Far med på fødselen??

[Tyren78-09+12]

Vi har liksom ikke snakket så mye om fødselen enda, det er jo en stund til enda(termin 6.sept). Men her en dag nevnte jeg det, og jeg har tatt som en selvfølge at han skal være med på fødselen. Så sier han at neeei....det tror jeg ikke akkurat..tror jeg skal vente på venteværelset.. hallo!!! jeg ble litt sjokka da! trodde han VILLE være med jeg. Flere som har samboer/mann som ikke skal/vil være med på selve fødselen??

Jeg skal nok prøve å overtale han..men samtidig kan jeg ikke tvinge han dersom han ikke føler seg komfortabel med situasjonen. Jeg forstår jo at det kan være en tøff opplevelse for pappaen og, men det er jo tross alt vi damer som må ta all smerte osv. De skal jo være med som støtte! (Selv om jeg av og til tenker at jeg helst ikke vil at noen skal se at jeg har det vondt og strever meg gjennom fødselen...)

Hva syns dere?

[septbaby09]

Min har tatt det som en selvfølge at han skal være med. Men han er ingen tøffing, så tror han kommer til å slite litt med å se at jeg har det jævlig. Men jeg hadde blitt veldig skuffet om han ikke ville. Hørt mange sier dette er veldig spesielt, og serkjærsten i et helt annet lys etterpå, stolte liksom.

 

Men om han syns det er ekkelt er det jo samtidig en ærlig sak. Men ville ihvertfall prøvd og overtale han. Min skal ikke under noen omstendigheter se mellom bena mine, men holde seg ved hode og støtte meg....Kan jo ta timer dette her.

[Tyren78-09+12]

hehe..som jeg skulle sagt det selv.. om jeg får overtalt han så skal han sitte ved HODET mitt og støtte meg ja.. tror heller ikke han hadde ønsket å se mellom beina akkurat idet fødselen er i gang..he he..glad jeg ikke ser det selv igrunn

 

Men vi får se..må vel frem med overtalelsesteknikker først! Kan jo hende han skifter mening før september da. Håper det vært koselig å være to om det store som skjer i det øyeblikket den lille kommer ut!

[Gjest]

Jeg har ikke tenkt på dette som et diskusjonstema hjemme hos oss engang. Han skal være med og det tar han som en selvfølge også. Skjønner jo at mannfolkene gruer seg og kan synes det er "ekkelt" med fødsler, men det er ikke det som er viktigst. Jeg må ha og trenger støtte fra mannen min gjennom dette og det er jo jeg som skal jobbe mest og da synes jeg at det er en elvfølge at mannen min er der å støtter meg. Jeg synes jo også det er "ekkelt" og skremmende med en fødsel.

 

It takes two to tango

 

Håper at får snakket med han om dette og at han forstår at det er viktig for deg at han er med. Det kan jo være han trenger litt tid til å få tenkt på det. Kanskje dere kan snakke sammen med lege/jordmor om dette, så kan han få litt informasjon om det fra en utenforstående.

[AngryBird]

Har tatt det som en selvfølge at han skal være med og det har heldigvis han og. MEN han er svak for blod og gørr så jeg må nok passe litt på han så han ikke går i gulvet:P

 

Tror dette er en opplevelse han ikke vil gå glipp av for alt i verden. Ja, det er tøfft for pappaen og, men syns det er det minste de kan gjøre når det er vi jentene som skal gjennom det her rent fysisk.

 

Før jeg ble gravid sa jeg at jada, vi skal få barn en gang, men da må jeg få lov te å putte en ananas oppi rumpa di....

Han er livredd for at jeg skal sterilisere han med mine egne hender underveis:P

 

[Tyren78-09+12]

hehe...høres ut som en fin trussel å komme med ja

Ja, jeg vil gjerne at han skal være der. Håper han etterhvert forstår det, og VIL være med.

Han er nok ikke av den tøffeste sorten nei..men det er da neimen ikke verre for han enn for MEG!!! sier nå jeg!!

Jeg får finne en passende trussel å komme med..he he. Dersom han ikke blir med så må han skifte alle bleier det første året eller noe..

[GuriMalla - ♀♂♂]

Da vi skulle ha vår nr 1 så spurte jeg han om han ville være med på fødselen. Han svarte ja - selvfølgelig. For meg var det ingen selvfølge at han ville være med, og ikke hadde jeg tenkt å presse han til det heller. Mannen til ei venninne fikk nemlig fullstendig skrekken etter fødsel nr 1 og han mistet sexlysten i 2 år etterpå. Syns ikke det er noe å trakte etter heller liksom.....

Mannen min syns det var arti å være med han, men han syns jo det var fælt å ikke kunne gjøre noe når jeg hadde det på det verste. Men for meg var det jo nok at han var tilstede og støttet meg.

Det du kan si til mannen din er at han ikke trenger å se noe som helst av hva som foregår der nede, det hadde jeg antakelig ikke tålt å se selv heller. ;-)) Men at du trenger hjelp og støtte under fødselen. Dessuten, det finnes ikke venterom på føden...... ;-)

 

[lillejenta2]

Jeg heller mot alternativet å ikke ha med meg noen på sykehuset. Helst vil jeg ha KS, være i full narkose og ikke vite noenting av det som skjer. Forstår ikke hvordan jeg skal klare å få et normalt forhold til denne fødselen. SKjønner jo at den må ut, men jeg vil helst ikke få med meg hvordan..

[Tyren78-09+12]

hah, da MÅ han bare være med! IKKE aktuelt at han sitter i venterom flere hundre meter unna føden hvertfall!!

Han ser sikkert for seg at han må sitte å se på alt som kommer ut..kjenne ekle lukter..etc.. Tror jeg må spørre han litt om hvordan han tror det foregår under fødselen..hehe..kanskje han har hørt/sett skrekkhistorier på tv etc...

 

[AngryBird]

Du får prøve å appelere te beskyttelses innstinktet hans, at du trenger at han er der til å passe på deg. Gutter er litt primitive sånn vettu, vil gjerne være den sterke mannen;D

 

Berolige han med at han skal få slippe å se direkte på fødselen, at han kan holde seg oppe ved hodet ditt og være der for DEG.

 

Men for all del, skjønner at de ikke vil... skulle gjerne ha sluppet selv...

[ifie]

Ta han med på kontroll hos jordmor. Han må få vite hva han kan forvente seg og hvor mye han trengs under fødselen!

 

Selv om det kan bli både skremmende og ekkelt og frustrerende, vil han sikkert være superstolt når det hele er over! Både fordi han er far og fordi han har vært med på fødselen

[VinterSol+2]

Mannen min skulle selvfølgelig være med på fødsel nr1. Men han skulle IKKE kikke mellom bena, altså.

 

Gjett hvem som ivrig utbrøt "du, du, nå er huet nesten ute, altså!" mens jeg presset! hehe.

 

han var med under andre fødsel også, og skal være med under tredje. Var fantastisk å ha han med, og han ville ikke unnvært det for noe i verden!

 

Han mener alle menn bør være med. det er mer enn nok for mannen å gjøre også, massere, hente/bringe ting, drive pep-talk, trøste, heie,,,,

-for min del fungerer han godt som tolk.

 

Jeg har født to ganger uten neon form for smertestillende, og det har gått helt fint. Men jeg er såpass fokusert at jeg ikke klarer forklare hva jeg vil så godt, til fremmede mennesker. Men han kjenner meg, og forstår hva jeg vil, uten at jeg trenger å forklare så mye. Og bare det er uvurderlig hjelp!

 

Han ville IKKE klippe navlestrengen da. Men sørenmeg gjorde han ikke det og, stolt som en hane! :-)

 

ta med mannen på samtale med jordmor du, som regel er det bare usikkerhet som gjør det.

[Artica]

Her skal far ikke være med på selve utpressingen, og jeg støtter ham på det. Har ikke lyst til å ha en mann som mister sexlyst, da klarer jeg meg heller i den korte stunden alene! Jeg har født noen ganger før, og vet at jeg ikke trenger ham for å støtte meg i den siste stunden. Tror nesten jeg har det bedre alene, så slipper jeg å være redd for om han tåler dette eller ikke.

 

Jeg var med på fødselen til venninnen min for noen år siden, og det var ingen hyggelig opplevelse. Hun taklet fødselen greit, det gjorde ikke jeg(jeg er spl forøvrig).Mannen hennes satt på gangen, han gikk ut like før hun skulle presse. Jeg gikk ut midt under utpressingen, da holdt jeg på å svime av. Etterpå kom fødselslegen og spurte hvordan det gikk med meg, det hadde selvfølgelig vært rimelig action på fødestuen.

Det jeg ville frem til her, er at ikke alle bør presses igjennom dette. Vi tåler forskjellige ting. Om mannen ikke vil være med, så la han slippe. Det er utrolig vondt å se den man er glad i ha det så vondt.

[Anne-mor har nå 2 søte jenter]

Hei!

Har dere vært på fødselsforberedende kurs på sykehuset der du skal føde? Det kan hende han har en annen oppfattelse etter det kurset?

 

Min mann var med på vår første fødsel, og angrer ikke på det. Fødselen skjedde i badekar, og dermed også mindre blod faktisk. Situasjonen blir ikke så dramatisk heller. Min mann satt enten på hovedrommet (og leste blad) eller på dosetet (og leste blad). Det var ikke så mye han kunne gjøre, men han skaffet drikke til meg(og egentlig mat, kroppen hadde ikke behov for mat).

Min mann hadde sagt på forhånd at han ikke ville klippe av navlestrenger. Men den som gjorde det, det var han.

 

I tillegg hadde vi familierom, og det hadde spes. han stor utbytte av, at vi tre var sammen på sykehuset og fikk den hjelpen som vi trengte etter fødsel.

 

Lykke til!

[tvillingmamma med babyimagen]

i forrige svangerskap spurte far jordmoren om han kunne gå inn og ut av fødestuen så mye han ville, (litt usikker på om han ville være med inn), og det sa hun var greit.... hadde ikke behov for å forlate fødestuen når timen kom, men det var en viktig "tillatelse" å få når han bestemte seg.....jeg kommer ikke til å tvinge han med denne gangen heller, men med erfaringen fra sist, så gikk det bra..

[Kongeørna]

Første fødsel var bare mannen min med, nr to var mamma og mannen min med. Denne fødselen vil den ene sønnen min være med på (sammen med pappa), den andre vil ikke. Han som vil være med er 15. Tror det går kjempefint, bare han blir skikkelig forberedt, og kan få gå ut når han vil.

Vet at mange synes dette er rart, men dem om det .

 

[nr 2 i oktober?]

prøv å presiser at du vil trenge noen kjente der, at alt tar veldig lang tid og at det ikke er noe skummelt. han steiler kanskje fordi han ikke er komfertabel med å ikke vite hva som skal skje.

 

om han ikke vil være der akkurat når barnet fødes fordi han reagerer på stress og blod og gørr, kan han jo likevel være en kjempestøtte timene før.

 

men synes han burde ta seg sammen og stille opp. hvis du er tøff nok til å føde, burde han være tøff nok til å se på!!!

[Amanter<3 1+venter tvillinger]

Jeg er enig i at dette er noe de vordende fedrene bør ta seg sammen og bli med på. Du svikter ikke dama di i en sådan stund, liksom... Jeg hadde i alle fall blitt veldig skuffa om min hadde nekta å bli med. Vi skal liksom være to om dette. Klart det er tøft for ham, og det er tøft for meg, men det er ikke bare å trekke seg fordet liksom.

[PinkeyWinkey-FØDEKLAR<3]

Min mann var med på nr 1, han sa i etterkan at det var en fin opplevelse, men det var vondt å se meg ha så vondt..

Spurte nå for morroskyld om han vil være med på denne fødselen også, og da svarte han : Jeg skal være med uansett faen jeg! Vil være med på opplevelsen og for å støtte deg!

 

åh <3

[annkarinognurke09]

Typen min tåler ikke blod, da besvimer han, han sier han er usikker på om han vil være med på fødselen, men vil heller ikke tvinge han, men han ville værtfall være med på sykehuset når det skjedde, men om han ble med på fødselen, er usikker. men har jo med andre hvis han ikke vill : )

Vil ikke presse han

[Gjest eelis+guttespire]

Her får ikke barnefaren være med i det hele tatt, men det er fordi vi ikke er kjærester, og ikke har et spesielt godt forhold. Alvorlig talt hadde jeg endt opp med å skade han hvis han skulle vært med under fødselen. Han får ikke møte knøttet før vi har kommet i orden hjemme, men det er mine ønsker, ikke hans.

 

Hadde vi vært glade i hverandre og/eller i et forhold, hadde jeg nok regna med han som støtte under fødselen og i tida etterpå, og jeg vet at han hadde vært mer enn glad for å få være med.

 

Du bør prate med mannen din om hvorfor han ikke vil være med. Pressinga kan jo bli litt vel heftig, så at han ikke vil være med på det får du bare akseptere og respektere, men du kan jo spørre om han ikke vil i det miste holde deg i hånden før pressriene kommer? Han kan jo få litt frie tøyler til å gå inn og ut som han selv vil, så tar dere det litt som det kommer :-)

[nesten30]

Dette har ikke vært et tema en gang hos oss. Selvfølgelig skal han være med. Og jeg vet han vil det også. Jeg trenger ham og tror ikke han vil være opplevelsen foruten. Det er nå noe med at en er to om å lage et barn.. da er det fint å være to når barnet ser verden for første gang også. Hadde nok blitt utrolig skuffet om han hadde backet ut..... hadde rett og slett følt meg sviktet! Det er nok lurt å ta ham med på kontroll hos jordmor og bli litt forberedt på det store som skal skje. Men, det er ikke alle som vil og klarer å være med. Det er dessverre noe en må respektere. Det kan da være kanskje være greit å finne en god venninne eller søster du ønsker å ha med det som støtte i stedet? En som tør å dele opplevelsen og slitet med deg?!

[Beate og lille snuppelure:-)]

Selvfølgelig skal pappaen være med på fødselen!!! Noe annet hadde vært helt uaktuelt, både for meg og han. Mannen min synes det er kjempeflott å være med på fødselen. Dette er noe vi er sammen om, og jeg synes det er helt vannvittig at noen kan tvile på om de skal være med. Nei, nå begynte hormonene å svinge her he-he. Men ærlig talt, det blir for dumt å unnskylde det med at han er redd for hva han vil se eller sånn. Vi er jo mennesker og dette er noe av det kroppen vår er laget for. Om han ser at babyen kommer ut, så kanskje han ikke får lyst på sex igjen?? Merkelig holdning! Skal de skånes fra den dramatikken og det kroppslige ved å få barn? Tenk alt en fødsel innebærer av spenning, smerter, bekymring, mer smerter, utålmodighet, glede, mer smerte og mye mer av alt! Det hadde jo vært supertrist om dette skulle vært bare min opplevelse og ikke noe vi kunne opplevd sammen. Nei, det er helt selvfølgelig at mannen skal være der og støtte og hjelpe og være med på hele greia. Noe annet er helt utenkelig for meg... Ikke meninga å være krass, men blei litt engasjert nå:-)

[Panterjenta85]

Helt enig med Beate! Så klart skal pappaen være med!!! Han har da søren klart å være med på å putte babyen i magen min da får han søren meg manne seg opp til å være der når den kommer ut også!!

Kom bare på en gammel skikk, husker ikke helt fra hvilken kultur det stammer fra. Da var det vanlig at man fødte i en køyeseng hvor barnefaren skulle ligge i øvre køya med en snor rundt snoppen som den fødende hadde kontroll over, dermed fikk han også ta del i smertene hun følte gjennom fødselen!

[awenka84]

Syns pappaen må få bestemme om han vil være med eller ikke. Tror ikke en oppnår noe ved å tvinge pappaen til å være med.

Jeg har sagt til min mann at han får velge selv. Han var veldig usikker om han ville være med. Han sier nå han skal være med. min mor skal også være med.

 

Jeg sa selvfølgelig at jeg ønsket at han skulle være med, og at det betyr mye for meg at han er med å deler denne opplevelsen med meg.