Barn som slår!!!

[Lykkelig g~g~j]

Grrr... gutten på 1år og 8mnd slår! Ofte, og føler d bare blir verre! I bhg fikk vi beskjed om at d var et problem og at han lo av dem da de sa "nei. ikke lov"... til han! Han forstår han ikke har lov, for han klemmer etterpå for så å slå igjen!

 

Hva i huuuleste skal vi gjøre? syntes d er pinlig at vårt barn slår særlig et annet barn i bhg! Hadde ikke likt om dette var mitt barn så forstår at vi MÅ gjøre noe!

 

trenger sååårt innspill!

[Idun<3tosmå<3]

Kan du ikke ta en prat med barnehagen da?

De har vel erfraing og skolering på hvordan takle slike problem? Så kan det jo være at det er positivt for gutten om det er de samme raksjonene på det han gjør både i barnehage og hjemme!

 

Men forstår det ikke er kjekt!

[Lykkelig g~g~j]

d var bhg som kom til oss og tok det opp. Han har vært slik hjemme med oss og da har vi konsekvent ikke reagert og bare avledet han med å gjøre andre ting. Så kom styrer i bhg i går og sa at han slo veldig mye særlig en gutt. Så de ba oss om å si "nei.." slik at vi regarte likt både hjemme og i bgh men har lest på nettet at d å si "nei.. " med streng stemme kan virke mot sin hensikt! føler meg litt rådløs!

[meki]

Hei! Det finnes ei bok som heter "De utrolige årene" av Carolyn Webster Stratton. Den inneholder tips og råd på mange av de situasjonene vi kommer borti som småbarnsforeldre, og burde stått i de flestes bokhylle. Handler om grensesetting o.l. Tror du kan finne mange nyttige ting der

[Lykkelig g~g~j]

takk for tips.. skal sjekkes ut imorra ))

[♥ anonym♥]

Når man gjør ting som ikke er lov må de få en konsekvens. når han er 1 år og 8 mnd så tåler han å høre nei strengt. å avlede for noe så alvorlig syns jeg er bare tull. et nei er kanskje konsekvens nok, men ellers må dere stoppe hånda når dere ser han er på vei til å slå.

 

det er viktig at han lærer hva som er lov å ikke lov, for ellers fortsetter han jo bare med det. og da ender han uten venner og får det ihvertfall ikke bedre.

 

det er ihvertfall min mening.

[Idun<3tosmå<3]

Hm, for meg hørest det helt feil å ikke reagere på det. Man må jo lære barna hva som er rett og hva som er galt, men når har ikke jeg lest så mye på nett da.

Enig med meki, grensesetting bør være en tydelig ting i barns oppdragelse! Man trenger ikke være urimelig streng fordi, bare konsekvent.

 

Men må jo innrømme at jeg har kun ei på snart ett år, så har ikke så veldig erfaring, bare naive prinsipper jeg tror jeg kommer til å holde:)

[Lykkelig g~g~j]

d er jo klart han ikke skal få lov, og vi ser at han forstår når vi sier nei, men har bryr seg ikke. Han bare trives med å oppnå en reaksjon fra oss! Selv om jeg sier "mamma får vondt" eller "det er ikke lov" eller som i sted så la jeg han i sengen og gikk ut (skulle legge seg) .. da vinket han fint hade og har ikke hørt fra han siden! Så er liksom ikke så lett å finne ut hva man skal gjøre!

[♥ anonym♥]

ja også forklare hvorfor det ikke er lov da. han skjønner ikke så mye neda, men tror nok han skjønner at det blir au au på den andre og at man begynner å gråte da..

 

man må jo ikke glemme at man faktisk skal oppdra disse barna også, er så mye rar dulling for tiden.. mye riktig, men mye rart også.

[Drømme Stress ned-mamma]

Et barn på 20 mnd klare fint å sitte i timeout! Jææskla leven første gangene men.. Da læres det konsekvenser! Timeout eller pausetid e noe av det mest effektive eg har vært borti. Barnehagetante og ivrig tante ellers dette her

 

Regelen for timeout e 1 min pr år barnet e..altså 1-2 minutt. Gjerne 2..ett minutt e litt lite..hehe. Og ka enn en gjør..Ikkje gi opp! Reiser han seg fra pauseplassen så e det straks bort å sette på plass igjen. Bare si "Nå har du pausetid fordi du slo *****, så nå må du sitte der i 2 minutter" Ikkje si noe aent.

 

Står nok mere på nettet, evt. be om en samtale med barnehagen og diskuter problemet og om dei har noen forslag. Men så tidlig så tror eg dåkker kan ha stort utbytte av godt samarbeid med barnehagen.

[Lykkelig g~g~j]

d jeg leste på nettet med å ikke gi oppmerksomhet kan jeg si meg delvis enig i, dette fordi man heller skulle gi oppmerksomhet til den som ble slått. Det er ikke så lett å gjennomføre i praksis da det stort sett er meg hjemme eller et barn i bhg. Dette skulle gjøres for at barnet som fikk vondt skulle få masse oppmerksomhet og barnet som slo skulle se at aferden ikke ledet til noe positivt eller negativt!

 

Akkurat dette med time out tror jeg er veldig varierende. Jeg skal ikke undervurdere barnet mitt og si "nei det forstår han ikke og det er han fr liten for".. men er nok ikke helt enig med alle svarene over her, blant annet at han vil stå uten venner og slikt.. han er jo ikke 2 år enda så føler liksom ikke han er dømt til å bli "the trouble kid" ... og jeg må nok ha mer tålmodighet enn å kun bruke et par dager på å avvende han med dette, men det er sårt at vårt barn som alltid har vært solstålen og alltid snill og god plutselig skal begynne å utfordre oss!

 

men men.. finner nok ut av det! har reservert boken på biblioteket nå, så får se om jeg finner noen gode r¨åd!

[♥ anonym♥]

har funket veldig bra på min ihvertfall. klare grenser altså. å nå er han snart 3. haar aldri hatt noe problem med slåing eller voldelig adferd ( bank i bordet) men han var veldig tidlig ute med å snakke så han hadde den muligheten til å gjøre seg forstått.

 

ikke gi opp ihvertfall. helsestasjonen kan også mye om det. de få gangene han prøvde å slå tok jeg han med meg å satt oss i yttergangen helt til han roet seg, så snakket vi om at det ikke var lov å sånn og at han måtte si unnskyld. så ble vi enige om å være venner å gi hverandre en klem før vi gikk ut igjen. vet ikke om det er noe for dere.

 

Men tror( vet ikke det enda.) at det ikke har noen hensikt å hisse seg opp foran andre, så kjeft går vi alene for å gjøre. da slipper han å bli flau å trassig foran andre. husker selv hvordan det var å få kjeft foran familieselskapet, hjalp ikke på trassen ihvertfall.. men da var jeg jo noe eldre da.. :-)

 

 

 

[♥ anonym♥]

mente jo ikke at han kommer til å stå uten venner resten av livet fordi han slår ett par ganger når han er to... mm

 

men hvis det fortsetter er det naivt å tro at han kommer til å være den alle vil leke med i barnehagen...

Sånne problemer må tas med en gang.

[♥ anonym♥]

i barnehagen på avdelingen til gutten min feks, er det en gutt som er fæl til å slå. det ender jo med at ingen vil dele leker med han og løper unna han når han kommer. dette gjør igjen at han prøver å få mere kontakt med voldelig adferd.... det blir en ond sirkel.

[Lykkelig g~g~j]

,mmm d er sant! Syntes d er litt pinlig å kjefte i offentlighet også, selv om man trolig må det også noen ganger! Jeg håper selvsagt dette er en utforskelses periode men hovedproblemet mitt er vel i grunn frykten for å gjøre feil nå slik at det som kunne blitt et forbigående problem plutselig blir verre pga feil håndtering!

 

Jaja.. får no uansett bruke langhelgen til å være kosekvent med han og hååååpe at e mirkael skjer til tirsdag når han skal tilbake igjen! ...

 

Lillemann her har ikke så mye språk men han har desto større forståelse.. det er lett å se, tror han forstår 90% av d jeg sier til han så at jeg sier nei eller mamma for au .. det er jeg sikker på hvertfall!

 

takker for innspill dere )

[therese_23]

vi har hatt det samme problemet på vår datter for et lite år siden ,å da var hu rundt 2....mange synes kansje det vi gjorde er feil,men hadde veldig god virkning...

når hun slo så knipsa jeg henne på handa..ikke hardt,men bare så hu skjønnte at det ikke var lurt å slå mere..for da forbannt hun det å slå med å selv få vond å sluttet etter bare noen dager...samme gjaldt biting...ett lite knipps på munnen,å hun sluttet..men jeg skjønner selvfølgelig om dette er noe du ikke vil gjøre. vi hadde prøvd allt det med timeout å snakke bestemmt,men hun var rett å slett for sta.

 

masse lykke til

[Lykkelig g~g~j]

er helt enig med deg i at vi ikke må undervurder og si "han er liten.. han skjønner ikke.." d kan man brenne seg på tror jeg, og det er jo klart at selv om han er liten så vil jo barn trekke seg unna om d eneste de får hos han er et slag. Da ftykter jeg jo at d blir enda værre-.. en liten bråkmaker som bare bøller med alle for å få oppmerksomhet nei huff!!!

[Lykkelig g~g~j]

har vært innom tanken, men tror ikke jeg klarer det, da må d hvertfall være siste utvei! Tror jeg bare hadde klart et lite uskyldig klaps som han hadde tolket som tull sikkert.. men har både lest og hørt om flere som har gjort dette med godt resultat! men må nok igjennom en del andre forsøk først!

 

krysser fingre for en helbredet gutt imorra tidlig hehe

[♥ anonym♥]

er det langehelg? eller er det bare dere? har jeg gått glipp av noe ??

 

:-)

[Lykkelig g~g~j]

hehe.. han går annenhver dag (50%) i bhg., så han var på onsdag, stengt imorra så da har han ikke bhg dag før tirsdag hehe..

[therese_23]

ja hadde fryktelig vond jeg også,men hadde prøvd allt å så ingen annen løsning,for jeg fannt ut at det var bedre enn at hun slo andre

 

håper du slipper

[pea-in-the-pod]

Vår datter på 17mnd slår også (spesielt oss foreldre) og har gjort det siden hun var 1år. Helt samme reaksjon som deres - holder på å le seg skakk når vi blir sinna og sier "hardt" nei! Jeg har fulgt alle råd til punkt og prikke... Setter meg ned på hennes nivå, er konsekvent ++++ Ingenting funker. Veldig frustrerende, og det har hendt at jeg har begynt å gråte av fortvilelelse...

 

Nå holder vi oss til følgende plan: Når hun slår, setter vi oss ned - sier hardt NEI, og dersom hun prøver å slå igjen reiser vi oss bare opp, fjerner oss fra situasjonen og ignorere henne. Da har vi gitt utrykk for at hun gjør noe galt, men gir henne ikke masse oppmerksomhet. Det ser faktisk ut til å funke, men noen tilbakeslag innimellom har vi hatt.

 

Når de slår andre barn har jeg lest at det er viktig å gi det barnet som blir slått MASSE oppmerksomhet og det som slår, ingenting.

 

Tror ingen vidunderkur fungerer, men man må bare være tålmodig (i laaaang tid) og det er mange, mange barn som reagerer med å slå. Det er en måte å få utløp for følelser, og ingen gjenspeiling av hvordan man er som foreldre. LYKKE TIL!

[ifie]

Vi har gjort som pea-in-the-pod; sier først "nei" og forklarer at man blir sint/lei seg og får vondt. Om han slår igjen, går jeg.

 

Nå er gutten vår øyeblikkelig to år, så nå flytter jeg han. Han får ikke "time out", men han får ikke være sammen med oss heller, så jeg bærer han bort (om vi er på kjøkkenet setter jeg han i gangen eller stua, f.eks) og forklarer at når han slår vil jeg ikke være sammen med han.

Han hyler og skriker og vil komme tilbake, men jeg nekter han et par ganger før han gir seg. Da gråter han sårt og jeg får vondt i mammahjertet...

Etter ca et min (jeg tar ikke tiden og det føles uendelig lenge), går jeg til han og koser og klemmer og forteller igjen at det er når han slår at han ikke får være sammen med meg/oss.

 

Dette skjer heldigvis sjelden nå, og han har heldigvis aldri brukt å slå i barnehagen!

[trolla <3 <3]

Hva med å konsekvent ta han bort fra situasjonen hver gang han slår??

 

Hvis han sitter på fanget eller sammen med dere i sofan hjemme og slår, sett han ned på gulvet, og hvis han slår barn han leker med, ta han vekk en stund så han ikke får lov til å leke med dem mer.

Prøve å følge med om han slår for å få oppmerksomhet, leker som andre barn har etc, også være veldig nøye med at han ikke får akkurat det...

[GuriMalla - ♀♂♂]

Vanskelig å vite hva som funker for barn er jo så forskjellige. Det er ganske typisk for alderen å slå. I den forrige bhg til jenta mi var det en gutt som slo veldig mye. Grunnen var nok at han var sein i språket og de andre barna ikke forsto hva han ville. Dermed ble han frustrert og slo. De tok han bort fra situasjonen og satte han i en stol for seg selv. Det funket veldig bra det altså. De er jo såpass store at de skjønner dette.

Og så prøve å forklare på en enkel måte hvorfor de ikke skal slå.