Oj, nå følte jeg meg slem!

[Anonym bruker]

Du bør lære deg litt mer om hersketeknikker før du kaster flere kampesteiner i glasshus. Det er du som oppfører deg som en idiot og tror du kan analysere noens personlige egenskaper utfra 4 anonyme innlegg. Men du er så lite intelligent i innleggene dine at jeg ikke gidder kaste bort mer tid på deg. du har ikke vært annet enn usaklig. Det er latterfremkallende at du snakker om objektivtitet som tilsynelatende er så blindet av tro på din egen fortreffelighet og overlegne psykoanalytiske evner. God bedring, og god sommer.

[Anonym bruker]

Det er en forskjell på et pustehull og en uke ferie.

[Anonym bruker]

Det er stor forskjell på barnefri og BABYfri

[Anonym bruker]

Hahahaha! Nå må jeg bare, altså. Anonym 09.45, du virkelig på viddene! Tror du må lese dine egne innlegg en gang til. Den anonyme du har gått løs på, er en smule mer saklig enn deg, gitt. Har hun kalt deg idiot, dum og lite intelligent, f.eks? Helt enig i at du virker utrolig barnslig.

[Anonym bruker]

Det er nå så enkelt at en som insisterer på å psykoanalysere en fremmed, og faktsik står på at hun/han har rett, er en lite intelligent idiot. Det er ikke en snill karakteristikk, men den er sann.

[Anonym bruker]

Nå må dere virkelig gi dere, jenter. Det lyser mamma-angst lang vei.

Her har snuppa vært hos besteforeldrene sine opp til 3 og fire netter av gangen fra hun var bitteliten. Av flere årsaker. De har vært en del av hennes omsorgskrets, og hun har aldri reagert annet enn positivt.

Veldig svart-hvitt syn dere har her inne. Barn er ulike også, glem ikke det.

Og hvis noe skal defineres i denne tråden, bør det være begrepet "egoisme".

[Anonym bruker]

Tror jeg ville gitt meg nå hvis jeg var deg, 09.53. Du bare driter deg ut.

[Anonym bruker]

Du kan jo starte definisjonsprosessen med å definere mamma-angst. Hva legger du i dette hjemmesnekrede begrepet?

[Anonym bruker]

Jeg har ingen angst for min mor.

[Anonym bruker]

I dette tilfellet: Angsten en mor føler for å forlate barnet sitt, noe som ikke uvanlig projiseres over på barnet (ja, det står i bøkene).

[Anonym bruker]

Skjønner meg virkelig ikk på dem som mener dette er helt legitimt og til og med greier å lire ut at det er bra for ungen.

 

Babyen er i en alder hvor seperasjonsangt påvirker mye av hveradagen. De har enda ikke begrep om tid, så det hjelper lite å si at mamma og pappa kommer om fem dager.

 

Da ungen her var i den alderern, så var det krise om både jeg og pappaen var borte over lengre tid. Vi har begge foreldre som treffer barna daglig, men deres omsorg er ikke noe i forhold til mors og fars omsorg. Den kjærligheten og tryggheten de føler fra foreldrene, kan ikke erstattes fra besteforeldre, uansett om babyen har sovet der en eller flere ganger. Jeg vet at det ikke bare er våre unger som reagerer slik i den alderen. Les dere litt opp om barnepsykologi og hvordan seperasjonsangsten kan påvirke dem.

[Gjest]

Jeg ville aldri reist til syden og parkert mitt 8 mnd gamle barn hos foreldre/svigerforeldre.

Men du må selvsagt gjøre det som føles rett for deg!

[Anonym bruker]

Det er virkelig mye patetiske og kunnskapsløse selvdiggere her inne.

[Anonym bruker]

Her har det i hvert fall gått helt fint. Jeg synes mødre bør tenke litt gjennom hvor deres egen angst slutter og barnets begynner. Hva er hva? Jeg slet med separasjonsangst i 5-6-7 års-alderen, jeg. Fikk helt panikk hvis mamma og pappa skulle bort bare for et døgn. Hadde ingen "trening" på at de var borte heller. Så da er jo spørsmålet; når er det "forsvarlig" å være borte fra barnet? Kanskje aldri?

 

Som lærer har jeg forresten et godt eksempel på den projiseringen som kan oppstå, uavhengig av alder på barnet:

En mor insisterte på å være på skolen sammen med sin førsteklassesønn den første uken. Han var visstnok litt følesom av seg og redd for å forlate mor. Det var greit. Moren satt bakerst i klasserommet og strikket. Den andre uken skulle det liksom være greit, men hun dukket opp igjen. Da tok vi en samtale med henne, men hun insisterte på at at han fortsatt trengte tilstedeværelsen hennes. Etter nesten en måned tok pp en samtale med dem og utredet problemet. Det viste seg at det overhode ikke lå hos sønnen , men hos henne. Hun innrømmet angsten sin selv. Etter det gikk det bedre.

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Det går nok helt sikkert bra, selv om enkelte KAN få seperasjonsangst men det er sikkert sjeldent. Vi hadde MED vår 8 mnd gammel datter til syden og det var helt uproblematisk. Hun sov jo bare i vognen uansett hvor vi var, på kvelden også. Dessuten hadde vi savnet henne som GAL hvis vi ikke hadde tatt henne med ;-)

[Anonym bruker]

Du skal vite det at det mer bekymringsfullt med et barn som ikke viser tegn til separasjonsangst enn et som viser det. Babyer som ikke viser utrygghet og uro når de blir fjernet fra primæromsorgspersonen har ofte tilknytningsproblemer.

[Anonym bruker]

Du har ett eksempel andre veien, og det er i stor grad et sjeldent tilfelle. Som lærer så burde vite det. Jeg jobber med unger som er mye mindre, og som sliter mye med seperasjonsangst. Unger som har vært uten primæromsorgen i opp til to uker. De er rastløse, de er utrygge i dagligdagse situasjoner, de hadde ikke den gleden da de så foreldrene igjen, den gleden som babyer skal ha. De får problemer med å binde seg igjen, da foreldrene igjen ble borte, var det ingen reaskon overhode, noe som viser at de har stor vansker for å knytte det båndet som en gang var.

[Anonym bruker]

HI her!

 

jaja, her var det jo kommet inn mange saklige og usaklige innlegg siden sist

 

Jeg gleder meg ikke til å reise fra lillemor, jeg har nok en god del separasjonsangst selv! Skal innrømme at jeg vurderer å avbestille!

Det blir IKKE aktuelt å ta henne med, jeg synes ikke noe om å ha med babyer på fly, båt og fremmede hotellrom, å måtte sove i vogna hele tiden, for ikke å nevne uvante bakterier, og altfor mye sol og varme.

Da mener jeg hun har det bedre her hjemme, besteforeldrene skal flytte inn her for en uke. Her har hun sin egen seng, egne leker, vante omgivelser,

Jeg tenker jeg skal gjøre det jeg burde har gjort fra begynnelsen:

Snakke med helsesøster når vi skal på kontroll denne uka:) tror nok det er best å høre på henne, og ikke alle sinnataggene her inne:)

Hun har nok et LITT mer informativt svar å komme med

 

[Anonym bruker]

Reis og kos dokke! Vi reiste vekk fra guttungen ei veke då han var 10mndr, og det var hærlig! Vi fekk pleia forholdet, og det må då strengt tatt vere godt for både barn og voksne i familien? Han hadde det kjempefint hos besteforeldrene, og i etterkant har han vert på mange småferier hos besteforeldre på begge sider. No er han seks år, og spør av og til sjølv om å få reise til dei. (Besteforeldre bur et stykke unna)

Han har ALDRI vore redd for å overnatte borte eller bli passa av andre. Er en utadvent og trygg gutt, og eg trur barna har godt av å vere hos andre av og til, og ikkje bare foreldrene, så lenge det er trygge rammer!

Han har kompiser som aldri var vekke frå foreldrene før dei var fleire år gamle, og der sleit både foreldre og barn med seperasjonsangst. Dei var jo ikkje vandt med å vere vekke fra mor, og var veldig utrygge når det først skjedde!!

 

Ei anna side er at barnet og besteforeldrene får et godt og nært forhold!!! Kjempepositivt!

[Anonym bruker]

Utrolig så engasjerte folk ble av dette innlegget, da.... Finnes nok ingen fasit, så hver og en får ta sine valg og stå ved dem, uten å fordømme at andre prioriterer annerledes. Ønsker dere en riktig fin ferietur :-)

[Anonym bruker]

Takk for støtte

HI

[Anonym bruker]

Vet du, det viktigste er ikke hvor babyen er, men hvem den er sammen med. Så den påstanden din faller til grunne. Vi tok begge fri fra våre jobber det året vår først ble født, og loffet rundt i Europa og Usa, barnet var alltid sikker på at mamma og pappa var der, når kvelden kom, var det alltid mamma eller pappa som la det. Hvordan kan du være redd bakterierer og sol, skal dere tils teder hvor det ikke fødes unger?

 

Snakk med HS ja, for de er jo eksperter på barns psyke!

 

http://www.drgreene.com/21_1183.html

http://www.danielsbok.no/separasjon.php

 

Finner flere linker om du leter der

 

Sier ikke at du er en dårlig mor, men temmelig egoistiske som setter deres behov foran en baby. Så lenge unger er over året, så er jeg helt for at de kan være uten foreldrene, en baby på 8 mnd har ikke noe å gjøre sammen med besteforeldrene èn hel uke alene.

[Anonym bruker]

Ja, du er vel mer ekspert på barns psyke enn HS... De er jo ikke orienterte om noen ting.

 

Er det mulig sier jeg bare.

 

HI, det dummeste du kan gjøre er å spørre om råd her inne. Real life er bedre.

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, om du fikk noen til å kjøre deg på tjukken da du var 16, men det er faktisk mennesker her inne som er utdannet. Tro det eller ei. Og ja, jeg er mer utdannet innenfor spedbarns psykiske utvikling, enn en vanlig helsesøster.

[Anonym bruker]

Vel, barnepsykologer, spesialpedagoger og barneleger har vesentlig mer peiling på barns psyke enn gjenommsnitts helsesøsteren.