Min mening er:

[Anonym bruker]

...at fedre er akkurat like egnet som osorgspersoner som mødre...hadde ikke falt meg inn å sette pappaen på en andreplass!!! Om jeg har behov for en tur uten unger, så er jeg hundre prosent sikker på at ungene ikke vil ha noe større savn, enn om pappaen skulle på tur.

[Anonym bruker]

Så enig, så enig! derfor tar jeg meg flere turer på egenhånd uten baby på slep:)

[Anonym bruker]

Helt enig! Er noe yull det andre som blir sagt her.

[Gjest]

klart det:) Syns nesten det er litt rart at folk mener noe annet^^

[Anonym bruker]

Ja, det er mye en kan fortelle seg selv, for å rettferdiggjøre sine ønsker og handlinger.......

 

For eldre barn gjelder vel det du sier, men ikke for babyer.

[Anonym bruker]

Jo absolutt for babyer og! Far har både mat og omsorgsevne for å ta seg av en baby i noen dager. Det har dem begge to bare godt av.

[Anonym bruker]

Man kan jo lurel itt på hva folk mener noen ganger..enn om mor skulle dø, hem skal da ta hånd om barnet, hvis far ikke er bra nok? mors familie? hehe, nei, jeg har verdens beste samvittighet for å ta en bytur, og få litt tid uten barn, det gjør MEG til en bedre omsorgsperson, siden man får samla litt overskudd Og samme gjelder da vitterlig for far!! Tror neppe ungene er tjent med slitne foreldre som ikke orker så mye som man vet man kanskje burde!

 

HI

[Anonym bruker]

Så lenge man ikke ammer, og man ikke tar turen akkurat de første ukene, ser jeg ikke problemet altså..

 

HI

[Gjest]

hvorfor ikke for babyer?

Jeg har ment at kanskje de første ukene så er det greit at mor får litt ekstra tid til amming og det som hører til. Men lar du far få komme til og bidra med hjelp når det gjelder stell og bleieskift, så vil du få deg en posetiv overaskelse:)

De første tre måndtene vi hadde vesla nektet hun og sove i armene mine, men gikk i total søvn så fort hun ble lagt ned på brøstkassa til sin pappa:) ( husker jeg var en smule sjalu på det, og følte meg litt misslykket som mor)

Men å se ansiktet til samboeren mens han steller og duller med vesla, er jo nok til å bli hodestups forelsket igjen^^

[Anonym bruker]

Når skal dere få inn i hodene deres at det ikke er det det gjelder?

 

Det har med at en av primæromsorgspersonene "forsvinner" for barnet. At der er en av dem med barnet, gjør da ikke automatisk at den andre ikke blir savnet.

 

Tror vi som er alene med barn, ofte forstår dette på et helt annet plan. Jeg vet med meg selv at selv om jeg hadde bodd sammen med far, og han hadde deltatt i alt, så hadde barnet slitt litt om jeg var borte noen dager.

 

Babyer er ikke så dumme at de ikke merker at den ene har vært fraværende, og at da må nye bånd knyttes med den personen. Det er bare ikke bevisst fra babyens side. Det er ikke mange dagers fravær somskal til, før de båndene må bygges på nytt. Det er her det ligger, og ikke i at den ene er bedre enn den andre av foreldrene. Det er vel ofte det som er grunnen til at mange babyer vil ha mor når det virkelig gjelder, selv om begge er der. Fordi far ofte er mer borte fra barnet enn mor. Så det er til mor båndet er sterkest.

[Anonym bruker]

Jeg begynner å tro at det svært mange tilbakestående damer her inne.

 

Det er ytterst få som mener mor er en bedre omsorgsgiver. Det dere har store problemer med å fatte er at babyer knytter seg mest til den de oppfatter som primæromsorgsgiver. Så kan dere kjerringer hyle om foreldres likestilte omsorgsevne til dere blir blå i trynet. Deretter kan dere jo forklare babyene deres at de ikke er politisk korrekte og at dere derfor velger ikke å la babyens behov være det viktigste. Dere mp jo få beholde friheten. Det er jo derfor man får barn

 

Jeg synes det er facinerende hvor mange lite smarte damer det er her inne. Alt skal bli en kjønnskamp.

[Anonym bruker]

Ja, ikke sant?

[Anonym bruker]

Bevis, bevis, bevis på at dette er fakta??

[Gjest]

kjønnskamp? hva med de fedrene som faktisk har lyst til å være mere med babyen sin? Det er jo ikke snakk om at mor skal være borte i ukesvis...

Jeg ville jo si det er mere tilbakestående å mene at mor ikke kan forlate barnet i noen timer, eller noen dager som hun som skulle på sykehuset, ødlegger barnet sitt!

Jeg mener nå at barnet er mest knyttet til mor de første dagene og ukene, det er jo ofte fordi vi har gått med dem i magen og de kjenner hjertelyden og lukten av mor mye bedre.. men under de første ukene, så kommer far inn på banen. Barnet vil lære å kjenne sin far som sin mor etter som tiden går, men man trenger ikke være 12 år for å syns sin far er like god som sin mor. Det er jo ikke sånn at mødre holder barnet sitt 24 timer i døgnet uten fars innblanding og så stikker ut døra og blir borte!

Bruk litt sund fornuft så ser du det selv..

[Anonym bruker]

Tilknytning? Bevis på tilnytning?

 

Les alminnelig utvikling- og tilknytningspsykologi. Noe av dette er pensum i psykologi på videregående nivå for himmelens skyld. Man kan jo starte med Bowlby og lese videre derfra. Smith og Schofield også. Elementær teori.

[Anonym bruker]

Og enkelte her inne har lika å sjå på seg sjølve som "meir-verdige" og kallar andre tilbakeståande pga av ulike meiningar. Sjarmerande.

[Anonym bruker]

sitter ikke inne å råtner bare fordi jeg har fått barn altså! og tviholder på permisjonstiden min som enkelte andre!

Nei her er det likestilt, begynner på jobb igjen i august og da er baby 5 mnd, da får pappa resten!

 

Ærlig talt for noen snevre overbeskyttende mødre det er her inne!

[Anonym bruker]

Kan folk snart fatte at dette ikke dreier seg om mors rettigheter eller fars rettigheter? Dette dreier seg om babyers beste. At folk er så innsnevret at de gjør det til en liekstillingssak er helt utrolig. Hvis det beste for mitt barn var at far var primæromsorgsgiver, ja da hadde jeg hadde latt han være det pronto. Mine behov er faktisk mindre viktige enn barnet sine i spedbarnsperioden.

 

Og hva er dette pisset med at mor ødelegger barnet ved å være borte noen dager? Kan noen snart gi et sitat hvor noen har sagt det? Ødelegger? Jeg klarer ikke se at det at barnet ikke blir ødelagt for livet er en god nok grunn til å utsette bayer for potensiell uro og utrygghet ved å frata det tryggheten. Men det er åpenbart mange mødre her inne som mener at det er helt ok, for far/mor er jo like god omsorgsgiver. At babyen ikke opplever det sånn betyr jo ikke noe.

[Gjest]

Akkurat det er jeg helt enig i, men jeg tror at hadde man spurt en baby på 1-2-3 mnd og den kunne ha snakket, så ville denne svart at mor var den viktigste omsorgspersonen (i et normalt familieforhold). De aller, aller fleste ammer babyene sine, er det ikke så mange som 80% (?) som fortsatt ammer når babyen er 5-6 mnd? Så selv om jeg føler meg 100% trygg på at mannen min er en minst like god omsorgsperson som meg første halvåret-året (vil faktisk tro at på mye er en bedre også, er mer tålmodig enn meg), så har jeg likevel tro på at jeg i babyens øyne er en viktigere omsorgsperson fordi det er jeg som har maten, og da kosen og tryggheten ved ammesituasjonene.

 

For meg handler ikke dette om at noen er bedre enn andre egentig, men hva som rent biologisk sett er det mest naturlige når babyene er helt små. En av foreldrene må jo også være hjemme med babyen første tiden, og som oftest er dette mor, altså er det også mer naturlig at den lille knytter seg mest til mor i tarten, for så å gjevne ut dette i løpet av andre levehalvåret når h*n selv blir mindre avhengig av pupp og mer mobil og våken for omgivelsene rundt seg. Gjevne seg ut forutsatt at far er flink til å vise omsorg og prioriterer familien, og at mor slipper far til da så klart!

[Anonym bruker]

Men så lenge det er mammaen som er i permisjon så ser faktisk barnet mor ca 9 timer mer om dagen enn far (og det er gjerne om dagen barnet er mest våkent). Mammaen blir dermed den primære omsorgspersonen uansett hvor mye pappa steller med den lille etter arbeidstid.

 

I tillegg - det er nok mange flinke ferdre, men det er også mange fedre som ikke er så interessert. Menn er skapt annerledes. De er glad i barnet sitt, men klarer ofte ikke engasjere seg når barnet er lite. Jeg har en mann som er glade i barne sine, men ofte synes de er stress og mas. Barna merker dette og foretrekker mor. Det er bare slik det er. Mor har ofte bedre omsorgsevne selv om far kan om han må, selv om far er like glade i barna sine og selv om mange her har menn som ligger over gjennomsnittet

[Gjest]

ja ikke sant^^ Men nå har ikke jeg kalt noen tilbakestående, jeg fulgte bare opp anonyms påstand. og skreiv at det er ikke noe mere tilbakestående å mene at barnet ikke blir ødelagt for resten av livet av å være borte fra mor en liten stund. Alså tilbakestående er ikke på personen, men på det hun skrev...

hvis du i det heletatt har lest hele da^^

[Anonym bruker]

Min mening er at de ofte er like egnet som omsorgspersoner som mor og noen ganger er de bedre.

 

Men noen er ikke like egnet.

 

Om pappan er en god omsorgsperson vet vel mor ingen reiser fra barnet hos pappan om de ikke tror det. :-)

 

Hos meg går desverre ikke det men det er fordi pappan har blitt syk etter at vi fikk barna våre og derfor ikke kan ta seg av dem på lik linje med meg. Av medisinske grunner.

 

 

 

[Anonym bruker]

Kan dere bare ikke forstå at dette er ikke enten/eller?

 

Det er ikke slik at barnet kun trenger/savner en av foreldrene, men begge om de ellers er likeverdige i starten. Er den ene borte, så vil barnet savne denne. Samme med den andre. Dette betyr ikke at en er bedre enn den andre, men at for et barn med 2 omsorgspersoner i hjemmet kan begge bli like mye savnet.

 

Likevel blir det en kjønnskamp når en påstår at babyer/nyfødte har lik tilknytning til begge. Hvem har de 6 første ukene hjemme? Hva skjer der?

 

Om en ser på dyr; idet barnet blir født lages det lyder og det luktes både her og der. Hvorfor gjør mor og barn det blant dyr? Alle dyr som drar omsorg for sine barn gjør dette. Kan det ha noe med de båndene som er så viktige for at barnet skal overleve? Hvilke hanndyr gjør det samme med sine avkom? Hvorfor tror vi mennesker at vi er så himla annerledes? Vi er faktisk dyr, vi også

 

Vi tror vi kan heve oss høyt over naturens lover. Men det ligger bare i oss som instikt for å overleve som rase at babyen knyttes sterkest til mor fra starten. Samme type instinkt som gjør at en baby finner brystet selv idet den blir lagt på mors bryst.

 

 

[Anonym bruker]

Pingvinene blir faktisk oppdratt av pappane sine.

[Anonym bruker]

De mødrene her inne som mener at far kommer på 2 plass er hønemødre som ALDRI har latt far komme til verken når det gjelder mat, stell eller legging!!

 

Er barnet vant med at far tar like mye ansvar er barnet også vant til at far styrer på, og reager ikke på at mor er borte noen timer for og være sammen med veninne sine eller gud forby hun går på fest.

 

Skjønner godt at barnet blir utrygg hvis det kunn er mor som har styrt på og far ikke en gang har fått skiftet en eneste bleie.Og så blir barnet plutselig alene med barnet.