hva angrer du mest på i livet?

[Anonym bruker]

At jeg ikke reiste mer før jeg fikk barn........

 

Og at jeg ikke gjorde mer for å beskytte meg mot å bli gravid den gangen jeg tok abort..

[Anonym bruker]

at jeg festet ansvarsløst, hadde sex med mange, lot gutter utnytte meg for det utseendet jeg har, skulle tatt vare på megselv

[Anya74]

At jeg ikke begynte å prøve å få barn før jeg gjorde.

[Anonym bruker]

At jeg lot min STORE kjærlighet forsvinne ut av livet mitt .

 

Tenker på han hver eneste dag

[Anonym bruker]

giftet meg med 2 forskjellige menn,som ikke betyr stort i dag,men har unger med de,så da må jeg jo bare godta de.

godt jeg har finne min store kjærlighet nå.

[Anonym bruker]

at jeg dro til barnevernet mot moren min da jeg var ung, så utrolig tåpelig av meg. ble påvirka av en annen person til å gjøre det samtidig som jeg var ung og dum..angrer veldig fælt idag selv om mamman min ikke tenker på det som skjedde nå..unskyld mamman min

[Anonym bruker]

Angrer på at vi ikke kjøpte sovesofa og 3+2 i stedet for en 3-seter.

[Tommage♀♂]

Angrer på at jeg spiste så mye snop i ungdommen, hadde kanskje hatt en kropp uten så mye cellulitter og strekkmerker nå hadde det ikke vært for at jeg lot matinntaket gå helt ut av kontroll. Er ikke feit lenger, men klarer fremdels ikke å kontrollere meg helt på snopefronten...

 

Angrer også på at jeg tillot meg å bli skolelei allerede på ungdomsskolen, og ga blaffen i hva jeg endte opp som. Noe som resulterte i at jeg sitter her med allmenfaglig utdannelse, et bredt og veldig variert utvalg tidligere jobber og liten mulighet for å ta en utdannelse jeg skulle hatt, i en alder av snart 29.

[Anonym bruker]

At vi ikke reiste mer og opplevde mer før vi fikk barn. Mannen min og jeg har vært sammen siden vi var 18 og fikk ikke barn før vi var 27,så vi har hatt rikelig anledning til å gjøre mye mer enn vi har gjort.

[Anonym bruker]

At jeg ikke fullførte utdannelsen, og at jeg lot tidligere kjærester behandle meg dårlig.

[Anonym bruker]

At jeg har fått masse stygge hull i tennene, og hver dag utsetter å ringe tannlegen fordi jeg er så flau at jeg gråter.....

[Anonym bruker]

At jeg ikke stolte mer på meg selv og mine følelser, men lot meg styre av hva andre syntes og mente.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at jeg tok studielån for å gå på skole, når jeg viste at jeg ikke ville klare å fullføre noe som helst. Så missligholdt jeg lånet. Anger..

 

Jeg angrer på at jeg ikke tok kontakt med min far før han døde, selvom det kanskje ikke hadde kommet noe godt utav det. Men nå er han død og det som var vil aldri bli snakket om.

 

 

[Anonym bruker]

At jeg kastet vekk 10 år av mitt liv på en jævla drittsekk,som løy seg igjennom alle årene og jeg var såå DUM å trodde på

[Anonym bruker]

At jeg ikke var mer klarttenkt når jeg var yngre mtp økonomi.

Og at jeg og eksen på en eller annen måte klarte å rote det til slik at vi gikk fra hverandre,og i dag har rotet meg sammen med en annen mann.Som er verdens beste,men ikke for meg..Tror jeg har lagt det store gullegget nå,men har ingen mulighet til å komme meg ut av det i dagens situasjon.

[Anonym bruker]

At jeg holdt tilbake bilder av min nyfødte sønn for faren min, det var i beste intensjon, da jeg skulle overraske med et album.. vel albumet fikk jeg aldri levert

[Anonym bruker]

At jeg sa nei da min store kjærlighet spurte om vi skulle være sammen for 14 år siden. Sa nei fordi jeg ikke helt kunne forstå at en så kjekk gutt ville ha meg som er helt ordinær. Etter at han prøvde i et år gav han opp. Og jeg elsker han enda. Går ikke en dag uten at jeg tenker på han.

 

Har ingen mann, så det er ingen i denne historien det er synd på.

[Anonym bruker]

At jeg løy om en filleting for mange mange år siden, og at jeg lot løgnen vokse seg så uendelig stor.

[Anonym bruker]

Hva for et svar er det? Man kan da angre på å få barn. Ellers så hadde jo abort ikke vært lov for da kunne de har brukt argumentasjonen "du kommer jo ikke til å angre"

[Anonym bruker]

Hva løy du om? Det er vel ikke for sent å angre?

[Anonym bruker]

At jeg ikke forble alenemor etter skilsmissen.

Det kan jeg nesten ikke tilgi meg selv for.

Desidert det dummeste jeg noensinne har gjort.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at jeg ble alenemor i svangerskapet pga at barnefar og jeg skulle få utdanning. Altså, jeg tok hensyn til barnefar og satte meg selv opp som alenemor slik at han skulle få gjøre ferdig utdannelsen sin, noe som endte med at han ble kjempe sur. Så det ble helt slutt, han fant seg ei ny å ha seg med rett etter, og nå har han nesten ikke kontakt med sønnen sin. Nå står jeg fullstendig på egne ben, uten hjelp fra barnefar.

[malingus]

Jeg angrer egentlig ikke så mye, for jeg ser at jeg ikke hadde noe reelt valg i mange av situasjonene jeg kunne ha angret på.

Men skal jeg si noe... At jeg ikke hadde mer kontakt med "bestemora" mi etter at hun havnet på sykehjem og så døde. Savner henne!

[Sånn kan det gå]

Jeg angrer ikke på noe, for alle de valgene jeg har gjort gjennom livet har gjort meg til den jeg er og gitt meg det livet jeg har.

[Anonym bruker]

Jeg angrer på at jeg ikke bet min bestefar i tunga under et seksuelt misbruk.. da hadde jeg i det minste hatt et EKTE bevis på hva som hadde skjedd.. Istedet endte vi opp med ord-mot-ord flere år senere og flere i familien trodde ikke at 'snille, vakre bestefar' var kapabel til å

gjøre noe likt mot et barnebarn. Jeg fikk en knekk som tenåring da all den mistroen ble rettet mot meg.. Aaargh! Hvorfor bet jeg ikke av ham tunga?!