Sambo klyper babyen :(

[Anonym bruker]

ved ett par anledninger har han gjort dette. Han hisser seg fort opp,og det går ut over lillegutt,har snakka med han mangen ganger om dette,at jeg ikke aksepterer dette!

Sagt at han må gå på sinnemestrings kurs men det vil han ikke.

Så ikke på han som en voldelig person når jeg traff han,og han virker ikke som en mot meg eller noen andre. men lillegutt har fått noen klyp enten i låret (en gang fikk han ett skikkelig blått blåmerke) eller i armene.

 

Hva pokker skal jeg gjøre!? gå ifra han? eller ? Dette har skjedd 4 ganger,men det er 4 ganger for mye....Lillegutt er 5 mnd

[Gjest]

Trenger du virkelig spørre om det her?

Nei, du skal ikke gå fra ham, du skal LØPE

[Anonym bruker]

Du kødder!

[Anonym bruker]

for en ekkel situasjon.. når babyen bare er 5 mnd og ikke forstår noe som helst, stakkars..

Jeg hadde truet med å dra.. Kanskje du skal ta deg noen dager å hos moren din eller noe for å vise at du viser alvor

[Anonym bruker]

Ja jeg spør her! han er fryktelig glad i gutten sin,og han sier at han ikke skjønner hvorfor han blir så fort sinna på han hvis han feks gråter og han ikke klarer å roe han ned.

Har ikke lyst at familien vår skal bli ødelagt,men vil heller ikke at lillegutten skal få vondt!!

[Anonym bruker]

Hva??? Det hadde jeg aldri godtatt? Fysisk straff er ALDRI ok men her er det i tillegg snakk om en 5 mnd gammel baby. Jeg hadde pakket sakene mine og reist til mamma og pappa. Så får han komme å innrømme at han har gjort noe veldig veldig galt, fortsetter det hadde jeg truet med barnevernet, og hadde det fortsatt utover dette hadde jeg gjort alvor av det. Du vet aldri hva han kan finne på, når han klyper en liten baby. Jeg hadde ikke stolt på han alene med babyen.

[Miss Misantrop]

Jeg skulle mere en gjerne ha hjulpet deg å pakke.

[Gjest -<<-]

Hva om du tar en grundig samtale med din samboer, hvor du forklarer hvor uakseptabelt det er å gjøre denslags og setter klare betingelser for at du skal kunne fortsette å bo sammen med ham?

 

Om han faktisk mener at han ikke er i stand til å beherske seg overfor et spebarn, så behøver han hjelp. Han kan begynne med å søke råd hos fastlegen sin, eller dere kan kontakte privatpraktiserende psykolog, barnevern eller familievernkontor. Å ikke gjøre noe med det er uakseptabelt.

 

Om han ikke ser at han er nødt å ta tak i dette før han påfører sønnen sin varig skade, bør du ikke på noe tidspunkt la ham være alene med barnet. Det er trolig ikke holdbart i en samlivssituasjon, og vil dermed gjerne medføre at du må flytte med ungen.

[Anonym bruker]

han får ikke være alene med gutten nå nei,og jeg tar han med en gang han begynner å gråte.

Har prøvd å snakke med han,og forklare at dette ikke er akseptabelt,han er enig i det,men han vil jo ikke få hjelp,så da må jeg vel flytte ut da...

HI

[Anonym bruker]

Forferdelig å gjøre mot en liten baby, regner ikke med at det bedrer seg når gutten deres blir større??

[Anonym bruker]

det vet jeg ikke,men jeg akter ikke å finne ut om han blir bedre eller ei,for jeg kan ikke la han påføre gutten mer skade.

Blir så fortvila når jeg ser på det søte fjeset hans og vet at han har fått vondt av pappaen,og så har jeg ingen å prate med dette om!

HI

[tante grusom master of law]

Jeg hadde flyttet med en gang. Jeg hadde under ingen omstendigheter godtatt og akseptert at noen skader barnet mitt. Det er det du gjør hvis du blir boende, godtar og aksepterer at samboeren din skader barnet.

Han må skaffe hjelp før du kan flytte tilbake.

 

Forholdet til deg og sambo kan ikke gå foran barnets helse.

[tante grusom master of law]

Og lykke til. Jeg forstår at dette ikke er lett, men barnet går foran alt!

[Anonym bruker]

Når man trår over en grense er det lett for at det går lenger og lenger..

Neste gang kanskje han klapper til babyen..

 

Snakker av erfaring da jeg selv har vært et veldig hissig menneske.. Det begynte først med å ta barnet hardt i armen.. Så et klaps på låret, Så gikk det videre til å brøle og riste ungen..

 

Jeg søkte hjelp etter at jeg gjorde det siste.. Jeg hater meg selv for det jeg har gjort mot barnet mitt, og har aldri vært i nærheten av å ha gjort det igjen.

Om jeg kjenner at jeg holder på å bli gal så trekker jeg meg bort, teller til 100 og minner meg selv på at de bare er små barn og at jeg er den voksne her. Minner meg selv på hvem jeg vil være og bli husket som.

 

Synes det er fælt bare å skrive om dette og fatter ikke at det er jeg som har gjort det mot barnet mitt..

 

Dessverre kan jeg ikke få det ugjort.

[Anonym bruker]

du får klype han hardt tilbake. Uten å si hvorfor eller si ummskyld etterpå. Ta tak i mannen å klyp til blodet pipler, også bare går du. Da får han kjenne selv hvor "snill" han er mot barnet sitt! Pakk sakene å dra!

[Anonym bruker]

Så bra du gikk å fikk hjelp da anonym 17:41 !!

hvor søkte du hjelp?

 

HI

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Menn kan få fødselsdepresjoner også. Leste en artikkel i et bam blad om det. Han MÅ søke hjelp, og om han nekter så må du flytte. Barnet kommer først.

[Anonym bruker]

:jeg har tenkt på at om han gjerne har det,for han har forandra seg mye etter barnet kom.

Skal prøve å prate med han en gang til jeg,om at han må få hjelp,ellers så flytter vi. Og nei,han får IKKE være alene med sønnen sin mer,det får han ikke være siden han fortalte hva han hadde gjort.

 

HI

[Anonym bruker]

Det hjelper ikke å bare flytte. Du må melde fra om dette også. Hvis ikke har han som en hver annen pappa rett til samvær med sønnen sin. Og hva skjer da? Når du ikke engang er i nærheten. Be om hjelp før du flytter ut, så du har bevis på at du snakker sant. og at han ikke er egnet til å ha sønnen sin alene

[Anonym bruker]

Kontaktet fastlege og la alle kort på bordet.. Var livredd for at barna skulle bli tatt fra meg, men ville heller at de skulle i fosterhjem enn å bli skadet fysisk og psykisk av meg..

De var 4 år da jeg mistet tempramentet mitt ovenfor den ene av dem.

Nå er de 6.

 

Fastlege henviste meg videre til psykiatrisk der jeg fikk samtale terapi, noe jeg fortsatt går i hver 2. mnd..

 

BV ble koblet inn da, men så raskt at de var en ressurs for meg.. De var bekymret da.. men forsto at jeg gjorde alt som sto i min makt for å forandre meg.. De fikk snakke med psykologen min om fremskrittene mine, osv..

 

Og jeg fikk avlastingshjem 1 helg i mnd fordi jeg var så vanvittig utslitt..

[Anonym bruker]

Hvorfor kan du ikke flytte ut først og vente på at han har oppsøkt hjelp? Lusk han med til familievernkontoret, de vil sikkert foreslå det samme og nå har du vitner på at han er voldelig.

[Anonym bruker]

Synes du skal søke hjelp, snakk m helsestasjon eller fastlege. Det er ikke normalt å gjøre slikt, og han trenger nok kanskje hjelp til å mestre et eller annet. Men den hjelpen bør han få fra andre enn deg tror jeg.

 

Han skal ikke være alene med babyen i det hele tatt fram til evt hjelp/terapi synes jeg. Ville også sørget for alene kjærestetid sammen bare du og han, slik at ikke hele tilværelsen dreier seg om babyen.

[Eucerin]

Om du ikke lar sambo være alene med baby'n, da betyr det vel at det er på tide å flytte!

 

Tenk på barnet, ikke deg selv.

[CMH]

Herregud, kjære vene. Om han er voldelig mot en liten baby kommer du deg raskest mulig vekk fra han. Du er jo vitne til at han mishandler babyen din!

[Anonym bruker]

fikk vite om dette for en uke siden,han fortalte det til meg,og jeg visste ingenting så jeg ble sjokka kan du si. Er ikke bare bare å ta ungen under armen å flytte heller,har lite familie og vil ikke presse meg på hos vennene mine heller....

 

HI