Vil noen adoptere et barn med Downs syndrom?

[Anonym bruker]

Vi har flere barn fra før. Fikk nylig et barn med Downs syndrom, er ca 2 mndr gammel nå. Vet jeg stiller meg åpen for hugg fra svært mange her, legger dette derfor ut på anonymforumet dessverre, skulle gjerne lagt det ut annet steds.

Jeg kjenner bare med hele meg at dette makter jeg ikke. Jeg tror dette barnet ville ha det mye bedre hos en annen familie som kan finne noe glede eller mening i h*n. Jeg klarer ikke å se på h*n som annet enn defekt. Jeg føler ingen glede overhodet, og har fantasier om å ta livet av h*n. Jeg vet at mange som får barn med spesielle behov føler det slik i begynnelsen men at det går seg til efterhvert. Det tror jeg nok gjerne, men jeg tror ikke at det vil skje i vår familie -vi er reduksjonister og har ingen religiøs eller humanistisk forankring, for oss er h*n bare feilvare.

Til tross for det store (i samfunnets/familiens/offentlighetens øyne) nedrlaget som ligger i det melder derfor tanken seg om å gi ham bort, da vi vet at /kjenner til andre familier som har glede av slike barn. Men er dette mulig? Vil noen i dagens Norge med vitende og vilje velge å ta til seg et slikt barn? Mange tar godt vare på dem, men da har de jo født dem selv, det blir liksom noe annet...

[Anonym bruker]

tull og fanteri....

 

[Anonym bruker]

Fy fader... hvis dette er et seriøst innlegg må jeg si at du er syk i hodet. Hva om et av dine friske barn får påvist en alvorlig defekt om et par år, som dere ikke ante engang... vil du da mene at dette barnet også er en feilvare og ikke verdt å "bruke tid på"? Vil du da adoptere bort det barnet?

Nei, skam deg!!!! Skulle filleristet deg om jeg hadde møtt deg!!!

 

[Anonym bruker]

Jeg har meldt dette innlegget til moderator.

 

Enten er dette tull, og innleggt bør slettes, eller så er dette reellt og HI trenger hjelp.

[Anonym bruker]

å kjære vene, skaff denne moren hjelp. Stakkars barn. fikk helt vondt i hjertet nå. dette var bare ufattelig trist...

[Anonym bruker]

håper så inderlig at dette bare er tull, og at du sitter å leser nå og skjønner at du gikk litt for langt!!!

 

men er det ikke det, er det aller mest synd på det lille barnet ditt!!!!du burde søke hjelp!!! psykolog! kan oxo søke om å få avlastning til barnet ditt om du ikke klarer 110%...

 

det er som hun over her sier, hva om det skulle skjedd noe med et av de andre barna dine. ulykke (bank i bordet) eller noe. og h#n skulle bli hadikappet. kommer du til å "sette" bort h#n oxo da eller???

[Anonym bruker]

Er nok ikke gjort i en fei å adoptere bort barn i Norge.

 

Har en venninne som var fostermor for to barn av narkomane i 14 år før de fikk adoptere de.

 

Så jeg tror du må få hjelp til å takle følelesene rundt dette.

Sikkert ikke lett å få barn som ikke er funksjonsfriske, men det skal mye til å få adoptert h*n bort.

 

Håper egentlig at dette er et tulleinnlegg, om det er det så trenger du visst hjelp, enten det er sant eller tull.

[Anonym bruker]

Hvis du mener dette håper jeg du kan ta en telefon straks til legen din og fortelle om dine følelser. Du trenger profesjonell hjelp og det straks!

Håper du kan få den hjelpen du trenger.

[Anonym bruker]

Ble først rasende når jeg leste dette innlegget... men er enig med deg over at denne dama bør virkelig få hjelp! Stakkars barn!!

[Anonym bruker]

Kjære deg! Forstår at det helt sikkert er veldig emosjonelt slitsomt nå, og at du ikke vet hva du skal gjøre. Har lest om mange som har slitt med disse følelsene du har nå, men som har opplevd at morskjærligheten vokser frem også for barnet med Downs etterhvert når de klarer å akseptere det. Ta kontakt med barnevernet eller helsestasjonen for å få hjelp! De kan hjelpe dere til å få kontakt med andre familier med Downsbarn som har opplevd liknende. Dere kan også få annen støtte. Om dere etter noe tid fremdeles skulle føle at dere ikke takler dette, er det helt sikkert noen som vil adoptere barnet. Jeg hadde selv gjort det, om ikke jeg var aleneforelder.

[Anonym bruker]

Hva hadde du gjort om du ikke hadde vært aleneforelder anonym 11:56?

[Anonym bruker]

Jeg tror hun mener at hun ville adoptert ungen. Hvilket selvsagt bare er tull.

[Anonym bruker]

Hvis dette er ekte, noe jeg fint tror det kan være , vil jeg også anbefale å få hjelp. Mange av oss med "frisk" barn kan også rammes av depresjoner og negative følelser. Jeg vil tro at du er mer utsatt i og med at du skal gjennom en prosess her. Regner med at det var et sjokk å få beskjed om at barnet hadde downs- det er jo noe man er veldig opptatt av som gravid ofte. Mange tester seg mtp på downs og andre kromosomavvik.

 

Det har bare gått 2 mnd siden fødsel. Ta tiden til hjelp- det finnes hjelp og støttegrupper.

 

Du sørger jo på en måte over barnet du ikke fikk. Du forventet ikke dette. Helt normalt. Men kan med stor sikkerhet si at om litt id vil dette være noe av ditt kjæreste eie!!

[Anonym bruker]

ja. Tror du bør finne noen profesjonelle du kan snakke med. Jeg svarer nå ut fra at innlegget er reelt. Hvis barnet er rundt 2 mnd er det enda veldig kort tid siden fødsel og det er masse hormoner i sving.

 

Det er viktig at du finner noen å snakke med for barnets skyld. Sammen med profesjonelle kan du finne ut hvordan løse følelsene dine og situasjonen. hva sier far?

[Anonym bruker]

Hvorfor er det jeg sier bare tull..!? Snakk om å være sneversynte. Sier ikke at jeg hadde adoptert akkurat dette barnet. Men JA- om jeg hadde hatt en mann som var enig med meg kunne jeg nok ha adoptert et barn med Downs ja.

[Gjest -<<-]

Jeg tror ikke det vil by på noe problem å finne adoptivforeldre til et spebarn med Downs.

 

Å finne et fosterhjem vil garantert la seg gjøre, og er definitivt å foretrekke for en oppvekst hos noen med de holdningene du beskriver.

 

Sånn sett bort fra at det hele fremstår som klart usannsynlig.

[Anonym bruker]

Hvis det du skriver nå er fakta er du nødt for å søke hjelp. Men jeg stiller meg litt undrende, for de som får barn med downs har vel et godt støtte aparat rundt seg? Tenker på oppfølging.

 

Fikk du ikke vite på ultralyd at du bar et barn med downs?

 

Du trenger seriøst noen å prate med om du har slike tanker, det er ikke normalt. Ta kontkakt med legen.

[Anonym bruker]

Jeg tror mange har de følelsene overfor barn som er syke, og det er så vanlig at det har et eget navn. Kontakt støtteforeningen.

 

Vi kunne nok ha vurdert å adoptert et downs barn. Har et familiemedlem som har downs og ser ikke svart på den skjebnen.

[Anonym bruker]

Du er så frekk pil. det er ikke snakk om holdninger! Det er snakk om følelser, depresjoner. Du har tydeligvis aldri opplevd noe i likheten. ER man deprimert kan uvanlige tanker dukke opp i hodet. Tanker man aldri før har tenkt.

[Gjest -<<-]

Vås. Å erklære at familien er reduksjonister og dermed anser barnet som feilvare er ikke noe depresjonssymptom. Men jeg har liten tro på dette innleggets sannhetsgestalt i det hele.

 

At vedkommende bør søke hjelp om det er et faktisk tilfelle, er helt åpenbart.

[Anonym bruker]

Virker jo som om HELE FAMILIEN faktisk ser på babyen som "feilvare",- ikke bare hun selv.

 

Er dette et reelt innlegg så ville jeg faktsik anbefalt å ta kontakt med helsestasjon og barnevern og forklart situajsonen.... FÅ med flere familiemedlemmer som støtter opp om dette...SLik at hun ikke blir "Mistolket" som deprimert, og at hun og barnet må lide unormalt lenge...Sikkert mange som ville tatt imot et uskyldig lite barn med Downs,- tviler ikke et sekund...Selv om man ikke skulle tro det noen gagn, så finnes det masse uselviske personer der ute som lever for at andre skal ha det bra..

 

Jeg synes synd på babyen om dette er sant og håper virkelig HI får hjelp til å "sette h*n bort"....Babyen fortjener så mye bedre enn dette...

 

Om det er et tulleinlegg så er det bare visse ting man ikke tuller med, derfor så velger jeg å ta det som et alvorlig innlegg,- faktisk......

[Anonym bruker]

Huffda, får virkelig håpe dette bare er en utrolig dårlig spøk!

Jeg fikk selv ei jente med Downs for 3 uker siden, og må innrømme at jeg tenkte det samme som deg de første dagene, da det kom helt uventet. Hadde fått det avkreftet på UL.

Men, nå går det faktisk kjempebra, og jeg er så heldig å ha blitt mamma til ei kjempenydelig jente!

Er dette innlegget reelt, håper jeg virkelig at du får hjelp!

 

[Anonym bruker]

ALARM ALARM!!!!!!

 

Hadde je visst hvem du var hadde jeg faen ringt barnevernet fortere enn du kunne blunket!!!!!!!

[Anonym bruker]

Er du seriøs? FANTASERER DU OM Å DREPE ditt eget barn?! Du trenger hjelp, og er du så insane som du høres ut som fortjener barnet bedre foreldre.

[Anonym bruker]

Prøv finn.no istede. Kanskje du får bedre respons der?