Litt stygt å si dette?

[Gjest]

Ingen mann, uansett far - stefar eller hvilken som helst relasjon skulle fått sagt "du er faen meg syk i hodet" til mitt barn!

 

Jeg trekker ikke paralleller til Christoffersaken, men den som ikke griper inn uansett om mishandlingen er av psykisk eller fysisk karakter er like deltagende og ansvarlig i mine øyne! Og det som verre er at sviket fra den omsorgsperson som bare har gitt sitt stille aksept er verre enn den som utøver volden!

[___]

Det finnes mange former for psykisk sykdom og jeg regner med at i mange av tilfellene kan deler av oppførselen være vanskelig å skille fra vanlig tennårings trass og opprør. Jeg tror derfor ikke det er bra for alle at foreldrene bestandig er 100% "forståelsesfulle" og medfølende. En del har helt sikkert godt av at voksne ikke godtar hva som helst.

Når det er sakt synes jeg ikke det høres hyggelig ut med måten mannen din snakker til jenta på, men hvor ille det egentlig er synes jeg det blir umulig å vite.

Får dere ikke noen profesjonell hjelp til å finne ut hvordan dere best kan hjelpe datteren din og hvordan dere bør forholde dere til "vanskelig" oppførsel?

[Anonym bruker]

Jeg slet fælt med depresjoner i tenårene og hadde et par selvmordsforsøk bak meg, og jeg kan si at dette er psykisk mishandling. Er mannen din også psykisk syk kanskje?

 

Du MÅ ta datteren din sin side, helst også foran henne. La henne forstå at dette er en oppførsel som du ikke bifaller. Du er overhodet ikke overfølsom. Hadde det vært meg, ville jeg vurdert hvem av dem jeg skulle prioritere. Datteren din trenger deg.

[Anonym bruker]

Deprimerte tenåringer trasser de også. Og selvfølgelig kan man ikke gi dem viljen sin i ett og alt, de heller. Men uansett håndterer man det ikke på denne måten. Jeg kan ikke komme på en ting som rettferdiggjør denne måten å oppføre seg på av en voksen mann.

[___]

Desuten finnes det mange forme for psykisk sykdom som ikke medfører depresjon. Noen kan bli manipulerende for eksempel. Vi vet ikke hva det feiler jenta og kan derfor ikke en gang forsøke å vurdere hva som er spessielt skadelig for henne i forhold til friske ungdommer.

 

Litt profesjonell hjelp til å lære hvordan jenta helst bør behandles hadde sikkert vært lurt både for "far" og for mor.

[Anonym bruker]

Hvis min mann hadde sparket dattra min som allerede lå nede så hadde jeg kasta han ut. Om du ikke har mot nok til det så burde du sette han inn i hva det vil si å være psykisk syk.

Jeg slet mye når jeg var ung og hvis jeg hadde en slik stefar så hadde jeg tatt livet av meg, faktisk.

 

Åpne øynene dine og grip tak i dette før det er for sent. Mamma er som regel det tryggeste et barn har, selv om hun er tenåring stoler hun på deg og ser opp til deg.

Hva trur du hun føler når mamma lar stepappa mobbe henne? Dette kan ødelegge ditt og mannen din sitt forhold, ditt og dattra din sitt forhold og i verste fall kan du miste dattra din.. Enten at hun flytter ut eller at hun ikke vil leve mer.

Er man psykisk syk, så er man irrasjonell også til tider. Jeg vet siden jeg har vært der selv.