Sambo klyper babyen :(

[Anonym bruker]

Her er det snakk om en liten baby på 5 mnd. Tenk hvordan det blir når ungen er 2 år gammel å kommer i trassalderen, gjør gærne ting med vilje! Hva skjer da tror du??!?!?

[Anonym bruker]

mener du da at barnet aldri skal få være alene med faren?

Har hatt en lang samtale med samboeren min nå,og han er villig til å få hjelp!! Han skjemmes veldig over hva han har gjort,og han kan ikke gi noe svar på hvorfor,men han vil iallefall få hjelp,og det er jo positivt.

 

Hva som skjer videre nå vet jeg ikke..vi tar en dag omgangen,og han får ikke være alene med baby før han har gått til terapi eller hva enn hjelp han får.

 

HI

[Miss Misantrop]

Du sier han er villig til å få hjelp. Har dere laget konkrete planer? Når jeg titter på gutten min på 9 måneder og tenker på at noen hadde kløpet han 5 ganger blir jeg farlig. Hvorfor har du høyere tolleranse for hva gutten din skal tåle en hva du hadde tålt? Hadde du funnet deg i å bli kløpet 5 ganger uten en eneste grunn?

[Anonym bruker]

Du tenker logestikk når barnet ditt lider?

[Anonym bruker]

nei selfølgelig tollererer jeg ikke dette!

Men han er faren hans,og han kommer jo til å ha samvær med han,men da er jo ikke jeg tilstede,skal jeg da nekte han å ha det også da?

 

Vi har ikke laget noe konkrete planer nei,vi skal snakke mer om dette i morgen,høre litt med mora hans om hvordan vi skal løse dette.

 

Mener du at jeg skal droppe brylluppet om 5 uker? At jeg bør flytte ut?

Uff,jeg føler jeg sliter med å klare å tenke klart jeg akkurat nå! uff,ønsker så at vi skal være en lykkelig familie Men selvsagt ikke på bekostning av min sønn!

[Anonym bruker]

kan hende at han har fødseldepresjoner som en annen lengre opp sier. de kan faktisk få det de og, jeg har hatt det (er kvinne da), og ja, jeg kløyp babyen min et par ganger, men da skjønte jeg at jeg måtte ha hjelp og kontaktet helsestasjonen og har fått hjelp, sambo visste ikke noe om det før jeg fortalte det. men er bra han er villig til å få hjelp, ta kontakt med helsestasjon eller fastlegen.

 

lykke til

[Anonym bruker]

viss du velger å bli så må du jo konstant passe på at mannen din ikke får muligheten til å skade babyen, du kan aldri la de være alene! eg ville gitt han en sjangse til å sjerpe seg og så gått...men viss du går kan det faktisk bli verre for ungen din...barn tvinges til samvære mot sin vilje selv om fedrene er voldelige og da kan du ikke være der å beskytte barnet ditt.....det kan du nå....

[Anonym bruker]

Hjelper det å klype en baby hvis den gråter? Slutter den å gråte da? Da får jo babyen vondt.. man slutter vel ikke å gråte hvis man får vondt?

Det har aldri falt meg inn å gjøre..

[Anonym bruker]

Så bra at samboer'n din stiller seg positiv til hjelp! Det vil nok løse mye for dere vil jeg tro. Synes også det var en god ting at han selv fortalte deg om det, det viser i mine øyne at han er klar over at han har et problem, og ønsker å løse det.

 

Skjønner godt at du ikke tar ungen under armen og flyr avgårde med en gang, det er ikke alltid det er den beste løsningen. Det fører kanskje med seg ytterligere problemer. Er iallefall helt enig med deg om at dere bør prøve hardt å løse det som et par; jeg tror han trenger deg/dere og at dere kommer styrket ut av det som familie dersom dere klarer å løse problemet. Eller rettere sagt at han klarer å løse sitt problem med hjelp og støtte fra deg.

 

Viktig også tror jeg at dere fortest mulig snakker med fagpersoner (fastlege, helsestasjon, familieterapeut, psykolog....). Og nå vet jo ikke jeg hva slags forhold dere har til mora hans; kan hende er det helt naturlig i deres tilfelle å ta henne med i dette. Men hadde det vært meg og min kjære, så er jeg ganske viss på at jeg ville holdt min svigermor (og egen mor for den saks skyld) utenfor. Dette som har skjedd her er noe som er først og fremst i samspill med far og sønn, innenfor de "familieveggene" som tilhører deres lille familie. Du nevner han er flau, at han skjemmes (med rette); jeg ville også på bakgrunn av dette holdt hans mor (eller andre mødrevarianter) utenfor. Men som sagt: er det helt naturlig og føles riktig for dere begge at din svigermor er involvert, så kan dette sikkert være positivt også; at dere får en annen pårørendes perspektiv.

 

Bryllup om 5 uker... uff; du har jo altfor mye å tenke på! Synes ikke du skal droppe det, men dersom det er mulig å utsette det ville jeg vurdert det. Er ikke noen god atmosfære å skulle gifte seg i, er det vel?

 

Håper ting løser seg for dere; det er vel ganske sikkert at det ikke blir lett, men jeg har iallefall tro på at dette kommer til å gå bra til slutt!

[Miss Misantrop]

5 uker til bryllupet?! Oy. Du... det bryllupet hadde jeg nok utsatt. Beklager. Her må mange ting ryddes opp i før dere lager enda en binding. Huff, så utrolig leit. Jeg føler faktisk med deg, men jeg er faktisk bekymret for ungen din, og da kan jeg bare begynne å tenke meg hvor engstelig du må være. Men pass på at han ikke bare lover og lover. Her trengs handling og helst i går. Kanskje du kunne ta kontakt med barnevernet. De har et 12 trinnsprogram dere kanske kan være med på samt at de har et sånt kurs der man kan ta kontroll over sinnet sitt. Det er stort sett litt ventetid hos psykolog, så det er viktig å komme seg på liste så fort som overhode mulig. Man har private løsninger som det er mulig å komme til litt kvikkere til rundt 600 kroner gangen, de offentlig løsningene betaler man kun egenandel på. Familievernkontoret kan kanskje også være til noe hjelp. Lykke til.