jordmora mi var slem!!!

[Anonym bruker]

sist jeg var på kontroll hos jordmor sa jeg at jeg hadde avbestilt ul timen fordi det var på sykehuset og at jeg er redd for sykehus. jeg sa også at jeg skal bestille time privat for ul. hun ble sur og skjeftet litt på meg.

 

også sa hun at jeg må uansett til sykehuset for å føde, og at hun kunne følge meg dit for å se. da jeg spurte om det fantes andre alternativer sa hun at alt er det samme. jeg må føde på sykehus. jeg er veldig redd leger og sprøyter. det vet hun. til slutt klarte hun å få meg til å gråte og da beklaget hun seg, men jeg mener det var uproff av henne å snakke sånt til meg når hun vet hvor mye press jeg føler på meg.

 

hva synes dere? er hun litt slem? på papirene mine står det at jeg har legeskrekk og de fleste er litt mere "snill" mot meg. må jeg føde på sykehus? hvordan er de andre alternativene for 1.gangs fød.?

 

noen andre redd for leger og sykehus? hvordan opplevde dere det?

[Anonym bruker]

Synes vel kanskje du overreagerer litt? Nei, jeg synes ikke hun er slam, hun tilbød seg jo å hjelpe, dvs følge deg for å se? Dette er noe du må konfrontere og jo før jo heller. Er du førstegangs vet jeg ikke om det er greit å føde hjemme, dessuten kan det være nødvendig med legehjelp. Det er jo ting du ikke vet på forhånd. Ta deg sammen og hopp i det med begge bena, ta imot tilbudet fra jordmor og gå sammen med henne.

Og lykke til! (Og som mamma må du forresten forberede deg på både legebesøk, sykehus og legevakt innimellom, nytter ikke å si da at mamma er redd og tør ikke følge deg, vennen, dette må du klare selv)

[Anonym bruker]

Du kan jo velge å føde hjemme..?

 

men det er jo litt som anonym 09.17 sier, at du må nok forberede deg på noen sykehusbesøk når du blir mamma.

[Anonym bruker]

det går helt fint å følge andre på sykehuset, men siden jeg har dårlige opplevelser fra barndommen klarer jeg ikke å dra dit for min egen del. så alle de som ikke føder hjemme må føde på sykehus?

[Reveenka]

Syns du virker veldig tander og nærtagende, for å være helt ærlig. Jeg tror rett og slett ikke på at han var sur eller at hun kjeftet på deg. At hun har vært oppgitt og kanskje prøvd å pushe deg litt - ja det tror jeg nok. Ingen utvikler seg eller flytter grenser uten å strekke seg litt eller bli utfordret, så jeg tror heller hun har forsøkt å utfordre deg til å ta litt tak i problemene dine. Problemene dine blir ikke bedre av at folk diller med deg, eller at du hele tiden velger minste motstands vei - håper du skjønner hva jeg mener?

[Anonym bruker]

Det første jeg tenkte var, ta deg sammen - voksne dame!! Men nå har ikke jeg angst for noe, så det er vel lett å si dette...

[Anonym bruker]

Hva var planen din da du ble gravid da? Hvor og hvordan hadde du tenkt å få ut ungen om helsepersonell ikke skulle være til stede,- og med de diverse "sykehusutsyr",- i tilfelle noe går galt/behov for det underveis?

 

 

[Anonym bruker]

ta deg sammen, grinunge...

[Anonym bruker]

føler meg ikke som en voksen dame da. er bare 22. nærmeste familien bor i us, det ikke sånn at jeg kan få noe støtte fra de eller at folk rundt meg diller med meg. vennene mine synes jeg er pyse, barnefaren har aldri vært i bilde. når jormora vet om det skulle hun ha tatt hensyn til det. det hjelper ikke å si at jeg ikke blir en god mor!!!

[Anonym bruker]

det var ikke planlagt å bli gravid. hadde alltid sagt at jeg vil aldri ha barn. men så er jeg imot abort. gikk også på piller. det å ha et barn er greit nå. jeg klarer den delen. det som er vanskelig er legeskrekken, angsten for sykdommer og død osv.

[Anonym bruker]

Jeg tror jordmødre er noe overarbeidet, og dermed dritt lei av å sitte å høre på alle som syter og klager, og er redde for ditt og for datt.

Sånn opplevde iallefall jeg det.

Bare jeg nevnte bedøvelse ble hun krass.

Sa også at jeg kom til å føde som ei katte, og sendte meg ivei for å ordne resten selv da jeg var i uke 38.

Enden på visa var at jeg gikk 16 dager over tida, og hadde en fødsel fra helvete.

Vet ikke hvem som var slemmest av din og min jordmor jeg !? =)

[Anonym bruker]

Du blir helt sikkert en god mor, men i det ligger også at du må være voksen nok til å ta valg som er til det beste for barnet ditt selv om det er vanskelig! Når jordmor har prøvd å rekke ut en hånd for å hjelpe deg på vei, synes jeg du skal ta den! Har du først blitt gravid må ungen nødvendigvis fødes og sjansen er stor for at det er i en eller annen setting v et sykehus. Du er rett og slett nødt til å sette deg selv bak i køen, du har ansvaret for en annen først og fremst, og må la det gå før ditt eget. Høres gjermne hardt ut, men sånn er det. Du skal bli mamma og dette er ikke eneste gangen du kommer til å møte utfordringer, det er like godt å starte med en gang.

[Reveenka]

Men fortsatt så er det slik at den eneste måten å få dette til å bli bedre på, er å ta tak i problemene dine. Nå har du jo tydeligvis ei jordmor med litt tak i, så hvorfor ikke ta henne på ordet og la henne følge deg til ul på sykehuset? Jeg gjentar - den eneste måten å utvikle seg på og flytte grenser, er å la seg utfordre litt.

Skjønner at det ikke er lett med tanke på helhetssituasjonen du er i, men du kan jo ikke bruke det som en unnskyldning til ikke å ta utfrodringene du gjennom hele livet blir stilt overfor.

 

Det blir som om datteren min sier at hun syns mattelæreren er så teit, så derfor gidder hun ikke å anstrenge seg for å skjønne matteleksa.

Kom igjen - ikke let etter unnskyldninger for hvorfor du ikke greier, men anstreng deg litt istedet.

[trillemamma]

Det er mange som har sykehusskrekk, ikke noe å gjøre med det. Du kan føde hjemme eller undersøke muligheten for å føde på fødestue, men da blir det vel kanskje litt lang reisetid igjen.

Vet du hva du kan gjøre, ta en telefon til sykehuset og forklar situasjonen, hvis de er forberedt på at du er redd, besøke sykehuset og snakke med jordmødre og leger på forhånd.

 

Noe annet du også bør tenke på, du kan påføre ditt kommende barn samme sykehusskrekk som du selv har. Hva synes du om det?

Du bør virkelig legge deg i selen for å få gjort noe med skrekken.

Nå har du jo en ypperlig anledning også.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

takk for alle svar. dere har så rett. jeg må anstrenge meg mer.dere er heldige som er så tøffe.skal prøve og gjøre mitt beste. det hjalp virkelig å høre det på den måten. skulle ønske alle dere kunne følge meg til sykehuset :-p

[Anonym bruker]

kanskje en fødestue hadde ikke vært så dumt. skal sjekke det opp.

[Miss Misantrop]

En ting er i allefall sikkert. Det er ditt valg og ditt valg alene hvor du vil ha ultralyden din gjort eller om du i det heletatt vil ha den gjort. Har man angst kan man ikke bare skjerpe seg, jeg vil anbefalle deg å kontakte en psykolog for å få hjelp på lang sikt. Du kan selvfølgelig velge å føde hjemme, finn ut om du har en jordmor i kommunen som vil komme hjem til deg. Siden du ikke har tillitt til jordmoren din anbefaller jeg deg ikke å oppsøke angstfyllte situasjoner med henne. Finn en annen som du kan ta en lunsj med på det lokale sykehuset. Så avanserer du gradevis til du tilslutt ber om en omvisning på sykehusets fødeavdeling. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er nok hårsår.

Mye man må overkomme når man er gravid. På tide det, når du skal bli mamma. Sånn at du ikke overfører all denne skrekken til barnet ditt.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i kontakt med en eneste lege under mitt sykehusopphold under fødselen!

Kun jordmødre! Klarer du å møte opp på helsestasjoen og snakke med en jm så klarer du vel å ligge i en seng og føde med en eller to jm tilstede, samt en du stoler på?

 

Noe annet er om det blir hastekeisersnitt, men da vet du iallefall at alle parter sannsynligvis overlever, hadde dette vært nødvendig under hjemmefødsel så er det ikke sikkert det går så bra med alle, for å si det sånn..

[Solskinnsjenta]

Først så vil jg gi deg en klem.

Det er psykisk og fysisk tungt nok å gå gravid om en ikke skal gå og kjenne på angst i tillegg.

Og det at familien din er i utlandet gjør ikke saken bedre.

 

For det første: ultralydundersøkelse er en frivillig undersøkelse. Det er ingenting ved svangerskapsomsorgen som er tvang i dette landet.

Hvor du velger å gjennomføre den er i prinsippet opp til deg.

 

www.fodselifokus.no er en side om svangerskapsomsorg. Der har de oversikt over jordmødre som tilbyr å assistere ved hjemmefødsel.

Dette koster litt, da det er privat initiativ. Du kan få noe refundert fra nav, men det meste må du dekke selv.

Ta kontakt der, og se om det er jordmor i ditt nærområde som tilbyr denne tjenesten. Denne jordmoren vil da følge deg resten av svangerskapet, og også ofte følge deg opp etter fødsel.

Så lenge du har et ukomplisert svangerskap, og relativt kort vei til sykehus (i tilfelle noe skulle gå galt), så er det ingenting i veien for å føde hjemme.

 

Anbefaler likevel å ta kontakt med en psykolog for å fronte legeskrekken din. Den kommer nok ikke til å forsvinne av seg selv. Og selv om du tåler at barnet ditt og andre trenger medisinsk hjelp, så vil det nok komme tilfeller da du kan trenge det selv. Og da er det viktig at angsten ikke overskygger alt.

 

Lykke til

 

Og jeg tror helt sikkert at du blir en god mamma! *klem*

[Anonym bruker]

Synes alle som ber deg ta deg sammen har lite innsikt i hva fobier er. Skulle gjerne sett noen med slange/ edderkoppfobi klare å slappe av dersom det hadde vært 3 edderkopper/ slanger løs i fødestuen, selv om ikke de var i nærheten av den fødende. Slik kan det føles for de med sykehus/ apparatskrekk også..

 

Til HI: Dersom alt ser normalt ut på kontroller og du ikke har noen spesielle gentiske/ helsesmessige risikoer, så kan du føde hjemme med jordmor som hjelp. Dette må du avtale på forhånd, og jeg tror det koster litt.

[Anonym bruker]

Fobier er til for å overvinnes.

 

 

[Anonym bruker]

høres ut som ALLE jormødre jeg har møtt!!

 

jeg var førstegangsfødende med vanvittig fødselsangst. klarte ikke spise, sove, hyperventilerte bare av å tenke på fødsel, gråt på alle svangerskapskontrollene osv..

jeg fikk kun kjeft når jeg prøvde å få hjelp.

da jeg til slutt ble hennvist til sykehus for oppfølging og hjelp til å takle angsten fikk jeg ennå mer kjeft, ble skjellt ut, gjort narr av +++

 

fikk ta ks til slutt og fikk reise hjem rekord tidlig (dagen etter fødsel) pga behandlingen jeg hadde fått. hæææærlig!

 

1 barn er mer en nok for meg sier jeg bare. går ikke gjennom det hellvete en gang til uansett hvor fantastisk gevinsten er!!!

 

 

[Anonym bruker]

For noe tull! Det får være opp til hvert enkelt individ å avgjøre selv. Derimot er de med fobier for f.eks. fly og edderkopper sjelden nødt til å gjøre noe med det, mens sykehusangst er noe man sjelden slipper å måtte konfrontere i løpet av livet.

 

Å utsette noen med sterkt fobi for det de er redd for uten at de har akseptert det kan i verste fall gi hjerteattakk. Fobier bør behandles med terapi over lang tid.

[Anonym bruker]

Ungen må jo UT. Har man fødefobi, betyr det at man hopper over å føde når man har fått en bolle i ovnen?

 

HI, du har alternativer. Men du må jobbe med deg selv, altså. Det nytter jo ike å være livredd sykehus, nålestikk osv når du skal føde barnet ditt. Tenk om det står om liv og død, og de må ta blodprøver. Skal du da være livredd på toppen av smertene?

 

Nei, ta tak i deg selv før du ligger der i fødselssmerter. Det er nemlig mange ganger så vondt å føde når du er redd i tillegg!