Jeg har gjort noe dumt....

[malingus]

Men man er ikke nødvendigvis et dårlig menneske selv om en handler galt! I tilfellet er jo alle mennesker dårlige!

Det er viktig å se ting i sammenheng og tenke over HVORFOR mennesker handler som de gjør. Ikke ale har like forutsetninger som deg!

Jeg har gjort masse feil i mitt liv -blandt annet vært utro. Men jeg er ikke noe dårlig menneske av den grunn! Men jeg HANDLET galt!

Det er faktisk en stor forskjell der!

[Anonym bruker]

skriver under F@ntemusa

[Anonym bruker]

Helt enig med f@ntemusa!!

[Anonym bruker]

Jeg ville motet meg opp og tatt en prat med han og forsikret meg om at dette er noe som dere begge ikke skal snakke om.

Jeg syns ikke du skal fortelle det til mannen din og du vil fortsette å være sammen med han og ikke har noen planer om å havne i en lignende situasjon igjen.

 

Jeg har vært i en lignende situasjon i fylla(hadde blak out og husker ikke alt som skjedde). Jeg hadde ingen planer om å forlate mannen og tidligere har jeg og mannen snakket om dette og sagt at om en av oss er utro og vil fortsette i ekteskaper må vi ikke fortelle dette til den andre men heller lide i stillhet og passe på at den andre aldri finnen ut av det.

Jeg kan si at dette er nå 5 år siden og jeg drikker aldri mer enn 2 glass vin. Har ingen planer om å havne i den situasjonen noen sinne igjen.

[Anonym bruker]

Malingus; du er helt borti natta etter min mening. Så man kan gjøre hva som helst,ta null ansvar,man er et like bra menneske,for det var kun handlingen som var gal? Ærlig talt menneske!

[Anonym bruker]

Off, synes synd på deg, men du vet jo at du har stelt det til selv. Håper ting ordner seg for deg (og mannen din).

 

Om du trenger råd er mitt å fortelle alt til mannen din og håpe at han forstår at du elsker han men at du har gjordt en feil. Men om du ikke elsker han, og sidespranget var et symptom på det, bør du fortelle det som det er.

 

Lykke til!

[Tigerpote]

Huff, da. Det var kjipern! Men jeg er ikke i posisjon til å dømme noen. Alle kan gjøre en feil og ingen er perfekte. Jeg er ærligheten selv, og hadde nok fortalt det, men på den annen side er det ikke sikkert at det er eneste svar på dette. Hva man ikke vet har man ikke vondt av, men samtidig ville jeg ha visst om jeg var mannen din... Kan ikke gi deg noen svar, bare noen tanker. Lykke til!

[malingus]

Nei altså, hvis du ikke greier å skjønne forskjellen på å være et dårlig menneske og på å gjøre dårlige ting, så vet jeg ikke hva jeg skal si...

Ser du på deg selv som et dårlig menneske? Du har jo gjort dumme ting du og? Har andre rett til å dømme deg som person nord og ned av den grunn?

Det handler ikke om at man ikke skal ta ansvar for handlingene sine.

Man kan ikke ture på som man vil. De fleste får sin straff uansett (i form av dårlig samvittighet eller sanksjoner). Men det er ikke andres sak å dømme!

Om du har slått et menneske sier det meg ingenting om din personlighet. Det sier meg bare at du reagerte slik i et øyeblikks opphisselse f.eks. Du er jo ikke ond fordet! Skjønner du?

[Anonym bruker]

uff, småkjip situasjon hi.Hadde ikke sagt det hvis jeg var deg. Er overhodet ikke sikkert at det kommer ut. Hvem ville sagt det til mannen din, en av tantene i barnehagen, he he nei tviler på det. Ikke si noe! Jo lenger tid det går, jo større er sjansen for at han ikke får vite noe. Med mindre du ikke tynges veldig av dårlig samvittighet da.

[Anonym bruker]

Dette tror jeg rett og slett er oppspinn.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Jeg har stått i begge situasjonene.

Jeg har vært utro. Og jeg fortalte det. Han ble KNUST. Jeg fikk lettet min samvittighet, og han tok meg tilbake. Jeg var bare 16år på den tiden, og tok han dessverre for gitt - så vi slo opp etter en viss tid.

 

Så, var det min tur til å stå i den situasjonen.

2ganger, 2forskjellige.

 

Første: Jeg visste det på forhånd at han var utro. Så det kom ikke som noe sjokk, når det ble offentlig egentlig. En kompis hadde prøvd å fortelle meg det ved å hinte, men så naiv som man er når man er gravid og venter barn - så vil man ikke tro det.

 

Han andre: Det knuste meg.

Jeg trodde jeg hadde det fint med han. Virkelig!

Så får jeg etter ca 5mnd vite at han var utro for da 5mnd siden. Dette var en ren tilfeldighet, fordi han fikk sparken fra jobben. Det skjedde mye akkurat da.

Han la alle kortene på bordet, men tro meg: Jeg hadde det jævlig. Han hadde det jævlig.

Men, han fikk lagt frem alt og ble ferdig med det.

 

Han fikk lettet sin samvittighet, akkurat som jeg gjorde den første gangen.

 

Man letter bare sin egen samvittighet ved å fortelle det, mens det andre blir den som må ta valgene. Skal jeg fortsette? Skjer det igjen? Er h*n til å stole på? Hvor mange ganger? Når? Hvor? Møtes de? Omgås de?

 

Jeg skal være ærlig og si at jeg tenkte: Hvorfor i HELVETE sa han ddet ikke med engang han hadde gjort det?

Men, så tenkte jeg videre.. Jeg hadde det bedre ved å IKKE å vite.

 

Jeg selv hadde det verre før jeg selv fortalte det den gangen da jeg var utro. Det var jævlig å innrømme noe slikt.

Det er forferdelig å holde noe slikt inni seg.

Man letter sin egen samvittighet ved å fortelle det, men partneren blir stående igjen med valget, tankene, følelsen ++

 

Man skåner KUN seg selv ved å fortelle det.

 

Igjen: Det vil gjøre vondt for han å vite det av andre.

 

Derfor syns jeg du skal ta mot til deg og snakke med han du var utro med.

Finn ut om han har fortalt det til noen og lign - hvis ikke så la det bli din hemmelighet.

Mannen din står igjen etterpå med sorgene og valget om du forteller det.

 

 

Jeg unner deg ikke situasjonen, men jeg skulle ønske jeg ALDRI fikk vite om at han nr 2 var utro.

BF (nr 1) visste jeg om, og det var like greit at jeg fikk det bekreftet - siden jeg ventet barn med han.

Det gjorde bruddet mye lettere.