Fars rettigheter? stemmer det at....

[Snyfnugg]

Hei Anonym.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg befinner meg i samme situasjon som deg, men hvor jeg i tillegg er stemor for min samboers datter. Jeg håper at du vil ta dette innlegget som et vennlig råd, ettersom jeg selv er gravid i 20 uke og har vært med barnefaren i kort tid, men hvor jeg nå ber deg lytte til kjærligheten du har til barnet du bærer under hjertet. Derfor håper jeg at du vil ta deg tid til å lese dette innlegget.

 

Nei, han har ikke gjennom loven rett til delt omsorg, men delt foreldreansvar hvis dere bor på samme bostedsadresse. Han har rett til 30% samvær, etter 1. Juli 2010 er dette samværet utvidet fra en dag til en kveld i uka, og annenhver helg. Samt at barn over 7 år, kan far gå rettens vei for å kreve delt omsorg (bosted som det heter i dag), ettersom stortinget har åpnet for at dommere skal kunne dømme dette i langt større grad enn tidligere. Samt at far har krav på etter 1. Juli 2010, 3 uker sommerferie med barnet, og annenhver påske, jul, høst og vinterferie med barnet. Etter 1. Juli 2010 må du varsle 6 uker før flytting slik at du og barnefar kan møtes for å diskutere om flyttingen er til det beste for barnet. Dette er nå vedtatt og kan leses utdypende på stortingets sider, og gjelder endringer i barneloven som trer i kraft fra 1. Juli 2010.

 

Da kan han kreve foreldreansvaret når du har født, dette kan du ikke sette deg i mot etter 1. Juli 2010. Han har krav på 30% samvær, + ferien etter lovendringen i barneloven.

Du kan lese mer om fars og dine rettigheter i barneloven.

 

Dette er mitt svar på dine spørsmål, men det jeg nå ønsker å skrive til deg er en instendig bønn til din samvittighet overfor barnet ditt. Jeg er i en situasjon hvor jeg selv skal bli mor om 20 uker, og at jeg er stemor til min samboers datter på 3 år, som han har 50% samvær med og delt foreldreansvar, men ikke delt omsorg (bosted). Jeg ønsker ikke å rette en pekefinger mot deg og si fy fy, men be deg tenke over valgene dine overfor dit barns framtid.

 

Det er ikke sjeldent jeg sitter å trøster min 3 år gamle stedatter når hun klamrer seg til faren og vil ikke dra fra oss, fordi hun virkelig oppriktig elsker sin far. Han er hennes klippe, på lik linje med sin mor, men dette er noe moren ikke vil innse. I to år har vi kjempet for å få på papiret at vi har 50% samvær og har hatt det siden moren flyttet ut, men hvor hun har nektet å skrive under papirene, for da ville hun få mindre i stønader fra NAV.

Hvor vi gjenntatte ganger før vi skal levere henne til hennes mor, må trøste henne, lokke henne og påminne henne at det ikke er lenge til hun skal se sin far igjen (annenhver uke). Jenta slites mellom to parter, to foreldre som hun elsker, men hvor hun er mest knyttet til sin far, som elsker sin datter framfor alt. Jeg har stått midt imellom som stemor og har måtte trøste jenta i hennes våkne øyeblikk og tørke tårene til min samboer fordi han gråter i frykt for å miste det kjæreste han har i livet, barnet sitt.

 

Jeg skal nå selv bli mor, jeg vet ikke om det vil ende mellom meg og min samboer, men jeg og min samboer skal intenst jobbe for at det ikke skal skje, pga barnet jeg bærer i magen og fordi jeg vet at han er en fantastisk far. Vårt barn trenger en mor og en far, og går vi fra hverandre så trenger barnet to mødre og to fedre. Selv er det jeg som har tatt initiativ til å skrive en kontrakt med min samboer, hvor jeg sier fra meg retten til å nekte han delt omsorg (bosted), fordi jeg aldri vil kunne klare å nekte barnet mitt en far. Når jeg fortalte han om kontrakten er det første gangen jeg så min samboer virkelig gråte av lettelse, frykt, sorg og innesperret fortvilelse. Etter dette forslaget gikk han på kne og fridde til meg.

 

Barn som bor sammen med alenemødre uten at far er en aktiv deltaker i barnets liv, har større sjanse til å utvikle atferdsvansker, depresjoner, angst, identitetskonflikt, lojalitetskonflikter, rusproblematikk o.l. jeg ønsker ikke å utsette barnet mitt for den risikoen. Den beste måten du kan beskytte barnet ditt på er å kreve at far skal være tilstedeværende. Den beste måten å gjøre barnet ditt lykkelig er å la barnet ditt ha en far.

 

Jeg kan med hånden på hjertet si at ja, jeg er redd for at det en gang skal gå galt mellom meg og samboeren min, men vet du, jeg har ikke lov til å tenke på hva som skal skje med meg hvis det en gang skjer.

 

Jeg har ikke privilegiumet til å tenke på mine egne behov, ønsker og drømmer, fordi jeg fra september 2010 blir mor til vårt barn. Min oppgave er å sørge for at barnet får det beste et barn kan få, av omsorg, utdanning, fritidsinteresser, helse, velvære, glede og lykke, så lenge det barnet lever. Det er en stor oppgave, og jeg er takknemlig for at jeg har en ved siden av meg til å støtte meg i akkurat den oppgaven. Slik jeg har gjort det til min oppgave å sørge for at jeg og min samboer gjør det samme for hans datter, fordi hun har krav på det, hun har rett til det og det er det hun har behov for. Jeg elsker min stedatter som min egen, og jeg vet jeg vil elske barnet vårt også, men jeg kan ikke tillate meg å tenke på mine behov foran hverken min stedatters behov eller vårt barns behov. Det er det det vil si å bli en mamma og en pappa.

 

Jeg ber deg, ikke ta barnet vekk fra sin far. Barnet trenger en far og en mor, og uansett hvor mye du forsøker å kompansere for at far ikke er der, kan jeg love deg, at det vil du nok aldri klare. En far har sine kvaliteter å gi til et barn og mor har sine kvaliteter, og uansett hvor håpløst det måtte virke, så er det beste for barnet ditt at du og han skriver en samboerkontrakt som også inkluderer samlivsbrudd og barnet du bærer, slik at barnets behov ikke blir unnlatt hvis det skulle skje et opprivende brudd mellom dere. Det er ikke barnets feil at du/samboeren din er utro, at dere ikke passer sammen, at dere krangler, blir uvenner eller bitre fiender, men hvis du nå tenker å handle pga din frykt for å miste barnet, er det til slutt barnet som vil lide pga den avgjørelsen. Og mange år etterpå kan barnet klandre deg fordi barnet aldri ble kjent med sin far.

 

Hvorfor lete etter en grønn eng på andre siden av gjerdet når du står midt i den?

 

 

[Anonym bruker]

Haha for et menneske? Vi jenter/damer er ikke sånn alle sammen altså! Heldigvis for alle de barna som vokser op der ute. Det er faktisk noen av oss som mener at menn faktisk/selvfølgelig har da en like stor rolle i barnas liv som den en mor har?!! Tenk å ta fra en pappa sine barn??? Er dere klar over at det er like mange barn som elsker sin far som elsker sin mor. eeeehhh rart?? sikkert for noen... Hva mener man når man som mor, kidnapper barna fra far, eller saboterer samvær fordi han har funnet seg en ny ei? Hvem ødelegger den familien? Tatt fra meg min pappa så vet jeg virkelig ikke hva jeg hadde/skulle gjort jeg. Mina mann her hjemme er flinkere med barna våre enn de aller fleste mammaer jeg kjenner faktisk! Kan heller ikke dra alle under en kam. Ja han har sine feil andre steder, men DET har DU å!!! Det har alle.... Å si at en mann ikke har like store rettigheter til sitt barn som deg selv burde være grunn nok til og få overført omsorgen til han spør du meg. Da har du allerede bevist at du tener på ditt eget beste og ie barnet. HELDIGVIS!!! HAr han SELVFØLGELIG!! om han gidder, for det er det desverre ie alle som gjør,den like fulle rett som deg til delt foreldre ansvar og delt omsorg. Han kan like gjerne gå for full omsorg likegodt som deg, ryker en av dere der vil den av dere som taper få annehver ferie annehver helg pluss noen dager i uka.. Å du som kvinne burde faktisk tenke litt på at nå idag er det like mange menn som vinner frem om full omsorg som kvinner, der er faktisk noen prosent flere menn.. En liten tenker til deg.. Er barnets far kjent på papiret har han automatisk den samme rett som deg, selvfølgelig!! det er da AKKURAT like mye HANS som ditt barn? hva innbiller du deg? Ja kjære menn der ute som fortviler over sinnsyke mødre som stikker av med barna deres det er faktisk ikke alle kvinner som er sånn heller! takk gud for at det fortsatt er noen av oss kvinner og menn som setter barnet først og ikke seg selv.

[Anonym bruker]

Ja riktig med at det er mye rot her! Å det største rotet er ditt eget! Ha ha.. Hvor har du fantasimeningene dine fra? De har ihvertfall ikke rot i virkligheten! Min bror var kun samboer AUTOMATISK delt foreldre ansvar/omsorg. Sjekk på NAV hehe.. Nye regler gitt, heldigvis. Er de ikke samboere må Far bare passe på å skrive under SKJEMAET som man må fylle ut på sykehuset, dette glemmer selvfølgelig Mor å innformere Far om, om hun er ei lita pengehungrig heks som blåser i sitt barn og fråtser rundt kjeften når hu tenker på engangs stønader alenemamma penger kontantstøtte barnetrygd osv.. Dette velger manne sammens med sykehus personal på sykehuset om han vil fylle ut, ingen INGEN, og ihvertfall ikke en Mor kan nekte en Far dette.. Så følg med kommende fedre, når dere sitter på sykehuset i lykkerus over å ha blitt Pappa og skal skrive under på ærklærings skjema over at du er Far til barnet, står det også "skal far ha del i osorg/ansvar? JA det skal han.. du får ikke til dette senere uten velvilje fra heksa... husk på det. Det er AKKURAT like mye MANNEN sitt barn!! SELVFØLGELIG!!

[Anonym bruker]

Hehe.. Du kan og du vil? Hadde vært mer redd for om han ville la deg se barnet igjen jeg? Du flytter ikke han, og han får automatisk de samme rettighetene som deg. Sjekk hvor du vil, men noe annet ville vel rart? Er han ikke Far til barnet ditt? Tror du at du har noen større rettigheter overfor deres barn enn han har? Tror du barnet heller vil ha deg som mor enn han som far? Slik det ser ut, håper jeg han går for hele omsorgen, og slik det allerede virker som, vil han få den. Etter som jeg bare av det lille jeg har sett, patetiske, egoistiske, null respekt eller omtanke for ditt eget barn engang. Håper han kaster deg på gata som den rotta du er og aldri lar deg se barnet igjen.

[Anonym bruker]

Her var det mange fæle svar fra personer som høres bitre ut og som derfor tillegger HI mange egenskaper som antakelig de som svarer mener at den de kjemper mot, har. Jeg synes dere heller skal be om behandling enn å plage HI.

[Gjest Antarctica]

Ja, noen bør åpenbart kjenne hvor skoen trykker først, før de slenger med leppa.

[trinjor]

Du tar helt feil!!!! Foreldreansvar får far med engang han skriver under på at han er far til barnet. Har ingenting om far og mor er gift eller ikke. Så snart far skriver under får far og mor delt foreldreansvar. Foreldreansvar har man hele livet, det skal godt gjøres dersom foreldreansvaret blir fratatt. Samværsrettighet og foreldreansvar er to helt forskjellige ting. Rettssystemet har åpent opp for at det kan dømmes mer og mer del omsorg, det er ingen automatikk at mor automatisk får hovedomsorgen. For noen funker delt omsorg, for andre ikke.

[trinjor]

Dette må være noen av de dummeste meningene jeg har sett noen gang, samt null innsikt i det å være omsorgsperson. Min samboer kommer ikke til å tape, dette har vi allerede ordnet opp i ved å skrive kontrakt på hvordan ting skal være i fremtiden. Jeg unner INGEN fedre å oppleve noe så sårt igjen som min samboer gjorde. Forhåpentligvis så har jeg vettet i behold og har ikke fått barn før jeg har vært klar på dette. Man forplikter seg i 18 år å ta hånd om barnet til barnet er voksen. Det vil si at man kan ikke bare rive opp barn fra det som er kjent og nært bare fordi man treffer noen andre, her må man la barnet gå foran sine egne ønsker. Ergo, jeg kan ikke flytte fra barnefaren med mindre jeg ikke har en legitim grunn til å gjøre dette.

Far og mor er likstilt, det tar bare litt tid før samfunnet erkjenner dette.

[*SommerFrisk*]

Denne tråden slutta for meg da Snyfnugg satte punktum med innlegget sitt. BRAVO! -Meningene er like. men noen er saklige, og klarer å få frem poeng, uten å bombardere!

 

Det er helt fantastisk hvor høyt det går an å skrike når man skriver. Gratulerer

[Mama88]

Vil først og fremst si til alle dere som kommer her og slenger DRITT til den stakkars jenta som stilte noen uskyldige spørsmål;

Hva er det egentlig som feiler dere? Jenta er i en situasjon hun aldri har vært i før, hun er usikker og redd, og ikke minst veldig sårbar!

Det går da vel an å ta ut hormonene deres et annet sted, enn på spørsmåls-forumene her inne? Skjerp dere!

 

Kjempebra innlegg av Snyfnugg, hun har helt rett når det gjelder de nye reglene fra Stortinget.

 

Jeg kan jo si så mye som at jeg er 8 uker på vei, og har ikke vært sammen med kjæresten min i mer enn 7mnd! Vi er ikke samboere på papiret engang. Vi ble jo så klart sjokkerte da vi fant ut at jeg var gravid, for dette var på ingen måte planlagt. Jeg gikk på pillen. Med alle slags mulige tanker i hodet, satt vi oss ned og begynte å snakke sammen. Vi kom frem til etter mye diskusjon over flere dager, at vi skal beholde barnet. Dette er tre uker siden, og nå er vi bare overlykkelige for at vi venter et barn!

 

Men tro meg- Om du skal beholde barnet eller ikke, så er det godt å ha en som står ved din side og kan støtte deg. Man er dobbelt så sterke sammen! Lykke til, håper alt ordner seg for deg

[Anonym bruker]

Det er forskjell på foreldre rett og foreldre ansvar!!

Far kan erkjenne farskapet og dermed få foreldre annsvar.. Men for å få foreldre rett må mor også skrive under på dette for at han skal få det! Foreldre rett er om man må ha to underskrifter på feks å få pass, skole ting osv.. For meg er det lettest å ha det alene da min b.f bor kjempe langt unna, og pga andre problemer!! Har ikke noe med penger å gjøre, hadde FINT klart meg uten de jeg får for å være alene. Å være alene er ikke akkuratt en drømme situasjon, men noen ganger er det bedre!

[Anonym bruker]

...og de som ikke har noen ved sin side...? skal late som at han støtter henne, og håpe det beste? Eller ta tyren ved hornene og leve sitt eget liv der en selv lager reglene?

 

Vet godt hva jeg ville ha valgt...

[Anonym bruker]

Hadde det vert slik mellom meg og bf også så hadde jeg sitti og vurdert det samme selv... heldigvis bodde vi ikke sammen fra verken den dagen vil ble sammen og når ungen le født. bler slutt når jeg var 3 mnd på vei..

 

Er utrolig glad for det den dag idag... Han har ikke en dam shit han skulle sagt om unge våres.... Eneste han har godtatt er og betale barnebidrag.. det er det eneste han har signert på...

[Anonym bruker]

anonym 03.03 her igjen...

 

Ikke at jeg ikke unner ungen min en far. men han valgte xen sin framfor meg og barnet og han valgte og flytte 360 mil vekk fra oss.

Jeg ønsker og kan ofte være trist fordi det lenger ikke er meg og han, ikke av den grunn at jeg elsker han eller noe. Men at mitt barn ikke får leve i samme hus med sin mamma og pappa.

 

Ungen min har en "pappa" som har vert der siden jeg var nesten 6 mnd på vei, han stiller opp akkurat som en far og ser på ungen min som sin egen. Og jeg sier at det er VÅR unge. uansett om det ikke er det, men i våres øyne er det slik. Hun ser på han som sin pappa.

 

Men likevel ligger litt av den tristheten i meg at min lille datter kansje aldri får ha sin mamma og pappa i samme hus, rundt seg.

 

Uansett hvilken drittsekk bf er og har vert med og kalle meg stygge ting og be meg ta selvmord og mye mer, og uansett hvor mye jeg egentligt "hater" han for de tingene og at han også ga blaffen fra den dagen testen viste 2 streker så gjør det meg likevel trist på hvordan min datters oppvekst egentligt blir.

 

Jeg er oppvokst selv med foreldre som enda er gifte og lykkelige, kunne aldri tenkt meg og måtte bli kastet mellom to hjem:(

 

Om en stund håper vi og ber for at kansje sambo kan adoptere min datter, at hun blir mer hans også. er usikker på hvordan rettigheter for han blir sånn 100% men vet han stiller sterkere da til samvær og slikt om vi skulle gå fra hverandre.

det er noe jeg/vi føler vi burde gjøre for henne om ikke situasjonen med biologisk far skulle endre seg. og jeg håper bilogisk far går med på det om vi må ha noe samtykke fra han eller noe.

[Anonym bruker]

Hør de selvrettferdiges sang!

 

Kjære søte lille deg. Folk blir provosert av spekulasjonene dine. Det blir jeg også.

Men jeg vil overhodet ikke forsvare din samboer og hans rettigheter her.

Den jeg vil snakke om er det lille livet du bærer i magen, lille venn.

Det er et barn, som skal fødes, og vokse opp til å bli et menneske som skal fungere i samfunnet. Og det er DIN og barnets FARs ansvar for å gi barnet det baggasjen det trenger for å klare seg i samfunnet.

Det er ingen DUKKE du venter!

 

Hva tror du barnet ditt vil velge???

Barn ønsker å ha BEGGE foreldrene. De fleste barn ( ikke alle, men det store flertallet) av skilte foreldre`s største drøm, er at foreldrene skal finne tilbake til hverandre.

 

Sett deg heller ned å snakk med samboeren din. Legg planer sammen. Dersom du vil gå skole et annet sted, kan du kanskje pendle? kanskje har barnet det best hos FAR mens du studerer???

DIN oppgave, er å tenke på hva som er best for BARNET deres, ikke for deg og/eller faren.

Barnet skal være deres prioritet, ALLTID og UANSETT!!

 

Håper du skjønner dette. At du tenker deg om. Vær glad for at du får barn med en som ønsker å være delaktig i barnet sitt liv. For det er DET som er viktigst for den lille.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Du trenger ikke og flytte i fra far! Bare sørg for at du har en annen folkeregistrert adresse enn barnefar... Skift den rett før fødselen til feks foreldrene eller en venninne eller noe i den dur;).