Vil noen adoptere et barn med Downs syndrom?

[Anonym bruker]

Jeg har ikke selv barn med Downs, men tar gjerne i mot en gutt med downs!

Jeg vet, og kan forstå deg i dine tanker. Jeg har hatt depresjoner selv, og depresjoner frembringer mange utrolige tanker. Depresjoner viser seg på mange måter. Det finnes ofte ikke noe fasit på dette.

Men HI, kan du, om du orker, ta en telefon i morgen. Ring barnevernstjenesten. Få hjelp, få avlastning, be om konkret om hjelp til ting du mener de kan hjelpe deg med. Barnevernstjenesten er ikke der for å dømme deg, slik som enkelte gjør her. De er der for å hjelpe barnet og deg slik at ting kan fungere....

Skulle gjerne hjulpet deg i din situasjon....

[Anonym bruker]

Jeg håper dette er en dårlig spøk. Hvis ikke så håper jeg faktisk det er utslag av fødselsdepresjon.

Man kan ikke bare gi fra seg et barn som om det skulle vært et kjæledyr man plutselig ikke ønsker å ha lengre. Da bør man søke hjelp, finne årsak til følelser og tanker, behandle det deretter.

 

Om det skulle vise seg at dere ikke makter det så skal du ikke være redd for at det ikke finnes noen der ute som vil ta seg av barnet, men man har aldri noen garanti for at disse menneskene er gode foreldre for akkurat ditt barn.

 

 

[Emil & Røra]

Selvfølgelig er det mulig å kontakte barnevernet. De ville vel kunne sammen med dere vurdere om forsterhjem er det beste for den lille. Det er veldig få adopsjoner i Norge, men hvis biologiske foreldre ønsker det er det jo fullt mulig.

 

Hvis det du beskriver er en holdning du om mannen din har til barn med Downs tenker jeg også at dete er viklig at dere kontakter barnevernet. Hvis det derimot er tanker du tenker nå i en fase hvos du fremdeles er i sjokk eller du er deprimert er det svært viktig at du får hjelp. Tanker om å ta livet av barnet mye mer vanlig en folk tror og ofte knyttet til fødselsdepresjon.

 

 

 

 

[Miss Misantrop]

Ja, det ville jeg absolutt ha gjort. Får du noe hjelp av psykolog, hi? Jeg regner med at han vil bli elsket etter en stund. Helt normalt, selv for foreldre som får helt vanlige barn å få en knekk etter fødsel. Han eller hun er ingen feilvare, han eller hun er ditt lille barn som trenger å bli elsket av nettopp deg.

[Anonym bruker]

For å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg tror ganske mange ville ønske å adoptere et barn med Downs, så lenge h*n er nesten nyfødt.

 

Jeg ser også at innlegget kan være et utslag av sjokk og/eller fødselsdepresjon, og at med riktig bearbeiding og behandling vil dette barnet kunne bli sett på som en like stor gave som dine andre barn.

 

Det riktige å gjøre her er å kontakte helsestasjonen, legen din eller barnevernet. Uansett hvem du velger, har de plikt å følge dere opp. Også barnevernet har plikt til å undersøke om du trenger behandling eller familien kan hjelpes og avlastes på noen måte før de overtar omsorgen. Men, hvis du lemper barnet på dørstokken deres og nekter å ta h'n med deg hjem, plasserer de h'n i et beredskapshjem. Dere har en "angrefrist", jeg tror det er 2 eller 3 måneder, før BV overlater omsorgen til fosterforeldre. Kankje vil du føle det annerledes når du har fått en pause.

 

Tenk deg godt om, uansett hva du velger. Barnet fortjener å vokse opp med omsorgspersoner som gjør at det føler seg elsket!