Fars rettigheter? stemmer det at....

[Anonym bruker]

Fikk nettopp vite at jeg var gravid..

Vil veldig gjerne beholdet, men synes det er lite at jeg og samboeren min kun har vært i lag litt over ett åt..

 

Spørsmålet mitt er: Stemmer det at hvis jeg ikke bor sammen med barnefaren når jeg føder, har han ikke rett til delt omsorg?

 

Hva er altså mine rettigheter hvis vi som eks samboere får et barn, og ikke bor i lag når jeg føder..

 

Min frykt er HVIS det skulle skjære seg med meg og sambo om 1-2år, g jeg vil flytte, kan jo han stoppe meg.. vil jo gjerne flytte for å gå skole etterhvert.. må jo det..

 

Hvor kan jeg lese mer om "fars rettigheter" ?

[Anonym bruker]

Dere får automatisk del foreldreansvar i og med at dere bor sammen, men du kan jo prøve å få han til å si den fra seg, men det tyder jo ikke godt på verken et gryende godt samarbeid eller et dugende farsemne.

[Anonym bruker]

Kjære vene!!

Nå reagerer jeg kraftig! Hva er det du egentlig vil? Du bor sammen med din kommende barns far, og prater på alt mulig negativt? Er du i det hele tatt glad i fyren? Det virker ikke slik på meg! Jeg ble gravid ganske raskt jeg også, før ett år. Men det kan vel gå like så bra det som med andre par som har vært sammen lengre! Noen ganger bedre... Skjønner egentlig ikke hva du vil! På meg høres det ut som om du vil flytte ut så fort som mulig, og ikke la barnefaren få noen rettigheter i det hele tatt! Han har like mye rett til barnet sitt som du har!!!

Fy søren!!

Med den iq som du har, så håper jeg rett og slett at han kaster deg ut så fort som mulig! Det finnes andre bedre jenter enn deg!!

[Anonym bruker]

Ro deg ned du da, hysteriske ku!

[Anonym bruker]

Tre bokstaver: EGO!!!!!!

[Anonym bruker]

Hvis dere får barn, er det begges barn!

Mødre som benekter at det er to foreldre til hvert barn, kan du få billig av meg. Får du unge med en mann, får du samarbeide om barnet, enten dere er sammen eller bare deler omsorg og ansvar.

Hilsen Alenepappa.

[Anonym bruker]

Kan ikke nekte deg å flytte innen landet.

Delt forldre ansvar er farens rettighet, både på godt og vondt.

[Anonym bruker]

Jeg tror det stemmer.. Jeg flytta fra min samboer før jeg fødte mitt barn på grund av det samme som deg. Jeg er sterkt imot 50/50 ordning, så derfor ville jeg sikkre at det ikke kunne bli sånn.

Vi hadde oxo bare vært sammen 1 år.

jeg bodde langt fra min familie og ville ikke ta noen sjangser... Det angrer jeg ikke på nå, for nå er det slutt mellom oss.

 

[Anonym bruker]

13.25

 

Om du mener at dere ikke har delt foreldreannsvar skal jeg fortelle det at om han går til retten med det får han delt foreldreannsvar med en gang.

[Gjest]

Her var det mye rot og anonyme gitt.........

 

Delt ansvar skjer KUN automatisk dersom du er gift med far. I andre tilfeller har mor hovedomsorg men far har samværsrett. Dersom far vil ha delt omsorg og går rettens vei, viser det seg at dette ikke skjer i de fleste tilfeller. Dette er gammel rettspraksis i Norge og det skal tydelige grunner og misforhold mellom mor og barn, for at dette skjer.

 

Men det beste er jo selfølgelig at en klarer å samarbeide seg i mellom. Jeg blir nå alene, med hovedomsorg. Derimot klarer vi fint å samarbeide slik at vi skal kunne ro dette i havn på en måte som er best for barnet

[Anonym bruker]

Trenger du si at du er gravid? Hiv han på dør, før opp "ukjent far", så har du barnet og alt ansvaret selv. Du går selvfølgelig glipp at et fett barnebidrag dersom barnefar har en godt betalt jobb og ingen barn fra før. Du vil self få bidrag fra staten, men en tusenlapp er ikke mye å bli rik på. Du har sikkert rett på overgangsstønad, men den er tidsbegrenset og heller ikke mye å bli rik på.

Eller du kan fortelle at du er gravid, dere kan bor på hver deres adresse, da får du 100% foreldreansvar og far må gå rettens vei for å evt få noe som helst. Du har sikkert rett på fri rettshjelp, noe far muligens ikke har, fordi han har for høy inntekt, så kan du drøye saken ut i det uendelige, slik at far må gi opp pga økonomisk ruin. Valget er ditt

[Anonym bruker]

Det er slike mødre som deg, som tenker på penger og makt over barna , som ødelegger for oss mødre som spiller på lag med barnefaren og tenker på barnas beste hele veien og lar barnet vokse opp med både en mor og en far! Tenk på barnet FØR du tenker på din egen lommebok og hvordan DU vil føle det, npr man får barn må man faktisk legge all egoisme til side å sette barnet i fokus.

 

Barnet skal vokse opp med mammaen og pappan, selv om dem ikke er sammen! At du fratar barnet ditt sin egen kjødelige far, DU BURDE SKAMME DEG!!!!

[*1.gangs gravid*]

Rystet av dere Så ufine dere var da..

Har dere lest innlegget hennes i det hele tatt..? Var jo ikke slik at hun planlegger å reise fra faren og ta barnet og å nekte han all samvær.

Huff dere var ufine altså. Skamme dere, sier nå jeg!

Stakkars jente.

 

Hun lufter jo bare sine tanker, og spør om helt naturlige ting som man lurer på når man er i hennes sko..

Synes derimot det er fint at hun tenker på dette nå, og ser framsiktig!

Vet dere at hun ikke ønsker å være sammen med far?

Nei, for det var ikke det hun skrev!

 

Kutt ut dette tullet, jeg kjenner jeg blir sint på folk som tror de bare kan komme å slenge med leppa og si hva som helst, før de vet hele historien... Æsj.

 

Jeg foreslår at du tar deg en tur innom NAV eller går på hjemmesidene deres :-) Der står det masse, av det du lurer på og ellers nyttige ting i forhold til dette.

 

Lykke til, jeg håper alt ordner seg for dere alle 3 :-) :-)

[Anonym bruker]

Ufin, var vel å ta litt for hardt i. Hun har bare fått svar på det hun lurte på:=)

[Karolinets]

Har ikke alle en gang hatt tanker om hva som skjer dersom forholdet skjærer seg, og det er barn med i bildet?

Skal man gå å holde slike tanker inni seg? Etter å ha sett svarene "anonym" har fått, virker det sånn, jeg hadde i alle fall ikke turt å si noe om jeg forventet sånne svar!

Er ikke disse forumene her for at alle skal kunne be om råd og hjelp/dele situasjoner, tanker og opplevelser med andre som muligens kan være i samme situasjon?

 

Ingen barn har godt av at foreldrene har gått fra hverandre, om man samarbeider bra sammen eller ikke. Barna har det alltid best om foreldrene forblir kjærester og samboere. Jeg snakker også av personlig erfaring da jeg har en stesønn og har sett hva foreldrenes brudd kan gjøre med et barn.

Syns det er fint at "anonym" tenker framover og "bekymrer" seg over slike ting!

 

Dere med de frekke svarene, og spesielt dere som kommer med sleske forslag til hvordan å få far ut av bildet: SKAM DERE!!! Jeg er rystet over hva jeg har lest!

 

Og til slutt: Hun har ikke en gang sagt at hun skal beholde barnet, "Vil gjerne beholde, men.." står det..

[lilletjukka ;o)]

Ærlig talt!

Maken til kritikk denne stakkars jenta skal få. Hun har noen konkrete spørsmål som er helt naturlig når man er usikker. Det handler slett ikke om kjørelighet eller manglende som sådann.

 

Er dere ikke glad i foreldrene dine selvom dere snakker om arvefordeling i familien kanskje?

 

Enig med Karolinets - SKAM DERE!!!!!

 

Jeg om min samboer har vært sammen i bare litt over ett år og bodd sammen i 11 måneder. Vi er gravide og overlykkelige. Vi har allerede pratet en del om hva konsekvensene blir dersom det skull bli slutt. Dette handler om alles trygghet - Både jeg, far til babyen og babyen selv.

Det har da aldri skadet å vøre opplyst.

 

Uansett hva du måtte velge - Vær ærlig og åpen. Et godt forhold bygger på god kommunikasjon først og fremst!

 

Lykke til!!!!

[Gjest]

Så utrolig egoistiske dere er!!!!! Det er ikke bare ditt barn, det er like mye hans barn uansett hvordan du vrir og vender på det, og barnet ditt har rett til å kjenne sin far!

Blir kvalm av dere *sinna*

[Gjest]

(til de som kommenterer slikt som "Trenger du si at du er gravid? Hiv han på dør, før opp "ukjent far", så har du barnet og alt ansvaret selv." altså, ikke TS

[Anonym bruker]

Det er like SANT at det er hans barn som at det er hennes barn. Men "hans barn" og "hennes barn" betyr overhode ikke det samme!

 

At barnet er HANS betyr bare at han har lov til å låne det av henne, dekke deler av hennes utgifter og kalle seg far.

 

At det er HENNES barn betyr at hun har rett til å ta med seg barnet og bo hvor hun ønsker, vurdere hans omsorgsevne og evt. holde barnet tilbake fra samvær. HUN er ansvarlig for barnet, HAN er ansvarlig for å være hennes hjelper praktisk og økonomisk.

[Anonym bruker]

Dette til de som sier.- "skriv ukjent far"

Det er så utrolig skremmende at noen kommende mammaer skriver at man kan skrive ukjent far. Hva tenker dere med egentlig? Med ukjent far mister barnet all mulig rett på en pappa, og de arverettslige beingelsene.

Hva når barnet er 10 år og lurer på hvem som er barnets far?

Om du som mamma ikke har noen som helst peiling på hvem som er barnets far, er det noe forstårlig med å fylle ut blanketten for ukjennt far. Men ellers er ikke det særlig smart. En ting du må huske på er i tillegg at den angivelige farene kan også ta opp farskaps sak gjennom Nav på eget tiltak uten mors erkjennelse.

 

Alt dreier seg ikke om barnebidrag og bidragsforskudd- men om barnets kontakt med både mor og far. Det er heller ikke slik at pappaer som ikke bor sammen med barnet bare låner barnet, og at mammaen har det økonomiske ansvaret. Er du blitt foreldre uansett mann eller dame er du rettsmessig pliktik til å forsørge barnet ditt. Og her kommer samværet inn- hvor mye ar pappen sammen med barnet, vanlig samvær er 4 til 8 netter i måneden.

 

Så folkens- ikke nekt pappaer samvær med barna sine-selv om du er sinna på han. de trenger den tiden sammen. Alt i alt er det beder med en pappa som er der annen hver hel enn at du får 1000 kr mer i mnd.

 

Og papaer må begynne å jobber for sine rettigheter nåe det gjelder et samvlivsbrudd med barn. Dere har ikke akkurat loven i deres fravør. Hvor er likestillingen der??

[trinjor]

Jeg syns det er skremmende å lese at mødre oppfordrer andre kommende mødre til å holde graviditet skjult, føre opp ukjent far og kan all slags lover og regler for å karve til seg mest mulig penger og stønader. Skam dere! Det er pga dere at det sitter mange fedre rundt omkring i landet å savner sine barn og barn som savner sine fedrre fordi mødre er maktsyke og pengegriske psykopater som ikke tar hensyn til hva som er barnets beste, fordi barneloven er gått ut på dato. Barneloven må endres, den må gi fedre lik mulighet for å kunne ha daglig omsorg for sine barn om de ønsker det og om det er til det beste for barna. Nå så er det kun mødre som er favorisert, noe som er helt feil. Jeg har nettopp vært igjennom en slik sak med min samboer hvor han kjempet i retten, hadde alle forutsetninger for å kunn få barna fordi mor flyttet til en annen kant av landet. Men han tapte den saken, noe som innebærer at barna må flytte 200mil unna det som er kjent og nært. Mor brukte i tillegg skitne triks ovenfor sine barn og min sambo, det norske rettsvesnet burde skamme seg!!!!!! Og enkelte holdninger til mødre her inne burde skamme seg og burde rett og slett ikke fått lov til å være/bli mor. Fy!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

Trinjor:

 

Jeg skjønner godt at du er opprørt på din samboers vegne.

 

Men prøv å se det positive i saken: Dersom du har eller får barn med din sambo, så er han forhåndsdømt til å tape, også i forhold til deg, dersom dere går fra hverandre.

 

Enten det er ham eller du som er utro og/eller finner dere en ny partner, så er det uansett dine barn, og deg som kan bo hvor du vil med dem, mens han blir den som reiser, betaler og avlaster deg.

Føles det ikke litt trygt? Alle er likestilt, men noen er mer likestilt enn andre, og slik må det være. For noen er tross alt født som kvinne :-)

[Anonym bruker]

Herre Gud, her fikk du mye vrøvl og sammensausing fra kunnskapsløse folk!

 

Helt konkret: NEI, hvis du har hovedomsorgen for et barn og må flytte for å forfølge ditt behov for jobb eller studier, så kan ingen med loven i hånd nekte deg å flytte. Annichen Huitfeldt (barneminister) fremmet riktignok et lovforslag som handlet om varslingsplikt, dvs at den som tar med barna og flytter skal si fra innen seks uker før flyttingen finner sted. Men om jeg ikke husker feil, falt forslaget.

 

HVIS du har hovedomsorg (dvs barnet bor hos deg) kan du altå flytte, men du må være forberedt på å bidra til barnets samvær med far, både praktisk og økonomisk, etter en 50/50 hovedrege. ( f eks han henter, du bringer annenhver gang, eller dere betaler halve billetten hver.)

 

Sammensausing med "foreldreansvar" , "hovedomsorg", "delt bosted" osv er vanlig, men irrelevant. barn kan ha foreldre som deler foreldreansvar, men likevel bare ha et minimumssamvær med den ene av dem. De kan praktisere delt bosted selv om en av dem har foreldreansvaret osv. Disse tingene hører ikke sammen, men mange re forvirra og blander dem til en eneste graut der man snakker om delt foreldreansvar som om det var 50/50 botid hos hver forelder. DET ER NOE ANNET. Ikke nok med det, enkelte bruker fortsatt eldgamle betegnelser som "foreldrerett". Den finnes ikke - det er barna som har samværsrett med sine foreldre.

 

Men jeg lurer egentlig mest på om dere er sammen eller ikke akkurat nå, om dere bodde sammen eller ikke ved fødselen (den har vel funnet sted?) og ikke minst: hvis dere er sammen nå, hvorfor tror du så sikkert at det vil bli slutt når du evt skal studere?

[Anonym bruker]

Dersom en er registrerte samboere får en automatisk delt foreldreansvar. Altså er registrert på samme adresse i folkeregisteret.

Ellers må det skrives avtale!!

 

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Når man får barn uten å være gift, får mor automatisk hele foreldreansvaret. For at dette skal bli delt må man signere papirer og levere dette fra seg. På samme måte som at far må signere på at han faktisk er far til barnet. Dette er i alle tilfeller uten at man er gift, ente det er en "tilfeldig" som er far, en kjæreste eller en samboer. I praksis så har foreldreansvar å gjøre med rettigheten til å ta avgjørelser på barnets vegne som å søke pass, bestemme navn, skifte etternavn, bytte bostedsadresse (tror jeg) osv.

 

Om dere ikke er sammen når dere får barnet er det kanske naturlig at du har dette ansvaret aleine, iallfall til å begynne med.

 

Siden dere er sammen nå, vil det nok være naturlig å levere papirer på at dere skal ha delt foreldreansvar.

 

Om du ikke forteller til kommende far om dette, og han ikke vet noe, er det ikke sikkert han spør. Men om han vet, og spør, så vil det kanskje bli problematisk å bortforklare hvorfor du ikke går med på det. Om dere ville gått fra hverandre og gått rettens vei på dette med foreldreansvar, tror jeg ikke det er mye problem for han å få sin del av foreldreansvaret.

 

Uavhengig av foreldreansvar, så har begge foreldre krav på samværsrett. Eller dette er egentlig feil- barnet har krav på samværsrett med begge foreldre. Er slik det er, og dette som er fokus. Foreldrene i seg selv har ikke mye rettigheter- de er det barnet som har. Men dette går litt "hånd i hånd". Med mindre det er forhold som tilsier at dette er skadelig for barnet så anses det som best at barnet har samvær med begge foreldre. Her kan man arrangere samvær privat eller gjennom retten ved et evt brudd.

 

Vil uansett oppfordre deg til å ikke tenke så mye på fars rett om du bestemmer deg for å beholde barnet, men heller tenke på hva som er det beste for barnet. Som oftest er det best for barnet å kjenne begge sine foreldre, og ha samvær med begge. Om du dere går ifra hverandre, og du flytter, så er det ikke sikkert far setter seg imot dette heller, kanskje man da kan dele omsorg i helger og ferier. Det er mye som kan ordnes. Likevel så er det selvfølgelig utfordringer. Men hvis jeg har forstått det rett så er dere jo kjærester i dag. Man har aldri noen garanti for forhold, uansett hvor lenge man har vært sammen, så det er alltid en "risiko" sånn sett. Men tror nok de fleste som har barn føler det slik at barna er "verdt det", selv om man kanskje må ofre noe, eller at ting blir litt vanskeligere enn om man hadde vært uavhengig av noen andre.

 

Vil anbefale deg å gå inn på nav.no, der står det mye som er kjekt å vite.

 

Lykke til!