Oppdragelse og kjefting - er jeg for engstelig?

[barbalib har to fine gutter]

Lille klumpen min skal begynne i barnehage når han er elleve måneder. Nå har jeg begynt å bekymre meg for hvordan de håndterer litt umulige barn. Selvfølgelig skal sønnen min oppdras, og ikke få lov til hva som helst, men det er enkelte metoder jeg synes er så grusomme. Er det for eksempel vanlig at barnehager praktiserer time out?

[Gjest]

Jeg kjenner meg igjen i tankene dine.. Bekymrer meg litt for det samme! Klart de skal oppdras, settes grenser for, lære å respektere andre (og seg selv!), lære å vente på tur, dele, følge regler, være høflige og hjelpsomme osv. Men jeg mener dette kan læres uten å kjefte på dem. Kjefting er en uting, som jeg ikke tror har noen hensikt. Det skaper bare masse dårlig stemning og stress. Barn som kjeftes mye på blir ofte bare mer "umulige". Eller usikre og engstelige. Dette skjules gjerne under en tøff maske, og dermed kan de fremstå som "umulige rampunger".

 

Jeg mener at de voksne må være forbilder. Er du et godt forbilde hvis du kjefter og maser? Eller lærer du bare barnet å gjøre det samme? Hvis vi ønsker barn som kan kommunisere meninger og følelser på en positiv måte så må vi faktisk vise dem hvordan det gjøres. Ikke bare fortelle dem det.

 

Og time-out... Argghh! Jeg håper ikke barnehager praktiserer dette! Hvis de gjør det så vil jeg gjerne ha en grundig pedagogisk begrunnelse for dette, med henvisning til lærings- og utviklingspsykologiske teorier.

 

Men jeg tror de fleste som jobber i barnehager har et hjerte også for de som har det vanskelig av ulike grunner, og for de barna som er litt ekstra aktive og kreative (ofte kalt umulige og ustyrlige). Det går sikkert an å snakke med dem hvis de gjør noe vi er uenige i!

 

Lykke til med barnehagestart!

[Nagilimia]

Ikke før de ihvertfall er 4 år.

 

Da kunne jeg ta de med ut i gangen (men kun hvis de har slått sparka, er kjempe sinte og trenger litt tid på å roe seg ned). Snakke med h*n og la han sitte litt på plassen sin, men komme inn når h*n vil si unnskyld.

 

Noen barn trenger denne alenetiden for å kunne roe seg ned først (til og med 2-3 åringer er så sinte at de roper: GÅ! Vil være alene! men disse lar jeg ikke være alene. Jeg kan evt. rydde litt rundt der de er). Noen vil kansje kalle dette en timeout, for det er jo det er. Andre barn har behov for å fortelle hva som skjedde med en gang, og da må man lytte på dem.

 

Men jeg er HELT imot sånn timout som man ser på supernanny i en barnehage!

[Nagilimia]

Jeg er også imot kjefting, og i hvertfall som pedagog!

 

Som mor så kan det vel hende jeg hever stemmen innimellom, men da har jeg fått nok....

[Gjest]

Jeg synes det blir noe helt annet når de litt større barna selv ønsker å få være alene for å roe seg. Da er det jo ikke slik at de er utvist og forlatt. Og fint at de som trenger det får snakke om saken med en gang!

[barbalib har to fine gutter]

Takk for svar!

 

Å, jeg er så enig! Og som du er inne på, de bør jo ha en pedagogisk begrunnelse for hvordan de løser små og store problemer. Jeg tror jeg må snakke med barnehagen før ferien, høre hvordan de gjør det der.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg husker fra da jeg jobbet i bhg for fem-seks år siden, at det ihvertfall da ble brukt time-out på barna. Men om det fortsatt praktiseres, vet jeg ikke, selv om jeg kanskje skulle trooo det...? Men skulle kanskje tro at denne metoden uansett ikke brukes på de aller minste barna? Der jeg jobbet, var det ihvertfall stort sett 1,5- 3 åringene som ble satt ut på sofaen et par min..

[Gjest]

Rollen som mor blir jo noe helt annet ja! Man kan ikke, og skal ikke, ha det samme profesjonelle forholdet til egne barn!

Og barna er forhåpentligvis mye tryggere hjemme enn i bhg, slik at de VET at mamma og pappa elsker dem uansett, selv om de kan bli sinte. Med en mer eller mindre godt kjent bhg-ansatt kan det hele bli så mye skumlere...

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

2-3 åringer skulle d stå!

[barbalib har to fine gutter]

Uff, det er vel disse supernannyene jeg er litt redd for. Og at man har rigide metoder som skal brukes på absolutt alle barn.

 

 

[Gjest]

Lurt å ta en prat med barnehagen ja. Dette kunne også vært et spennende tema for et foreldremøte på høsten. Hvilke syn bhg har på barn som ikke alltid gjør det man forventer, hvordan dette blir håndtert, og hvorfor de velger å gjøre det på akkurat denne måten. Kanskje er dette noe som er vanlig ved oppstart, altså slike møter med en liten klargjøring av barnehagens pedagogiske plattform?

 

[Clementine]

I barnehagen vår har de time-out. Da må de sitte på en benk midt i det største rommet i barnehagen, så mange minutter som de er år. Har aldri tenkt på at det gjør noe. Dattera vår var veldig til å bite de andre når hun var halvannet-to år. Hver gang det skjedde måtte hun ha en pause på benken. Det var godt for henne og for de andre barna, og jeg har aldri tenkt på at det skulle gjøre noe.

[barbalib har to fine gutter]

Ja, jeg håper det er mulighet for et sånt møte. Jeg mener ikke at vi som foreldre skal bestemme hvordan det skal være i barnehagen, vi er jo ikke fagpersoner, men det hadde vært betryggende å høre hvordan de begrunner sin praksis.

[Gjest]

Helt klart, det er ikke vi som skal bestemme den pedagogiske praksisen. Vil vi det så må vi heller holde barna hjemme da:)

 

Jeg er selv lærer, og jeg opplever det alltid som veldig givende når foreldrene vil diskutere undervisningen. Jeg liker at de ønsker begrunnelser for det vi gjør på skolen, det viser interesse og engasjement. Som regel er de helt fornøyde med tingenes tilstand bare de får en forklaring på hvorfor vi gjør det vi gjør.

 

Mine elever er mange år eldre enn barnehagebarna, men også med de store opplever jeg at jeg kommer så mye lenger ved å snakke med dem, bruke humor, vise omsorg og ekte interesse enn ved å prøve å skremme dem til å ha respekt for meg.

 

Jeg er veldig i mot all form for offentlig "uthenging". Så i stedet for å utvise dem eller sette dem i "skammekroken" (time out), tar jeg dem heller med meg og setter meg ned med dem i fred og ro og snakker om saken under fire øyne. Eller flere øyne da, hvis foreldre må involveres.

[Gjest]

Men hjelper det? Blir det mindre biting? Stiller meg tvilende til at straff egentlig funker.

 

Det som er synd er at det er for få voksne i bhg, slik at det blir vanskelig for de ansatte å se hva som kommer til å skje før det faktisk skjer. Hadde de kunnet se signalene tidlig hadde det vært lettere å avlede over i en annen og mer positiv situasjon, hjelpe til å få utløp for frustrasjon uten å gjøre andre vondt. Slik det er nå, både i skole og bhg blir det mye mer brannslukking enn forebygging.

[LilleBjella]

Jeg er IKKE pedagog. Og jeg har ikke andre barn enn den lille tjukkebolla på syv måneder. Så null oppdragelseserfaring.

 

Men det er da forskjell på straff og konsekvenser? En handling følges alltid av en konsekvens. Gjør man noe bra, får det en positiv konsekvens. Ros og glade mennesker. Gjør man noe som ikke er bra, så får det en negativ konsekvens. Noen blir lei seg og gråter. Utrivelig stemning. Osv. Å sette et barn på sofaen og si at "nå skal du sitte her i tre minutter og tenke på hva du har gjort, og be om unnskyldning når du er ferdig" har jeg aldri tenkt på som straff? Hvis man f.eks. biter et annet barn, og er stor nok til å forstå et det er galt, hva er da galt med at det får en slik konsekvens? Dette må jo da selvfølgelig kombineres med en senere samtale med barnet og foreldrene, for å finne ut om det er en grunn til bitingen, osv. Men jeg kan absolutt se at en slik umiddelbar og litt ubehagelig konsekvens kan være effektiv. Det må jo selvfølgelig ses i sammenheng med barnets alder og handlingen.

 

Kan noen forklare meg hvorfor time out er så forferdelig?

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Jeg skjønner ikke heeelt hva som er så forferdelig m denne metoden jeg..?

 

Sånn time-out fungerte der jeg jobba, ble barnet tatt ut av situasjonen (f.eks hvis det oppførte seg veldig dårlig ved spisebordet). Den voksne tok med seg barnet ut på stua, satt seg ned sammen med det og de snakket om hvorfor det barnet gjorde, var galt osv.. Så satt barnet alene et par minutter og "tenkte seg om litt". Deretter ble barnet tatt inn i situasjonen igjen (etter maks et par min liksom). Er ikke dette bedre enn å ta samtalen foran alle de andre barna?? Blir det ikke mindre uthengning på den måten? I et stille rom er det jo også mye lettere for barnet å roe seg ned og klare å tenke klart...?

 

 

[barbalib har to fine gutter]

Jeg er jo heller ikke pedagog, da. Men jeg reagerer på for eksempel time out, og så får heller pedagoger sette meg på plass, og vise meg forskning som sier at dette er god metode. Grunnen til at jeg reagerer på time out, er at jeg ser på det som ren utestengelse, og at det ikke er en konsekvens, men straff og uthenging (jfr skammekrok). Jeg vet ikke om det er litt søkt å skille mellom konsekvens og straff, men jeg tenker at når barnet som blir bitt gråter og det blir utrivelig stemning, er det konsekvens, og barnet bør gjøre det godt igjen ved å be om unnskyldning osv. Straff blir så lite konstruktivt.

[Lillepusen-78]

Jeg har ingen motforestillinger mot time-out som metode, om den brukes riktig. Det vil blant annet si at den brukes i fht atferd som er totalt uakseptabel, og når barnet ikke responderer på annen grensesetting for å stoppe dette. Jeg stoler i stor grad på at barnehagen løser pedagogiske utfordringer på veloverveid og fornuftig vis....

 

Jeg har iallefall veldig tillit til barnehagen gutten min skal begynne i, uten at jeg er naiv eller forsagt. Er det noe jeg reagerer på kommer jeg selvsagt til å ta det opp.

[Gjest]

Helt klart forskjell på straff og konsekvens ja. Det handler vel om hva vi signaliserer i situasjonen. Sinte og sure, kjefter og sender et barn gråtende ut, eller forlater det gråtende på en benk når det ikke vil sitte der. Eller tar det med ut, snakker rolig, forklarer at dette var vondt for den som ble bitt, hva kunne vært gjort annerledes her? Hvis du ble så sint at du ville bite så burde du heller gå til en voksen og si fra/be om hjelp...

Usikker på hvorvidt en to-treåring klarer å tenke noe konstruktivt over hva det har gjort alene på en benk.

 

Som sagt, jeg er usikker på hvor hensiktsmessig det er, men forferdelig er det nok ikke hvis det praktiseres litt "mildt".

Forferdelig er det derimot slik det praktiseres i supernanny-programmene, der hylende barn slepes ut av rommet og forlates gråtende og deretter tvinges til å si unnskyld uten å mene det.

[barbalib har to fine gutter]

Ser at jeg var litt uklar i den nestsiste setningen her. At barnet som blir bitt gråter, er jo en konsekvens, men barnet som har bitt skal selvfølgelig oppleve at det får konsekvenser for en selv. Herregud, så klønete dette ble da. Det ble nå iallefall forstått lenger ned her

[Gjest]

Mye bedre å ta samtalen på tomannshånd ja, det mener jeg også! Det er dette med å forlate dem for at de skal tenke over saken som jeg lurer på hensikten med.

Mange barn er tøffe på utsiden, og viser ingen tegn til at det å bli sittende alene på en benk etter en opprivende konfliktstuasjon ikke gjør dem noe. Det er ikke dermed gitt at dette faktisk ikke plager dem. Det er ikke så lett å lese barn alltid.

[Lillepusen-78]

Sommerbabygutt: Mener du at det er normalt at personalet sleper ungen gråtende ut, er sure, kjefter og bråker når de praktiserer time-out? Det er det iallefall ikke i kommunen vår. Poenget er å avlære uakseptabel atferd, noe som selvsagt er kjempeviktig. Ser overhodet ikke problemet her.

[Gjest]

Nei nei, jeg mener ikke det! For all del! Henviste til supernanny, mer for å understreke forskjellen på hvordan jeg mener timeout kan være forferdelig og hvordan det kan praktiseres mildere. Men selv i mildere form, som vel er det som praktiseres i norske bhg og skoler, lurer jeg på hvor hensiktsmessig det er

[lillalo]

Jeg er pedagog i barnehage og hos oss er time out et ikke tema. Vi mener at det gjør barn utrygge. Barn skal få konsekvenser for sine handlinger, men vi mener det er stor forskjell på konsekvens og straff. Hvis en feks sitter å hylskriker ved bordet, kan en ta barnet vekk (noe som er godt for barnet og de andre, barnet har det nok ikke noe greit selv), men man blir jo selvfølgelig med barna og gir det mulighet til å fortelle hvorfor den handler som den gjør. Barnet må ikke bli satt på "utstilling " som en kriminell som i gamle dager (gapestokk). De barnehagene som praktiserer time out burde sterkt vurdere sin praksis. Dette er veldig utdatert. Vil da også utfordre dem til å se på helheten i barnehagen. Kanskje det finnes andre måter å jobbe på. Ikke være så fastlåst i faste rutiner og gammeldagse holdninger.