Ååååå hvorfor meg...

[Anonym bruker]

Trodde aldri dette skulle hende meg.

 

Fant akkurat ut at jeg er gravid. Jeg har alltid ønsket meg mange barn (har 2), men har akkurat funnet meg en ny kjæreste. Og jeg har blitt gravid førstegangen vi hadde sex.

 

Han ønsker seg veldig barn, og jeg vil ha flere. Men i mitt forje forhold skjedde det samme, jeg ble gravid litt for fort. Vil jo ikke gjøre den sammen feilen en gang til.

 

Det jeg lurer på er det veldig dårlig gjort av meg å ta abort uten å si noen ting til han???

 

Hvor fort kan man få en abort og hva koster det?

 

Hvor skal jeg henvende meg?

 

Håper noen kan gi meg svar, er sååååå utrolig fortvilet.

 

Jeg er egentlig motstander av abort, men samtidig vil jeg ikke ende opp med 3 barn som ikke har faren sin til stede hele tiden.

[Den heldige eier av ett barn]

Ja, det er egoistisk å ta abort uten å fortelle han det. Tenk om det var omvendt! For alt du vet så mener han også at det er litt tidlig.

 

Du kan få en abort fort, ring lege, eller rett på sykehuset for time. Det er gratis.

 

Motstander av abort er du neppe siden du vurderer det, synes det er ganske maneg her som" ånei, jeg som egentlig er imot abort, men jeg bare måtte".. Enten er du imot eller så er du det ikke..

[♂ +♀=♂+ ♂+ ♀]

Abort søkes du til via fastlegen. Du betaler egenandel hos fastlegen, men jeg er usikker på om du må betale noe for selve aborten. Kanskje en liten egenandel for utstyr? Aner egentlig ikke..

 

Jeg vet ikke om jeg ville klart å ta abort uten å informere BF. Det vil kanskje bli omstendigheter som gjør at det kommer frem og skaper problemer i ettertid. Jeg ville ha sagt det og drøftet det med ham.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Grunnen til at jeg er litt imot abort, er at noen bruker det nesten som prevensjonsmiddel.

 

Han jeg treffer nå har jeg kjent i mange år, men forholdet vårt er jo akkuratt i startfasen. Og jeg er redd dette ødlegger alt.

 

Må jeg gå igjennom fastlegen min?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Skjønner utrolig godt at du er fortvilet.

 

Jeg skal gjerne gi deg svar, men vet ikke om det er det svaret du ønsker....

 

Du skal si fra til barnefaren. Straks. Dere var TO om å lage barnet. Å ikke si fra til barnefaren er å uansvarliggjøre ham! På godt og vondt! Det er å resonnere "mitt barn" i stedet for "vårt barn". Og du ville vel forventet (med rette) at han tok ansvar om du bar barnet fram! På samme måte kan han forvente (med rette) at du gjør ham delaktig i alle avgjørelser fra første stund.

 

Ellers vil jeg, så sterkt jeg kan, fraråde deg å ta abort. Jeg har mange grunner og du skal få tre:

 

1) Du har to barn og du sier at du ønsker deg mange. Da går jeg ut fra at du ikke akkurat har angret på de barna du har! Like lite vil du angre på at du bærer fram dette barnet. Man angrer ALDRI på at man bærer fram et barn - etterpå. Men man kan godt bli fortvilet i øyeblikket, slik du er nå! (Og i en slik tilstand klarer du heller ikke å tenke kjølig og rasjonelt.)

2) Å ta abort er å FRATA barnefaren det ansvaret han faktisk har, og ta all belastning på seg selv. Livet ut!

3) Å velge abort er å sette "hva gagner meg" FORAN "hva tjener barnet". Barnet har rett til liv. Ubetinget. DET har ikke gjort noe galt. Og å sette seg selv foran barnet sier litt om hvordan du opptrer som mor. (Harde ord? Ja, men akk så sanne! Forstår så godt at du tenker tanken på abort - det ser jeg som en natulig reaksjon. Men la det bli med tanken!).

 

Vil ellers si at jeg føler så inderlig med deg! Men ikke løs et problem med et annet og større - i lengden.

[Den heldige eier av ett barn]

"Noen bruker det nesten som prev." Det er vel strengt tatt ikke noe du egentlig har noe med. Mange synes nok du er litt hyklersk, og jeg er nok en del av de. Det er greit å gå gjennom fastlegen, så ordner han time på sykehuset. Jeg måtte ta en UL for å finne ut hvor langt jeg var på vei. Er du kommet over et viss antall uker, så kan du velge mellom kirurigsk eller medisinsk.

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Du sier at "du er redd for dette ødelegger alt". Dersom mannen er noe å samle på, ødelegger IKKE dette alt. Dersom mannen IKKE er noe å samle på har du funnet det ut - I TIDE!

[Anonym bruker]

Fant ut at jeg var gravid for en time siden, er 4 uker på vei.

Kan man gå til legevakten å få en slik pille.??

[Anonym bruker]

Har jo vært igjennom dette før.

Mitt første barn kom også litt uventet, men jeg klarte ikke å ta abort den gangen. Noe jeg er veldig glad for. Jeg og eksen min fikk to herlig barn.

Vi har hatt det ganske bra, men vi ha liksom ikke fått vært kjærester og blitt skikkelig kjent med hverandre. Vi ble litt kastet ut i det. Men vi er gode venner idag og er mye sammen.

 

Vil liksom ikke gjøre den samme feilen en gang til, synes det er viktig å bli kjent med hverandre først, før man liksom MÅ få det til å funke.

[Anonym bruker]

Du får ringe og spørre;)

[Anonym bruker]

Herrefred da. Altså det er jo ikke bare din feil at du er gravid vel.? Jeg syntes at du skal si det til han, også får dere heller ta avgjørelsen sammen.

 

Kan du leve med dette ette på tro? Jeg syntes ikke det er riktig av deg å gjøre et på den måten. Og ikke hadde jeg hatt samvittighet til og ikke fortelle at jeg var gravid.

 

Men det er nå du som bestemmer. Dette er jo bare mine meninger=)

[Anonym bruker]

Er jo så fortvilene, jeg vet jo at jeg blir veldig lett gravid og jeg er jo VELDIG godt informert om hvordan man blir det.

 

Skjønner ikke at det kunne gå så langt.

 

Fader assa!

 

Hi

[Anonym bruker]

Hm.... det var en diskusjon her angående alene mødre som hadde 3 - 4 barn med forskjellige fedre, hvor er dere hen nå da??? bare en tanke.

 

Uansett dette er ditt valg HI enten du forteller det eller ikke, tar abort eller ikke. Abort koster ingenting så vit jeg vet annet en timen til fastlegen.

 

Hadde jeg vært deg så hadde jeg nok tenkt nøye igjennom hvor stor sjansen er for at vi faktisk hadde hold sammen, ikke at man kan vite det helt sikkert, men i allefall basert på dine mine følelser for han. Men dette går da bra uansett hva du velger

[Anonym bruker]

Det ordner seg som regel, og en abort er nok ikke det værste en kan gjøre iløpet av sitt liv. Jeg anger ikke, men er du i tvil så er det kanskje lurt å beholde. Men for all del, si det til mannen.

[Anonym bruker]

Skjønner fortvilelsen. Men ikke ta byrden på du selv. Del den. Ta deg TID til å tenke.Til å lytte. Til å vurdere. Og IKKE ta en avgjørelse alene. Tror du sliter med å tenke klart akkurat nå pga fortvilelsen. Tar man da en avgjørelse "på instinkt" blir det så godt som alltid feil avgjørelse!

 

Du sier at du er egentlig i mot abort fordi mange bruker den nesten som et prevensjonsmiddel. Det er faktisk det du selv er i ferd med å gjøre nå......

[malingus]

Signerer anonym 09:53!

Bra skrevet!

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Hadde nylig gjort det slutt det som nå er eksen og gått inn i et nytt forhold. Ble kjapt gravid, men siden forholdet var så ferskt, ville jeg ikke beholde det som var i magen. Han var veldig klar for barn, så jeg fortalte han selvsagt om at jeg var gravid, og han sa at det var opp til meg å bestemme.

Det koster ingenting å ta abort.

Idag er jeg fortsatt sammen med han jeg ble gravid med og nå er vi gravid på nytt og vi gleder oss STORT!

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjon. Hadde nylig gjort det slutt det som nå er eksen og gått inn i et nytt forhold. Ble kjapt gravid, men siden forholdet var så ferskt, ville jeg ikke beholde det som var i magen. Han var veldig klar for barn, så jeg fortalte han selvsagt om at jeg var gravid, og han sa at det var opp til meg å bestemme.

Det koster ingenting å ta abort. Jeg fant ut av det da jeg kanskje var 4-5 uker på vei, fikk straks time til lege, tok abort i uke 9.

Idag er jeg fortsatt sammen med han jeg ble gravid med og nå er vi gravid på nytt og vi gleder oss STORT!

 

Jeg synes det er fair at du forteller han det. Jeg synes det var godt å min kjære som støtte når jeg skulle ta abort, ikke noe særlig å gjøre det "på egen hånd".

[Anonym bruker]

Er enig med noen her oppe at du kan ikke si du er motstander av abort. Du kan ikke være mostander av at andre tar abort, men at det er greit når det gjelder deg. De fleste er i samme situasjon som du.

Litt forhåndsdømmende å si at andre bruker det som et prevansjonsmiddel. Skal bare fortelle deg at jeg synes ikke noe særlig om å ta abort (angrer ikke), men det gjorde at jeg ble mer forsiktig etterpå. Det er ikke bare å fjerne fosteret/embryoet. Man må bestille time til lege, samtale med sykehus, svare på spm og ligge i narkose og fjerne det.

Du bruker det jo også som et prevansjonsmiddel, så vennligst ikke vær så dobbeltmoralistisk. Jeg skjønner at du ikke mener noe vondt med det, men andre mennesker tar ikke lett på det å ta abort.

[Anonym bruker]

Må si det der er det største pisset jeg tror jeg har lest på lenge.

[Anonym bruker]

Jeg har minst 3 venninner som jeg kjenner som har tatt abort 2 og 3 ganger, hun ene ble "nektet" den fjerde gangen. Så ja noen bruker det som prevensjonsmiddel

[malingus]

Og hvorfor det da anonym 10:40?

[Anonym bruker]

Mange bruker det som et prevansjonsmiddel, det er jo derfor det utføres abort (bortsett fra hvis det er noe alvorlig galt med barnet). Men å si at man selv er motstander av abort som prevansjonsmiddel når man selv bruker det som prevansjonsmiddel blir helt feil i mine ører (slik som HI skriver). Da er man jo ikke motstander ....

[Anonym bruker]

Ok så er jeg ikke en ihugga motstander. Men jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme oppi et slikt dillema, og ihvertfall ikke tenke seriøst på det.

 

Jeg vet at jeg fint kan ta meg av et barn til alene, men det er jo absolutt ikke det jeg ønsker. Når forholdet er så nytt, er det ikke dette jeg ønsker. Har jo vært igjennom dette før, og det var ikke enkelt. Vi prøvde i 8 år men det funket ikke selv om vi er gode venner idag så er dette noe jeg aldri har ønsket meg. ( splitte familien i 2)

Så nå vil jeg være helt sikker på at det skal fungere før jeg får meg noen nye barn.

 

Hi

[Anonym bruker]

Det skjønner jeg veldig godt. Jeg er lykkelig med mannen min idag, selv om jeg var usikker i begynnelsen og derfor tok abort. Men der og da var det riktig for meg og jeg angrer ikke idag. Stol på magefølelsen!!