Hva tenker dere som prøver og er 40+ ??

[Anonym bruker]

Dette innlegget er ikke ment å provosere i det hele tatt.

 

Men jeg lurer på om dere har noen tanker om barnet og han/hennes tanker om det å ha en eldre mor/far?

 

Jeg er 28, mine foreldre var 40 år da jeg ble født. De er nå 69 år. Jeg har et fantastisk forhold til dem. Men jeg har vondt inni meg når jeg tenker på hvor mange år de har igjen. Og nå er de blitt besteforeldre. Men de er jo veldig voksen og blir fort sliten og sånn.

Gjennom oppveksten har jeg aldri tenkt over at de alltid var eldst (som jeg husker)

I grunn (av egoistiske grunner) skulle jeg nok ønske de var 59 og ikke 69. For jeg er så gla i dem og vil ha dem her lengst mulig

 

Jeg bare lurer på om dere har gjort dere noen tanker om det...

[Anonym bruker]

Selvfølgelig tenker jeg på det. Jeg har også eldre foreldre, og kjenner meg igjen i det du sier - at jeg skulle ønske de var yngre, spesielt nå som vi har en på 1.5 år. De kan jo ikke stille opp på samme måte som yngre besteforeldre. I mitt tilfelle er de "ekstra" gamle for jenta mi, siden jeg også er såpass gammel da jeg fikk henne.

 

Det er selvfølgelig mer ideellt om vi hadde vært yngre, men livet artet seg ikke slik for meg. Det er nå jeg har den mannen jeg ønsket barn med, og jeg traff han bare for 5 år siden. Så, da er valget enkelt når vi fortsatt har muligheten. Vi ønsker oss veldig en liten søster eller bror til jenta vår, for da er de ihvertfall to - i tilfelle vi skulle bli "for gamle for tidlig...".

[Anonym bruker]

Må innrømme at jeg sukket litt da jeg så dette innlegget. Det er liksom så mye vi over 40 skal tenke på mht på alderen.

 

Men for å svare kort: Faren min var 35 da jeg ble født og 56 da han døde. Moren min var 44 da jeg ble født og lever idag som en forholdsvis sprek 84-åring.

Så jeg tenker mest på å være sunn og bevare helsen så lenge som mulig.

 

For å si det slik: Det er bedre å ha en eldre mor som tar vare på helsen sin, enn å ha en ung mor som gir faen! (og ja, jeg håper at noen av de yngre mødrene blir provosert av det ;-)

 

Og så kommer jeg til å oppmuntre min datter til å få barn tidligere enn meg så sant hun har muligheten.

[Anonym bruker]

Jeg forstår at de som er over 40 og barnløse, gjerne ønsker å få barn, for det å være mor er helt fantastisk - og da er det lov å være litt "egoistisk".

 

Men de som ønsker et atpålatt, eller som er skilt og på død og liv vil ha "kjærelighetsbarnet" med ny mann, har jeg mindre forståelse for.

[Anonym bruker]

Veldig enig med anonym 20.33.

Skjønner dere som endelig har funnet mannen dere vil ha barn med, og ikke har noen barn fra før av..

Men dere som begynner å kjede dere litt når barna blir større, da finner dere ut at dere skal lage ett barn til. Det skjønner jeg ikke, desverre.

Jeg er ung og tar vare på helsen min så godt jeg kan Får jeg skal ha flere barn!

[Sagamor]

Nå er det slik at det er stor forskjell på kvinner som er 40,-)

Et godt eksempel er mine to venninne på 39 og 40 - begge nybakte mødre.

Hun på 39 er SUPERFRESH....mer sporty enn de aller fleste her inne og har masse ressurser til å ta seg av et barn til. Hun finner på allverden, er kreativ, full av spillopper og godt humør.

Hun på 40 burde nok ha stanset etter de 2 første (unnskyld....de kommer ikke til å lese dette). Hun er veldig sliten, takler våkenetter dårlig, orker ingenting og gleder seg ikke over den nye situasjonen hun nå er i.

 

Poenget mitt er at dette handler mer om helse, innstilling til livet, egne ressurser og livssituasjon enn om alder,-) Glem ikke at det finnes kvinner på 38 med langt mer ressurser og pågangsmot enn en på 25. Vi er alle forskjellige,-)

[Anonym bruker]

Vi er alle "ofre" for våre foreldres valg, gjennom hele oppveksten, noe som farger resten av våre liv. På godt og vondt. Alder er bare en liten detalj i dette.

[Anonym bruker]

Ja, klart en tenker på det. Men mannen min hadde unge foreldre (såvidt 20), og har hele tiden vært klar på at den modenheten som kommer med alderen er viktig og veier opp for noen ekstra år på alderen - hans mor gjorde en god del ting som ikke var så bra i oppdragelsen grunnet manglende selvsikkerhet og modenhet, som til dels preger ham enda og gjør at han ikke har maktet noe nært forhold til henne heller i voksen alder. Det samme vil jeg egentlig si om mine egne foreldre - selv om de var noen år eldre enn hans, og feilene var mindre graverende. Jeg mener også at jeg selv ble en bedre mor fordi jeg ventet til godt passerte 30 - manglet en god del på trygghet i meg selv i 20-årene. Dette er selvsagt veldig individuelt - for noen kommer tryggheten og modenheten sikkert tidligere enn for andre så jeg tviler ikke på at det finnes gode unge foreldre. Vil nok kanskje oppfordre neste generasjon til å starte litt tidligere enn jeg gjorde - særlig siden ytre omstendigheter førte til langt sprang fra førstefødte til nestemann ble aktuelt.

 

Er nå gravid med nr 2 og er passert 40, så er blitt ekstra bevisst på å passe min egen helse, vil jo gjerne holde meg frisk og opplagt så lenge som mulig - ønsker å kunne være der for egne barnebarn en gang. Tenker litt på at vi nok blir blandt de klart eldste foreldrene for nr 2, selv om vi bor i et område der gjennomsnittsalderen for foreldre nok er en god del over snittet så blir neppe noe større problem for barnet i oppveksten.

 

Men synes det er litt rart at så mange setter seg så kraftig til doms over andres valg rundt det å bli foreldre i en gitt alder - ung eller eldre, vi vet lite om hva som kan hende oss i livet - og lite om bakgrunnen for andres valg. En får jo av og til inntrykk av at det er et modernitetsfanomen at kvinner får barn sent, men en av mine bestemødre fikk faktisk sin nr 1 og nr 3 med nøyaktig samme alder som jeg får mine to, så føler meg ikke så spesiell.

[Anonym bruker]

Jeg bekymrer meg ikke så mye for dette; jeg har 2 barn på under 6 år og ønsker nå nr. 3 (med samme mann), og det er jo greit å ha søsken å spille på om vi går bort før våre barn er middelaldrene... Dessuten er min gode mann 5 år yngre enn meg, og det hjelper kanskje litt :-)?

 

En annen ting er jo at det blir mer og mer vanlig at kvinner får barn sent i livet, så da blir kanskje venner og søsken viktigere støttespillere i fremtiden? Jeg håper det ;-)!

 

Blir jeg ikke gravid innen et par år skal jeg heller vurdere å legge prøvingen på hylla...

 

Hilsen ei på snart 40 år

[Anonym bruker]

Skjønner at du føler deg veldig ung nå, men jeg tror det er veldig stor forskjell på 40 og 50 år, for de aller fleste. Når du er 50 så er barnet ditt bare 10 år!

Mine barn er ikke 10 år enda, men jeg kan tenke meg at det også er en veldig aktiv periode. Skole, lekser, aktiviteter både i hverdager og i helger.

Det å ha en tennåring i huset når du snart er pansjonist, det kan jeg heller ikke se for meg er det beste..

Jeg ser faktisk mye likhet i dere litt eldre foreldre og de som er unge.. Ønske er så strekt at dere tenker ikke på alle konsekvensene det har eller kan ha..

[Anonym bruker]

Når jeg er 50, er barnet mitt 5 år, når jeg fyller 60, er det konfirmasjon

Plager meg ikke det minste og tenker selvsagt ikke på konsekvensene nei

[Anonym bruker]

Når jeg leser dette så håper jeg du ikke er seriøs.. 60 år når barnet står til konfirmasjon? Du kan jo ikke vite hvordan helsen din er når du er 60 år.. Jeg ville i hvertfal ikke tatt den sjansen! Jeg vil gjerne oppleve mine barnebarn...

[Anonym bruker]

Det må jo rent matematisk bli sånn når jeg får barn i en alder av 45 og barna konfirmeres når de er 15. Da jeg ble gravid, var abort aldri en opsjon bare for at jeg er 45.

[Cajsa]

Det begynner nesten å bli slik at enkelte som skriver inn til dette forumet, av en eller annen grunn er de alltid anonyme, indikerer at det burde finnes aldersgrenser for det å få barn.

Vi blir presentert for regnestykker med aldersforskjeller, og konfirmasjonstidspunkt og jeg vet ikke hva.

Kan ikke en av dere lage det politisk korrekte utgangspunktet for å få barn?

Men da må dere ikke bare tenke alder. Da må dere rett og slett ta konsekvensene av å sette igang debatten med å inkludere helsetilstand, sivil status, etnisk tilhørighet, kjønn, seksuell legning, handikapp, psykisk helse, intelligensnivå, boligadresser.

Få det ut!

Jeg vil nå se hele listen. Og inkluder gjerne underkategorier. Med samboer, men ikke kull to (det er visstnok egoistisk mens første barn er greit over 40)

Men aller helst: Signer!

Hvis dere vil forbli anonyme, så kan dere flytte over til anonym-debatten.

Så kan vi eldre mødre få skravle ifred.

[snøfilla - mamma til 2]

Min mor var 26 da hun fikk meg, og som tenåring var jeg ofte irritert over å ha en "gammel" mor (mødrene til venninnene mine fikk barn som 19-20 åringer, så der med ble min mor "gammel"). Men da jeg selv ble 26 var jeg sigle, og det var ikke aktuelt å "pule på by'n" bare for å bli mor. Mannen min møtte jeg da jeg var 30, året etter giftet vi oss og 4 år etter var vi fortsatt ufrivillig barnløse. I våres ble jeg mamma til et lite eventyr fra Sri Lanka - i en alder av 37 år.

 

Jeg føler meg ikke gammel nå, men skulle like vel ønske at jeg var nærmere 30 og ikke 40. Hvis vi ønsker å adoptere søsken til gutten vår har vi en prosess på 3-4 år foran oss, og dermed bikke jeg 40 og blir veldig gammel mamma jeg også...

[vårdrøm]

jeg har en far på 80 og mor på 65 ser apsolutt fordelen av det å være yngre mor i forhold til at dette barnet kansje ikke vil huske sin morfar..... har barn på 20,19,og 14 så dette er en atpåklatt og ikke planlagt og med en ny mann men det vil ikke si at jeg ikke ønsker det nå av hele mitt hjerte velkommen nå...... det er en mening med alt dypere en vi kan gå..... jeg hadde ikke blitt gravid med spiral vis ikke dette barnet har en mening for meg og sin far og søsken som jeg vil med tiden forså va er..... vi gleder oss alle sammen veldig til dette mirakele kommer

[lilleskrekk]

Hei, man kan jo ikke la foreldrenes alder bestemme når en skal ha egne barn. Hos oss har vi "gamle" besteforeldre på pappaens side og "unge" besteforeldre på min side, og det er både fordeler og ulemper med dette. De gamle besteforeldrene har jo kjempegod tid og er så rolige og elsker å være sammen med de minste barnebarna, mens de unge besteforeldrene, som også er skilt, har jo egentlig masse annet i livet som de ordner med.... Så dette er jo helt individuellt, kan ikke tenke på hva andre gjør heller. Jeg fikk barn sent, men det passet meg da og hadde nok ikke vært så gunstig tidligere i livet!!! Barn er noe av det flotteste som finnes og man bør være glad man blir gravid!!!

[lolas]

Dette er en debatt som stadig kommer opp, og alltid med de samme gamle argumentene... Det er da overhodet ikke noe nytt at kvinner over 40 fâr barn, mon tro de ble kritisert for det ogsâ for 100 âr siden?

Selv om man fortsatt er fruktbar skal man altsâ la vaere â fâ barn ved passerte 40, fordi man i enkeltes öyne er altfor gammel!

[Dancing Queen]

Du er ikke for gammel til å få ett barn når du er 45 år. men når du er 58år, og barnet er blitt tennåring, da er du for gammel til å være aktiv og ta vare på barnet du fikk..!

Ser dere ikke at det blir helt feil?

 

Det er mye som skjer med kroppen din de årene, fra du er 40 til 50 år..

Om du føler deg kjempe sprek og klar for flere barn når du er 43, så betyr det ikke at du er like sprek og klar for å ta vare på barna når du er 50!

 

Jeg er ikke redd for å si det jeg mener.. så jeg signerer med mitt nick!

[Anonym bruker]

Ja så det du sier er at de som blir gravide når de er over 43++ bør ta abort for de er ikke i stand til å ta vare på barna sine når barna blir tenåringer og de selv er kommet i 50-åra?

[Dancing Queen]

Ja, jeg er redd for det.. I de aller fleste tilfeller så mener jeg det.

[gutt♥02.04.07♥jente♥18.11.10♥]

dancing queen?

hva gjør du egentlig her inne? du er født i 88?? å har fått barn?

er du her inn kun for å lage litt kvalm da eller?

 

bare lurer litt...

jeg er "ung" mor, men kjenner flere her inne:)

 

tenkte liksom litt på hva motivasjonen din for å gå inn på dette formuet er?

med mindre du også har venner her....d bare virka ikke helt sånn

[Anonym bruker]

Dancing Queen, hvis du er født i 1988, hva gjør du på et forum for de over 35? Er du her bare for å være ufordragelig og hetse folk? Det finnes et eget forum for unge mødre; hold deg der du hører hjemme.

[Sweet42]

Klart dette innlegget provoserer litt. Jeg ble tidlig mor første gang, såvidt over 20 år. Neste barn fikk jeg 10 år senere. Han er forresten nesten 20 år eldre enn meg. God far og super sprek.

 

Nå er jeg over 40 år. Er nyforelsket i en ny mann. Vi er så glade i hverandre og trygge på hverandre at vi ønsker å lage "kjærlighetsbarnet".

 

Mine foreldre var 37 år gamle da de fikk meg. Da jeg gikk på ungdomsskolen tenkte jeg mye på at jeg hadde gamle foreldre. Nå er de snart 80 og selvfølgelig tenker jeg mye på at de kanskje en dag om ikke så lenge ikke er her lenger, men sånn er livet. Ingen garanti for hvor lenge man har sine foreldre.

 

Men... Tidene har forandret seg drastisk de siste årene. Vi velger å bli foreldre først når vi har passert 30 år og kanskje også 40. Er man sprek nok så er det bare å kjøre på mener nå jeg. Nyt livet og alle dets gleder og sorger. Det er å leve og vi lever kun en gang!

[Dancing Queen]

Der jeg hører hjemme? Har ikke hørt at det er noen aldersgrense på disse sidene, selvom tema er forkjellige..

Jeg sier ingenting for å provosere. Det var en over her som bad folk om å si meningen sin saklig og signere med nick. Det gjorde jeg. Dere må tåle å høre andres meninger dere også, akkurat som oss som har valgt å få barn når vi er unge.

Jeg er i hvertfal nok til å signere med nicket mitt når jeg sier hva jeg mener. Det er det ikke mange som gjør fortiden!

Nå har jeg sagt hva jeg mener.. Lykke til