Noen som har tatt abort, og aldri angret?

[Anonym bruker]

[Gjest Mylian blir trebarnsmor..]

Ja, det har jeg!

[Anonym bruker]

Tatt abort. Aldri angret.

[Anonym bruker]

Tatt abort en gang, og aldri angret. Kommer jeg aldri til å gjøre heller. Tenker endel på den, men ikke noe anger i det hele tatt.

 

Har hatt noen SA, de tenker jeg også masse på og er mer lei meg for.

 

Hadde jeg blitt gravid nå (noe jeg ikke kan bli) så hadde jeg tatt abort. Kroppen min, hjernen min er helt ferdig med barn. Hadde ikke tatt sjangsen på å få ett barn til. Etter at jeg hadde fått begge mine barn, kom det frem en arvelig sykdom som vi har i familien, så jeg er faktisk ganske heldig over å ha fått to velskapte barn. Og jeg skjønner nå hvorfor jeg har hatt så mange SA, selv om de har skjedd tidlig i svangerskapet.

[Anonym bruker]

Tatt abort og aldri angret. Jeg var ung, men ikke så ung, 22år.

Hadde jeg beholdt den gangen så hadde jeg da hatt barn med en mann som nå har flyttet fra to damer og som han har 4 barn tilsammen med.

Mens jeg har vært gift med mannen min i 10år og har to barn med han og har aldri hatt det så bra som nå.

Så jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk det barnet den gangen.

 

Tør ikke annet enn å signere med anonym her. For når man ser hvilket sinne disse abortmotstanderene har..... De går jo Knudsen og Nessa en høy gang.

[Anonym bruker]

jepp da jeg jeg 16 år tok jeg abort, har aldri angret, tenker egentlig ikke på det som et barn heller, mulig det er en forsvarsmekanisme. Tenker på det livet jeg har nå og hvordan jeg har kommet dit så greier jeg ikke å angre rett å slett...

[Anonym bruker]

Jeg begriper ikke hvorfor folk ikke steriliserer seg når de absolutt ikke vil/kan/bør få flere barn...?

[cherry coke]

Jepp! Var 17 år, og ble gravid på p-pillene. Har aldri angret et sekund.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Har tatt abort 3 ganger ,angrer ikke på noen av de .

[Anonym bruker]

Ja du vil nok finne mange som har tatt abort og aldri angret (jeg tror ikke på ALLE som sier det, men for manges del er det nok riktig).

 

Du finner også mange som har begått et drap på et født menneske, og aldri angret.

 

Årsaken er at begge disse enten er uvitende om hva de har begått (og man kan vel vanskelig angre når man ikke forstår man har gjort noe galt) eller bygger et "livssyn"/menneskesyn som sier at det er OK/å foretrekke å ta et liv som har ikke har livets rett (enten uansett eller dersom det gir fordel for et annet liv). Dette synet er uhyggelig utbredt, både på verdensbasis og historisk. Med unntak for der det bygges (bygges - ikke heter å bygges) eller inntil nylig har vært bygget, på kristent eller jødisk tankegods, er dette synet nesten enerådende i verden. I Europa var vel nazisme og kommunisme de siste -ismer som åpent har gitt uttrykk for en slik holdning.

[Gjest Sauen er fødeklar!]

Jeg var veldig ukomfortabel med det i begynnelsen, men ser nå at det var til det beste.

[Anonym bruker]

Har også tatt abort, og angrer ikke direkte, men merker nå når jeg har mitt første barn at jeg sliter litt med tanker om at halvsøsknene hennes kunne vært levende mennesker. Lurer på hvordan de hadde sett ut, hvilket kjønn de var, om de hadde vært like friske og pene, og slike ting. Trår veldig vasomt nå om jeg diskuterer abort, var for frilynt for min egen del før. Respekterer andres valg, men kommer nok aldri til å reklamere for at det er en god løsning på problemene.

[Anonym bruker]

vurderer sterkt i dag om jeg skal ta abort... men sliter litt siden det bare er 2 dager igjen til 3mnd.

[mumtobe09&10]

Ja, det har jeg. Aldri angret.

[Gjest]

Abort 3 ganger???!!! Hvordan er det mulig å få til da??? Vet du ikke hva prevensjon er??

[Gjest]

Tatt abort 1 gang.

Nettopp fått mitt første barn, han var 11 uker når jeg fant ut at jeg var gravid igjen. 6 uker på vei.

Forholdet til BF var ikke noe veldig bra, tøft sv.skap & fødsel.

Aldri angret, for det var det rette valget den gang da.

 

Men jeg vil ikke ta abort igjen. Har nå 3 nydelige sønner, er gift og mannen min har kappet strengen. Hadde jeg mot all formodning blitt gravid igjen nå, så hadde jeg ikke tatt abort. Livet vårt er stabilt og fint, så hadde ikke hatt noe prob med å ta vare på flere små.

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Jeg var 18, gankse umoden, og kondomen sprakk. Abort var eneste tenkelige valg. Jeg har aldri hatt kvaler for det og det var min egen, gjennomtenkte, fornuftige beslutning.

[Anonym bruker]

har tatt jeg og, angrer absolutt ikke...

[Anonym bruker]

Har tatt abort jeg også, angrer ikke. Hadde da en liten baby. Og hadde hatt et one nigth stand og opplevd en voldtekt. Det hadde blitt ekstra tungt å fått den babyen hvis det hadde vist seg å vært voldtektsmannen sin.

[Anonym bruker]

Har hatt 2 aborter tidligere og angrer ikke!

Er naa gravid igjenn og venter en liten jente om 5 uker. En jente jeg vet vil bli elsket av baade mor og far og som har de beste forutsetningene for et godt liv!

[Anonym bruker]

jeg hadde bestilt abort og bestemte meg i siste liten for å ikke ta abort.. i dag har jeg en hærlig gutt på 3 år som jeg forguder. vi elsker han alle sammen. er desverre ikka samme barnefar men vi samarbeider og det er kjempe bra;)

 

jeg sliter litt med at jeg tenkte at jeg ikke ville beholde han.. kunne ikke fått en bedre gutt!

[Anonym bruker]

Jeg har gjort det.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Jo da neffi ,jeg vet veldig godt hva prevansjon er.

Men nå har det seg sånn at jeg ikke tåler noe form for prev bortsett fra kondom .

 

1 gangen var jeg 17 år og hadde ingenting å tilby og ikke var jeg klar for det heller .

 

2 gang var jeg 18 gikk på p piller og ble voldtatt .(jeg vil ikke ha noe barn med en voldtektsmann!)

 

3 gang var jeg 28 og syk .

[Anonym bruker]

Ja, det har jeg. Ble gravid med min nåværenede samboer første gang vi hadde sex... Vurderte ikke en dag å beholde det. Når jeg skulle for å ta aborten var fosteret allerede dødt da, så tok jo ikke abort likevel da men...

 

Angrer ikke på valget likevel, men har flere ganger tenkt på hvor gammel dette barnet ville ha vært og sånn...men ikke noe trist ved det, bare litt rart liksom. Den gang trodde jeg nok aldri at vi kom til å bli sammen heller.

[Anonym bruker]

Du sier at du "sliter litt med at jeg tenkte at jeg ikke ville beholde han..", 1249! Det (og annet du skriver) tolker jeg som om du idag angrer at du tenkte tanken på abort og bestilte dette. Og den som angrer både kan og skal tilgis. Men merkene vil nok sitte..... Tenk da hvilke merker du ville hatt om HADDE utført en fosterfordrivelse.....

 

Men det ser ikke ut som du (dere - jeg vet ikke farens innstilling, men jeg får jo en anelse ut fra hva du skriver....) ikke akkurat angrer på at du valgte livet og bar ham fram. Høres ikke akkurat ut som du synes han er blitt en "byrde" eller et "problem"! Selv om det kanskje så slik ut i starten? Så hjertelig til lykke med et flott barn!

 

Til sist: Jeg mener ikke å være ufin, og jeg mener ikke å såre. Men kan jeg spørre deg om årsaken til at du ombestemte deg?