Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #2 Skrevet 28. mai 2009 Hvem som skal ofres eller reddes i tilfelle det er brann og jeg må velge hvem som skal ut i tide? Barna skal selvsagt reddes ut. Mannen får klare seg selv.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #4 Skrevet 28. mai 2009 Jeg kommer aldri til å sette noen andre foran barnet mitt.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #5 Skrevet 28. mai 2009 Spiller ingen rolle for meg hva jeg som gjorde jeg måtte velge barna kommer alltid først.. Samme for han også
Gjest Skrevet 28. mai 2009 #6 Skrevet 28. mai 2009 Barna, selvsagt! Uansett hvor høyt jeg elsker mannen min, er barna de viktigste for meg. Om noen svarer mannen synes jeg det faktisk er litt bekymringsverdig...
Miss Misantrop Skrevet 28. mai 2009 #7 Skrevet 28. mai 2009 Det hadde vært interessant å høre hva du tenkte på hovedinnlegger....
SuperGlad Skrevet 28. mai 2009 #8 Skrevet 28. mai 2009 Du forteller ingenting om situasjonen man skal sette seg inn i for å svare på dette. Er det livet til mannen eller barna, er det en diskusjon å du må velge mannen eller barna, er det snakk om hvem som skal først få seg nye joggesko?? For å svare på dette trenger jeg en gitt situasjon der jeg må velge...
Miss Misantrop Skrevet 28. mai 2009 #9 Skrevet 28. mai 2009 Jeg føler for å kverulere litt... Det vil være mange sammenhenger der mannen bør gå foran barna. La oss f.eks. tenke oss at foreldre trenger alenetid om kvelden. At foreldrene bør få reise bort sammen, uten barn. Kanskje er mannen syk og barna vil ha mere oppmerksomhet en du har mulighet til å gi?
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #10 Skrevet 28. mai 2009 Jeg må faktisk svare mannen. Så får dere bekymre dere eller ikke. Min datter er 4 månder, så tror nok jeg vil svare annerledes når hun blir eldre. Men jeg har i alle fall tenkt at jeg lettere kunne bearbeidet den eventuelle sorgen, hvis det er død vi snakker om, med mannen min ved min side, enn med datteren min. Jeg forguder mannen min.
Gjest Skrevet 28. mai 2009 #12 Skrevet 28. mai 2009 Jeg føler det rimelig å anta at HI til dette innlegget mener noe i duren, en av partene må ut av livet ditt, og den andre får du beholde, hvem ville du beholdt. Klart det finnes mange ulike situasjoner der jeg vile valgt mannen først, men når et spørsmål stilles på den måten, så tolker jeg det slik i hvertfall.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #13 Skrevet 28. mai 2009 Jeg også ville valgt mannen, jeg ELSKER mannen min over alt <3 og er selvsagt utrolig GLAD i barnet mitt. Men kunne dessverre ikke levd uten min kjære...
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #14 Skrevet 28. mai 2009 anonym 19.25: spøker du?? hvis dette er et serriøst immlegg tror jeg du må se på situasjonen din en gang til. du hadde vel ikke tatt mannen framfor barnet?? uansett alder!??
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #17 Skrevet 28. mai 2009 19:25 Ouch! Har du fødselsdepresjon eller ikke knyttet deg til barnet enda? Bekymringsverdig svar! Selv om jeg hadde tidenes fødselsdepresjon og hadde problemer med å knytte meg til barnet mitt fra fødselen av, så tenkte jeg likevel i en hypotetisk situasjon at baby hadde gått foran mann (i type brann ol). Jeg elsker mannen min, men barnet mitt er og blir barnet mitt. Om mannen min hadde dødd, så hadde likevel en del av ham levd videre gjennom barnet vårt. Jeg kan ikke tenke meg noe verre enn å miste barna mine. Å miste mannen kan ikke sammenlignes (selv om det ultimate marerittet er at alle dør og jeg overlever. Da hadde jeg tatt selvmord).
Gjest MMJ Skrevet 28. mai 2009 #18 Skrevet 28. mai 2009 Barna selvfølgelig Men må heldigvis ikke velge
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #19 Skrevet 28. mai 2009 Nei jeg spøker ikke. Jeg tror ikke jeg er den eneste heller. Er det veldig politisk ukorrekt eller? Tror mange ikke tør tenke den tanken fordi man liksom MÅ velge barnet. Kanskje er jeg bare veldig heldig med valg av mann. Jeg elsker barnet mitt og jeg er en god mor. Så det er ikke noe svart hvitt her. Og heldigvis er ikke dette en reell problemstilling
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #20 Skrevet 28. mai 2009 Helt klart barna mine!!! Mitt verste mareritt er å miste noen av dem. Om mannen min hadde dødd, hadde jeg klart å gå videre pga barna mine. Men om noen av de, huff nei...da ville jeg ikke levd mer
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #21 Skrevet 28. mai 2009 Enkelt,barnet mitt! Har faktisk opplevd en meget dramatisk brann,våknet opp midt på natten og det var full fyr. Alt gikk automatisk,rakk ikke tenke,bare løp og tok opp babyen(var nyfødt)og kom oss så vidt ut i tide, Husker jeg ropte på mannen at han måtte komme seg ut,og det gjorde han heldigvis:)
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #22 Skrevet 28. mai 2009 Bekymringsverdi fordi noen her ville valgt mannen. Dere får liksom hauset opp ting her inne. Barna mine og mannen min betyr nøyaktig like mye for meg, så jeg aner ikke hva jeg hadde gjort.
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #23 Skrevet 28. mai 2009 Grusomt valg, men ville ha sagt mannen min. Elsker han så høyt at jeg kunne ønske jeg var han! Han er mitt forbilde og jeg digger han rett og slett
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #24 Skrevet 28. mai 2009 Nå har ikke jeg barn ennå (bare i magen) men ville nok tatt typen... vet ikke om det blir andeledes når barnet blir født da....
Anonym bruker Skrevet 28. mai 2009 #25 Skrevet 28. mai 2009 Svarene her viser jo hvorfor en del mødre velger å "lukke" øynene for seksuellt misbruk av sine egne barn fra partner ( far/stefar) da de setter ham høyere enn ungene !!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå