene. Men hvem er det egentlig som setter barn til verden for barnets del? Får vi ikke alle sammen, gammel som ung, barn fordi vi selv ønsker det, alså er vi like egoistiske hele gjengen?
gro4 Skrevet 16. januar 2010 #38 Skrevet 16. januar 2010 Hei :-) Jeg er ikke 40+ (bare 39), men er prøver og fikk lyst å svare på innlegget ditt. Jeg ser at det er en del diskusjon på tråden din hvorvidt man er for gammel til å bli foreldre eller ikke. Jeg selv har en tante som ble født da mormor var 40, og min mor ble født da mormor var 42. Min kjære mann sin mor var 39 da hun fødte han. Min mamma va knapt 20 da jeg kom til verden. Jeg burde jo da hatt alle forutsetninger til å ha en ung og sprek mormor til mine barn (ei på 6 og ei på 9). Men dette er ikke tilfelle. Hennes helse er laber (og det påvirker også hennes humør). Så det er ikke ofte hun orker å passe sine barnebarn. Men min manns mor derimot, som er en del eldre, er ung og sprek til sinns og passer barnebarn nesten daglig. Jeg vet at dette sikkert er en unntakshistorie, men allikevel.... Livet går ikke alltid som man planlegger. Jeg traff min nye mann da jeg var 37 og han ønsker seg veldig egne barn. Dette kan jeg godt forstå og jeg vil veldig gjerne gi han det (hvis vi klarer å lykkes da)... Men moralen er; det er ikke alder som bestemmer hvordan vi er som foreldre, eller egnethet som foreldre. Det er heller innstilling til livet og hva man kan tilby et barn. Jeg er iallefall veldig glad for at min mormor, og min fantastiske manns mor, valgte å føde i moden alder :-). Hvis ikke hadde ikke vi sittet her i dag... Jeg synes du skal følge hjertet ditt i denne saken og ikke la alle andre bestemme hva som er riktig for deg. Lykke til! :-):-)
Mummimamma;-) Skrevet 20. januar 2010 #39 Skrevet 20. januar 2010 Dette tenker jeg mye på! Er snart 40 og lurer på om vi skal prøve på nummer tre. Traff drømmemannen ganske sent i livet, og fikk mine to små som 33 og 35 åring. Jeg tenker at jeg kanskje aldri får se barna til mitt tredje barn om det blir noe, og det gjør meg ganske trist. Samtidig tenker jeg at om de blir tre søsken, har de jo alltid en stor familie rundt seg! Jeg tror også at vi vil kunne gi en trygg og god oppvekst og har mye tålmodighet med banra mine - det hadde jeg ikke for 15 år siden... Det er et godt spørsmål du stiller - vi får prøve å ta godt vare på helsa vi gamle mammaene, så vi varer en stund!
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2010 #40 Skrevet 26. januar 2010 Morsomt at dere "modne mødre" legger ut i det vide og brede om hvor mye bedre mødre dere er,pga livserfaring og modenhet som har kommet med alderen. Når det kommer til stykket er det ikke mye modenhet å spore når dere tenner på alle pluggene fordi ei jente på 22 sier sin mening-som hun også er i sin fulle rett til å gjøre. "kan ikke skrive riktig,hvordan skal hun greie å følge opp med lekser på skolen", "hold deg unna forumet vårt din knøl".osv osv...MAKAN!!! Dette er det samme som på "ung og gravid", der kommer det jo også modne mødre innom og sier sin mening. Jeg vil bare fortelle om ei jente jeg gikk i klasse med på ungdomsskolen. Hun hadde gamle foreldre. 3 voksne søsken, og hun var "kjærlighetsbarnet/attpåklatten". Glemmer aldri et foreldremøte i 7ende,hvor vi også skulle være med. Hun kom med sine foreldre. Alle lurte på hvorfor hun hadde med besteforeldrene på foreldremøte. Hun var så lei seg. Ble aldri fulgt opp på noe som helst, var flau over dem, ville ikke ha med venner hjem fra skolen, hadde det skikkelig ille. Synes det er en tankevekker jeg da. JA,dere kan fortsatt bli gravide,men det trenger ikke bety at dere MÅ være det. Når vi snakker om at det er egoisme å få barn,ja, det er det. Og det er enda mer egoistisk å sette barn til verden som du ikke kan følge opp om 10-15 år. Fint at du er i storform nå,men hva om 10-15 år?Ingen garanti for at unge foreldre er der om 10-15 år heller,men sjansen er hvertfall MYE større. Jeg er 27 år,gravid med tredjemann,og dette blir mitt siste sv.skap. Har alltid sagt at jeg skal være ferdig med å få barn innen jeg er 30. Dvs at når minstemann er 20,er jeg 47, og kanskje på vei til å bli bestemor?...da er mange av dere småbarnsforeldre med barn i bhg...LYKKE TIL
Anonym bruker Skrevet 26. januar 2010 #41 Skrevet 26. januar 2010 Noen lengre oppe her spurte hva som isåfall er ideell alder for å få barn. I følge leger på St.Olavs: mellom 20-22,da er kroppen best i stand til å bære frem og føde et barn. Dette betyr ikke at man nødvendigvis er en bedre mor. MEN samme lege er bekymret over trenden med å vente til passert 30 og oppover. Dette fordi han ser flere og flere kompliserte sv.skap,misdannelser på barn(!), og ikke minst at mange opplever å ikke bli gravide fordi de har ventet for LENGE!!!
Dancing Queen Skrevet 26. januar 2010 #42 Skrevet 26. januar 2010 Hei igjen! Nå har jeg vært her inne flere ganger etter sist jeg skrev.. Har ikke laget noen nytt inlegg for jeg syns det blir for dumt! Men nå klarer jeg ikke å la være Dere sier det er så modne og har så mye erfaring, derfor er dere bedre mødre enn oss som er unge. Når flere begynner å slenge dritt, Umodne drittunge. lille knøl, vett kan ikke bestiller over nettet og snakke om at jeg ikke kan hjelpe barnet mitt med lekser pga en skrivefeil! Er det å være moden?? Nei det syns jeg ikke! Hva vet dere om hvor moden jeg er?! Jeg har bodd aleine og tatt vare på meg selv siden jeg var 16 år.. Har vært igjennom mye som har gitt meg utrolig mye livserfaring som veldig få på min alder har. Jeg har nesten ingen venner på min egen alder, ikke bare fordi jeg har barn, men også fordi jeg er mye mer moden enn de aller fleste andre som er 22 år. Hva vet dere om min mann? Jeg har ikke sakt at han er like ung som meg.. Når jeg vet at jeg har funnet mannen jeg vil stifte familie med, selvom jeg bare var 20 år, hvorfor skal ikke vi kunne starte en familie? Det passet bra for mitt stabile forholde og våres gode økonomi! Som anonym over her skriver så er det disse årene det er best for både mor og barn å starte familie. Nei ingen kan vite om alt er like bra eller om man i det hele tatt lever om 15 år, men sjansene er utrolig mye større om man er ung når man får barn! Det er bare å innse, dere er ikke unge lenger! Det virker som det er problemet til flere av der her.. Dere er livredde for å innse det! Jeg fikk mange rare blikk og flere komentarer når jeg var gravid. Det skjer fortsatt.. Både foreldre i barnehagen og ute på gata. Det bryr jeg meg ikke om! Dere kan tro og mene det dere vil.. Jeg vet at jeg er en bra mamma, jeg vil det beste for barna mine og jeg kommer til å være her 100% hele oppveksten også når de er blitt voksene! Jeg og min familie er lykkelige Det gjeller ikke alle, uansett alder!
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #43 Skrevet 27. januar 2010 Min mor var 46 da hun fikk meg, min far var "heldigvis" ti år yngre. Jeg er nå tjue. Da jeg var en liten jente hadde jeg heldigvis den fordelen av at min mor ikke hadde en eneste rynke, og farget det grå håret konstant; på den måten kunne ingen se hvor gammel hun var. Hun var heller ikke gammeldags eller streng; men hun satte seg aldri inn i teknologi, hun kan feks ikke bruke mobil, bruke pc eller ordne noe selv. Alt dette må jeg gjøre. Nå i de moderne dager har hun fått mange "gamlemannssykdommer" tidlig pga livsstil, og jeg er det eneste barnet som "gidder" å ta meg av henne. Mine søsken (begge er 40+) er flinke til å skjenne på meg for å være lat, men sannheten er at det er jeg som må kjøre henne rundt til sykehus, hjelpe henne å handle, kle på henne, ta på henne belte, vaske og rydde hjemme hos henne osv. Det slipper alle mine venner på min alder som har "yngre" mødre; og jeg er av og til ganske misunnelig på dem. Er selvsagt glad for å hjelpe til, men er ikke særlig motiverende når hun sitter å nidamper på røyken sin og trøkker i seg rullekake... Nå sier jeg ikke at alle mødrene her på 40+ kommer til å bli slik, forhåpentligvis er det spreke damer som tar vare på helsa for barna sine sin skyld, og som selv som sekstiåringer klarer seg såpass at deres tjue år gamle barn kan få leve livet som ungdom flest (som dere selv gjorde)
Anonym bruker Skrevet 27. januar 2010 #44 Skrevet 27. januar 2010 Det morsommer her er at hun 20 åringen rett over her sitter på BIM kl 01:30 på natten. Har vi vanlige mennesker som må jobbe og tjene penger mulighet til å sitte opp midt på natten og slenge dritt til de som ikke skjønner sitt eget beste? I England har det blitt et stort samfunnsproblem at unge trygdede jenter får barn for å føle seg verdt noe. De setter sine egne behov langt foran barnas, og jeg trengte kun å se en episode av "unge mødre" på TV for å se at det ikke var noe anderledes der. TRAGISK, rett og slett!
Lm74 Skrevet 28. januar 2010 #45 Skrevet 28. januar 2010 Men seriøst, du kan jo ikke vite hva som skjer i livet ditt uansett hvilken alder det er på deg... Du kan bli rammet av sykdom eller noen i din nærmeste familie kan det... Eller din mann... Jeg jobber til daglig med dødsfall og veit hvor skjørt livet kan være. Det kan ramme hvem som helst. Man må leve sitt eget liv mens man kan, man kan ikke ta noe for gitt... Og du kan bli like syk som 25-åring som en på 60... Så stapp holdningene inni deg selv!
Dancing Queen Skrevet 29. januar 2010 #46 Skrevet 29. januar 2010 Kjære deg anonym 20.53.. Tror at alle er som man ser på tv du.. Du føler deg så truffet at du tenner fullstendig og klarer ikke å svare på en ordentlig måte.. Jeg har ofte fri fra skole og jobb på torsdager, da sitter jeg oppe seint og gjør lekser (jeg er ikke anonym 1.34) Ellers blir de ikke gjort.. Er ikke jeg ett vanlig menneske da? Prioriterer barn og familie pådagtid..
Anonym bruker Skrevet 31. januar 2010 #47 Skrevet 31. januar 2010 Jeg tenker ikke så mye på det, er 38 år og historien min er nok grunnen for at jeg nå prøver å få nr 3 i godt voksen alder. Jeg fikk første barnet da jeg var 20 år og barnefar var 25 år. Vi prøvde ikke og fikk heller ikke flere før han døde i en alder av 37 år. Min far var nesten 40 år da jeg kom til verden og døde brått da han var 55 år. Dette vitner jo om at en har ingen garanti for å bli gammel og argumentet for å la være å få barn sent fordi man blir gamle foreldre når barnet er tenåring er for meg vagt. Jeg var så heldig å trefffe en flott mann og vi fikk barn ganske sent, jeg var 35 år, det er vel ganske naturlig å prøve på en til selv om vi nærmer oss 40 år. Ja kanskje er det av egoistiske gunner, vi vil jo gjerne oppleve dette fantastisk igjen og vi vil gi yngte et søsken på sin alder.
jansen Skrevet 1. februar 2010 #48 Skrevet 1. februar 2010 Dette var jammen et tema som berører og opprører mange. Ikke så rart. Det er som man leser utroilg mange uilke grunner til at noen blir fravide i alderen 40+. Selv er forklaringen at vi har prøvd i så mange år at i starten hørte jeg ikke hjemme i dette forumet. Mange graviditeter og påfløgende spontanabborter gav stadig nytt håp og har gjort at vi kom sent i gang med adopsjonssøknad. Nå er vi i gang med det OG er gravid på ny. Får se hvordan det går denne gang. Vi er jo vant til at det ikke går bra.. Jeg har ingen dårlig samvittighet om vi nå skulle få barn, selv om vi vil være eldre enn mange. Jeg har mange venner som er gravide i "godt voksen" alder og både barn og foreldre er lykkelige og helt normale. Jeg tror mange andre ting kommer før i rekken mht å skape dårlige oppvekstforhold for et barn enn alder. Jeg VET at både jeg og mannen min er sprekere og har en mer aktiv hverdag enn mange 22-åringer. Og jeg ser rundt meg folk som har passert 50 og 60 som lever et mer livskraftig liv en mange overvektige, tv-tittende 25 åringer. Jeg sier IKKE at eldre folk er bedre foreldre enn yngre, men at at vi folk er ulike, og alder ikke sier alt. Det kunne vært interessant å sett noen statistikker på hvor godt barn av godt voksne klarer seg sammenlignet med barn av yngre. Det at barne skulle skamme seg over at foreldrene er eldst på et foreldremøte kjenner jeg ikke berører meg på en flekk. Jeg skal love at i en viss alder vil barna dine kunne bli flau over deg uansett. Dersom barnet skal beskyttes mot at folk er ulike er man på veldig gal vei. Hva om du er eneste som snakker dålig norsk på foreldremøtet og barnet bli flau - burde du ikke fått barn? Selvfølglig burde du det. Alle som får barn i godt voksen alder mener jeg likevel har et ekstra ansvar for å leve et sundt liv, og reflektere rundt om barnet får et så aktivt liv som er sundt for det. Akkurat som kanskje en utfordring for mange yngre kan være å reflektere rundt om karriære tar for mye tid, eller ønsket om å ha det gøy. Jeg føler meg overbevist om at jeg vil være en ilke god mor som en 25-åring, i snitt hverken bedre eller dårligere, bare anderledes, og det mer i kraft av hvem jeg er enn alderen min.
jansen Skrevet 1. februar 2010 #49 Skrevet 1. februar 2010 Hei, Dancing queen - jeg er 40 og gravid. Jeg er enig med deg at svaret over og noen (langt fra alle) svarene du har fått er usaklige og at disse helt klart ønsker å "ta deg ned". Årsaken til at du får denne type svar skyldes to ting, tror jeg: Det ene er at dette er folk som har generelt problemer ved å være saklige. Det andre er at det du skriver, eller måten du skriver det på, sårer noen så hardt at de blir rent emosjonelle og svarene deretter. Du vet - sårede dyr er de farligste. Og akkurat der synes jeg du burde vise med noen ord at forstår at du sårer hardt. Du stikker kniver i hjerter - forhåpentlig forstår du det? Det betyr IKKE at du skal forandre mening, men man kommer alltid lengre dersom man lar den man sårer forstå at man ihvertfall er klar over akkurat dette - at den dette er tungt å høre for den andre. Hvorfor blir folk SÅ såret at de blir usakelige? Det er det vel og mange svar på. En ting er at "skjeben" har gjort det slik at noen blir gravide sent. Og det har folk blitt i all tid på denne jord. Tenk hvorpass nytt prevensjon er. Kvinner har født barn til de har "stupt" fra gammelt av : ) Det er ikke så unormalt som mange vil ha det til. Kanskje det er et trekk i vårt litt "ungdomshysteriske" samfunn at noen kn få seg til å si at en kvinne skal gå å ta abbort når hun er gravid med et barn hun ønsker skal få et liv? På den andre siden er det også sant at mange blir gravide sene i dag fordi de prioriterer karriære ol. Der mener også jeg at man bør gjøre valg tidligere. Likevel er det, som du leser i alle svarene mange ulike grunner til at folk får barn sent. Selv har jeg prøvd å få barn fra før jeg var gammel nok til å være i dette forumet. Jeg har hatt mange spontanabborter, og det har vært så trist at det nesten ikke var til å takle. Jeg vet ikke hvordan det går denne gang. Kanskje blir det atter en spontanabbort. Blir du glad da? Jeg kommer til å gråte natt og dag igjen. Adoposjonsprosess er alt igang men tar også tid. Vi stopper ikke den før 3 mnd er gått. En tredje grunn til sinnet du skaper er kanskje at du hentyder at barnet ditt vil ha det bedre enn alle som føder når de over 40. Du hentyder at du er en bedre mor. Regner med du forstår at det også får noen til å tenne..? Jeg vet at jeg vil bli en god mor. Kanskje jeg tar feil, men jeg tror jeg vil bli en like god mor som deg : ) En anderledes mor, men like god. Kanskje tar jeg feil. Det får vi aldri målt. Uansett vil barna væres bli ulike. Jeg er mer aktiv en mange 25 åringer, og vil være det i fremtiden også. Jeg ser at mange folk med min livsstil også holder en like så aktiv livsstil som mange 25 åringer når de er er i 60-årene. Jeg sier ikke alle, men mange. Vi er alle forskjellige. Noen drikker, noen går inn i depresjon som 30-åring, noen skiller seg som 32 åring, noen er bare opptatt av å bygge opp karriæren som 28-åring og har ikke tid å være hjemme. Å få barn som ung innenbærer alle mulige utfall. Noen kommer fra et annet land og barna er flaue fordi de snakker dårlig norsk - burde de ikke få barn? De er jo anderledes... Akkurat som noen vil alltid være eldst på foreldremøtet. Folk som adopterer vil altid nesten være iltt eldre fordi først skal man forstå at man ikke får barn, deretter tar adopsjonsprossesen tid. Jeg er trygg på meg selv og trenger ikke å hevde meg. Jeg er bevisst på hvilket liv jeg vil leve og hvordan barnet bør ha det. Denne debatten er BRA dersom det får noen av oss over 40 til å bli oppmerksom hva som er akkurat VÅR spesielle utfordring: Vi bør jevnlig se på livet til barnet vårt å se om det får mindre stimuli eller oppfølging fordi vi er eldre. Vi bør være ekstraq oppmerksom på dette. Vi har mange fordeler nettopp pga av alderen vår (trygg økonomi, ro i livet, styrke, sikkerhet), men dette med å være aktive og engasjerte lenge er et moment som vi bør ta alvorlig. Du har sikkert noe annet du bør reflektere over, dansedronning. Jeg vet selvfølgelig ikke hva det skulle være, men at vi alle har noe er garantert.
pepperrota Skrevet 15. april 2010 #50 Skrevet 15. april 2010 Jeg har 4 barn på 20 ,22 ,24, og 26-..I fjor fødte jeg i en alder av 47 en frisk nyyydelig gutt.Trodde jeg var i overgangsalderen,men da jeg var hos legen var jeg 9 uker på vei.Og selv om jeg er "gammel" er han vårt lille mirakel og gir oss mye glede,og hans 4 søsken synes det er stor stas,.Jeg er også bestemor til 3,ei på 9 år ,en gutt på 4 år og en jente på 2 år,så Lillegutt var onkel til 3 da han ble født....Vet jeg blir en gammel mor,men vi koser oss og nyter hver dag...Så alderen er uvesentlig så lenge vi har det bra..........Men nå er det stopp,så jeg stereliserte meg etter keisersnittet i fjor.Nok med 5 ......Klem;-)))
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå