Mannen min "skulker" 17. mai.

[Anonym bruker]

Jeg og søsteren min hadde en far som aldri stillte opp på slike ting i oppveksten vår. Kan aldri huske at han har gått i 17 mai tog med oss. Aldri var han med på foreldremøter eller arrangementer på skolen. Det var alltid mamma som stilte opp.Vi tenkte vel ikke mye på det der og da. De gikk i fra hverandre da når jrg var 3-4 år. Ikke ville han ha noen fast samværsavtale heller. Han måtte ikke ha noen forpliktelser må vite. Vi har der ganske ofte på overntatting da. Og kunne ellers komme og gå når vi ville.Men det var alltid på vårt initiativ.

 

Uansett, både jeg og søsteren min er jeg sikker på er blitt preget av dette. Den dag i dag føler jeg meg lite betydningfull for pappaen min men jeg har klart meg godt selv om jeg har møtt litt motgang her i livet. Søsteren min derimot lider tydelig av denne mangelen på oppmerksomhet fra far. Hun har siden ungdomsårene funnet seg drittsekker som ikke behandler henne bra. Hun slenger seg i armene på alt av mannfolk som viser henne oppmerksomhet. Og særlig eldre menn. Hun har i mange år vært sammen med en psyko mann som er like gammel som vår pappa!! Og hun er narkoman nå. Er helt sikker på at manglene omsorg fra pappa er noe av grunnen til at hun er slik hun er i dag. Unasett hvor mye min mamma stilte opp, kan hun ikke kompensere for en pappa som ikke stiller opp. Det er viktig for barnas selvfølelse at begge foreldrene engasjerer seg!!!

[Anonym bruker]

Hvorfor godtar dere det?

Spiller ingen rolle at han ikke liker slike dager så lenge barna er små så må man stille opp.

 

Jeg er ikke spesielt glad i slike dager heller ,jeg har sosial angst og det er vanskelig å være i omeråder med masse mennesker for meg. Så da kan du jo tenke deg hvordan 17 mai er.

 

Men jeg har to barn og da biter jeg tenna sammen og går ut i folkemengden med de, og gjør så godt jeg kan så de får oppleve 17 mai og kose seg.

Bf er ikke norsk og flyttet hit når vi ble sammen og han har virkelig ikke noe forhold til 17 mai, men han har da traska med oss hver gang alikevel.

 

Har man valgt å få barn så må man også stille opp på det som er. Man setter faktisk sine egene meninger til side og er der for barna.

Eller skal de også slippe unna alle skoleavsluttninger, sommerfester og allt i bhg , sportsarangemanger og annet som har med barna å gjøre også.

Med den grunn at de ikke liker slike ting.

 

Trenger jo ikke gjøre så mye ut av dagen men å se på toget med dere kunne han ihvertfall gjort.

Hva med neste år når du har en førsteklassing som skal gå i toget?

Skal han ikke gidde å se barnet sitt da heller?

 

[Anonym bruker]

Sorry men hvorfor er du med en mann som tydeligvis ikke godtar deg og dine norske tradisjoner.

Hva gjør han i norge om han ikke kan godt tradisjonene våre?

 

Og ut fra innlegget dit styrer han allt hos dere utifra hva han liker og ikke liker og hva du og dine/deres barn vil spiller ingen rolle. At du mener den lille avlastning/hjelp du får fra han veier opp med at du ikke kan være den du er og at du må ofre en del av de gleder barna dine skulle hatt i barndommen er meg uforståelig.

 

Jeg giftet meg faktisk med en utlending jeg også, Og selv om han ikke har noe forhold til 17 mai fra før han kom hit og ikke syntes det er den mest fantastiske dagen i året for å si det sånn, så tar han på seg finklær og går ut med oss. Selv før barna kom gjorde han det.

Og selv om han ikke har noe forhold til bunad og ikke syntes de er fantstisk flotte så sier han at det er ganske kult å se så mange kle seg opp i de på en gang. At ikke tradisjonen forsvinner slik det har gjort i hans land.

 

 

[Anonym bruker]

Mannen min kunne godt tenke seg å droppe ut av det han også, men det har jeg sagt NEI til!!!!

[Anonym bruker]

Det er mange av dere som sier at dere aldri hadde godtatt det, og at mannen bare får dra seg ut.

 

Men det er jo ikke så enkelt? Hva skal jeg gjøre da? Binde ham fast, dra ham med meg og klistre et smil om munnen hans? Det går jo ikke.

 

HI.

[Anonym bruker]

Vil forresten legge til at mannen min har vokst opp med en far som aldri stilte opp (foreldrene er skilt) så for han er mamma den viktigste personen for et barn.

 

Men jeg syns det er så utrolig rart og merkelig at han ikke vil gjøre noe med det for sine egne barn. Vil han virkelig la sine egne barn ha det på samme måten..

 

HI.

[Lykke X 4]

Min mann kan bare GLEMME å lure seg unna sånt. Det godtar jeg bare ikke. Så han er med

[malingus]

Jo men HI, hva sier han hvis du sier at du reiser bort 17 mai helgen og ikke kan være der for barna? Synes han det er greit at barna ikke får noen 17 mai feiring da? Ville han stilt opp hvis du ikke gjorde det? Eller ville han frarøvet sine egne barn den store opplevelsen 17 mai er?

Hvis han velger det siste, bør du tenke deg godt om, om dette er en mann du virkelig vil ha! Det går faktisk an å være aleine med barn!

Til og med jeg får det til! he he

[Anonym bruker]

Min mann dropper også feiringen. Han dropper alle fødselsdager til venner og bekjente også (barn). Jeg synes det er helt greit da han hater det og jeg synes det er greit. Synes ikke vi skal være firkantete her. Hvis det plager en så må man selvsagt si i fra, men hvis det ikke gjør noe (sånn som det er for meg) er det jo helt greit.

 

Mannen min er ellers verdens kjekkeste.

[Anonym bruker]

.

[Gunn og Gutta]

Sosial Angst er en fin betegnelse av det din mann lider av, mener ikke at han skal slippe unna med det, men det kan hjelpe deg å forstå litt. Ta litt tilbake, og si at han har lagt opp til at dere ikke skal gjøre det man ikke har spes løst til. Gi faen å lage middag til han, vaske klæra hans e.l fordi du har vel ikke akkurat løst til å gjøre dette, men er noe man gjør for det. Han må nok dyttes litt på, men håper dere klarer å løse opp i denne floka før den blir for stor, for da må han sikkert ha terapi utenifra.

Lykke til!!