Oppdragelse og kjefting - er jeg for engstelig?

[Maia&Mathias <3]

Jeg ser heller ikke problemet med time out. Jeg er pedagog og jobbet på småbarnsavdeling før jeg gikk ut i permisjon. Dersom noen av barna f eks biter eller slår de andre så blir de først irrettesatt; dvs den voksne setter seg ned på barnet sitt nivå, har øyekontakt, og forklarer at det ikke er lov til å slå/bite og at det andre barnet fikk vondt. Dersom barnet fortsetter å slå/bite gjentar den voksne prosedyren over og barnet blir også fortalt at dersom det biter/slår en gang til må det ut i garderoben for å tenke seg litt om. Da får barnet ett valg, og det vet at dersom det slår/biter en gang til så blir det en konsekvens. Dersom det slår/biter en gang til blir det tatt ut av situasjonen og satt i garderoben der det ble sittende i ett par minutter. Den voksne kommer inn igjen og prater rolig med barnet igjen, forklarer hvorfor det ikke er lov å bite/slå. Det skal nevnes at garderoben er rett ved siden av avdelingen og det er ingen dør inn til garderoben slik at barnet fremdeles hører de andre barna og ikke skal føle seg alene.

 

Som pedagog synes jeg det er superviktig at den voksne i barnehagen ikke kjefter til barna, men prater rolig. Det er også viktig å gi barnet ett valg der barnet vet at dersom han/hun gjør det en gang til så blir det en konsekvens. I vår barnehage har dette fungert veldig bra.

[husmus &2]

Jeg synes at time out er helt ok så sant det blir gjort på en ORDENTLIG måte. Å sette barnet i time out foran alle andre synes jeg ikke er noe ok, men å ta det til et siderom da blir det en helt annen sak. Barnet er nødt til å forstå at negativ oppførsel har konsekvenser, men de konsekvensene må ikke være så negative i seg selv at de har motvirkende effekt. Det er en vanskelig balansegang og jeg tipper det har MEST med hvor pedagogisk og innsiktsfull barnehagetanten (sier man fortsatt tante?) er og lite med selve time out´en. Hvis det gir noen mening...

Hva jeg selv kommer til å mene når mitt sarte lille barn skal bli forskjellsbehandlet i barnehagen, ja, DET er en helt annen sak.

 

 

[LilleBjella]

Det er da heller ikke sånn jeg ville praktisert time out. Leser man egentlig innleggene til hverandre her inne før man svarer?

 

Jeg syns metoden til hun som skrev ovenfor her virker bra: Man sier et par ganger at sånn gjør man ikke, gjør du det igjen, så går vi ut herfra. Ta med på et eget rom, og si at sånn gjør man ikke, hvorfor gjorde du det, osv. Sitt her og tenk litt over det. Syns ikke engang man trenger forlate barnet, men ta det ut av situasjonen og få roe seg ned uten andre barn til stede.

 

Og om barnet syns dette er litt ubehagelig, så hva? Er det slik at man skal skåne barn for alt ubehag, også når de for eksempel har påført andre smerte gang på gang? Og når de er klar over at dette er galt, og de har fått vite hva som blir konsekvensen på forhånd? Jeg syns at en fireåring fint kan bli irettesatt på en slik måte. Er ikke snakk om å henge ut barna, eller sette de i gapestokk.

 

Jeg syns fortsatt det er ubehagelig å få kritikk, for eksempel på jobben. Eller av min mann på ting som har med vår sånn å gjøre. Og kjefter mamma på meg, så blir jeg som et lite barn igjen. Men slike ubehagelige følelser kan få oss til å tenke over hvordan vi har opptrådt, og det kan føre til noe bedre. Og det er viktig at man lærer å takle både positive og negative følelser. Det er greit å bli sint. Det er greit å være lei seg. Og det er greit å være kjempeglad. Jeg har i hvert fall ikke lyst til å oppdra et barn som stadig gjør vonde ting mot andre barn, hvor det aldri får andre konsekvenser at en voksen sier at sånn må du ikke gjøre.

[barbalib har to fine gutter]

Når jeg skrev "time out" i hovedinnlegget, tenkte jeg først og fremst på gråtende barn som må sitte for seg selv, enten på eget rom eller på en anvist plass i rommet hvor de andre oppholder seg. Jeg reagerer på at barn skal overlates til seg selv etter en streng irettesettelse. Jeg ser nå at det er mange måter å praktisere time out på. Jeg vil understreke at jeg ikke ønsker at sønnen min skal gå gjennom livet uten ubehageligheter, og når han oppfører seg uakseptabelt, skal det få konsekvenser som han forstår står direkte i sammenheng med det gale han har gjort.