For en uoppdragen unge...

[Anonym bruker]

Var på et kjøpesenter med gutten min på 2 år i går. Sto i cafe-kø bak en dame på ca 40 og hennes datter på ca 3 år tenker jeg. Helt plutselig begynte denne jenta og hyle og dra i armen på moren sin og skrike ut ting hun ville ha på cafeen. "Jeg vil ha cola, jeg vil ha lefse...." Moren svarte henne ikke... Jenta snudde seg mot min sønn og prøvde å sparke han. Sønnen min er ganske sjenert og forsiktig å ble stående gjemt bak meg å stirre. Jeg bar han opp og holdt han i armene da denne jenta fortsatte og hyle og sparke etter både min sønn og sin mor.

Moren latet som hun ikke merket noenting. Hun tok barnet opp i armene sine etterhvert , kjøpte cola og pølse til jenta og satt henne på cafegulvet. Jenta ble sittende, på gulvet, og spise...

Moren pratet i mobilen og satt som om alt var i skjønneste orden!!

[Anonym bruker]

*kremt* Det er da ikke barnet her som er uoppdragent, men moren, vil nå jeg si. Barnet ser jo ut til å være oppdratt til å tro dette er greit, og om moren synes det er greit, så er vel hun oppdratt/uoppdratt til det samme. Forskjellen er at moren har et VALG i hva hun ser som greit. Det har ikke et så lite barn som er prisgitt oppdragelsen foreldrene gir.

[Anonym bruker]

det der kalles trass, og din unge kommer dit etterhvert han å. Mange prøver å overse alle episoder, for noen barn blir verre hvis du snakker til dem. Min søster derimot trasset sammen med ungene:p la seg ned på gulvet og hylte å skrek sammen med ungene, og da ga de seg fort;)

 

Tror ikke du skal tenke så mye mer enn at det er trass, alle barn kan blir tasmansk djevel. Tenk hvor ille det blir for deg om du har sett og tenkt sånn som du gjør nå hele tiden, også står du plutselig oppi samme situasjon selv?

[Anonym bruker]

...og uoppdragen mor..? Kanskje ikke så vanskelig å se hvor ungen hadde lært oppførselen fra?

[Anonym bruker]

Har du hørt om trass alder ? Neste gang kan det være din sønn som oppfører seg sånn.

[Anonym bruker]

Hahahehe... Bare vent sier jeg bare...

 

Moren er nok vant med 3 årstrassen. Synes hun gjorde rett i å overse den dårlige oppførselen. men enig i at det var dumt at hun lot henne sparke etter din sønn da...

[Anonym bruker]

He he, og morens alder var relevant fordi??

[Anonym bruker]

Ha ha ha....bare vent til din stille, sjenerte gutt kommer i verste trassalder. Da blir det innlegg om deg og din unge!! Bare vent, tiden kommer!

[Anonym bruker]

Du høres ganske prektig og selvgod ut. Min minste er som denne jenta, i verste treårstrassen. Hvis jeg skulle ta opp kampen hver eneste gang hun slår seg vrang, ville jeg ikke gjort annet enn å kjefte på ungen. Man er faktisk nødt til å overse en del av trassanfallene, ellers blir de bare verre. Hvis ungen sparket sønnen din er jo det noe moren burde tatt tak i. Forøvrig kommer de fleste toåringer også etterhvert til å bli treårstrassetroll de også....da får du jo prøvd det du også. Kanskje best å holde seg hjemme til ungen fyller fire?

[Anonym bruker]

Forunder meg slett ikke at jenta oppførte seg slik! Slik du beskriver situasjonen var det jo ganske klart at MOR mangler oppdragelse. Hvor skulle jenta da ha lært oppdragelse. Kanskje fra far, dersom han er tilstedeværende, og har en annen oppdragelse selv, og FÅR LOV til å oppdra...

 

Eneste man kan gjøre i slike situasjoner er å "late som det snøer" mens man er ute og så ta opp med forholdet med ens egen gutt/jente når man kommer hjem hva som skjedde (og presisere at "slik må aldri DU gjøre noengang, for du er MIN gutt (MI jente)" (underforstått: slik gjør ikke VI).

 

Og går det over ALLE støvleskaft og blir til direkte sjenanse for omgivelse, sier i hvert fall jeg (fortrinnsvis med den foresatte godt innen hørevidde...): "Siden mamma (pappa) visst ikke har forstand til å snakke til deg nå, så får JEG gjøre det. Du kan ikke ...." når du er sammen med andre, for ...." (Jeg forutsetter selvsagt at barnet er så gammelt at det kan forstå tilsnakk.) For før man tar et barn ut i "offentlig sammenheng" skal det ha et visst minstemål av evne til oppføre seg sivilsert sammen med andre. For omgivelsenes del. Og har barnet ikke ikke det, må det også regne med å bli irettesatt. Fortrinnsvis av foreldrene. Om ikke det skjer, så av andre. En slik irettesettelse bør ikke være noen overraskelse for foreldrene. Dersom DE har forstand, da!

 

Og kanskje det blir en kjempeoverraskelse for barnet å oppdage at andre ikke liker måten det oppfører seg på....

[Anonym bruker]

Hadde du snakket sånn til mitt barn ,hadde jeg blitt fly forbannet .Hva vet du om hva som ligger bak utbruddet .Og hvilken rett har du til å oppdra andres barn ?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke rett til å oppdra andres barn. Men jeg HAR rett til å til å påpeke at barnets oppførsel er UAKSEPTABEL for meg. Også JEG har rett til å forvente et visst minstemål av oppdragelse fra den som oppholder seg i et offentlig rom, enten det er fra barn eller voksen. Så får heller du, 10:46 vurdere om barnet er EGNET for tilgang til det offentlige rom! Vurderer du det slik, må du også ta konsekvensene. Enten irettesette barnet selv om det oppfører seg slik at det er til SJENANSE for andre, eller være forberedt på at ANDRE irettesetter barnet. Du eier ikke enerett på å vurdere barnets oppførsel i et offentlig rom!

 

Men merk at jeg skrev: OVER ALLE STØVLESKAFT. Det at barnet ikke oppfører seg slik jeg forventet av mitt barn, er ikke nok. For andre kan ønske å gi barnet en annen oppdragelse. Og det har de full rett til, uten at jeg skal gripe inn i oppdragelsen.

[Anonym bruker]

Jeg hadde blitt rasende om en mor hadde godtatt at ungen hennes deljet løs på ungen min. Dere skriver at bare vent så blir ungen til hovedinnlegger sånn også. Kanskje vil det skje, men det betyr ikke at hovedinnlegger aksepterer at ungen hennes slår andres barn eller seg selv, for så å belønne dette barnet med coca cola.

[Anonym bruker]

man har faktisk rett til å tilsnakke andres barn selvom mor ikkeliker det.

 

 

 

og hadde noen barn sparket etter eller sparket mitt barn hadde jeg faktisk sakt i fra til barnet at dette ikke var greit. jeg ville derimot ikke gått inn for å henge ut foreldrene til det barnet. selv om de ikke snakket til barnet på akkurat dette punktet. (kan faktisk hendeat hun ikke så at hennes barn sparket etter slik)

 

når det gjelders mors valg av å overse den andre oppførselen så forstår jeg veldig godt at hun valgte dette. når barn er i den alderen så må man velge hvilke kamper som er viktige. ellersblir dagene kunn en stor utskjelling og kjefting fra morgen til kveld. det gir hellerikke barnet noe selvtillitt.

 

jeg mener det er samfunnets ansvar og rett å snakke til barn når de gjør noe som er galt. det er ikke greit å gjøre andre vondt.

 

 

[Anonym bruker]

det at barnet sparket ut etter sønnen til HI er i å for seg galt ja, men hva vet dere om oppførseln til denne jnta? Kanskje hun bare blir 1000 ganger verre hvis man påpeker at hun gjør noe galt der og da? Kanskje hun har problemer som gjør at hun ikke klarer å kontrolere seg? Barn i 3-4 års alederen er helt forferdelige når de slår seg helt vrang, og man må håndtere det på best mulig måte. Noen barn må ha tilsnakk, andre må overses. Jenta traff jo ikke sønnen til HI, kanskje hun har som vane å "true" med å gjøre noe skikkelig galt, men ikke gjør noe mer enn det? Vet om flere barn som sier/viser at de skal slå/sparke, men som hadde dødd av skrekk hvis de faktisk traff.

 

Bekymre deg litt mer om ditt du, etterhvert får du også et barn i trass alderen, og kanskje han blir helt lik eller verre enn denne jenta. Så lenge jenta ikke skader noen/noe, så må hun da bare få rase fra seg for min del. Jeg bryr meg ikke rett og slett. Men jeg ville ikke ha gitt barnet det det skrek om da, for jeg er så "slem" at barnet mitt ikke får det det hyler etter, det får heller noe mindre lokkende. Så barnet mitt hadde fått vann og rundstykke, ikke brus og pølse. Men igjen, dette kommer helt ann på barnet. tenk om dette var et av de "bedre" utbruddene hennes og hun fikk ros fordi hun ikke gjorde mer enn å skrike?

[Anonym bruker]

Jeg kan fortelle deg at hvis du hadde prøvd deg på mitt barn hadde du raskt blitt satt på plass og antagelig offentlig ydmyket :-) Men du må jo gjerne gå gjennom livet å tro at du kan snakke til barn og voksne på den måten du beskriver.

[Anonym bruker]

Virker på meg som om den jenta ville ha oppmerksomhet! Når hun da ikke fikk det ved å mase på moren, tok hun i bruk sparke metoden. Har vært spesialpedagog i 15 år, og dette er ikke noe nytt. Mange barn får ikke den oppmerksomheten de ønsker fra foreldrene. For å oppnå noe som helst respons fra foreldre begynner barna å oppføre seg "uoppdragent". Tror ikke dette har noe med trass å gjøre, men heller et usynlig og ulykkelig barn. Målet var å få cola, og ved å skrike fikk hun det. Dette lærer barna fort, og ved at moren ikke tok tak i dette gjør hun seg selv en bjørnetjeneste. Det spiller ingen rolle om barnet hadde protestert hvis moren hadde sagt fra her, dette er en oppførsel som ikke er akseptabel, og det er foreldres oppgave å lære barnet det. MEN da må hun ta i bruk kommunikasjon.

[Anonym bruker]

Så kan også jeg fortelle deg at du i tilfelle hatt fått å vite - i både barnets og andres påsyn - at inntil nå hadde jeg UNDRET meg på om mors oppdragelse speilet seg i barnets, men nå hadde jeg fått den fulle visshett, både om om det og at du tydeligvis var SÅ blottet for forstand at du ikke EVNET Å OPPDAGE at barnets oppførsel gikk ut over andre! Men også at det neppe var gagn i å snakke til deg likevel fordi "den må VETT ha som tukt skal ta". Og her manglet tydeligvis vettet fullstendig hos både mor og barn.....

 

Jeg HAR møtt framferd som ligner den du indikerer ved et par anledninger. Og jeg har også visst da å bruke min tunge til å "klistre" den andre opp langs veggen. Rasende foreldre! Men takknemlige omgivelser! Og jeg har i det ene tilfellet sett resultatet av et barn som fikk "rå seg fritt" slik du indikerer, hvor mor bjeffet til alt og alle som ytret kommentarer, TIL barnet, så vel som OM barnet, om at "englebarnet" ikke var "englebarn" i deres øyne, helt fra 1-årsalderen av, da jeg så "barnet igjen som 18-åring. Det var et TRIST syn. "Barnets" oppførsel ble etterhvert slik at selv MOR var redd barnet som 11-12 åring, etter hva jeg har fått å vite i ettertid. Men mor evner fremdeles ikke å se hva som gikk galt....

 

Nei, ikke tro at et barn kan fare fram SOM det vil, HVOR det vil, uten at andre griper inn. Fordi det er MORS (evt FARS) barn)! Man skal ikke gripe inn unødig (andre kan som sagt ha et annet syn på oppdragelse enn en selv), og foreldrene skal alltid gis en mulighet først. Men det går også en grense for foreldrenes rett. Etterpå blir det snakk om ANDRES rett til å forvente en oppførsel som ikke ØDELEGGER for dem.

 

Men enkelte har jo ikke vett (forstand) nok til å se at verken EGEN eller BARNETS framferd i noen tilfeller er ØDELEGGENDE for omgivelsene, og derfor må tas tak i.....

[Anonym bruker]

stakkars jente

[Anonym bruker]

Du fremstår som en uoppdragen og arrogant besserwisser. Deg om det, her hadde du ikke kommet noen vei. Det du skisserer står overhodet ikke i forhold til det som blir beskrevet i hovedinnlegget, og hadde du oppført deg som du skriver her i den situasjonen hadde du dummet deg kraftig ut. Men håpløse kjerringer som ikke skjønner egne begrensninger er overalt.

[Anonym bruker]

HA HA HA TRASS TRASS TRASS

[Anonym bruker]

Og dere prektige heldiggriser har tydeligvis sunne, perfekte og veloppdragne unger.

 

Vel, tenk på at det også faktisk finns mødre som bryr seg like mye om sine barn, selv om de har f eks syndromer og annet som går inn under "barn med spesielle behov".

 

Beskrivelsen ovenfor kunnet likesågodt passet på mitt barn like etter at hun hadde vært ferdige med et av de mange daglige epilepsianfallene sine.

 

Så før dere dømmer, så bør dere vel kanskje kjenne denne mora såpass godt at dere helt konkret vet at det ikke er noe "medisinsk" som ligger til grunn.

 

Og til de største bedreviterne her;

Dere burde ha fått en unge med en funksjonshemmning selv, så hadde dere kanskje roet ned kjeftinga deres betraktelig!

 

En skal aldri dømme før en kjenner ALLE fakta!

[Anonym bruker]

11:53!

Hvordan jeg i dine øyne fremstår interesserer meg i grunnen mindre enn måtelig. Årsaken er at jeg, etter å ha vurdert dine utsagn i saken, selv vurderer din forstand (ikke intelligens, men FORSTAND) i dette til å være slik at dine ord ikke ville hatt injurierende kraft for meg. Slike personers mening har jeg aldri lagt vekt på. Det at du skråsikkert uttaler deg om, og gir inntrykk av at du vet at min reaksjon i den situasjonen hadde ført til at jeg dummet meg kraftig ut, samtidig som kaller min framferd som arrogant besserwisser(skap) forteller meg det jeg trenger å vite vedrørende nettopp dette. Likeså din påstand om at det jeg skisserer (tilsnakk av barnet, når mor svikter i så måte) ikke står i forhold det står som står i hovedinnlegget (bl a at et barn forsøker å angripe et mindre barn fysisk, sannsynligvis i et forsøk på å presse sin egen vilje igjennom hos sin mor).

 

At et barn hyler og skriker ville jeg aldri lagt vekt på før det ble så langvarig at det ble til sjenanse for meg selv og andre gjester ved kafeen. Jeg har rimelig høy toleranseterskel her, og jeg formoder at betjeningen hadde sørget for at mor og barn hadde forlatt lokalet før den tid, om de var sin oppgave voksen. Her er det foreldrenes sak å utøve oppdragelse, slik de selv mener er det beste, enten dette nå måtte være «å gi barnet vilje», å snakke til barnet, å ignorere barnet, å forlate stedet eller annet, uten «innblanding», så lenge den foresatte ikke selv har bedt om råd eller hjelp. Men at et menneske går fysisk til angrep på sine omgivelser, og ganske særlig et annet menneske er ikke akseptabelt i vårt samfunn. Enten det gjøres av barn, ungdom eller voksen! Her er det ikke spørsmål om hvilket oppdragelsessyn man har, denne framferden i et offentlig rom er ikke akseptabel uansett. Foreldre har første mulighet (og plikt) til å ta tak i situasjonen. Gjør de ikke det har andre full rett (etter mitt syn også plikt, men her får hver enkelt vurdere for seg) å ta tak i situasjonen. Enten vi her snakker om et barn eller en voksen. Forskjellen er bare at hos en voksen ville jeg ikke gitt foreldrene noen "førstemulighet"... DEN muligheten var oppbrukt den dagen barnet fylte 18!

 

HJEMME er man "herre i eget hus",og ingen har rett til blande seg inn i oppdragelsen (så lenge den ikke er til svart skade for barnet, ved utsulting som går på helsen løs eller ved fysisk avstraffelse f eks). UTE har man derimot også andre å ta hensyn til. Og DERES rett. Det er ikke slik at verken mor eller barn har ALL MAKT her. Man skal vise mer toleranse for et barns oppførsel, ja. Og mer og mer jo mindre barnet er. Men man skal ikke vise ubegrenset toleranse, så lenge et barn har nådd en alder hvor det vet hva det gjør, og KAN snakkes til rette. Det å bli «tilsnakket i det offentlige rom» er faktisk en del av et barns sosialiseringsprosess (enten «tilsnakket» er positivt eller negativt). Og noen ganger viser det seg å være to «barn» som må sosialiseres. Den ene kalles «mor» (eller «far»). Siden dette barnet har mest livserfaring, og i tillegg forventes selv å ha gjennomgått en normal sosialiseringsprosess med formål å gjøre det til en «likeverdig partner», med «tilsnakkeren», er det «tilsnakket» vanskeligst å ta tak i – både for den «tilsnakker» og den som «blir tilsnakket».

 

Ønsker man ikke at barnet skal bli «sosialisert», står det enhver mor fritt til å velge HJEMME framfor UTE. I hvert fall til barnet har nådd en viss alder som heter «skoleklar». (Enda lenger også om hjemmet selv vil ta hånd om opplæringen.)

 

Men en mor som tror verden snur seg om henne og hennes barn, og at alle andre er underlagt hennes og barnets "nådige høyhet" til å ytre seg om - og til - barnet når og slik det behager barnet etter hennes «overprøving», mens hun og hennes barn selv har rett til å opptre SLIK de vil DER de vil ser jeg det som bortkastet tid å diskutere med. Det var dette med forstand da, utover instinktet om å beskytte seg, sitt og sine ----. Dette instinktet besitter både mennesket og de fleste dyr, uten at jeg av den grunn vil "beskylde" dyret for forstand.

 

Et "siste innlegg" fra deg 11:53 vil ytterligere være en bekreftelse for meg om at min vurdering av din forstand i denne saken er slik at et at et fornuftig svar vil være bortkastet tid, med mindre du har noe HELT nytt å bringe inn i saken,og bringer det til torgs i innledningen. Men ønsker du å komme med et slikt «siste innlegg» står du selvsagt helt fritt. Du skal bare ikke forvente det gjennomlest av meg. Derfor heller ikke besvart...

[Anonym bruker]

Anonym 12:24: Nå tar du det vel litt for gitt at denne jenta hadde spesielle behov? De fleste barn som oppfører seg sånn har verken epilepsi eller noen andre former for funksjonshemninger! Mest sannsynlig var det bare en litt uoppdragen jente. Man kan ikke tenke "hva hvis" hele tiden.

 

Når det gjelder å irettesette andres barn så mener jeg at det er rett og rimelig dersom foreldrene selv ikke gjør det. Hva slags signaler sender man i så fall til sitt eget barn (som faktisk blir utsatt for noe ubehagelig) dersom man ikke kan tillate seg å si i fra til det andre barnet at denslags oppførsel ikke er greit?

 

Når det gjelder jentas mor så synes jeg ikke at andre skal legge seg opp i om jenta maser om å få ditt eller datt, og at moren gir etter uten å gi henne tilsnakk for maset. Det får være morens sak, selv om jeg mener at hun gjør seg selv en bjørnetjeneste. Trassalder eller ikke.

 

I mange tilfeller synes jeg forøvrig at folk legger alt for mye vekt på at barnet er i trassalderen og dermed lar det slippe unna med mye dårlig oppførsel. I verste fall kan foreldres manglende irettesetting medføre at trassalderen varer mye lenger enn det som er "nødvendig", og man ender fort opp med et barn som møter ublide reaksjoner fra andre voksne og barn. De barna er det synd på, for de ender gjerne opp med å gjøre seg selv mektig upopulære!

[Anonym bruker]

Mora gjør nok så godt hu kan! Slutt å bland deg HI! Håper det er gutten din som har det vanskelig neste gang! Hater sånne bedrevitere!!!