Mor tar ut ferie i pappapermisjonen, HVORFOR?

[FanteGuri]

Kjenner et par som skal bli foreldre snart. Mor er kontrollfrik og far er viljeløs.

Hørt noen argumenter i det siste;

- Far har ikke behov for å være alene med barnet.

- Mor orker ikke tanken på alt husarbeidet som bare blir stående hvis far skal være hjemme alene.

- Bedre at hele familien får være sammen, enn at far skal få alenetid med det nye barnet, selv om mor har gått alene hjemme med det nye barnet i flere måneder.

 

Jeg synes det er synd at ikke det barnet får oppleve å bli ordentlig kjent med faren sin, uten at mor er til stede. Har sagt det til henne ja, synes ikke hun er rettferdig!

[WildPrincess]

Høres verl ut som om det er ei som kommet til å gå på en smell vis hun tror hun skal greie alt alene, og alt skal gjøres på hennes måte.... eller det vil si hun klarer det helt sikkert, men er ikke sikkert hun har en fammilie som er sammen om noen år om hun fortsetter slik... Min kjære hedde blitt kjempe lei seg om jeg hadde hinta om at jeg ikke trodde han ville klare å være alene hjemme med snuppa... syntes synd på mannen hennes

[Gjest]

Kunne ikke vært mer enig med deg her!

 

Desverre er det en del kvinner som tror de eier barnet sitt og kan og vet alt best. Tror ikke engang at de forstår at den måten de oppfører seg på er slemt mot barnet sitt, fordi de fratar barnet mulighet til å knytte nære gode bånd til andre også og dermed få et større nettverk rundt seg. Min store skrekk er å få en slik kvinne so svigerdatter, har lest en del innlegg her inne om de som knapt tåler at f.eks svigermor holder babyen "deres" og merker det velter seg litt i magen av holdningen.

 

At noen velger å ta ut ferie når far har permisjon syns jeg forøverig er helt greit dersom det er for å f.eks reise bort hele famlien en stund og kose seg sammen, men bare for å hjemme og "overvåke" far mener jeg er er helt på trynet...

[anne*]

Jeg synes synd på mannen hennes.

Du kan fortelle henne at skilsmisseraten går ned hos de par der far har vært hjemme med barnet:-)

Uff, høres kjipt ut å ikke få slippe til.

[*MariDuBedårer*]

Hvis en far ikke blir kjent med barnet sitt utenom disse fedreukene, er det ikke en mann en bør velge å få barn med spør du meg.

 

 

Da jeg valgte å få barn med min samboer, visste jeg at han virkelig ønsket å få barn. Han har hele tiden tatt sin tørn. Fedre ukene brukte vi til å kose oss sammen som en familie. Det var noen fantastiske uker, hvor vi to kunne nyte babyen sammen.Vi ble om mulig enda mer sammensveiset:)))

 

 

I noen tilfeller kan det også være nødvendig at mor er hjemme disse ukene. Ikke alle fedre som er klar for barn vet du

[Sivalur]

Er så enig så enig! Alt for mange som ikke lar far slippe til hjemme, og argumentene kan være alt mulig (han har ikke mulighet til å ta fri fra jobb annet enn på sommeren og da passer det at vi alle har ferie samtidig, er et argument jeg har hørt).

 

Jeg tenker at den dagen samme venninne klager til meg over at mannen aldri bidrar hjemme, skal jeg virkelig prøve å være den voksne og IKKE si 'I told you so'...

 

Enda bra vi har tvungen pappaperm, ellers er det nok mange pappaer som ikke hadde fått noen tid med barnet sitt i det hele tatt.

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg mener at når far er så tafatt at han ikke greier å stå på kravene, så får det jaggu være.

[FanteGuri]

De har faktiskt vært separert en gang før da, men kom sammen igjen. Prøver å si det til henne; tenk nytt, tenk nytt!!

Vi hadde veldig god erfaring med at min mann var hjemme i 8 uker alene med datteren vår, han hadde jo også ferie så da var vi sammen i 5 uker + 2 uker rett etter datteren vår var født. Synes vi var mye sammen som familie jeg, skjønner ikke problemet.

[mai mammaen til to]

Om pappaen ikke klarer å bli kjent med babyen sin før den er rundt ett år og han skal ha pappaperm ( om dem velger å ha pappapermen da..) så må det jo være en utrolig rar pappa., min sambo har helt fint klart å bli kjent med begge ungene våre. Stille opp for dem osv. med datteren vår hadde han 5 uker når jeg begynte å jobbe. med minie hadde han to uker i høst når vi dro på ferie., da hadde jeg ferie.

så hadde han 4 uker når jeg begynte på jobb....

 

ofte kan det jo være veldig greit å ha de ukene sammen som familie også.

 

 

[FanteGuri]

De har et barn fra før, han er flink med unger og er glad i dem og ønsket veldig sterkt at de skulle få et barn til. Jeg ser også at det er hun som gjør alt i huset, og hun blir sliten av det, dette går utover mannen ved at hun er mye sur på ham! Derfor skulle han hatt så godt av å ha ansvaret hjemme ei stund, for å se hva det innebærer, hun må jo stille krav til ham!

[mammatrollet + spire i magen]

Er enig med at dette var feil grunnlag for ta ferie i fars permisjon, men for oss var det en perfekt mulighet for at vi som familie kunne reise hjem til mitt hjemsted og være der i 5 uker. Det var fantastisk og noe vi aldri ville fått mulighet til ellers.

[Gemini77]

HVorfor trenger man pappapermen til å kose seg sammen som en familie? Pappa'n vil jo ha ferie i løpet av mammapermen (som er mye lenger) og da vil man få flere uker å kose seg på... Så kan pappa'n få være alene med babyen i pappa-permen!

 

Jeg er helt enig med HI. Her var pappa'n VELDIG godt kjent med barnet før pappa-permen, men fy søren for et godt forhold de fikk de 10 ukene han var hjemme med snuppa. :-) De leverte og hentet storebror sammen hver dag, lagde middager, fartet rundt og han videreutviklet rutinene jeg og snuppa allerede hadde. Og pappa'n koste seg dønn ihjel, og ville så gjerne være hjemme med barna MYE lengre enn de 10 ukene han hadde...

Tidligere i permisjonen min så hadde han 5 uker ferie hvor vi koste oss sammen som en familie som så mange nevner.. Man trenger ikke å gjøre det akkurat i pappa-permen!

[little old lady hoo]

Snakk om å være kontrollerende. Du nsker jo å kontrollere hva andre familier velger.

 

Vi har valgt å gjøre det slik med dette barnet. Jeg v ar student med første barn og pappa hadde permisjon i 2 måneder. Pappa hadde hele permisjonen med barn nr to da jeg begynte å jobbe i ny jobb. Da ammet jeg på natta, morgenen og stresset hjem tidligere hver dag. Far var hjemme til baby var 13 mnd før han begynte å jobbe igjen. Han syns ikke dette var toppen av himmelriket.

 

Dette er vårt 3. barn og denne gangen har jeg tatt 17 mnd permisjon fra jobb. Jeg skal virkelig strekke og nyte denne tida. Det skal far også. Han har valgt å dele opp sin pappaperm over de to somrene, slik at vi i to år får to måneders ferie sammen alle 5. Det betyr ingen barnehage og sfo for de eldre barna og skikkelig familieferie i to hele somre.

 

Hva du mener om vår fordeling av permisjonstiden er meg revnende likegyldig. Vi har valgt å dele all permisjonen mellom oss, slik det passet vår familiesituasjon ved hvert barn. At mannen min ikke blir kjent med barna er jo bare sprøyt. Selvfølgelig blir han det. Tror du at ikke søskenene blir kjent med babyen siden de ikke er hjemme på dagtid i 2 måneder alene? For en tullete logikk. Det har selvsagt mer med hva slags interesse far for sin familie, og det har min mann. Han bruker hver ettermiddag hver dag, og helgene sammen med barna sine.

 

Når det er sagt så er jeg svært glad for at min mann har opplevd hva det vil si å være hjemme med baby. Det er rett og slett ikke enkelt til enhver tid. Og det har han full forståelse for, og vi har valgt å fordele til fordel for hele familien.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg kan da fortelle at her tar mor ferie når far har permisjon, fordi da mener han at han har ferie, og han skal ikke ta ut noe mer ferie enn permisjonstiden, som han da mener er ferie... så det er ikke alle menn som vil bruke pappapermisjonen sånn den er tenkt heller... jeg kommer nok likevel til å forlate de en del hjemme alene likevel.... MEN, jeg er litt enig med denne damen som får pes her... for det kommer ikke til å bli gjort noe i huset om jeg ikke er her... på en annen side, blir det jo ikke noe annerledes enn sånn det er når vi begge jobber fullt uansett...

[pandabjørn]

Jeg er enig med deg HI......

men hos oss så tok pappan perm mens jeg også var hjemme både med nr 1 og når vi fikk nr 2...hadde jeg gått tilbake på jobb så hadde han fint klart å passe barna alene...men siden jeg ble sykmeldt etter endt permisjon begge gangene så hadde vi "ferie" alle 4

 

[FanteGuri]

Opplevde det akkurat samme her, Gemini77! :-)

[♥ Miss Fat ™ ♂ + ♀]

Kansje fordi de har diskutert det og synes det passer best i dere livs-situasjon??

 

Jeg tok selv ut ferie når pappa hadde deler av sin permisjon ifjor, og kan virkelig ikke se hele problemet. Hvis det passet best for oss der og da hvorfor skal andre legge seg opp i det selv om de ikke ville gjort det???

 

For meg blir det det samme som å ha ungen fremovervendt, alle har sine grunner og tar sine egne valg.

[FanteGuri]

Har ikke sagt et ord om at ikke far eller søsken blir kjent med barna sine utenfor permisjonstiden!

De blir kjent på en ANNEN måte, når de får være alene med barna sine. JEG mener at det er lurt å la far slippe til alene, og siden jeg kjenner dette paret veldig godt, så har jeg sagt dem hva jeg mener ja, men de gjør selvsagt hva de vil, ønsker ikke å kontrollere noen, vil bare si hva jeg mener. Synes bare det er litt trist, fordi den samme kvinnen klager over at mannen hennes ikke gjør noe hjemme, nå har hun en gylden mulighet, men griper den ikke.

 

[Vinden blåser]

Hei FanteGuri...

 

Først og fremst mååå jeg bare få sagt at jeg er fullstendig totalt helt og holdent imot tvungen pappapermisjon..

 

Det å skylde på at far er viljeløs er desverre litt for tynt syntes jeg. Om far virkelig ønsker å være alene med ungen så må han klare å få fingern ut av stumpen og heller stå opp for seg selv.

Om mor ikke klarer å repektere hans avgjørelse samt om de ikke klarer å bli enige i slike ting har de rett og slett ikke noen lys framtid i møte.

 

Det å få barn krever to mennesker. Det å oppdra et lite barn krever at noen bryr seg! Om man skal være to om oppdragelsen må man klare å bli enige seg innimellom.. Det er da ingen andre som har noe som helst dem skulle ha sagt om hvordan de velger å gjøre det.

 

Det er heller ikke alle menn som ØNSKER å være alene med barnet for å få det også sagt.

 

Jeg tror fullt og helt på at barnet blir kjent med foreldrene sine avhengig om hvem av dem som er mest i permisjon. For mange er det ut i arbeid for begge foreldrene etter noen få måneder. Disse foreldrene blir vel så godt kjent med barnet sitt som det vi gjør!

 

Alt har positive og negative sider,man kan ikke dømme noen for hvordan de velger å gjøre det.

 

Barnet blir kjent med faren sin ordentlig selv om at han ikke er hjemme alene med barnet!

Det er derimot synd at ikke faren får utfordringen som det faktisk er å skulle være alene med barnet. For alt du vet så ligger der årsaker til grunne som du ikke vet noe som helst om.

 

For alt du vet kan faren være livredd for tanken på å skulle være hjemme alene med barnet. Kanskje mor tar ferie for å støtte faren underveis, og ikke for å ha hovedansvaret om dagene..

 

 

Der er mye som kan ligge å ulme under overflaten som du ikke vet noe om. Det er ikke alltid man sier ting som det er til venner og familie. Noen ting er kanskje best å ikke si så mye om..

 

Og det er ikke din jobb å syntes noe om rettferdigheten i valget deres. Det er deres valg uansett om du ikke er enig i det eller ikke..

 

 

[Gemini77]

Jeg blir helt sjokkert av noen av innleggene... at noen fedre IKKE ønsker å være alene med barnet, og at de er redd for å være alene?Desto større grunn til å la papp'n være alene med barnet. Det krever 2 mennesker for å få et barn og at det da skal være et alternativ at pappa'n ikke ønsker å være alene med barnet?? Ville det vært like stuerent hvis mamma'n hadde sagt det? Syns det er en selvfølge at begge foreldrene har likt ansvar for barnet og at begge bidrar likt.

[FanteGuri]

Er det ikke mange mødre som er redde for å være alene med barnet sitt da? Det var jeg til å begynne med, men jeg måtte jo bare hoppe i det. Skal det ikke være likt for fedre da? Og hvis de attpåtil har blitt godt kjent med barnet sitt før den aktuelle permisjonstiden, hvorfor er det da så skummelt? Det er bare min mening, hvis de skal få ha sin mening, så må også jeg få ha det. Jeg synes det er urettferdig ovenfor barnet, som ikke får sin fulle oppmerksomhet fra bare mor eller far, får jeg ikke mene det da?

[anne*]

uff, skjønner.

Men hvis hun mener at det blir mye husarbeid som blir stående betyr det kanskje at hun allerede i dag synes han bidrar for lite?

 

Sambo var hjemme i hele 5 mnd han:-) Dèt har vært god investering! Han skjønte fort hvor mye det er å gjøre hjemme noe vi nyter godt av nå.

[anne*]

Helt enig Gemini! Vet ikke hva jeg hadde gjort hvis pappaen ikke ville "være alene" med barnet sitt. Hva er det for noe da? Ikke lyst?

Jeg er nok ikke den rette til å uttale meg siden jeg har en mann som "krevde" at hvis vi skulle ha barn så skulle han ha en del permisjon.

 

 

[FanteGuri]

Hadde blitt råskuffa hvis ikke pappan hadde lyst til å være alene, eller at han ikke kunne tatt seg fri fra jobben for å være i permisjon. Blir lettere sjokkert over hva mange mødre godtar av sine barns fedre.

[Vinden blåser]

Herlighet da jenter!

Dere må roe dere ned litt... Vi er alle forskjellige!

Jeg sier ikke at jeg forstår at enkelte fedre ikke har ønske om å ta permisjon for å være hjemme med barnet,men slik er det..Føler på ingen som helst slags måte at jeg kan sitte her å dømme dem for det.

 

Jeg kan heller ikke dømme dem som overlater barnet i barnehagen fra barnet er noen få måneder gammel...

Eller dømme dem som ikke har barnet i barnehage overhodet for den saks skyld.

 

 

Det jeg derimot kan si med hånden på hjertet er at om far ikke skulle ha lyst til å være hjemme alene med barnet så hadde ikke jeg kommet til å tvunget han til det.

 

Vi tar alle våre valg på grunnlag av våre erfaringer og meninger om hva som er det beste for barnet. Og det er ingen av oss som burde sitte å dømme andre og deres valg.

 

 

Og det er ikke snakk om hva vi mødre godtar av barnas fedre..Det er snakk om hva en familie har tatt for slags VALG.

 

Vi har fri vilje og valgmuligheter så det rekker.

 

Man kan da heller ikke skylde på at ene parten er viljeløs, eller den andre parten ikke tillater noe... Om mannen min skulle nektet meg noe som er så viktig som permisjonen så hadde vi hadd et stort problem og burde revurdert hele grunnlaget for å få barn.

 

Ethvert par burde ha en samtale for å vite hva partnerens synspunkter er til slik som permisjonsdeling. Blir man ikke enige i dette burde man nok heller latt være å få barn ilag.

 

Man velger partneren sin for livstid. Da burde man være istand til å diskutere seg fram til hva man ønsker i livet. Om far da velger å være "viljeløs" så velger han sin egen fremtid deretter også,men han kan heller ikke komme å klage i ettertid på det...

 

 

Jeg får hakeslipp over hvor mange par som velger å få barn uten å tenke over hvordan livet blir i ettertid.

Mange klarer ikke engang bli enig i navnevalg!!

Hvordan kan man planlegge å få barn om man ikke er istand til å bli enige om slik som barneoppdragelse??

OG permisjonsdeling... Kanskje far ønsker å være hjemme i hele permisjonen?? om han da blir møtt med døve ører fra mor håper jeg virkelig han tar kofferten sin og pakker ihopen.

Mener da ikke han skal få hele permisjonen altså,men han må i det minste bli hørt og de må komme fram til en løsning de begge kan leve med.