Hvordan dele felles delen av permisjonen

[Småtorsk]

Nr 2 i oktober skreiv:

 

"jeg kjenner jeg blir provosert av alle som prøver å dytte dårlig samvittighet nedover hodet mitt fordi vi ikke skal dele 50/50.

 

pia mi hadde kolikk til hun var 3 mnd, skulle jeg da få "kose" meg hjemme i en mnd når hun var blitt frisk, og så gå ut i jobb???"

 

Jeg veit ikke om det er meg du sikter til som dårlig samvittighets-dytter. Men i mine innlegg står det klart at jeg hverken kommer til å få til en nøyaktig 50/50-løsning selv eller sier noe stygt om dem som ikke gjør det.

 

Som jeg har sagt tidligere, har jeg også forståelse for at man vil dele "kosetida" likt hvis ungen ha kolikk eller andre problemer, altså at man venter til ting normaliserer seg og så forsøker å dele opp resten,

 

Det eneste jeg prøver å si, er at jeg personlig er avhengig av å dele både kosen og slitet. Å passe små barn er nok litt av begge deler, og jeg finner det derfor ikke naturlig å ta hele permisjonen selv.

 

[3 små!:) Gutt, gutt og jente!]

Jeg er i permisjonsdebatten enig med Småtorsk. Det har jeg vært lenge... Hehe... Jeg blir ærlig talt veldig oppgitt over alle som kaller alt, utenom fars 6/10 uker, for mors permisjon... Forrige svangerskap var jeg mye med på slike diskusjoner, men orket ikke mer.

 

Jeg er gravid med nr 2 nå, termin i desember. Har en på snart 2 år, og etter at han ble født var jeg hjemme 2.5 mnd før jeg og mannen delte resten av permisjonen slik at vi jobbet annenhver uke hver. Da fikk vi ta del i kosen og strevet begge to. Begge arbeidsplassene har syntes at det har fungert bra. Bedre enn at vi er borte 6 mnd hver. Det ble ikke helt 50/50-deling, men ikke langt unna;) Denne gangen har vi tenkt å prøve det samme. Evt prøver vi noe nytt, men vi skal uansett dele mye mer enn at far bare får 10 uker.

 

Jeg er helt klart for å dele både kosen og slitet. Det er ikke bare jeg som skal få alt ved å være hjemme et år. Jeg synes det var utrolig deilig å koble av på jobb, mens gutta koste seg hjemme, samtidig som jeg gledet meg veldig til det var min uke til å være hjemme igjen:) Bare positive erfaringer:)

 

For å legge til mer; jeg hadde en grei fødsel, slet med amming og var på vei inn i en svangerskapsdepresjon. Det å jobbe og koble av med noe annet hjalp veldig på å komme ut av den vonde perioden igjen.

[Renate har ♂09, ønsker 1 til]

Sånn som situasjonen vår er nå skal jeg ha min egen del + fellespermisjonen, og om søknaden vår går igjennom får jeg også fars uker. Dette er fordi at mannen min ikke bor i Norge for tiden, og når han kommer hit har han ingen jobb, så han blir jo hjemme sammen med oss allikevel

[16.10.07&13.10.09:)]

nr 2 i oktober? kjekt at du er av den oppfatningen!

Flott at noen jobber igjen tidlig, men jeg hadde ikke reist fra jenta mi på 2,5 mnd! Hadde savnet henne så fælt, og siden jeg amma hver 3. time, også om natta lenge så hadde det blitt veldig slitomt. I tillegg til de andre problemene jeg fikk etter fødsel.. Det ER forskjell på mor og far, reint naturlig og fysisk. Det er heldigvis forskjell på folk også, og alle bør få velge selv! Er jo derfor det er fellesperm, man står fritt til å gjøre akkurat det som passer best for en selv!

[nr 2 i oktober?]

hmmm d e d e mene....

 

alle forsøk på å slette ut forskjeller mellom kjønnene er et skritt i gal retning for oss kvinner.

synes ikke det er rett å skulle forvente det samme av kjønnene. at noen ønsker det skal ikke bety at alle skal være nødt å føye seg under dette. det blir bare helt galt for meg.

[fjellgeita♀09 ♂10baby14]

så lenge far og mor blir enige om hva som er riktig for dem, så er vel det det viktigste. Alle har forskjellige ønsker og behov.

Jeg var i utgangspunktet for 50/50, og jeg har ingenting imot det at noen velger å gjøre det. Min mann ønsker også å ta ut større del av permisjonen, men pga av praktiske årsaker som flytting og ny jobb, så vil han at jeg skal ta fullt ut.

Det er ikke alle som er full av energi etter et par mnd mammaperm. En venninne startet hele permisjonen med brystbetennelse og innleggelse på sykehus. Slik var det de 3 første månedene. Nå får hun kanskje forlenget permisjon, men ikke alle som får det. Da mener jeg at det skulle bare mangle at hun tok større del av kaka. Mannen jobbet dessuten mye i utlandet og kunne ikke stille opp for henne i like stor grad.

 

Synes man skal respektere valget andre tar. At noen mødre velger å gå i jobb etter 2 mnd er helt i orden for meg og supert for pappaen, og det helt i orden for meg at noen mødre tar ut 10 mnd permisjon, mens far tar bare 10 uker. Folk har vel sine egne grunner for at de velger som de gjør.

 

Men hvis min mann ønsker å ta ut større del av permisjonen, så nekter jeg han for alle del ikke det. Men i bunn og grunn ønsker jeg å ta ut en litt større del. Og håper at politikerne gir begge foreldre muligheten til å være hjemme med barnet i ett år.

[16.10.07&13.10.09:)]

helt enig i alt du sier vestlandsfanden

[*1+1=2 små*]

utrolig gøy med en konstruktiv debatt:)

 

Vi er i en litt annen situasjon ser jeg. Jeg er student og jobber mindre enn 50% og dermed får ikke far sine 10 uker. Noe jeg synes er helt horribelt...at FARS persmisjon skal avgjøres av MORS jobbing*knurr*

 

Vel det ender altså opp med at jeg "tar" hans 10 uker og har mine 6 uker etter fødsel for meg selv. Men siden jeg er student så kommer jeg til å studere samtidig som jeg har med lille nurket. Problemet hvis far tar ut permisjon er også at jeg mister en del av stipendet mitt...så mest sannsynlig blir det til at jeg tar hele permisjonen for at vi skal klare oss over sommeren også(får fødselspenger over sommeren fra lånekassen men ikke om jeg bare får vanlgi lån/stipend)

 

Ting er ikke svart hvit og selv om min mann hadde likt å være hjemme så fungerer det desverre ikke slik for oss. Det er også litt problemer for meg på jobben min fordi jeg jobber bare lørdager og det er da også ikke mulig å ta ut gradert jobbing....(også kommer jeg til å si opp jobben i permisjonstiden og jo lenger jeg venter jo mer penger har vi til slutt).

 

Desverre er det for oss ikke mulig å gjøre det annerledes, men siden min mann har mulighet til å jobbe fleksitid så får jeg hjelp og han se nurket ganske mye alikevel. Jeg vet også at sjefen hans er veldig fleksibel så når jeg trenger hjelp så kan han ta seg fri/gradert uttak.

 

Det viktigste er jo at folk er fornøyde med valgene de gjør:)

[luftbobler]

Jeg forstår ikke helt tankegangen bak hvorfor det er synd på de stakkars arbeidsgiverne dersom mannfolka tar ut mer enn 10 ukers perm. Det er nettop den typen holdninger (og arbeidsgivere dersom de syns synd på seg selv) som gjør at det er vanskelig for barnløse kvinner rundt 30 å få de gode jobbene og ellers ofte blir forbigått av mannfolk når lederstillingene eller de kjekkeste oppgavene skal tildeles på jobben. Dersom arbeidsgiver ikke på forhånd kan vite om en mann eller dame skal ta ut permisjonen så blir det heller ikke brukt som kriterie ved ansettelse. Det er også den typen holdning som gjør at noen mannfolk (som kanskje ikke er så sikre på seg selv) som har lyst å ta ut lengre permisjon ikke tør å gjøre det, rett og slett fordi man er redd for hva andre folk sier og tenker. Jeg har 2 mannlige sjefer i de to neste leddene over meg. Begge to har tatt ut 4-5 måneder pappaperm og jeg er evig stolt over at mitt firma er et oppegående oppdatert firma med fokus på familien, hele familien.